De fleste kunne tenkt seg å være hjemme

[Sør]

Jeg tror det er bra for familien at en forelder er hjemme.

Men vanlig- nei, det er det ikke.

Begge ønsker som regel å jobbe. De færreste familier praktiserer 80/80. Tvert om- de fleste har en situasjon hvor begge jobber (minst) 100%.

At dette er det beste for barna er visvas. ;-)

Både du og jeg vet at det i alle slike samfunn (hvor det er en foreldre som er hjemme) så vil dette være kvinnen.

Det vil si at ungene blir oppdratt til et slikt kvinnesyn, og det er åpenbart ikke "godt for ungene".

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Vel, det er vanlig å ha fleksitid, og de jeg kjenner går sent, og den andre foreldre henter ungen(e) tidlig.

Uansett har jeg ikke sett undersøkelser som viser at det er skadelig å ha ungene i bhg i 45 timer, sammenlignet med 35.

Med vennlig hilsen

Ikke alle foreldre har fleksitid.

Trenger ikke lese noen undersøkelse for å mene at barnehage er bra- men at barn neppe har behov for å være der 35-45 timer uka.

[Gjest sjøstjerna]

Både du og jeg vet at det i alle slike samfunn (hvor det er en foreldre som er hjemme) så vil dette være kvinnen.

Det vil si at ungene blir oppdratt til et slikt kvinnesyn, og det er åpenbart ikke "godt for ungene".

Med vennlig hilsen

Jeg skrev ''Jeg tror det er bra for familien at en forelder er hjemme.''

Det er utrolig deilig.

Men vanlig - nei- det er det ikke.

[Sør]

Jeg skrev ''Jeg tror det er bra for familien at en forelder er hjemme.''

Det er utrolig deilig.

Men vanlig - nei- det er det ikke.

Vel, de eneste landene hvor "en foreldre" ikke er kvinnen er nettopp de landene hvor det er vanlig at BEGGE foreldre jobber - for det er slik man får likestilling.

At én foreldre skal være hjemme vil reversere likestillingen, og det vil være meget ille for ungene.

Langt verre enn ev. fordeler med å ha en foreldre hjemme.

Med vennlig hilsen

[Gjest GA]

Jeg har jobbet fullt hele tiden siden jeg var 21 år gammel, kun avbrutt av to fødselspermisjoner. Jeg ser ikke ned på dem som er hjemme med barn, men jeg synes det virker kjedelig, slitsomt og ensomt. jeg lurer også på hvordan det går an å få det til økonomisk med bare en inntekt. Så jeg har kanskje litt trøbbel med å forstå at noen tar det valget? Akkurat som hjemmeværende foreldre har trøbbel med å skjønne at yrkesaktive foreldre velger det?

Det er deilig med ferie, men det er deilig med hverdag også.

[Gjest harikkenickfortiden]

Vel, det er vanlig å ha fleksitid, og de jeg kjenner går sent, og den andre foreldre henter ungen(e) tidlig.

Uansett har jeg ikke sett undersøkelser som viser at det er skadelig å ha ungene i bhg i 45 timer, sammenlignet med 35.

Med vennlig hilsen

"Uansett har jeg ikke sett undersøkelser som viser at det er skadelig å ha ungene i bhg i 45 timer, sammenlignet med 35"

Nei, men det er lov å tenke selv.

[Sør]

"Uansett har jeg ikke sett undersøkelser som viser at det er skadelig å ha ungene i bhg i 45 timer, sammenlignet med 35"

Nei, men det er lov å tenke selv.

Ja? Har du forsøkt det?

[laban]

Jaså gleden som små barn føler når de kommer hjem til mor. Jeg trodde det var vanlig at foreldrene hentet sine små barn som da føler glede når foreldrene henter dem.

Jeg vokste opp på 60-tallet. De aller fleste som hadde en far, hadde en mor som ikke jobbet. Hos oss jobbet begge. Vi hadde en dagmamma som kom hjem til oss (først meg, og etter nesten 5 år lillesøsteren min). Vi led absolutt ingen nød.

Men moren min hadde noe de fleste ikke hadde - 5 dagers uke. Lørdagsfri. Det hadde selvfølgelig ikke faren min, ingen som jobbet fulltid, hadde det. Jeg gikk i barnepark, den var åpen lørdag også. Kortere enn de andre dagene, men noen formiddagstimer.

Moren min kom ofte og hentet meg tidligere på lørdagene. Det husker jeg at jeg mislikte sterkt. Jeg ville være der til de andre ble hentet. Jeg følte absolutt ingen glede over å bli hentet eller over at jeg skulle hjem.

Men vi to bakte ofte vi boller etter at jeg hadde kommet hjem, på lørdagene altså. Det likte jeg godt.

[laban]

Noen kvinner har det med å forsvare egne valg, ved å rakke ned på andres. De klarer liksom ikke å innrømme at de har valgt slik for sin egen og for resten av familiens skyld, det MÅ være fordi en eller annen har forsket seg fram til at det er Fasiten og Best For Barna. Derfor tror jeg både hjemmearbeidende, deltids- og fulltidsarbeidende føler seg kritisert iblant.

Vi har veldig ulike forutsetninger, regnestykket (både økonomisk, praktisk og "følelsesmessig") blir forskjellig avhengig av utdannelse, bosted / reisevei, barnehagetilbud, osv. i det uendelige. Det ville være rart om det fantes én løsning som var Den Riktige.

Barn er forskjellige, mine hadde kjedet seg ihjel hjemme, bl.a. fordi de dessverre ikke er utstyrt med nesten jevnaldrende søsken. Voksne har også forskjellige behov og kapasitet.

Jeg skulle gjerne visst nøyaktig hvordan det spørsmålet i undersøkelsen ble stilt, det er stor forskjell på hvilke svar man får, ut fra valgt formulering.

[Gjest sjøstjerna]

Vel, de eneste landene hvor "en foreldre" ikke er kvinnen er nettopp de landene hvor det er vanlig at BEGGE foreldre jobber - for det er slik man får likestilling.

At én foreldre skal være hjemme vil reversere likestillingen, og det vil være meget ille for ungene.

Langt verre enn ev. fordeler med å ha en foreldre hjemme.

Med vennlig hilsen

Har selv forsøkt flere varianter her i familien.

1) Vi har vært to i full jobb og parallelt skulle ta oss av unger/fritidsysler/lekser/husarbeid.

2) Vi har forsøkt å være hjemmearbeidende (han -eller jeg).

3) Og jeg har jobbet redusert.

Variant 2 og/eller 3 har helt klart føltes best for vår familie.

[Gjest sjøstjerna]

Noen kvinner har det med å forsvare egne valg, ved å rakke ned på andres. De klarer liksom ikke å innrømme at de har valgt slik for sin egen og for resten av familiens skyld, det MÅ være fordi en eller annen har forsket seg fram til at det er Fasiten og Best For Barna. Derfor tror jeg både hjemmearbeidende, deltids- og fulltidsarbeidende føler seg kritisert iblant.

Vi har veldig ulike forutsetninger, regnestykket (både økonomisk, praktisk og "følelsesmessig") blir forskjellig avhengig av utdannelse, bosted / reisevei, barnehagetilbud, osv. i det uendelige. Det ville være rart om det fantes én løsning som var Den Riktige.

Barn er forskjellige, mine hadde kjedet seg ihjel hjemme, bl.a. fordi de dessverre ikke er utstyrt med nesten jevnaldrende søsken. Voksne har også forskjellige behov og kapasitet.

Jeg skulle gjerne visst nøyaktig hvordan det spørsmålet i undersøkelsen ble stilt, det er stor forskjell på hvilke svar man får, ut fra valgt formulering.

''Jeg skulle gjerne visst nøyaktig hvordan det spørsmålet i undersøkelsen ble stilt, det er stor forskjell på hvilke svar man får, ut fra valgt formulering.''

Riktig. :-)

Er også helt enig i at i de her spørsmålene er det ikke noen fasitsvar.

Ulike familier velger ulikt, og dette er selvsagt greit.

[Gjest GA]

Noen kvinner har det med å forsvare egne valg, ved å rakke ned på andres. De klarer liksom ikke å innrømme at de har valgt slik for sin egen og for resten av familiens skyld, det MÅ være fordi en eller annen har forsket seg fram til at det er Fasiten og Best For Barna. Derfor tror jeg både hjemmearbeidende, deltids- og fulltidsarbeidende føler seg kritisert iblant.

Vi har veldig ulike forutsetninger, regnestykket (både økonomisk, praktisk og "følelsesmessig") blir forskjellig avhengig av utdannelse, bosted / reisevei, barnehagetilbud, osv. i det uendelige. Det ville være rart om det fantes én løsning som var Den Riktige.

Barn er forskjellige, mine hadde kjedet seg ihjel hjemme, bl.a. fordi de dessverre ikke er utstyrt med nesten jevnaldrende søsken. Voksne har også forskjellige behov og kapasitet.

Jeg skulle gjerne visst nøyaktig hvordan det spørsmålet i undersøkelsen ble stilt, det er stor forskjell på hvilke svar man får, ut fra valgt formulering.

Bra innlegg!

[Sør]

Har selv forsøkt flere varianter her i familien.

1) Vi har vært to i full jobb og parallelt skulle ta oss av unger/fritidsysler/lekser/husarbeid.

2) Vi har forsøkt å være hjemmearbeidende (han -eller jeg).

3) Og jeg har jobbet redusert.

Variant 2 og/eller 3 har helt klart føltes best for vår familie.

Men "din familie" er i et samfunn som allerede har likestilling, nettopp fordi begge foreldre vanligvis jobber.

Skulle det du beskriver bli vanlig, vil likestillingen forsvinne. Og da blir de ungene som blir skadelidende.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Noen kvinner har det med å forsvare egne valg, ved å rakke ned på andres. De klarer liksom ikke å innrømme at de har valgt slik for sin egen og for resten av familiens skyld, det MÅ være fordi en eller annen har forsket seg fram til at det er Fasiten og Best For Barna. Derfor tror jeg både hjemmearbeidende, deltids- og fulltidsarbeidende føler seg kritisert iblant.

Vi har veldig ulike forutsetninger, regnestykket (både økonomisk, praktisk og "følelsesmessig") blir forskjellig avhengig av utdannelse, bosted / reisevei, barnehagetilbud, osv. i det uendelige. Det ville være rart om det fantes én løsning som var Den Riktige.

Barn er forskjellige, mine hadde kjedet seg ihjel hjemme, bl.a. fordi de dessverre ikke er utstyrt med nesten jevnaldrende søsken. Voksne har også forskjellige behov og kapasitet.

Jeg skulle gjerne visst nøyaktig hvordan det spørsmålet i undersøkelsen ble stilt, det er stor forskjell på hvilke svar man får, ut fra valgt formulering.

Godt skrevet!

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Men "din familie" er i et samfunn som allerede har likestilling, nettopp fordi begge foreldre vanligvis jobber.

Skulle det du beskriver bli vanlig, vil likestillingen forsvinne. Og da blir de ungene som blir skadelidende.

Med vennlig hilsen

Hva mener du med likestilling?

[Gjest vil jobbe]

Dersom flere er hjemme med barn, er det også mulighet å møte de andre foreldre m/barn på formiddager. Ungene får da således øvd på omgang med andre.

Men jeg er enig i at barnehage er bra i passelige doser. ;-)

Men da må man kjenne andre som har jevnaldrende og som er hjemmeværende.

De fleste jeg kjenner som har jevnaldrende er også ute i full jobb.

[Sør]

Hva mener du med likestilling?

At begge kjønn har omtrent like muligheter til å velge det de ønsker innen utdanning, karriere, osv osv osv., har rollemodeller, støtte i samfunnet, og hele pakken.

I et samfunn hvor det er vanlig at kvinnen er hjemme, så vil døtrene ikke ha (i praksis) lik mulighet som sønnene for karriere, lønn, annerkjennelse, rollemodeller. Ikke at det er umulig for dem (noen klarer det alltid), men det vil være mye vanskeligere for en datter enn en sønn med like forutsetninger.

Med vennlig hilsen

[Gjest vil jobbe]

Barnehage er bra. :-)

Men helt ærlig: er det absolutt best å være der på fulltid fra 7.30-16.30 5 dager i uka?

Det funker fint for mine da, men de er så små ennå at de sover 1 time på barnehagen.Leverer de 715-730 og henter dem ca. kl 16.

[Gjest sjøstjerna]

Men da må man kjenne andre som har jevnaldrende og som er hjemmeværende.

De fleste jeg kjenner som har jevnaldrende er også ute i full jobb.

Ja, jeg kjente på det samme den perioden jeg var hjemme. De jeg kjente var i jobb.

Men jeg oppsøkte lekeplasser, helsestasjoner og museer- og jeg ble kjent med andre småbarnsfamilier.

Budskapet er bare at det er mulig.

At du helst vil jobbe er et ærlig og helt greit valg. :-)

[Gjest sjøstjerna]

Det funker fint for mine da, men de er så små ennå at de sover 1 time på barnehagen.Leverer de 715-730 og henter dem ca. kl 16.

Mine har også hatt fulle dager i barnehage.

Men personlig så tror jeg så lange dager ikke er det aller beste for ungene.

(likevel er det det som er det mest vanlige)