Kommentere barns utseende

[Gjest Kommentere barns utseende]

Jeg hører ofte voksne som kommenterer sine barn og deres utseende både i positiv og negativ retning:

"Du har fint hår"

"Du ser mager ut"

"Du er søt"

"Du har en stygg kvise på haka"

"Du har pene hender"

osv...osv...

Personlig så har jeg ikke kommentert mine barns utseende i særlig grad...men jeg kommenterer heller væremåte med å si "dette var snilt gjort av deg"...eller "du er en go` unge"...eller "dette var ikke pent gjort av deg"...

Personlig så syns jeg det ikke faller riktig å kommentere barns utseende...

Jeg gjør det heller ikke i særlig grad mot andre mennesker heller heller...

Hva mener du om å kommentere barns utseende?

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg pleier å si det slik; at hvis du ikke har noe godt å si, så la vær å si noe.

alle har godt av komplementer! For hver kritikk du gir, skal du gi 10 komplementer...

[Gjest krekling]

Jeg skulle ønske at jeg hadde gitt mine barn flere komplimenter da de var barn, slik at de ikke ville ha fått så mange komplekser.

[Liliaceae]

Jeg kommenterer sjeldent barnets utseende direkte. Ofte blir det slik som at "du er en fin jente", " jeg er stolt av deg" osv..

Men det hender jo at jeg setter opp håret eller pynter jentene, og da sier jeg selvsagt at de ble fine etterpå.

[avidi]

Jeg har gjennom alle år jeg har hatt barn kommentert deres utseende positivt. Jeg forteller f.eks min sønn at jeg synes han er vakker, det han jo i mine øyne.

[Gjest AtHomeMom]

Jeg kommenterer nok ikke utseende spesifikt, men hvis dattera har fikset håret sitt eller pyntet seg i veldig fine klær, så kommenterer jeg at jeg synes hun er fin på håret, eller har kule klær. Jeg kommenterer også f.eks. håret i "negativ" retning hvis det ser fett ut (på tide med vask), eller hvis hun ser helt forferdelig ut den dagen.

[tonie]

Jeg synes det er helt ok å gi barn komplimenter. De setter da pris på det på samme måte som vi gjør? Sønnen min blir veldig smigret når noen sier noe fordelaktig om utseendet hans. Han vokser en halvmeter hver gang det skjer:)

Negative kommentarer angående andre menneskers utseende er en uting. Har man ikke noe postivt å si kan man holde munn.

[PieLill]

Jeg kommenterer gjerne barns utseende / klær etc i positiv rettning. Barn vokser på å få komplimenter.

Ønker også å være et godt forbilde i forhold til å snakke pent om / si positive ting til andre.

Tror ikke man gjør barna en tjeneste ved å tabuisere utseende.

mvh

[Gjest knutemor]

jeg tenker alt med måte. Vil barna virkelig få traumer av å¨få komplimenter om kroppen i ung alder? Jeg synes ikke noe om å kommentere vekten på ungene. Men fortelle et barn at h*n har fint hår, eller pene hender, hva er problemet?

[Gjest Snefrida]

I helt moderate mengder er vel det bare positivt? Alt med måte.

Jeg har ikke så store barn ennå at det er noe poeng å snakke om hvordan de ser ut, forteller dem heller at de er søte, fine, snille, gode, morsomme, o.l. Karaktertrekk, altså. Når det er relevant.

Men synes også det er viktig å se flere sider av en sak; om sønnen min kommer hjem og sier at han ble ertet på skolen spør jeg alltid mer rundt hva som skjedde, og hva han selv gjorde/sa. Tar aldri automatisk utgangspunkt i at mitt barn er uskyldig. men det var en digresjon, ;-)

[Gjest Elextra]

Jeg gir stadig barna mine komplimenter for utseendet, men da som koselige kommentarer og ikke som "objektive observasjoner", om du skjønner forskjellen. Ser ikke noe galt i det.

Til en viss grad gjør jeg det vel også til andre barn. Negative ting ved utseendet ville jeg aldri kommentert.

[Gjest togli]

Kan man ikke gjøre begge deler da?

Jeg hadde veldig dårlig selvtillit når jeg nådde tenåra. Følte meg både "stygg og rar" - var lang, hegslete og skrekk og gru.. jeg begynte å få pupper, noe jeg absolutt ikke var klar for!

Jeg visste at jeg var kjekk og grei og en ungdom mange likte pga dette. Jeg fikk stadig skryt for mye som omhandla annet enn utseendet, men i den alderen er det dessverre slik at utseendet betyr mye... og det er gjerne der man kjenner seg usikker...

Da jeg var 13 sa morfaren min en gang: "Du kunne blitt modell, høy og vakker som du er!" (han var nok ikke helt objektiv, men men ;-)) Dette glemmer jeg faktisk aldri Det var med på å få meg på tanken om at jeg kanskje ikke var så stygg og rar som jeg innbilte meg

Jeg tror på å skryte både av utseendet og andre ting

[bustebeisa]

Kan man ikke gjøre begge deler da?

Jeg hadde veldig dårlig selvtillit når jeg nådde tenåra. Følte meg både "stygg og rar" - var lang, hegslete og skrekk og gru.. jeg begynte å få pupper, noe jeg absolutt ikke var klar for!

Jeg visste at jeg var kjekk og grei og en ungdom mange likte pga dette. Jeg fikk stadig skryt for mye som omhandla annet enn utseendet, men i den alderen er det dessverre slik at utseendet betyr mye... og det er gjerne der man kjenner seg usikker...

Da jeg var 13 sa morfaren min en gang: "Du kunne blitt modell, høy og vakker som du er!" (han var nok ikke helt objektiv, men men ;-)) Dette glemmer jeg faktisk aldri Det var med på å få meg på tanken om at jeg kanskje ikke var så stygg og rar som jeg innbilte meg

Jeg tror på å skryte både av utseendet og andre ting

Helt enig.

Alle trenger skryt. Både voksne og barn, og kanskje spesielt ungdommer.

Og jeg har en mening om at det alltid finnes noe vakkert ved et menneske. Dette bør det mennesket får høre.:-)

[Gjest Kayia]

Jeg kommenterer både væremåte og utseende, men tenker jo veldig over hva jeg sier når jeg gjør det. Når jeg sier noe er jeg ærlig, og kan like ofte la være å si noe som å si noe. Akkurat pt syns jeg jr er knallfin på håret, og sier "jeg syns du kler den frisyren såå godt!" når han kommer hjem fra frisøren. For et par år siden sa jeg _ikke_ det... men noe mer ala "deilig å bli kvitt håret tenker jeg"-aktig... *host*

Nå er det helt klart en overvekt av komplimenter på holdninger og adferd hjemme hos oss (også), men ser ikke noe galt i å bevisstgjøre han på at han er en flott fyr utseendemessig heller. Han er ingen jåle, han har ingenting å skamme seg over - og jeg bidrar gjerne til å bevisstgjøre han på det også. Han har ikke blitt noen blære av å få høre det vi har sagt så langt iallefall.

[zellica]

Jeg gir barna komplimenter rett som det er. I den alderen de yngste er nå, trenger de å få høre positive tilbakemeldinger om kropp, utseende og hår. De er ofte usikre på seg selv, og går rundt og tror at de er mindre pene, veier for mye etc

Da hjelper det at mamma og pappa kommenterer hvor vakre de er, at de har så pent hår, og nydelige øyne. At sminken er pen og antrekket stilig.

Dette ser jeg at barna får en økt selvtillit av, så det kan ikke være annet enn positivt så lenge man ikke overdriver det.

[Gjest Kayia]

Kan man ikke gjøre begge deler da?

Jeg hadde veldig dårlig selvtillit når jeg nådde tenåra. Følte meg både "stygg og rar" - var lang, hegslete og skrekk og gru.. jeg begynte å få pupper, noe jeg absolutt ikke var klar for!

Jeg visste at jeg var kjekk og grei og en ungdom mange likte pga dette. Jeg fikk stadig skryt for mye som omhandla annet enn utseendet, men i den alderen er det dessverre slik at utseendet betyr mye... og det er gjerne der man kjenner seg usikker...

Da jeg var 13 sa morfaren min en gang: "Du kunne blitt modell, høy og vakker som du er!" (han var nok ikke helt objektiv, men men ;-)) Dette glemmer jeg faktisk aldri Det var med på å få meg på tanken om at jeg kanskje ikke var så stygg og rar som jeg innbilte meg

Jeg tror på å skryte både av utseendet og andre ting

''Da jeg var 13 sa morfaren min en gang: "Du kunne blitt modell, høy og vakker som du er!" (han var nok ikke helt objektiv, men men ;-)) Dette glemmer jeg faktisk aldri Det var med på å få meg på tanken om at jeg kanskje ikke var så stygg og rar som jeg innbilte meg ;)'' Helt enig. Jeg har også noen sånne minner som hadde stor betydning da jeg selv ikke greide se annet enn at min (høyst normale) ører både var for store og for utstående!

[Gjest vær varsom]

Jeg pleier å si til mine barn at de er pene eller nydelige.

Jeg kommenterer aldri f.eks. at du har så pene hender, ansikt eller slank eller den slags.

Foreldre som påpeker at det og det er pent er med på å lage en slags modell på hva som er pent og ikke. Om jeg sier at du er så høy og slank og sier mye positivt rundt det så lærer jeg barnet at det er mye penere og være høy enn lav og/eller tykk.

Eller om du sier motsatt. Du er så nydelig fordi du er så lita og nett, så lærer barna at de høye og/eller tykke ikke er pene.

Samfunnet er vært forksuert på utseende. Modellbransjen lærer barn at du ikke er pen om du er liten og/eller tykk. Jeg kan derfor ikke skjønne hvorfor de som sier at de hadde komplekser p.g.a de er så høye har det. Det er jo de som blir regnet som pene i samfunnet.

[Gjest togli]

Helt enig.

Alle trenger skryt. Både voksne og barn, og kanskje spesielt ungdommer.

Og jeg har en mening om at det alltid finnes noe vakkert ved et menneske. Dette bør det mennesket får høre.:-)

Akkurat

[Gjest togli]

''Da jeg var 13 sa morfaren min en gang: "Du kunne blitt modell, høy og vakker som du er!" (han var nok ikke helt objektiv, men men ;-)) Dette glemmer jeg faktisk aldri Det var med på å få meg på tanken om at jeg kanskje ikke var så stygg og rar som jeg innbilte meg ;)'' Helt enig. Jeg har også noen sånne minner som hadde stor betydning da jeg selv ikke greide se annet enn at min (høyst normale) ører både var for store og for utstående!

Tror det er utrolig viktig å få vite at man faktisk ser ganske bra ut, ja

[Gjest togli]

Jeg pleier å si til mine barn at de er pene eller nydelige.

Jeg kommenterer aldri f.eks. at du har så pene hender, ansikt eller slank eller den slags.

Foreldre som påpeker at det og det er pent er med på å lage en slags modell på hva som er pent og ikke. Om jeg sier at du er så høy og slank og sier mye positivt rundt det så lærer jeg barnet at det er mye penere og være høy enn lav og/eller tykk.

Eller om du sier motsatt. Du er så nydelig fordi du er så lita og nett, så lærer barna at de høye og/eller tykke ikke er pene.

Samfunnet er vært forksuert på utseende. Modellbransjen lærer barn at du ikke er pen om du er liten og/eller tykk. Jeg kan derfor ikke skjønne hvorfor de som sier at de hadde komplekser p.g.a de er så høye har det. Det er jo de som blir regnet som pene i samfunnet.

Bare så det er sagt.. Jeg kommenterer gjerne mine barns utseende i positivt ordelag, men gir aldri kommentarer om vekt eller høyde!

Man kan kommentere den fine hårfargen, nydelige øyne etc... Da snakker man ikke samtidig nedsettende om mennesker med et annet utseende