Palliativ behandling og psyken - noen kommentar?

[ariadne]

Kreftlegen min spør jevnlig om jeg ikke trenger resept på vival. Jeg får palliativ behandling. For psyken går jeg på 10 mg cipralex, da jeg har vært deprimert.

Jeg har barn. Vival vil påvirke kontaktbarheten min, vil den ikke? Den virker sløvende?

Jeg føler ikke selv at jeg har problemer med angst, men det er jo mulig at jeg virker angstfull når jeg diskuterer hvor dårlig det egentlig går med sykdommen.

Det er klart situasjonen er knalltøff, så jeg føler jeg må "stå i mot" når han tilbyr. Det hadde sikkert vært _deilig_ å la seg sløve bort, men jeg føler meg forpliktet til å være her med hodet også.

Bør jeg ta i mot?

[frosken]

Tror ikke noen andre enn du selv kan gi svaret på hva som vil være best for deg, men jeg kan si noe om de erfaringer jeg har hatt som pårørende.

Min mann brukte store doser av både opiater og stesolid den siste tiden han levde. Han hadde ekstreme smerter som det ble gjort store forsøk på å lindre. Til tross for de skyhøye dosene, så opplevde jeg overhodet ikke at det påvirket evnen hans til å være tilstede, til å delta i meningsfulle samtaler; han bidro hele veien til at vi i fellesskap hadde best mulig livskvalitet.

Når jeg leser det du skriver, så får jeg tanker om at du er for streng med deg selv. Det finnes mellomting mellom å sløve seg ned og det å bruke noe vival for avspenning og hvile hvis du skulle trenge det. Viktig å finne rett dosering, både for mye og for lite er lite nyttig.

[ariadne]

men sikkert kloke tanker her også.

[ariadne]

Tror ikke noen andre enn du selv kan gi svaret på hva som vil være best for deg, men jeg kan si noe om de erfaringer jeg har hatt som pårørende.

Min mann brukte store doser av både opiater og stesolid den siste tiden han levde. Han hadde ekstreme smerter som det ble gjort store forsøk på å lindre. Til tross for de skyhøye dosene, så opplevde jeg overhodet ikke at det påvirket evnen hans til å være tilstede, til å delta i meningsfulle samtaler; han bidro hele veien til at vi i fellesskap hadde best mulig livskvalitet.

Når jeg leser det du skriver, så får jeg tanker om at du er for streng med deg selv. Det finnes mellomting mellom å sløve seg ned og det å bruke noe vival for avspenning og hvile hvis du skulle trenge det. Viktig å finne rett dosering, både for mye og for lite er lite nyttig.

Takk frosk, alltid balansert. Mye mulig du har rett.

[frosken]

Takk frosk, alltid balansert. Mye mulig du har rett.

Når jeg ser nicket ditt, så tenker jeg av og til på den situasjonen jeg har forstått du er i. Her på dol så lar du din fortvilelse ta veldig "lite plass", og jeg har håpet at det er fordi du ønsker å ha dol som "sykdomsfristed". Tipper at det er et bevisst valg fra din side, men håper du også vet at dolbefolkningen kan brukes til så mangt når det kniper.

Jeg var svært mange døgn på en palliativ enhet i løpet av min manns sykdom, og tenker at jeg fikk med meg mye sorg og glede gjennom det. Traff også familier som hadde levd med uhelbredelig sykdom i svært mange år, og selv om det på en måte er et annerledesliv så er det også usedvanlig mye vanlig liv. Håper du har kontakt med et fagmiljø som gir den form for støtte du og familien din ønsker og trenger:-)