Være med hverandre hjem i hytt og pine

[Gjest f-e-m-m]

Jeg har barn i barneskolen og har inntrykk av at barn er med hverandre hjem rett etter skolen flere ganger i uka.

I tillegg er det også slik at mange foreldre lar barn overnatte hos andre barn hvor de ikke kjenner foreldrene eller noe som helst.

Jeg lurer på om jeg er helt "uttafor" som ikke tillater det for mitt barn. Hun er med andre hjem en gang i blant, men bare i tilfeller der jeg kjenner foreldrene. Jeg ville aldri latt henne overnatte hos noen såfremt jeg ikke kjente menneskene ganske så godt.

Hvilke regler har DU?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har tillat mine å besøke sine venner rett etter skolen. Jeg har jo klasselista, og har møtt foreldre på foreldremøte. Kjenner de ikke.

Likeledes er døra åpen her for unger. Ikke alltid jeg har ant hvem foreldrene er. Reagerer ikke på at foreldre ringer og sier hei, eller sier hei når de henter barnet. Reagerer heller dersom barnet aldri blir etterlyst, og at det blir jeg som må finne ut "hvem som eier barnet".

Overnatting tillater vi gjerne. Og jeg tillater at mine overnatter hos andre.

[Rhea Silvia]

Her er det unger med hjem og ungene er på besøk hos andre i hytt og pine. Overnatter gjør de også.

Foreldrene er vi blitt kjente med etterhvert, og det er noen gjengangere m.h.t overnatting.

Ungene er sosiale og har mange gode venner. Og venneskap styrkes gjennom besøk og overnattinger.

[PieLill]

Vi har ingen andre regler enn at ungene må spørre først og at vi må vite hvor de er. Resten jenker vi til undreveis. Ser ikke den store verdien i at alt planlegges minst dagen i forveien

Å ikke la ungene besøke andre enn de barna vi kjenner foreldrene til, blir å legge for store begrensninger på deres sosiale liv. Man blir jo som regel kjent med foreldrene gjennom at ungene besøker hverandre. Får de ikke dra på besøk, blir man heller ikke kjent med foreldrene. Så hvordan skal de da få vært med vennene sine?

Skal de overnatte, er det gjerne hos noen de har vært hos noen ganger og som vi også har hilst på foreldrene til.

Jeg synes det er grunnleggende positivt at ungene kan ta ting på sparket og at ikke alt skal måtte planlegges så voldsomt. Barn lider som regel ikke under mangel på organisering og planlegging, snarere tvert imot.

mvh

[Gjest f-e-m-m]

Barnet mitt kan selvsagt ha med barn hjem til oss selv om jeg ikke kjenner foreldrene, men jeg sender henne ikke hjem til noen jeg ikke kjenner i det hele tatt. Jeg får vel heller være litt sær. Hun er åpen, sosial og har alltid noen å leke med så jeg tror ikke hun lider noen nød.

Hun er 6 år.

[Onsdag1365380628]

Jeg synes barna skal få lov å besøke hverandre, uavhengig av hvor godt jeg kjenner foreldrene. Det er ikke meg som forelder som skal "bestemme" hvilke venner barnet mitt skal få. Dem velger selv sine venner, uavhengig av mine bekjentskaper. Og de overnatter gjerne, enten her eller hjemme hos andre. Jeg er selv sosial og utadvendt, vårt hjem er åpent for alle, store og små. Håper barna får med seg denne gjestfriheten når de vokser opp. Nye venner er spennende.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg tillater overnatting selv om jeg ikke kjenner foreldrene. Faar jo et visst inntrykk paa foreldremoetene og i tillegg har vi mammatreff et par ganger i aaret. Holder i lange baner for min del.

Hva er du redd for?

[Gjest winda]

Jeg har store barn nå, men vi hadde regler da de var små. Ungene fikk ikke lov til å være med noen hjem fra skolen med mindre det var avtalt på forhånd. Stort sett gjalt dette hvis vi selv hadde jobb og kom hjem litt sent, og vi snakket da med foreldrene slik at de syntes det var greit. (Greit å vite om man blir 7 til middag eller 3).

Overnatting skjedde kun hos de vi kjente godt og stolte på. Aldri i verden om jeg hadde latt barnet mitt overnatte hos ukjente mennesker, det måtte vært i et nødstilfelle.

[laban]

Mine har sjelden vært med andre hjem / hatt med andre hjem _flere ganger i uka_ så ofte, men de har da hatt sin "dose" allikevel. Så lenge de var så små at de ble hentet, syntes jeg det var greit å avtale sånt på forhånd, men jeg har tillatt det om jeg har blitt oppringt også, hvis det har passet.

Mens de var små, var det stort sett bare aktuelt med overnatting hos barn de kjente veldig godt. Det betyr ikke at vi kjente foreldrene ut og inn, ikke mer enn vanlig når man sees i gangen i barnehagen eller på skolen.

Nå er junior 11 år og overnatter både her og der (hos gutter, altså), vi har også stadig kompiser her som jeg ikke kjenner - langt mindre foreldrene. Som regel får jeg vite at det er "Andreas fra G98" eller "Jonas fra E-klassen".

Men betingelsen for overnatting er at det er skolefri og ingen grytidlige idrettsarrangementer dagen etter.

[Liliaceae]

Våre barn har ukentlig med venner med hjem.

Prøver å få til at det blir avtalt med vennene på forhånd, slik at jeg kan planlegge hvor mange vi blir til middag.

Men, hender vi tar det på sparket også.

Ellers prøver vi å avtale med barna våre på søndag hvilke dager det passer best med vennebesøk uken som kommer. Så får de fritt avtale med vennene sine. I alle fall for eldste, fungerer det veldig bra nå.

Overnatting får de lov til å ha når vi ikke har store planer. Barna får også lov til å overnatte hos venner. Jeg kjenner jo foreldrene til en viss grad, fra foreldremøter og ellers at vi snakker litt sammen når vi henter hverandres barn.

[Gjest AtHomeMom]

Aldersspennet i barneskolen er så stort, fra 5 til 13 år, så det er ikke mulig å svare skikkelig.

I begynnelsen var hun bare med til barn hvor jeg kjente foreldrene, etterhvert blir man jo kjent med foreldrene i klassa, og da er det som regel greit uansett. Det var også en regel om at besøk skulle avtales dagen før, og avtalen skulle gjøres via foreldrene.

Nå er min jente snart 13 år, og reglene er selvfølgelig helt annerledes. De er med hverandre som de vil, de som bor innen gangavstand til skolen, går om hverandre i fritiden. Jeg sender de hjem til middag, hvis ikke annet er avtalt på forhånd. Skal hun besøke barn som bor i bussavstand fra skolen, vil jeg at dette skal avtales dagen før.

[Gjest AtHomeMom]

Jeg har store barn nå, men vi hadde regler da de var små. Ungene fikk ikke lov til å være med noen hjem fra skolen med mindre det var avtalt på forhånd. Stort sett gjalt dette hvis vi selv hadde jobb og kom hjem litt sent, og vi snakket da med foreldrene slik at de syntes det var greit. (Greit å vite om man blir 7 til middag eller 3).

Overnatting skjedde kun hos de vi kjente godt og stolte på. Aldri i verden om jeg hadde latt barnet mitt overnatte hos ukjente mennesker, det måtte vært i et nødstilfelle.

''Overnatting skjedde kun hos de vi kjente godt og stolte på. Aldri i verden om jeg hadde latt barnet mitt overnatte hos ukjente mennesker, det måtte vært i et nødstilfelle.''

Fram til hvilken alder var dette uaktuelt?

[morsan]

''Overnatting skjedde kun hos de vi kjente godt og stolte på. Aldri i verden om jeg hadde latt barnet mitt overnatte hos ukjente mennesker, det måtte vært i et nødstilfelle.''

Fram til hvilken alder var dette uaktuelt?

18 år!! ;-)

[Gjest AtHomeMom]

18 år!! ;-)

Haha:-)

[Gjest Tatjana]

Med tre barn har det vært helt vanlig med besøk med hjem fra skolen flere ganger i uka hos oss. Mine barn er også ofte med andre barn hjem.

Nå er det slik her at for det første er avstandene så store at dette må planlegges. De blir med skolebussen hjem, men må hentes etterpå så det er greit å få det avklart med foreldrene først. I tillegg er vi så få her på Bygda at alle kjenner alle. Eller om vi ikke kjenner hverandre så godt så vet jeg godt hvem alle foreldrene i mine barns klasser er. Og jeg kan ikke si jeg har hatt problemer med å sende mine barn hjem til andre på overnatting.

[AneM1365380603]

Datteren på 7 år har nye og gamle venner med hjem regelmessig, og hun går også hjem til andre. Jeg synes det er flott! På den måten blir jeg kjent med vennene hennes, og jeg har blitt kjent med mange foreldre også.

Hun har overnattingsgjest nesten hver helg. Hun er veldig sosial av seg, så for henne er det kjempefint at vi har "åpent hjem".

[Gjest GA]

Jeg lar mine barn få være med hjem til klassekamerater, eller få besøk av kamerater etter skoletid, ja. Jeg mener det er viktig for dem at de får være sammen med vennene sine også etter skoletid, og at klassemiljøet blir bedre av at de får være sammen litt "i hytt og pine".

Overnatting er også ok, men jeg kjenner de fleste av foreldrene det har vært aktuelt med overnatting hos, ettersom ungene har lekt endel sammen hjemme hos hverandre etter skoletid og vi har snakket sammen på telefon og i døra når vi har hentet/brakt barn til og fra etter at de har besøkt hverandre "i hytt og pine".

Etter selv aldri å ha hatt venner på besøk hjemme fordi min far ikke likte ungebråk har jeg hatt som politikk at her er det åpent hus for barnas venner så sant vi ikke har andre planer i helg/ettermiddag.

[Axcia]

Datteren på 7 år har nye og gamle venner med hjem regelmessig, og hun går også hjem til andre. Jeg synes det er flott! På den måten blir jeg kjent med vennene hennes, og jeg har blitt kjent med mange foreldre også.

Hun har overnattingsgjest nesten hver helg. Hun er veldig sosial av seg, så for henne er det kjempefint at vi har "åpent hjem".

''Hun har overnattingsgjest nesten hver helg. ''

At du gidder. ;-)

Her er det en gang i mellom, men nesten hver helg hadde aldri blitt aktuelt.

[Gjest winda]

''Overnatting skjedde kun hos de vi kjente godt og stolte på. Aldri i verden om jeg hadde latt barnet mitt overnatte hos ukjente mennesker, det måtte vært i et nødstilfelle.''

Fram til hvilken alder var dette uaktuelt?

Jeg tror det må bli til de blir ca 50 år :-). Neida, hadde vel en styring på dem til de var vokne, dvs 18 år og flyttet fra hjemmet. Barna mine har som regel funnet veien hjem istedet for å ligge over hos andre. Var de på fest så ringte de og ba oss komme og hente dem istedet for å overnatte borte. Vi bor på et lite sted, heldigvis, der vi kjenner nesten alle. Dette synes jeg er veldig trygt.

[PieLill]

Barnet mitt kan selvsagt ha med barn hjem til oss selv om jeg ikke kjenner foreldrene, men jeg sender henne ikke hjem til noen jeg ikke kjenner i det hele tatt. Jeg får vel heller være litt sær. Hun er åpen, sosial og har alltid noen å leke med så jeg tror ikke hun lider noen nød.

Hun er 6 år.

Hvorfor skal andre foreldre stole på at du er god nok til at barna deres får være med hjem til ditt barn, når du ikke stoler på dem?

mvh