Bare naturlig sent utviklet?

[Mammantil3]

Et vennepar ble besteforeldre for første gang tidlig i januar 2009, og de er bekymret for utviklingen til barnebarnet.

Jenta nærmer seg 2 år, men ligner slett ikke på andre snart 2-åringer de (eller jeg, for den saks skyld) kjenner.

Hun kan ikke gå alene. Hun reiser seg opp ved bord, med store vansker, er ustø, men klamrer seg fast til bordkanten. Når hun går med hjelp (voksen som holder begge hender), er det med slepende føtter, altså ikke et "vanlig" tråkk. Virker stiv i midtpartiet, og slenger liksom hoftene for å få fram beina.

Språket er svært dårlig utviklet, sier ikke hele ord (med unntak av opp), bare deler/lyder. Mamma er f.eks. mamm, pappa er pa, mer er meh osv. Har lite "bablesnakk", bruker endel lyder (hvin, "knurr" osv.).

Hodet virker også ustøtt, akkurat som hun av og til mister litt kontroll slik at det dunker inn i ting. Er veldig kosete, og veldig blid. Spiser forsåvidt selv, men kan ikke få f.eks. en hel kjeks i hånda, har dårlig motorikk og nærmest "slenger" kjeksen mot ansiktet/munnen så den knekker i alle retninger. Har ikke pinsettgrep.

Får raserianfall jevnlig når hun ikke får det som hun vil, og feier alt innen rekkevidde unna. Uler mer enn hun gråter når hun blir sint. Sover i utgangspunktet 13-14 timer pr. natt + 1,5-2 timer på dagen, men har jevnlig netter hvor hun gråter i timesvis uten at de skjønner hva hun gråter for (ikke sulten, ikke tørst, ikke noe i bleia, vil ikke ha kos osv.).

Ved fødselen fikk hun en nakkeskade som hun behandles for hos fysioterapeut; ble oppdaget fordi hun holdt hodet veldig skjevt og konsekvent la hodet til ene siden. Det ble sagt at det var musklene som var kortere på ene siden som følge av en hard fødsel, og dette er ferdigbehandlet.

Besteforeldrene bor endel mil unna barnebarnet, så de ser henne ikke verken daglig eller ukentlig. Når de ser henne er det over flere dager, og de har henne gjerne alene uten foreldrene i opptil ei uke om gangen.

Som sagt, besteforeldrene er bekymret, men de sier at foreldrene bestemt mener at hun kun er sen. Jeg har lurt litt på om foreldrene ikke forteller alt, at de ikke ønsker å informere besteforeldrene, men det har jeg selvfølgelig ikke sagt.

Noen som har noen tanker? Er dette innenfor "normalen" for sen utvikling, eller har besteforeldrene grunn til å være bekymret?

[PieLill]

Summen av det du beskriver ville fått meg til å tråkke ned dørene hos alle de som har greie på slikt.

mvh

[zellica]

Dette er ikke normalutvikling, og barnet bør henvises til barnelege asap.

Lurer også på om barnet ikke er i barnehage? Slik skjevutvikling blir stort sett fanget opp der.

[Mammantil3]

Summen av det du beskriver ville fått meg til å tråkke ned dørene hos alle de som har greie på slikt.

mvh

Ja, jeg tenker også slik. Hun er jo "i systemet" gjennom fysioterapi og barnehage, og det er derfor jeg lurer på om ikke foreldrene holder ting skjult for besteforeldrene.

[Mammantil3]

Dette er ikke normalutvikling, og barnet bør henvises til barnelege asap.

Lurer også på om barnet ikke er i barnehage? Slik skjevutvikling blir stort sett fanget opp der.

Jo, hun går i barnehage, og hun går til behandling for nakken hos fysioterapeut. Det er derfor jeg i grunnen lurer på om ikke foreldrene holder noe skjult for besteforeldrene.

[Gjest trist lesning]

Rart om ikke helsestasjonen/fastlegen tar tak i dette.

Det synes ganske klart at denne ungen ikke er helt frisk, og trenger hjelp/behandling.

[Mammantil3]

Rart om ikke helsestasjonen/fastlegen tar tak i dette.

Det synes ganske klart at denne ungen ikke er helt frisk, og trenger hjelp/behandling.

Ja, jeg har ikke opplevd snart 2-åringer slik, men dette underbygger vel egentlig bare min tanke om at foreldrene ikke forteller besteforeldrene alt. Rett og slett.

[Gjest Hulderen]

Ja, jeg tenker også slik. Hun er jo "i systemet" gjennom fysioterapi og barnehage, og det er derfor jeg lurer på om ikke foreldrene holder ting skjult for besteforeldrene.

''det er derfor jeg lurer på om ikke foreldrene holder ting skjult for besteforeldrene.''

Det har du sikkert rett i. Det kan være tungt nok for foreldre å måtte innse at det er noe som er galt med barnet deres, om de ikke i tillegg må legge ut om det til andre. Så store som disse avvikene er, så er jeg sikker på at det har blitt fanget opp av helsestasjon og barnehage. Kanskje foreldrene har erfaring med at besteforeldrene lett legger seg opp i ting, og ikke orker å måtte avgi rapport støtt og stadig?

Det er ikke rart at besteforeldrene også blir bekymret, men det er nok best at de bare avventer situasjonen til foreldrene forteller mer, og prøve å ikke tenke det verste i mellomtiden.

[Attekattenoa]

På grunn av egne erfaringer tenkte jeg med en gang på om barnet kansje har KISS/KIDD.

Nå er barnet allerede til behandling hos fysioterapaut, så kanskje blir det tatt hånd om der, men i følge mine opplysninger er ikke dette noe vi i Norge har hatt så mye kompetanse på, så det kan jo være mulig at fysioterapauten de bruker ikke kan så mye om dette.

Du kan jo lese og henvise besteforeldrene/foreldrenen til denne siden og se om de kjenner igjen barnets problemer, og vurdere om det er verdt å oppsøke en spesialist på området.

http://www.kiss-kidd.no/hva-er-kiss-kidd.htm

[PieLill]

Ja, jeg tenker også slik. Hun er jo "i systemet" gjennom fysioterapi og barnehage, og det er derfor jeg lurer på om ikke foreldrene holder ting skjult for besteforeldrene.

''og det er derfor jeg lurer på om ikke foreldrene holder ting skjult for besteforeldrene.''

Det er ikke utenkelig. Det kan igjen ha med besteforeldrenes måte å engasjere seg og uttrykke sin bekymring.

Om besteforeldrene beklager seg til deg, kan du eventuelt stille dem noen spørsmål om hvordan de nærmer seg problemet overfor foreldrene.

Selv tenderer jeg mot å erklære tilværelsen for problemfri overfor personer jeg opplever anmasende, krisemaksimerende på mine vegner eller invaderende. (Litt spissformulert.)

mvh

[Gjest GA]

Det virker mest sannsynlig at besteforeldrene ikke er informert. Tviler på at dette barnet ikke er fanget opp av helsestasjon, barnehage og lege.

Hva svarer foreldrene når besteforeldrene uttrykker sin bekymring da?

[Mammantil3]

Det virker mest sannsynlig at besteforeldrene ikke er informert. Tviler på at dette barnet ikke er fanget opp av helsestasjon, barnehage og lege.

Hva svarer foreldrene når besteforeldrene uttrykker sin bekymring da?

Ifølge besteforeldrene sier bare foreldrene at hun er sen, men innenfor normalen. Jeg kjenner ikke foreldrene, bare snakket med mor når vi tilfeldigvis er hos besteforeldrene samtidig, men jeg har ingen opplevelse av at de holder ting skjult forsåvidt. Altså, de snakker helt "daglig" om jenta, forteller hva hun kan og sånn, akkurat som andre foreldre.

Uten at det betyr noe som helst, for jeg kjenner dem som sagt ikke. Mor er svært åpen om veldig mye annet, da, selv til meg som ikke kjenner dem, men dette kan jo være noe de ikke vil snakke om.

Besteforeldrene er nok ganske så direkte, så det kan kanskje gjøre at foreldrene holder dette problemet for seg selv.

[Mammantil3]

På grunn av egne erfaringer tenkte jeg med en gang på om barnet kansje har KISS/KIDD.

Nå er barnet allerede til behandling hos fysioterapaut, så kanskje blir det tatt hånd om der, men i følge mine opplysninger er ikke dette noe vi i Norge har hatt så mye kompetanse på, så det kan jo være mulig at fysioterapauten de bruker ikke kan så mye om dette.

Du kan jo lese og henvise besteforeldrene/foreldrenen til denne siden og se om de kjenner igjen barnets problemer, og vurdere om det er verdt å oppsøke en spesialist på området.

http://www.kiss-kidd.no/hva-er-kiss-kidd.htm

Dette var veldig interessant, og veldig gjenkjennende.

Er allikevel usikker på om jeg skal ta dette opp med besteforeldrene, for er det slik fatt med jenta må da leger og fysio skjønne det? Og hvis foreldrene vet, men ikke vil si, så er det vel en grunn til det...

[Mammantil3]

''og det er derfor jeg lurer på om ikke foreldrene holder ting skjult for besteforeldrene.''

Det er ikke utenkelig. Det kan igjen ha med besteforeldrenes måte å engasjere seg og uttrykke sin bekymring.

Om besteforeldrene beklager seg til deg, kan du eventuelt stille dem noen spørsmål om hvordan de nærmer seg problemet overfor foreldrene.

Selv tenderer jeg mot å erklære tilværelsen for problemfri overfor personer jeg opplever anmasende, krisemaksimerende på mine vegner eller invaderende. (Litt spissformulert.)

mvh

''Om besteforeldrene beklager seg til deg, kan du eventuelt stille dem noen spørsmål om hvordan de nærmer seg problemet overfor foreldrene.''

Jeg svarer bare stort sett "hva sier foreldrene til det?", synes det er vanskelig å si noe annet.

''Selv tenderer jeg mot å erklære tilværelsen for problemfri overfor personer jeg opplever anmasende, krisemaksimerende på mine vegner eller invaderende. (Litt spissformulert.)''

En ikke ukjent fremgangsmåte her i huset også, men da stort sett i alle livets temaer overfor visse personer. Moren til barnet er særdeles åpen på mange andre felter (selv til meg som i grunnen ikke kjenner henne overhode), så hun er i alle fall ikke konsekvent. :-)

[Mammantil3]

''det er derfor jeg lurer på om ikke foreldrene holder ting skjult for besteforeldrene.''

Det har du sikkert rett i. Det kan være tungt nok for foreldre å måtte innse at det er noe som er galt med barnet deres, om de ikke i tillegg må legge ut om det til andre. Så store som disse avvikene er, så er jeg sikker på at det har blitt fanget opp av helsestasjon og barnehage. Kanskje foreldrene har erfaring med at besteforeldrene lett legger seg opp i ting, og ikke orker å måtte avgi rapport støtt og stadig?

Det er ikke rart at besteforeldrene også blir bekymret, men det er nok best at de bare avventer situasjonen til foreldrene forteller mer, og prøve å ikke tenke det verste i mellomtiden.

''Det har du sikkert rett i. Det kan være tungt nok for foreldre å måtte innse at det er noe som er galt med barnet deres, om de ikke i tillegg må legge ut om det til andre. Så store som disse avvikene er, så er jeg sikker på at det har blitt fanget opp av helsestasjon og barnehage. Kanskje foreldrene har erfaring med at besteforeldrene lett legger seg opp i ting, og ikke orker å måtte avgi rapport støtt og stadig?''

Jeg kjenner ikke så godt til forholdet mellom besteforeldrene og foreldrene, men jeg vet at besteforeldrene er veldig direkte, så det kan kanskje ligge noe der. Jeg vet virkelig ikke.

''Det er ikke rart at besteforeldrene også blir bekymret, men det er nok best at de bare avventer situasjonen til foreldrene forteller mer, og prøve å ikke tenke det verste i mellomtiden.''

Nei, de får jo ikke gjort noe annet, men jeg må jo si at jeg skjønner at de er bekymret. Samtidig tenker jeg at det MÅ være fanget opp av lege/helsesøster/fysio, det bare MÅ det.

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Som du beskriver barnet er hun klart forsinket i sin utvikling, og både ferdigheten og funksjonen ligger godt etter det som er normal variasjon. Dersom det er riktig at hun ennå ikke har pinsettgrep og har så dårlig koordinasjon at hun ikke kan føre en kjeks til munnen uten å knuse den, ligger hennes finmotoriske utvikling omkring ett år tilbake. Grovmotorisk er hun også langt tilbake, med både svekket balanse og ikke fullgod hodekontroll.

Jentas utvikling er så avvikende at hun bør til spesialistvurdering så snart som mulig. Jeg synes du bør råde besteforeldrene å ta dette opp med foreldrene, selv om det kan være vanskelig for dem å blande seg inn i foreldrerollen. Også besteforeldre har et ansvar.

[MHC]

En vennefamilie har et slikt barn. De fornektet i det lengste at noe ikke var helt innenfor normalen. Helsesøster prøvde, men foreldrene nektet å gå med på noe testing. (Han hadde forøvrig og nakke/ fødreslsskade som ble fulgt opp av fysioterapeut.) Nå går gutten i tredje klasse. Han har siste året i barnehagen påbegynt en utredning som endte med en diagnose på ett eller annet syndrom. Han klarer seg greit, men er et uromomnent i klassen. Klassen har fått ekstra resurser pga. han.

I denne sakken hadde ikke noe kunnet vært gjort for å bedre situasjonen tidligere, annet enn at litt åpenhet etc. hadde spart foreldrene for mye. Til tider var det vanskelig å gå på besøk til dem med vårt barn som er nøyaktig like gammelt. Hun lå lysår forran i utvikling. Forklaringen var at hun jo var jente.....

Enklere nå, gutten har en diagnose- og det er mye lettere for alle å forholde seg til.

Vi har desverre ikke stor kontakt med familien lenger da paret ble skilt og flyttet hver til sitt sted.

[Mammantil3]

Som du beskriver barnet er hun klart forsinket i sin utvikling, og både ferdigheten og funksjonen ligger godt etter det som er normal variasjon. Dersom det er riktig at hun ennå ikke har pinsettgrep og har så dårlig koordinasjon at hun ikke kan føre en kjeks til munnen uten å knuse den, ligger hennes finmotoriske utvikling omkring ett år tilbake. Grovmotorisk er hun også langt tilbake, med både svekket balanse og ikke fullgod hodekontroll.

Jentas utvikling er så avvikende at hun bør til spesialistvurdering så snart som mulig. Jeg synes du bør råde besteforeldrene å ta dette opp med foreldrene, selv om det kan være vanskelig for dem å blande seg inn i foreldrerollen. Også besteforeldre har et ansvar.

Mener du det, altså? Hm. Nå ble jeg litt i stuss her. Jenta er allerede til fysikalsk behandling for nakken, og hun går i barnehage. Det bør da være noen i de kretser som har tatt dette med foreldrene allerede hvis det ikke ligger innenfor det som er normalt sent utviklet?

Kanskje jeg bør hinte litt allikevel, da, til besteforeldrene. Jeg blir bare så usikker på om foreldrene _vet_, men ikke vil si, eller om de bare ikke skjønner/blir fortalt osv.

Hm. Takk for svar, uansett! :-)

[frosken]

Mener du det, altså? Hm. Nå ble jeg litt i stuss her. Jenta er allerede til fysikalsk behandling for nakken, og hun går i barnehage. Det bør da være noen i de kretser som har tatt dette med foreldrene allerede hvis det ikke ligger innenfor det som er normalt sent utviklet?

Kanskje jeg bør hinte litt allikevel, da, til besteforeldrene. Jeg blir bare så usikker på om foreldrene _vet_, men ikke vil si, eller om de bare ikke skjønner/blir fortalt osv.

Hm. Takk for svar, uansett! :-)

Hvorfor hinte i stedet for å være konkret og lettfattelig, og så la det være opp til dem om de følger de rådene som her ble gitt?

[Mammantil3]

En vennefamilie har et slikt barn. De fornektet i det lengste at noe ikke var helt innenfor normalen. Helsesøster prøvde, men foreldrene nektet å gå med på noe testing. (Han hadde forøvrig og nakke/ fødreslsskade som ble fulgt opp av fysioterapeut.) Nå går gutten i tredje klasse. Han har siste året i barnehagen påbegynt en utredning som endte med en diagnose på ett eller annet syndrom. Han klarer seg greit, men er et uromomnent i klassen. Klassen har fått ekstra resurser pga. han.

I denne sakken hadde ikke noe kunnet vært gjort for å bedre situasjonen tidligere, annet enn at litt åpenhet etc. hadde spart foreldrene for mye. Til tider var det vanskelig å gå på besøk til dem med vårt barn som er nøyaktig like gammelt. Hun lå lysår forran i utvikling. Forklaringen var at hun jo var jente.....

Enklere nå, gutten har en diagnose- og det er mye lettere for alle å forholde seg til.

Vi har desverre ikke stor kontakt med familien lenger da paret ble skilt og flyttet hver til sitt sted.

Kanskje det, at de fornekter. Sannelig om jeg vet. Det var mye styr rundt den nakken da hun var bitteliten, vet jeg, med undersøkelser både her og der. Har ikke hørt om noe annet enn fysio nå på i alle fall ett år, men igjen - det kan bare bety at de ikke vil dele informasjonen med noen.

Ser at barnelegen også sier at dette ikke er innenfor "normalramma", hvilket ikke er direkte overraskende. Kanskje jeg må ta meg litt "på tak" og snakke med besteforeldrene. Er bare ikke sikker på om det vil gjøre ting bedre eller verre...