Pasienter som bare roper ulv, hva gjør man?

[Gjest Anne Johansen]

Har en fetter som jobber i ambulansebransjen. Jevnlig må de rykke ut til en fyr med smerter i brystet. De finner ingenting på han, og mistenker at det er angst eller stress. Det er også mulig at det hele skyldes ensomhet, og at det er hans måte å få kontakt på. At de tilbringer så mye tid med denne pasienten går jo ut over de andre oppdragene. Samtidig vet en jo ikke om det denne gangen virkelig _er_ hjerteinfarkt. Hvis de ikke drar til vedkommende og noe skjer, så risikerer de jo en ny Sofienberg-sak.

kan de overlate denne personen til en annen instans, når det er så mange falske alarmer.

hva tenker dere?

[ekte nick]

De burde "ta han på alvor" og anbefale at han får et døgns overvåkning på hjerteavd. Når han så utskrives derfra med (forhåpentligvis) feilfrie bilder, roer han seg kanskje ned, hvis ikke så får de si fra til ham i klartekst at dette må han slutte med.

[Gjest Anne Johansen]

De burde "ta han på alvor" og anbefale at han får et døgns overvåkning på hjerteavd. Når han så utskrives derfra med (forhåpentligvis) feilfrie bilder, roer han seg kanskje ned, hvis ikke så får de si fra til ham i klartekst at dette må han slutte med.

Han har vært til ordentlig hjertesjekk på sykehuset flere ganger.. .Han er tydeligvis hypokonder og dette roer han ikke noe mer ned.

[ekte nick]

Han har vært til ordentlig hjertesjekk på sykehuset flere ganger.. .Han er tydeligvis hypokonder og dette roer han ikke noe mer ned.

Nei hvis han alt har vært det, så trenger han det neppe nå. Da bør de heller ta en alvorlig prat med ham, fortelle ham hvordan dette hindrer deres arbeid, koster penger, og dermed går utover andre pasienter - og gjøre det helt klart at han nå må oppsøke en psykolog eller psykiatere. Evt få medisinering mot angst-

[Gjest anne johansen]

Nei hvis han alt har vært det, så trenger han det neppe nå. Da bør de heller ta en alvorlig prat med ham, fortelle ham hvordan dette hindrer deres arbeid, koster penger, og dermed går utover andre pasienter - og gjøre det helt klart at han nå må oppsøke en psykolog eller psykiatere. Evt få medisinering mot angst-

det går tydeligvis ikke inn. og ringer han 113 så må de komme.

[Gjest Shira :o)]

De kan vel kanskje få fastlege/sykehus til å kontakte psykatrisk sykepleier eller lignende.

Hvorfor forteller fetteren din deg dette her? Diskuterer saker med deg, for at du så skal diskutere dem her?

Selv om jeg går utifra at du ikke vet navn og jeg håepr jo virkelig at dere bor på en stor plass.

Fetteren din kan jo ta en prat med mottaket på sykehus. Jeg vet at pasienter på somatisk avdeling har fått samtaler med pysiatrisk personell pga lignede problematikk. Mannen er jo redd, det er vondt, så han bør få mer oppfølging enn bare hjertesjekk.

[Gjest anne johansen]

[quote name=Shira )' timestamp='1285355893' post='4441512]

De kan vel kanskje få fastlege/sykehus til å kontakte psykatrisk sykepleier eller lignende.

Hvorfor forteller fetteren din deg dette her? Diskuterer saker med deg, for at du så skal diskutere dem her?

Selv om jeg går utifra at du ikke vet navn og jeg håepr jo virkelig at dere bor på en stor plass.

Fetteren din kan jo ta en prat med mottaket på sykehus. Jeg vet at pasienter på somatisk avdeling har fått samtaler med pysiatrisk personell pga lignede problematikk. Mannen er jo redd, det er vondt, så han bør få mer oppfølging enn bare hjertesjekk.

Ambulansetjenesten dekker et ganske stort område. Jeg vet ikke mer enn at de har noen personer som de er ofte hos, og at denne mannen er en av dem. Jeg vet heller ikke om ambulansepersonalet kan gjøre mer enn det de er der for å gjøre. De skal bare ta seg av akutte ting, ikke sende pasienter videre i systemet.

Jeg lurte på om noen hadde erfaringer med dette. Hvis denne mannen til tross for all annen hjelp fortsetter å ringe 113 flere ganger i uka, har de da lov til å ignorere eller nedprioritere det til slutt? Eller blir det en ny skandale?

[cathlin]

Da tenker jeg

1. Fetteren din overholder ikke taushetsplikten.

2. Er dette en oppdiktet problemstilling.

[Gjest Shira :o)]

Ambulansetjenesten dekker et ganske stort område. Jeg vet ikke mer enn at de har noen personer som de er ofte hos, og at denne mannen er en av dem. Jeg vet heller ikke om ambulansepersonalet kan gjøre mer enn det de er der for å gjøre. De skal bare ta seg av akutte ting, ikke sende pasienter videre i systemet.

Jeg lurte på om noen hadde erfaringer med dette. Hvis denne mannen til tross for all annen hjelp fortsetter å ringe 113 flere ganger i uka, har de da lov til å ignorere eller nedprioritere det til slutt? Eller blir det en ny skandale?

Akkurat det vet jeg ikke.

De må vel ha noe retningslinjer her? Det er vel uansett opp til AMK å vurdere om ambulansen skal ut. Skulle jo tro at der har de retningslinjer som kan følges, akkurat dette er jo ikke unikt slik sett. Smerter/pustevansker er vanskelig å bedømme og mange blir såklart svært redd. Det ideelle er jo at avd som tar i mot pasienten også henviser videre for å få bukt med plagene til pasienten. Men, dette er jo ikke det du spør om, hvordan ambulansen skal forholde seg vet jeg ikke.

[Gjest Hulderen]

Ambulansetjenesten dekker et ganske stort område. Jeg vet ikke mer enn at de har noen personer som de er ofte hos, og at denne mannen er en av dem. Jeg vet heller ikke om ambulansepersonalet kan gjøre mer enn det de er der for å gjøre. De skal bare ta seg av akutte ting, ikke sende pasienter videre i systemet.

Jeg lurte på om noen hadde erfaringer med dette. Hvis denne mannen til tross for all annen hjelp fortsetter å ringe 113 flere ganger i uka, har de da lov til å ignorere eller nedprioritere det til slutt? Eller blir det en ny skandale?

Mannen har angst, som du sier. Jeg syns de skal gjøre en insats for å prøve å hjelpe ham med det. I et lignende tilfelle, der en pasient også var ut og inn av sykehus "hele tiden" fordi han trodde han hadde hjertetrøbbel, så ble det til slutt oppdaget at han hadde prostatakreft. Da ble han tatt på alvor, og fikk den behandlingen som skulle til. Heldigvis var ikke kreften hissig. Angsten til mannen ble borte. Jeg vet ikke om det skyldtes at han endelig fikk bekreftet at han var syk og fikk skikkelig behandling, eller om han hadde merket at noe var galt (kreften) men bare feiltolket det som hjerteinfarkt. Uansett, så går det bra med ham, og sykehuset slipper flere innleggelser.

[Gjest Anne Johansen]

Da tenker jeg

1. Fetteren din overholder ikke taushetsplikten.

2. Er dette en oppdiktet problemstilling.

''1. Fetteren din overholder ikke taushetsplikten.

2. Er dette en oppdiktet problemstilling''

Så du mener at det er brudd på taushetsplikten å si at de har en klient som de ofte er hos pga antatt smerter i brystet? tja hvis de bare kjørte rundt i en liten bygd, kunne jeg vært enig i det. Men når de dekker både Oslo og Akershus så er det i såfall veldig mange man må sjekke ut før en finner den rette personen.

Det er desverre ikke så uvanlig at mennesker med stor angst eller kontaktbehov er hyppig innringere til 113

[Gjest Anne Johansen]

Mannen har angst, som du sier. Jeg syns de skal gjøre en insats for å prøve å hjelpe ham med det. I et lignende tilfelle, der en pasient også var ut og inn av sykehus "hele tiden" fordi han trodde han hadde hjertetrøbbel, så ble det til slutt oppdaget at han hadde prostatakreft. Da ble han tatt på alvor, og fikk den behandlingen som skulle til. Heldigvis var ikke kreften hissig. Angsten til mannen ble borte. Jeg vet ikke om det skyldtes at han endelig fikk bekreftet at han var syk og fikk skikkelig behandling, eller om han hadde merket at noe var galt (kreften) men bare feiltolket det som hjerteinfarkt. Uansett, så går det bra med ham, og sykehuset slipper flere innleggelser.

Spørsmålet er hva som er ambulansepersonalets jobb, og andres jobb. De kan foreslå noe, men det blir opp til de andre instansene å få satt igang tiltak. I mellomtiden vil han kanskje bare fortsette å ringe 113, og det kan de ikke ignorere heller.

Og hva hvis han virkelig får hjerteinnfark? Det er jo litt synd hvis han har brukt opp "innringerkvota".

Ikke lett det her.

[Gjest Hulderen]

Spørsmålet er hva som er ambulansepersonalets jobb, og andres jobb. De kan foreslå noe, men det blir opp til de andre instansene å få satt igang tiltak. I mellomtiden vil han kanskje bare fortsette å ringe 113, og det kan de ikke ignorere heller.

Og hva hvis han virkelig får hjerteinnfark? Det er jo litt synd hvis han har brukt opp "innringerkvota".

Ikke lett det her.

Det er vel uansett ikke ambulansepersonalet som avgjør om de skal rykke ut eller ikke? Den beslutningen tas vel av alarmsentralen? Så lengte de blir bedt om å rykke ut, så må de det.

[BobbyPeru]

Tricky problemstilling det her. Det er nok mange som plager helsesystemet som enten burde hatt psykiatrisk oppfølging eller kort og godt en god venn. Jeg forstår dilemmaet, men ambulansetjenesten har vel ikke noe valg?

Det er forøvrig merkelig hvordan kjerringskvalder alltid ender opp i noe møl om tausehetsplikt....

[Gjest Hulderen]

Tricky problemstilling det her. Det er nok mange som plager helsesystemet som enten burde hatt psykiatrisk oppfølging eller kort og godt en god venn. Jeg forstår dilemmaet, men ambulansetjenesten har vel ikke noe valg?

Det er forøvrig merkelig hvordan kjerringskvalder alltid ender opp i noe møl om tausehetsplikt....

Skal si du har et respektfullt kvinnesyn.

[BobbyPeru]

Skal si du har et respektfullt kvinnesyn.

Det er jeg enig i.

[Gjest ingen nick]

Da tenker jeg

1. Fetteren din overholder ikke taushetsplikten.

2. Er dette en oppdiktet problemstilling.

Dette er jeg enig i, dessuten tenker jeg: Hva i allverden har denne personen med å prøve å løse et slikt dilemma, som vedkommende bare har hørt om.

Pasienten kan ha reelle smerter i brystet, hjertearytmi kan være vanskelig å få registrert når pasienten er under hjerteovervåkning.

[jubalong70]

Jeg tenker at ambulansepersonalet bør ta kontakt med en lege på sykehuset han blir kjørt til. De bør diskutere saken, og personen bør kanskje få mulighet til å bli skikkelig utredet både med tanke på somatikk og psykiatri.

[Gjest Nils Håvard Dahl, lege]

Det er dessverre en del slike pasienter både i somatikken og psykiatrien.

Der og da kan en ikke gjøre annet enn å ta deres rop om hjelp alvorlig.

Det er fastlegen som må ta et initiativ for å finne et bedre og mer egnet opplegg slik at denne adferden opphører, og en finner mer konstruktive øsninger.

Ofte vil jo også hjerteavdelingene ta kontakt med fastlege og/eller psykiatrien.

[hvorfor skjer dette??]

Nei hvis han alt har vært det, så trenger han det neppe nå. Da bør de heller ta en alvorlig prat med ham, fortelle ham hvordan dette hindrer deres arbeid, koster penger, og dermed går utover andre pasienter - og gjøre det helt klart at han nå må oppsøke en psykolog eller psykiatere. Evt få medisinering mot angst-

NEI! Det er IKKE ambulansepersonellets oppgave! Ambulansepersonell skal rykke ut ved mistanke om hjertesykdom, og det er AMK som avgjør dette.

Forøvrig så stusser jeg litt på hvor mye trådstarter egentlig vet om denne problematikken, samt hvorfor dette engasjerer så veldig...