Dårlig kjemi mellom barn...

[Gjest Vil men får det ikke til...]

Har en gutt på fem år som leker så usannsynlig dårlig med nabogutten på samme alder. Man kan se at de ikke er på "nett". De liker å leke med forskjellige ting, de "ser" ikke hverandre og de leker aldri med hverandre. Vi og foreldrene til nabogutten er venner så det er stress av ungene ikke bare har "funnet tonen". Noen tips til hva man kan gjøre hvis man vil at ungene skal leke sammen?

[Gjest AtHomeMom]

Kjemi blant barn er nok som kjemi blant voksne - det finnes mennesker vi ikke har det like bra sammen med, og jeg synes det viktigste er å lære dem at selv om man ikke "liker" en person, så skal man oppføre seg fint og med normal folkeskikk overfor disse.

Jeg er ikke noe for at man skal tvinge barn til å leke med hvem som helst andre barn, jeg ser at det er problematisk siden foreldrene er venner, men det er ingen automatikk i at barna dermed skal være venner.

[UlrikkeE]

Tenk deg et menneske (f.eks. en kollega du ser hver dag) du ikke føler deg på bølgelengde med eller har kjemi med.... Hvordan tror du at du kunne løst det??

Noen har man bare ikke kjemi med... Det er ikke noe galt med noen av partene av den grunn...

Dersom dere ikke finner noe som dere kan gjøre sammen med disse gutta som BEGGE to virkelig blir engasjert i, så tror jeg rett og slett at jeg ville latt det bero... Jeg tviler på at det blir bedre om man lirker og lurer... Som sagt, finner dere en aktivitet som begge synes er kjempegøy, så tror jeg sjansen er litt større for at de får sansen for hverandre utenom også etter hvert - men det er jo ingen garanti...

Jeg kjenner selv folk jeg på ingen måte kunne tenkt meg å tilbringe fritiden min med. Ikke fordi det er noe galt med dem, men fordi jeg ikke ha rnoen interesse av det, man er så forskjellig, og det er rett og slett ikke kjemi der... Jeg har ingen gode forslag på hva som skulle endret det for oss voksne, og jeg tror ikke det er noe enklere for barn...

Jeg har selv ei på snart 5 som ikke leker med nabobarna (gutt og jente ørlite eldre og ørlite yngre). De oppsøker henne, men de har aldri hatt noen lek sammen, og hun oppsøker aldri dem (hun er ellers en veldig sosial unge). Det er helt ok unger på mange måter, men hun har ikke kjemi med dem, tror jeg. Sånn er det bare. Man kan ikke forvente at de skal leke sammen bare fordi de er jevngamle naboer...

[AneM1365380603]

Ikke lag noen sak av det, for kjemien kan komme senere. Det har jeg sett blant ungenes venner. Også at vennskap tar slutt. Hvis ungene er fornøyde med situasjonen, så la det være Treff foreldrene til barnet, uten å forvente at barna deres skal bli bestevenner.

[200eek]

Jeg synes det skal være tillatt at vi ikke har kemi med gud og hvermann jeg da, selv som barn. Det er helt naturlig og ikke komme over ens med hele verden helt enkelt

Men, hvis det er veldig viktig for dere voksne - jeg ser jo hva du kanskje mener her - så hadde jeg satset på å bruke litt tid på å engasjere ungene i den samme tingen en tid som gjorde at de møttes på lik linje i noe de begge kunne relatere seg til

Hjalp dem med å sette i gang å bygge trehytte, lage liten hagedam osv osv.....aktiviteter som engasjerer dem begge og hvor de må samarbeide og derfor kan "finne hverandre" på et annet nivå enn de har gjort - eller sluppet å gjøre - til nå

[PieLill]

De ryker altså ikke i tottene på hverandre stadig vekk, men er rett og slett lite interesserte i hverandre?

Om ikke behovet for andre lekekammerater er så alt for skrikende er det kanskje like greit å la det hele bero, eller jobbe aktivt med å engasjere dem i noe begge liker slik andre alt har foreslått.

mvh

[Gjest IdaCarine]

Hva med å sette på en DVD med en film de begge liker? Kanskje det er den beste løsningen? Er ikke for å presse barn til å leke sammen.

[Gjest GA]

Kanskje dere kan prøve å spille spill sammen med barna? Bildelotto eller stigespill f.eks? Tror nok det funker best hvis det er voksne med i begynnelsen, så kan de prøve alene hvis det fenger. Å spille Wii sammen er også moro hvis en av familiene har det.

Dere kan jo ha som mål at ungene klarer å omgås, selvom de aldri blir perlevenner.