Lærere eller andre med peiling på leselæring...

[Sør]

Jeg synes at din gutt skulle ha gått på skole i norge og ikke i england. Dermed hadde han ikke begynt på skolen før nå. Og i norsk skole lærer ikke alle å lese når de går i første klasse. Veldig få som skjønner HVA de leser. Lesefoståelse kommer sent for mange og noen knekker ikke koden før i andre klasse, altså 6-7 år gamle.

Så jeg synes du er hysterisk når du er så på dette med lesing og forståelse for ditt barn. La ham nå slappe litt av og så blir det bedre etter hvert. Dyslektikere trenger oppfølging, men også må modenheten følge barnet.

''Jeg synes at din gutt skulle ha gått på skole i norge og ikke i england. ''

Da vil jeg tro at skoleveien blir i overkant lang, men det er jo mulig han hadde lært at Norge og England skrives med store bokstaver...

[Gjest mener jeg bestemt.]

''Jeg synes at din gutt skulle ha gått på skole i norge og ikke i england. ''

Da vil jeg tro at skoleveien blir i overkant lang, men det er jo mulig han hadde lært at Norge og England skrives med store bokstaver...

OBS Du glemte å skrive; vennlig hilsen..

[Gjest høstløv]

''Jeg synes at din gutt skulle ha gått på skole i norge og ikke i england. ''

Da vil jeg tro at skoleveien blir i overkant lang, men det er jo mulig han hadde lært at Norge og England skrives med store bokstaver...

Stakkars gutt, han får jo ikke tid til å gå i skole med den lange skoleveien, det kan i tilfelle bare bli annenhver dag.

[Gjest verinoca]

Stakkars gutt, han får jo ikke tid til å gå i skole med den lange skoleveien, det kan i tilfelle bare bli annenhver dag.

*humre*

[Gjest høstløv]

*humre*

Og moren som må følge ham på flyet, for barn under 6 år får ikke lov å fly alene.

Det blir litt av et opplegg for stakkars Glimtipper!

[Glimtipper]

Jeg synes at din gutt skulle ha gått på skole i norge og ikke i england. Dermed hadde han ikke begynt på skolen før nå. Og i norsk skole lærer ikke alle å lese når de går i første klasse. Veldig få som skjønner HVA de leser. Lesefoståelse kommer sent for mange og noen knekker ikke koden før i andre klasse, altså 6-7 år gamle.

Så jeg synes du er hysterisk når du er så på dette med lesing og forståelse for ditt barn. La ham nå slappe litt av og så blir det bedre etter hvert. Dyslektikere trenger oppfølging, men også må modenheten følge barnet.

Som Sør er inne på, så hadde det blitt utrolig lang skolevei. For ikke å snakke om at et barn med SPRÅKVANSKER (ikke dysleksi, nei) ville hatt enda større problemer når han måtte lære seg to språk. I tillegg kommer selvfølgelig problemet med at i Norge hadde han ikke fått oppfølging overhodet, siden det ikke var "ille nok" at han ikke kunne si "mamma" når han var tre år gammel. De hadde gjerne ventet til han var seks-syv år, skulle begynne på skole og fremdeles ikke snakket i setninger.

Men ellers takk for råd

[Sør]

Som Sør er inne på, så hadde det blitt utrolig lang skolevei. For ikke å snakke om at et barn med SPRÅKVANSKER (ikke dysleksi, nei) ville hatt enda større problemer når han måtte lære seg to språk. I tillegg kommer selvfølgelig problemet med at i Norge hadde han ikke fått oppfølging overhodet, siden det ikke var "ille nok" at han ikke kunne si "mamma" når han var tre år gammel. De hadde gjerne ventet til han var seks-syv år, skulle begynne på skole og fremdeles ikke snakket i setninger.

Men ellers takk for råd

Han hadde jo blitt flink til å finne frem på flyplasser og sånn, og selvsagt (i de tilfellene han ikke fant riktig frem) ville han se deler av verden som er få mennesker forundt!

;-)

Med vennlig hilsen

[Glimtipper]

Han hadde jo blitt flink til å finne frem på flyplasser og sånn, og selvsagt (i de tilfellene han ikke fant riktig frem) ville han se deler av verden som er få mennesker forundt!

;-)

Med vennlig hilsen

Jeg tror ikke vi skal snakke om sønnen min, reise alene og flyplasser. En lignende tråd fra "gamle dager" fikk meg slettet

[Sør]

Jeg tror ikke vi skal snakke om sønnen min, reise alene og flyplasser. En lignende tråd fra "gamle dager" fikk meg slettet

*kribler i fingrene etter å spørre, men lar være*

;-)

Med vennlig hilsen

[Glimtipper]

*kribler i fingrene etter å spørre, men lar være*

;-)

Med vennlig hilsen

La meg si det slik: Det skled litt ut og innen et par timer så var min to år gammel sønn en smugler av narkotika som kun fikk drikke øl og vin, siden sprit gjorde han så hissig *kremt*

[Sør]

La meg si det slik: Det skled litt ut og innen et par timer så var min to år gammel sønn en smugler av narkotika som kun fikk drikke øl og vin, siden sprit gjorde han så hissig *kremt*

Disse ungdommene, altså!

*riser megetsigende på hodet*

Med vennlig hilsen

[frosken]

Jeg synes at din gutt skulle ha gått på skole i norge og ikke i england. Dermed hadde han ikke begynt på skolen før nå. Og i norsk skole lærer ikke alle å lese når de går i første klasse. Veldig få som skjønner HVA de leser. Lesefoståelse kommer sent for mange og noen knekker ikke koden før i andre klasse, altså 6-7 år gamle.

Så jeg synes du er hysterisk når du er så på dette med lesing og forståelse for ditt barn. La ham nå slappe litt av og så blir det bedre etter hvert. Dyslektikere trenger oppfølging, men også må modenheten følge barnet.

Vet du hva spesifikke språkvansker er?

[PieLill]

Jeg synes at din gutt skulle ha gått på skole i norge og ikke i england. Dermed hadde han ikke begynt på skolen før nå. Og i norsk skole lærer ikke alle å lese når de går i første klasse. Veldig få som skjønner HVA de leser. Lesefoståelse kommer sent for mange og noen knekker ikke koden før i andre klasse, altså 6-7 år gamle.

Så jeg synes du er hysterisk når du er så på dette med lesing og forståelse for ditt barn. La ham nå slappe litt av og så blir det bedre etter hvert. Dyslektikere trenger oppfølging, men også må modenheten følge barnet.

Det er ganske vanskelig å ha barnet på skole i Norge når man bor i England. Hvordan mener du de skal ordne det? Internat og ukependling?

mvh

[PieLill]

Som Sør er inne på, så hadde det blitt utrolig lang skolevei. For ikke å snakke om at et barn med SPRÅKVANSKER (ikke dysleksi, nei) ville hatt enda større problemer når han måtte lære seg to språk. I tillegg kommer selvfølgelig problemet med at i Norge hadde han ikke fått oppfølging overhodet, siden det ikke var "ille nok" at han ikke kunne si "mamma" når han var tre år gammel. De hadde gjerne ventet til han var seks-syv år, skulle begynne på skole og fremdeles ikke snakket i setninger.

Men ellers takk for råd

''I tillegg kommer selvfølgelig problemet med at i Norge hadde han ikke fått oppfølging overhodet, siden det ikke var "ille nok" at han ikke kunne si "mamma" når han var tre år gammel. De hadde gjerne ventet til han var seks-syv år, skulle begynne på skole og fremdeles ikke snakket i setninger.''

Det kommer an på hvor i Norge du er og hvilke norske fagfolk du støter på. Men du har dessverre helt rett i at han ikke ville vært garantert adekvat hjelp her på berget.

mvh

[PieLill]

Ingen innen fagmiljøet ville høre på meg.

Barnet fikk senere flere tunge psykiske diagnoser, ADD, manisk depressiv og deprimert. Ikke noe av dette ble fanget opp av fagmiljøet i skolen, PPT eller BUP.

Forstår jeg deg rett?

De ble altså så provoserte og følte seg så truet av dine kunnskaper og refleksjoner at de bestemte seg for absolutt ikke høre på deg?

mvh

[Gjest høstløv]

Forstår jeg deg rett?

De ble altså så provoserte og følte seg så truet av dine kunnskaper og refleksjoner at de bestemte seg for absolutt ikke høre på deg?

mvh

De hørte overhodet ikke på oss foreldre. De hadde forutinntatte meninger om vår måte å være foreldre på og det var det de ville

vi skulle arbeide med.

[Gjest mener jeg bestemt.]

Som Sør er inne på, så hadde det blitt utrolig lang skolevei. For ikke å snakke om at et barn med SPRÅKVANSKER (ikke dysleksi, nei) ville hatt enda større problemer når han måtte lære seg to språk. I tillegg kommer selvfølgelig problemet med at i Norge hadde han ikke fått oppfølging overhodet, siden det ikke var "ille nok" at han ikke kunne si "mamma" når han var tre år gammel. De hadde gjerne ventet til han var seks-syv år, skulle begynne på skole og fremdeles ikke snakket i setninger.

Men ellers takk for råd

Først trodde jeg folk kødda med meg når de begynte å snakke om å pendle til norge. Men når du også ikke har forstått hva jeg mener så mente jeg altså at dere burde flyttet til norge og hatt gutten her på skole istedenfor. Dysleksi er bare et eksempel, men på vår skole har flere barn forskjellige former for språkvansker. Og alle har fått enorm god hjelp i systemet!

Dessuten mener jeg fortsatt at barn i england begynner for tidlig på skolen. For noen barn er det helt topp, men for barn med div. problemer så er min erfaring at prestasjonsnivået blir altfor høyt for disse små barna. Det er mange barn som ikke blir modne før de er minst 6-7 år. Og hvorfor skal man da påtvinge dem å lese og skrive så mye tidligere, når de absolutt ikke klarer dette enda? Jeg hadde jo gitt opp selv , og hva kjenner ikke et barn med lærevansker da?

[Glimtipper]

Først trodde jeg folk kødda med meg når de begynte å snakke om å pendle til norge. Men når du også ikke har forstått hva jeg mener så mente jeg altså at dere burde flyttet til norge og hatt gutten her på skole istedenfor. Dysleksi er bare et eksempel, men på vår skole har flere barn forskjellige former for språkvansker. Og alle har fått enorm god hjelp i systemet!

Dessuten mener jeg fortsatt at barn i england begynner for tidlig på skolen. For noen barn er det helt topp, men for barn med div. problemer så er min erfaring at prestasjonsnivået blir altfor høyt for disse små barna. Det er mange barn som ikke blir modne før de er minst 6-7 år. Og hvorfor skal man da påtvinge dem å lese og skrive så mye tidligere, når de absolutt ikke klarer dette enda? Jeg hadde jo gitt opp selv , og hva kjenner ikke et barn med lærevansker da?

Jeg tror ikke du vet hvordan skolen her fungerer.

Barna har ikke noe press på seg og de elsker å gå på skolen. Det er som en høykvalitetsbarnehage.

Vi har ikke noe ønske om å bo i Norge, ei heller tror jeg det hadde hjulpet sønnen min på noe vis. Mer tid i barnehage hadde kun betydd mer tid bortkastet hvor han ikke fikk den hjelpen han må ha.

Jeg lurer på om du vet hva spesifiserte språkvansker er når du er opptatt av "modenheten" til barnet.

[Glimtipper]

Først trodde jeg folk kødda med meg når de begynte å snakke om å pendle til norge. Men når du også ikke har forstått hva jeg mener så mente jeg altså at dere burde flyttet til norge og hatt gutten her på skole istedenfor. Dysleksi er bare et eksempel, men på vår skole har flere barn forskjellige former for språkvansker. Og alle har fått enorm god hjelp i systemet!

Dessuten mener jeg fortsatt at barn i england begynner for tidlig på skolen. For noen barn er det helt topp, men for barn med div. problemer så er min erfaring at prestasjonsnivået blir altfor høyt for disse små barna. Det er mange barn som ikke blir modne før de er minst 6-7 år. Og hvorfor skal man da påtvinge dem å lese og skrive så mye tidligere, når de absolutt ikke klarer dette enda? Jeg hadde jo gitt opp selv , og hva kjenner ikke et barn med lærevansker da?

Og selvfølgelig tullet vi med deg når vi snakker om å pendle... Poenget er at "forslaget" ditt er på viddene. Vi bor i England. "Sønnen din burde ha gått på norsk skole" er et meningsløst råd.

[Gjest mener jeg bestemt.]

Og selvfølgelig tullet vi med deg når vi snakker om å pendle... Poenget er at "forslaget" ditt er på viddene. Vi bor i England. "Sønnen din burde ha gått på norsk skole" er et meningsløst råd.

Meningsløst råd? hmm.. du klager jo hele tiden her inne på forumet at du absolutt ikke er fornøyd med den engelske skolen din sønn går på. Når vi her i norge har mange bra skoler med mye god hjelp i systemene, så hadde kanskje det vært en fordel for dere å bo her. Og hvorfor kan ikke din samboer flytte med dere hit igjen hvis det fortsatt ikke blir bedre for din sønn på nårværende skole eller ved annet skolebytte i england?

Sønnen din kan sikkert forstå norsk, siden faren er norsk vil jeg tro. Morsmålet til et barn forsvinner ikke fordi om man bor i et annet land. Og du snakker vel ikke alltid engelsk til ham håper jeg?

Kun det beste for din gutt, og det du forteller om for tiden er jo absolutt ikke bra for ham ifølge dine kriterier. Så hvorfor så negativ om tanken med å flytte tilbake til norge igjen? Din samboer kan sikkert ofre seg med tanke på din sønn og hva som blir best for ham med tiden Ikke sant?