De fleste kunne tenkt seg å være hjemme

[Gjest sjøstjerna]

''Jeg ville nok stortrivdes hjemme om det var vanlig at mødrene gikk hjemme.''

Ja, men kanskje din datter ikke ville likt den fremtiden du da lager for henne? Og heller ikke din sønn.

Med vennlig hilsen

''Ja, men kanskje din datter ikke ville likt den fremtiden du da lager for henne? Og heller ikke din sønn.''

Ville din datter eller sønn absolutt like en fremtid der alle _må_ ut i arbeid selv mens de har små barn?

[Gjest sjøstjerna]

Og den skal bare gjelde for den ene foreldren?

Med vennlig hilsen

Selvsagt ikke. :-)

[Gjest sjøstjerna]

Hvor mange av dem i samfunn hvor det er vanlig at mødre er hjemme?

Det eksempelet ditt illustrerer jo nettopp det jeg sier - at i et relativt likestilt samfunn som Norge vil man få enkelte menn (flere kvinner) som kan være hjemme. Nettopp på grunn av likestillingen.

Så snart det hadde vært vanlig at én foreldre er hjemme (slik du sier) vil likestillingen forsvinne. Det vil "alltid" være kvinnen som er hjemme, og man reduserer fremtiden for ungene. Man fratar dem å leve i et likestilt samfunn.

Med vennlig hilsen

Nettopp. I dagens noe likestilte Norge vil fedre også stille opp. Og flere barn kan få den heldige situasjonen å få dyrke alenetid med sin far.

[Sør]

''Ja, men kanskje din datter ikke ville likt den fremtiden du da lager for henne? Og heller ikke din sønn.''

Ville din datter eller sønn absolutt like en fremtid der alle _må_ ut i arbeid selv mens de har små barn?

Nå er det ingen som sier at alle "må", men selv da ville det vært et langt bedre valg enn at kvinner ikke hadde mulighetene, og (heterofile) menn heller ikke hadde muligeter for likestilte partnere.

Du skyver ungene foran deg, men i virkeligheten fratar du ungene langt mer, fordi de samme ungene skal bli voksne en dag, og leve i det samfunnet. Det er de som betaler prisen.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Selvsagt ikke. :-)

Men du sier jo at det skal være den ene foreldren som skal være hjemme, og den andre som skal jobbe. Og som da må "jobbe for to".

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Nå er det ingen som sier at alle "må", men selv da ville det vært et langt bedre valg enn at kvinner ikke hadde mulighetene, og (heterofile) menn heller ikke hadde muligeter for likestilte partnere.

Du skyver ungene foran deg, men i virkeligheten fratar du ungene langt mer, fordi de samme ungene skal bli voksne en dag, og leve i det samfunnet. Det er de som betaler prisen.

Med vennlig hilsen

''Du skyver ungene foran deg, men i virkeligheten fratar du ungene langt mer, fordi de samme ungene skal bli voksne en dag, og leve i det samfunnet. Det er de som betaler prisen.''

Tror ikke ungene lider av at mor eller far har vært hjemme med dem en periode mens de var små. :-)

[Gjest sjøstjerna]

Men du sier jo at det skal være den ene foreldren som skal være hjemme, og den andre som skal jobbe. Og som da må "jobbe for to".

Med vennlig hilsen

Mener du den som er hjemme da ikke jobber?

[Sør]

''Du skyver ungene foran deg, men i virkeligheten fratar du ungene langt mer, fordi de samme ungene skal bli voksne en dag, og leve i det samfunnet. Det er de som betaler prisen.''

Tror ikke ungene lider av at mor eller far har vært hjemme med dem en periode mens de var små. :-)

Det handler ikke bare om hvordan de har det når de er små, men om prisen de må betale i oppveksten og resten av livet.

Ungene liker sikkert å "leve på sjokolade" også når de er små. Det er heller ikke en god plan for veien videre i livet.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Mener du den som er hjemme da ikke jobber?

Relativt åpenbart (siden vi snakker om hvem som får se ungene) snakker vi om jobber utenfor hjemmet her.

Ingen har sagt at folk ikke jobber hjemme.

[Gjest sjøstjerna]

Det handler ikke bare om hvordan de har det når de er små, men om prisen de må betale i oppveksten og resten av livet.

Ungene liker sikkert å "leve på sjokolade" også når de er små. Det er heller ikke en god plan for veien videre i livet.

Med vennlig hilsen

Tviler fremdeles på at de lider noen nød ved å ha fått kvalitetstid med mor eller far. ;-)

At det ikke er sunt om de blir fostret opp på sjokolade,derimot- er vi enige om. :-)

[Gjest sjøstjerna]

Relativt åpenbart (siden vi snakker om hvem som får se ungene) snakker vi om jobber utenfor hjemmet her.

Ingen har sagt at folk ikke jobber hjemme.

''Men du sier jo at det skal være den ene foreldren som skal være hjemme, og den andre som skal jobbe. Og som da må "jobbe for to".''

Hva mener du her da?

Er det synd på den som må "jobbe for to"? Eller betyr det at den som er hjemmearbeidende har mindreverdig arbeid?

[Sør]

Tviler fremdeles på at de lider noen nød ved å ha fått kvalitetstid med mor eller far. ;-)

At det ikke er sunt om de blir fostret opp på sjokolade,derimot- er vi enige om. :-)

''Tviler fremdeles på at de lider noen nød ved å ha fått kvalitetstid med mor eller far. ;-)''

Men det er ikke det som er poenget, og det vet du godt.

Poenget er at de må betale en rimelig fæl pris for det (dersom det blir vanlig), og den må de betale resten av livet.

Med vennlig hilsen

[Angustia]

Nei, jeg tror at vi hadde det bedre før. Før, da jeg var barn, så var jeg så heldig å ha min kjære mor hjemme. Jeg lekte mye ute, ja, med andre barn, som også var så heldige. Har mange gode minner fra klatring i trær, leker "boksen av" o.l. Barn nå for tiden kan jo ikke engang klatre i trær. De sitter med tv og pc så snart de får sjansen til det. De kan jo ikke leke lenger. Når de begynner i barnehagen, så får de tildelt tid til lek "nå skal vi leke med plastelina", nå skal vi gå tur osv. Voksne forteller dem hele tiden hva de skal gjøre. De blir ikke selvstendige, kreative mennesker.

''Nei, jeg tror at vi hadde det bedre før. Før, da jeg var barn, så var jeg så heldig å ha min kjære mor hjemme. Jeg lekte mye ute, ja, med andre barn, som også var så heldige. Har mange gode minner fra klatring i trær, leker "boksen av" o.l. Barn nå for tiden kan jo ikke engang klatre i trær.

De sitter med tv og pc så snart de får sjansen til det. De kan jo ikke leke lenger. Når de begynner i barnehagen, så får de tildelt tid til lek "nå skal vi leke med plastelina", nå skal vi gå tur osv. Voksne forteller dem hele tiden hva de skal gjøre. De blir ikke selvstendige, kreative mennesker.''

Jeg har hatt barn i barnehage og på SFO i over 20 år (sic!), og kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse.

Barnehagene legger opp til svært så mye fri leik utenom faste temaer, samlingsstund osv. Ungene tar sjøl initiativ til når de vil lage ting av plastelina sammen med andre, eller lage ei snøborg ute. De markerer alt fra samenes nasjonaldag til ramadan, og opparbeider seg derved både kunnskap og toleranse.

Turene er sosiale og lærerike; alt fra å være med på å lage brenneslesuppe over bål i skogen en vårdag til skitur for å se etter dyrespor og lære navna på disse.

Mange av opplevelsene barna mine har fått med seg i barnehagen hadde jeg ikke hatt tid, evne eller ork til å gi dem, og langt mindre i et slikt samspill med andre barn.

At barna ikke lærer seg å klatre i trær osv er tull. For det første har da vi som foreldre fortsatt tid sammen med barna som vi kan prioritere til fjellklatring for heile familien om vi vil

For det andre vektlegger både barnehage og skole egenstyrte uteaktiviteter. Sjøl plukker jeg stadig den yngste ned fra trær når jeg henter på SFO.

Skjermaktiviteter må foreldrene ta kontroll over.

Vel, det blei mye snikksnakk - poenget mitt er at barnehagebarn kan i høyeste grad bli sjølstendige, kreative mennesker, og alt var ikke bedre før!

[Gjest sjøstjerna]

''Tviler fremdeles på at de lider noen nød ved å ha fått kvalitetstid med mor eller far. ;-)''

Men det er ikke det som er poenget, og det vet du godt.

Poenget er at de må betale en rimelig fæl pris for det (dersom det blir vanlig), og den må de betale resten av livet.

Med vennlig hilsen

Konstaterer at vi er uenige og godtar det. :-)

[Sør]

''Men du sier jo at det skal være den ene foreldren som skal være hjemme, og den andre som skal jobbe. Og som da må "jobbe for to".''

Hva mener du her da?

Er det synd på den som må "jobbe for to"? Eller betyr det at den som er hjemmearbeidende har mindreverdig arbeid?

At faren, som må "jobbe for to" (utenfor hjemmet), siden de nå bare har én inntekt, åpenbart vil se mye mindre av ungene enn han ser av dem i et likestilt samfunn.

Og det samme vil gjelde sønnene i huset, i fremtiden. Døtrene vil lide mer, med vesentlig reduserte muligheter for dem enn det de kan gjøre i et likestilt samfunn.

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

At faren, som må "jobbe for to" (utenfor hjemmet), siden de nå bare har én inntekt, åpenbart vil se mye mindre av ungene enn han ser av dem i et likestilt samfunn.

Og det samme vil gjelde sønnene i huset, i fremtiden. Døtrene vil lide mer, med vesentlig reduserte muligheter for dem enn det de kan gjøre i et likestilt samfunn.

Med vennlig hilsen

''At faren, som må "jobbe for to" (utenfor hjemmet), siden de nå bare har én inntekt, åpenbart vil se mye mindre av ungene enn han ser av dem i et likestilt samfunn.''

Da min mann var hjemmearbeidene, jobbet jeg likevel vanlig stilling. Tilsvarende gjorde han da vi byttet.

Den som jobbet ute, så like mye til barna som h*n ville gjort dersom begge jobbet 100% ute. Forskjellen var at den som jobbet ute, kom hjem til ryddig hus/ferdig middag og at ettermiddagen var mer "fri".

Dette har absolutt ikke skadet familien. Heller tvert i mot. :-)

[Sør]

Konstaterer at vi er uenige og godtar det. :-)

Du kan være uenig, men jeg kan legge frem gode argumenter (som du ikke har motargumenter til) for at det du sier vil (dersom det var vanlig) føre til:

1) Likestillingen vil forsvinne. Kvinner vil tape karrieremessig (resten av livet), og på mange andre områder. Menn vil se mindre av ungene sine enn i dag, ettersom de må jobbe ute mer for å tjene nok penger.

2) Ikke gode fremtidsutsikter for ungene. Sønnene vil ha samme problem som menn for 50 år siden i Norge, og døtrene vil ha svært innskrenkede utsikter, siden de fleste vil bli "gående hjemme".

Egentlig er det skremmende.

Med vennlig hilsen

[Katt-ja]

At faren, som må "jobbe for to" (utenfor hjemmet), siden de nå bare har én inntekt, åpenbart vil se mye mindre av ungene enn han ser av dem i et likestilt samfunn.

Og det samme vil gjelde sønnene i huset, i fremtiden. Døtrene vil lide mer, med vesentlig reduserte muligheter for dem enn det de kan gjøre i et likestilt samfunn.

Med vennlig hilsen

''At faren, som må "jobbe for to" (utenfor hjemmet), siden de nå bare har én inntekt, åpenbart vil se mye mindre av ungene enn han ser av dem i et likestilt samfunn.''

I tillegg må det være fryktelig stressende å ha eneansvar for familiens inntekter! Det har jeg ofte tenkt på mhp gamle dager og de familiene nå som kun har en inntekt.

[Sør]

''At faren, som må "jobbe for to" (utenfor hjemmet), siden de nå bare har én inntekt, åpenbart vil se mye mindre av ungene enn han ser av dem i et likestilt samfunn.''

I tillegg må det være fryktelig stressende å ha eneansvar for familiens inntekter! Det har jeg ofte tenkt på mhp gamle dager og de familiene nå som kun har en inntekt.

For ikke å snakke om hvor sårbar kvinnen (som ikke har egen inntekt) blir.

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

''Nei, jeg tror at vi hadde det bedre før. Før, da jeg var barn, så var jeg så heldig å ha min kjære mor hjemme. Jeg lekte mye ute, ja, med andre barn, som også var så heldige. Har mange gode minner fra klatring i trær, leker "boksen av" o.l. Barn nå for tiden kan jo ikke engang klatre i trær.

De sitter med tv og pc så snart de får sjansen til det. De kan jo ikke leke lenger. Når de begynner i barnehagen, så får de tildelt tid til lek "nå skal vi leke med plastelina", nå skal vi gå tur osv. Voksne forteller dem hele tiden hva de skal gjøre. De blir ikke selvstendige, kreative mennesker.''

Jeg har hatt barn i barnehage og på SFO i over 20 år (sic!), og kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse.

Barnehagene legger opp til svært så mye fri leik utenom faste temaer, samlingsstund osv. Ungene tar sjøl initiativ til når de vil lage ting av plastelina sammen med andre, eller lage ei snøborg ute. De markerer alt fra samenes nasjonaldag til ramadan, og opparbeider seg derved både kunnskap og toleranse.

Turene er sosiale og lærerike; alt fra å være med på å lage brenneslesuppe over bål i skogen en vårdag til skitur for å se etter dyrespor og lære navna på disse.

Mange av opplevelsene barna mine har fått med seg i barnehagen hadde jeg ikke hatt tid, evne eller ork til å gi dem, og langt mindre i et slikt samspill med andre barn.

At barna ikke lærer seg å klatre i trær osv er tull. For det første har da vi som foreldre fortsatt tid sammen med barna som vi kan prioritere til fjellklatring for heile familien om vi vil

For det andre vektlegger både barnehage og skole egenstyrte uteaktiviteter. Sjøl plukker jeg stadig den yngste ned fra trær når jeg henter på SFO.

Skjermaktiviteter må foreldrene ta kontroll over.

Vel, det blei mye snikksnakk - poenget mitt er at barnehagebarn kan i høyeste grad bli sjølstendige, kreative mennesker, og alt var ikke bedre før!

''poenget mitt er at barnehagebarn kan i høyeste grad bli sjølstendige, kreative mennesker''

Javisst. Barnehage er bra. :-)

Mine innlegg har primært gått på at barn neppe trenger være der 35-45 timer uka, for å få full uttelling av alt det barnehagen tilbyr.

Likeledes så liker faktisk også yngre skolebarn at det er voksne hjemme når de kommer.