De fleste kunne tenkt seg å være hjemme

[Gjest Elextra]

Noen kvinner har det med å forsvare egne valg, ved å rakke ned på andres. De klarer liksom ikke å innrømme at de har valgt slik for sin egen og for resten av familiens skyld, det MÅ være fordi en eller annen har forsket seg fram til at det er Fasiten og Best For Barna. Derfor tror jeg både hjemmearbeidende, deltids- og fulltidsarbeidende føler seg kritisert iblant.

Vi har veldig ulike forutsetninger, regnestykket (både økonomisk, praktisk og "følelsesmessig") blir forskjellig avhengig av utdannelse, bosted / reisevei, barnehagetilbud, osv. i det uendelige. Det ville være rart om det fantes én løsning som var Den Riktige.

Barn er forskjellige, mine hadde kjedet seg ihjel hjemme, bl.a. fordi de dessverre ikke er utstyrt med nesten jevnaldrende søsken. Voksne har også forskjellige behov og kapasitet.

Jeg skulle gjerne visst nøyaktig hvordan det spørsmålet i undersøkelsen ble stilt, det er stor forskjell på hvilke svar man får, ut fra valgt formulering.

Veldig enig med deg, og føler meg jo litt truffet også. I hvertfall blir jeg litt provosert av de som forherliger at mor jobber mindre, og føler en trang til å rettferdiggjøre egne valg :-).

[Gjest Elextra]

"Å være hjemme" høres ut som en mulighet til et roligere liv med mer egentid og kos. Det tror jeg de fleste kunne være interessert i.

"Å være hjemme" i betydningen å være mer husmor, gjøre mer husarbeid, rengjøring og klesstell, og ansvaret for all logistikk i hjemmet, er i hvertfall ikke jeg interessert i. Da vil jeg heller tilbringe noe mer tid med den jobben som faktisk interesserer meg og er en stor del av mitt liv. Jeg velger å betale noen til å ta litt av rengjøringen hjemme.

Å tilbringe mer tid med barna er selvfølgelig positivt, men det er jo bare en liten del av det hele. Tror i hvertfall mine barn ville gått på veggen om de skulle være hjemme med meg i stedet for å gå i barnehage da de var helt små.

Glemte nesten det viktigste: At det er flott at du er fornøyd med eget valg. Glem hva andre tenker, tror heller ikke det er særlig vanlig å se ned på dem som velger å jobbe deltid. Det er jo faktisk også temmelig vanlig at mor jobber deltid etter barn nr. to.

[grot]

''Jeg tror likevel at vi som foreldre gjerne _vil_ tro at dette er det beste for barna våre, fordi det gir oss bedre samvittighet rett og slett...''

Eller at folk insinuerer at det ikke er godt, rett og slett fordi de ønsker å påføre andre dårlig samvittighet, og må berettige eget valg.

Også en mulighet.

Har du erfaring med barn i det hele tatt mon tro??

Man trenger ikke være forsker av noe slag for å skjønne at en ettåring eller toåring har det bedre i en rolig hjemmesituasjon enn fulle dager i barnehagen. Det ideelle, sett fra barnets behov, hadde vel vært noe slik som 3-4 timer om dagen i barnehage fra 3års-alder. Men dette harmonerer jo dårlig med våre behov...

[tonie]

Tonie - du er flink til å se løsninger. Det du skisserer der er nærmest optimalt!

Løsningsorientert, hjelpsom og hjertegod, der har du meg vettu:)

[laban]

Likestilling er selttes ikke bare bra.

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7322485

Jeg skal love deg at det ikke var bare idyll i heimen på 50- og 60-tallet heller, da det var umulig for mange kvinner å bryte ut av ekteskapet, uansett hvor ille de og barna hadde det.

Den statistikken var ikke like målbar. Men det handlet ofte om langt verre ting enn såret stolthet.

[laban]

Veldig enig med deg, og føler meg jo litt truffet også. I hvertfall blir jeg litt provosert av de som forherliger at mor jobber mindre, og føler en trang til å rettferdiggjøre egne valg :-).

Jeg synes det er helt på sin plass å rettferdiggjøre egne valg så lenge man tør å oppgi egne prioriteringer og forutsetninger som grunnlaget. Av typen "jeg jobber heltid fordi vi begge to har fleksitid og da blir det akkurat passe tid for jentene å være i barnehagen, som vi er kjempefornøyde med - dessuten er jeg redd for å bli satt på sidelinja i firmaet hvis jeg ikke er der hver dag". Evt. "jeg skal være hjemme ett år til, det blir altfor slitsomt med to små og en mann som pendler, dessuten vil min lønn i en jobb der jeg rekker å hente dem, knapt nok dekke barnehageutgiftene".

Alle må få velge ut fra sine omstendigheter og forutsetninger, så lenge de er klar over både pluss- og minussidene. F.eks. bør begge foreldrene tenke over hva som blir konsekvensene ved samlivsbrudd eller dødsfall.

Det jeg IKKE synes er greit, er begrunnelser der det framgår at "vi gjør slik og sånn fordi nyere forskning har vist at dette er det beste for barna, og jeg fatter ikke at noen orker å gjøre det annerledes". Underforstått at "jeg har valgt sånn fordi det er best, og det burde alle andre gjøre også".

[AAA]

Jeg synes det er helt på sin plass å rettferdiggjøre egne valg så lenge man tør å oppgi egne prioriteringer og forutsetninger som grunnlaget. Av typen "jeg jobber heltid fordi vi begge to har fleksitid og da blir det akkurat passe tid for jentene å være i barnehagen, som vi er kjempefornøyde med - dessuten er jeg redd for å bli satt på sidelinja i firmaet hvis jeg ikke er der hver dag". Evt. "jeg skal være hjemme ett år til, det blir altfor slitsomt med to små og en mann som pendler, dessuten vil min lønn i en jobb der jeg rekker å hente dem, knapt nok dekke barnehageutgiftene".

Alle må få velge ut fra sine omstendigheter og forutsetninger, så lenge de er klar over både pluss- og minussidene. F.eks. bør begge foreldrene tenke over hva som blir konsekvensene ved samlivsbrudd eller dødsfall.

Det jeg IKKE synes er greit, er begrunnelser der det framgår at "vi gjør slik og sånn fordi nyere forskning har vist at dette er det beste for barna, og jeg fatter ikke at noen orker å gjøre det annerledes". Underforstått at "jeg har valgt sånn fordi det er best, og det burde alle andre gjøre også".

Som jeg skulle ha tastet det selv!

[Rith]

Kjenner absolutt igjen den følelsen av at andre ser negativt på enn om man er hjemme med barna.

Jeg har vært hjemme, pga sykdom. (Noe også folk ser ned på enn for) Nr 1 hadde jeg hjemme til hun var 3 år, nr 2 skal være hjemme til hun er 2 år.

Jeg anser meg selv som heldig som har hatt muligheten til å være hjemme med dem så lenge, men jeg syns man må se ann hva både mor og barn trives med også.

[Gjest harikkenickfortiden]

Ja? Har du forsøkt det?

Det var en utrolig intelligent kommentar/svar må jeg si....

[Gjest harikkenickfortiden]

Har du erfaring med barn i det hele tatt mon tro??

Man trenger ikke være forsker av noe slag for å skjønne at en ettåring eller toåring har det bedre i en rolig hjemmesituasjon enn fulle dager i barnehagen. Det ideelle, sett fra barnets behov, hadde vel vært noe slik som 3-4 timer om dagen i barnehage fra 3års-alder. Men dette harmonerer jo dårlig med våre behov...

hurra for det du skrev der. som jeg skulle sagt det selv.

[Sør]

Det var en utrolig intelligent kommentar/svar må jeg si....

Takk!

Det virkert som et godt svar på din kommentar:

''Nei, men det er lov å tenke selv.''

[Sør]

Har du erfaring med barn i det hele tatt mon tro??

Man trenger ikke være forsker av noe slag for å skjønne at en ettåring eller toåring har det bedre i en rolig hjemmesituasjon enn fulle dager i barnehagen. Det ideelle, sett fra barnets behov, hadde vel vært noe slik som 3-4 timer om dagen i barnehage fra 3års-alder. Men dette harmonerer jo dårlig med våre behov...

''Det ideelle, sett fra barnets behov, hadde vel vært noe slik som 3-4 timer om dagen i barnehage fra 3års-alder.''

Dette er antagelser, eller fakta?

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg er vel litt ego, men hadde jeg jobbet deltid og hatt fri en gang i uka hadde jeg stort sett valgt å latt ungen være i barnehagen så jeg fikk gjort litt i huset og slappet av litt, og heller hentet ungen litt tidligere...

Ja, er det ikke rart...barn er så skjønne og herlige, bare vi får lov å ha fri fra dem og får lov å slappe av....Men jeg skjønner hva du mener. Men lurer mange ganger på hvorfor vi får barn...hvorfor fikk du barn?

[Gjest harikkenickfortiden]

Takk!

Det virkert som et godt svar på din kommentar:

''Nei, men det er lov å tenke selv.''

"Uansett har jeg ikke sett undersøkelser som viser at det er skadelig å ha ungene i bhg i 45 timer, sammenlignet med 35"

og det var en kommentar til det du skrev; som om vi må ha alt dokumentert og nedskrevet i lover og regler for at det skal være sant/heldig. Det ER faktisk lov å tenke selv.

[Gjest segunda]

''Det ideelle, sett fra barnets behov, hadde vel vært noe slik som 3-4 timer om dagen i barnehage fra 3års-alder.''

Dette er antagelser, eller fakta?

Det er antagelser, det finnes ingen statistikk på dette. Slik idealer er vanskelig å forske på, og det må i hvert fall være longitudinal studier som gir bilde av personen som voksen. Hvis det blir forsket på samfunnets holdninger så ville dette bli betraktet som det ideale, og da jeg fikk barn først så syntes mange synd på barn som gikk i barnehage. Det ideale var å være hjemme hos mor.

[Gjest harikkenickfortiden]

Nja, den forelderen som er hjemme taper jo pensjonspoeng etc ved å ikke jobbe. Det er heller ikke lønnsomt samfunnsøkonomisk at halvparten av landets arbeidsføre befolkning er hjemme.

ja, men er det bra for barna? Og hvis ikke det er bra for barna, og en ikke har "råd" til å tape pensjonspoeng osv, hvorfor får en barn da? Det er jo ren egoisme.

[Gjest harikkenickfortiden]

hurra for det du skrev der. som jeg skulle sagt det selv.

det svaret var skrevet til grot

[Gjest segunda]

Har du erfaring med barn i det hele tatt mon tro??

Man trenger ikke være forsker av noe slag for å skjønne at en ettåring eller toåring har det bedre i en rolig hjemmesituasjon enn fulle dager i barnehagen. Det ideelle, sett fra barnets behov, hadde vel vært noe slik som 3-4 timer om dagen i barnehage fra 3års-alder. Men dette harmonerer jo dårlig med våre behov...

Forskere skjønner ikke, de finner ut via forskning. De lager seg hypoteser og så sjekker de ut om de stemmer.

Det du skriver er din subjektive oppfatning, ikke basert på bred forskning som tar for seg alle mulige variabler.

[Sør]

"Uansett har jeg ikke sett undersøkelser som viser at det er skadelig å ha ungene i bhg i 45 timer, sammenlignet med 35"

og det var en kommentar til det du skrev; som om vi må ha alt dokumentert og nedskrevet i lover og regler for at det skal være sant/heldig. Det ER faktisk lov å tenke selv.

Og det er faktisk lov til å basere seg på fakta, fremfor dårlig samvittighet og tilfeldig synsing.

Hvorfor ligger "grensen" mellom 35 og 45 timer, og ikke mellom 25 og 35, eller 15 og 25, eller 45 og 55, eller?

Fordi non synset om det?

[Gjest segunda]

Avslutter diskusjonen med å stille spørsmålet omkring hvorvidt full likestilling er ønskelig.

Full likestilling hvor alle har samme muligheter er mer enn ønskelig, den er nødvendig. Det betyr ikke at jeg må bli bilmekaniker og nabomannen syerske.