Barn og begravelser

[Gjest trist småbarnsmor]

Ungene er 4-10 år. Vi kommer straks i dette dilemma.

Gi meg synspunkter for og i mot å være med i begravelse til oldemor. Vi står hverandre nært.

Jeg mener at ungene ikke trenger å være med i kirka, fordi de blir opprørte av å se kista, og de voksne gråte. Vi kan hente ungene, slik at de blir med på minnestund etter kirka.

Jeg var ikke i begravelser som barn. Første gang var jeg 16 år. Dette er ikke lett.

Hvorfor er det så selvsagt at barn skal bli med på sånt? Jeg føler et visst press her. Og det er vanskelig når jeg er så lei meg selv :-(

[rose23]

Fin anledning til å lære at det ikke er farlig at voksne gråter. At det er lov å være lei seg. Også for voksne. Og at det ikke er farlig.... Ved å fortelle dem på forhånd hva som skjer i begravelser, vil de nok takle dette helt fint.

[trollemor;o)]

Jeg syns det er utrolig viktig at barna får være med på alt. Så lenge de vet hvorfor de voksne gråter er det ikke noe problem. Min gutt var fire da min pappa døde. Han så SELVSAGT meg gråte, mye og ofte, men det gjorde ikke ham noe for han visste hvorfor jeg gråt.

har en tanteunge som ikke fikk gå i begravelsen til sin bestemor, dette har hun strevet med og hatt mange ubesvarte spørsmål i etterkant. Disse svarene fant hun hun da hun var med i begravelse noen år senere til en perifer slektning.

Det er gammeldags å tro at barn ikke har godt av å være i begravelse. Det er en helt naturlig hendelse som de like godt kan få et forhold til først som sist.

[Holmes]

Det er vel bare fint om barna blir opprørte i en slik situasjon? I en begravelse er de fleste opprørte, lei seg osv. Kan ikke forstå at barn skal skjermes for døden - som er en viktig del av livet.

[Gjest harikkenickfortiden]

Vet du hva, du skal være "glad" for at det er en begravelse for et så gammelt menneske, og ikke et ungt. Det er mye verre både for deg og barna hvis det var et ungt menneske som skulle gravlegges, det kan jeg skrive under på. Så at barna får sin debut i en sånn begravelse, det hadde faktisk ikke vært så dumt. 10 åringen bør ialle fall gå. 4 åringen er det kanskje ikke helt nødvendig.

[l@bamba]

vi hadde med våre på 2,5 og 5 år i oldemor sin begravelse for 2 år siden. de snakker om det enda, begge 2. mange gråt, spesiellt de litt større oldebarna. det snakket vi om under begravelsen, og det var ok. synes du skal ta dem med.

[mariaflyfly]

Begravelser for gamle mennesker foregår sjelden dramatisk, tenker jeg. Det er trist, men på ingen måte tragisk når gamle mennesker dør en naturlig død. Selv om noen voksne gråter, er det ingen hysterisk stemning. Barn har ikke vondt av å se at voksne er lei seg.

Hvis barna står den gamle nær, ville jeg utvilsomt tatt dem med.

Min eldste var 4 da han var med i sin oldefars begravelse, og 5 året etter da oldemor tok kvelden. Jeg tror det ville vært veldig rart i etterkant hvis han ikke hadde vært der. Han husker det godt nå, 6 år seinere.

[morsan]

Jeg støtter dem som har talt før meg.

Jeg var selv i farfars begravelse før jeg fylte 7 år, og husker det godt. Alle barnebarna hans var der, også dem som var yngre enn meg. Farfar var 83, og en gammel mann. De voksne gråt, og vi barna la markblomster på farfars kiste. Det var viktig å være tilstede for å skjønne at han var borte.

[annegunn]

Begge mine (13 og 4) var med i begravelse i vår, og det var dessverre hverken forventet eller en som var gammel, de mistet bestefaren sin under tragiske omstendigheter, som det heter.

Å ikke ta dem med i kirken eller til minnestunden hadde rett og slett vært helt utenkelig. De små må få lov til å si 'ha det' de også.

[UlrikkeE]

Vær så snill og ikke hold dem utenfor begravelsen!!! Særlig så lenge de har et nært forhold, synes jeg det ikke skal være tvil om at de skal være med!!

Det er ikke farlig for barn å se at voksne er lei seg. Forklar dem hva som skal skje på forhånd! Si at noen gråter, og det er helt greit. Andre gråter ikke, og det er også helt greit. Forklar så godt du kan hvordan det kommer til å se ut (kiste, blomster, lys) og at presten skal prate...

Snuppa mi er straks fem. Hun har dessverre mistet tre oldeforeldre de siste 2,5 årene og hun har vært i alle tre begravelsene. Voksne er lei seg, de gråter - men la barna få delta! Jeg ble selv holdt utenfor min farfars begravelse da jeg var 7, og jeg mener den dag i dag at det var feil (det sitter i enda, på en helt annen måte enn om jeg hadde fått lov til å være der!!)

Jeg skjønner at det er vanskelig - men jeg ser INGEN grunner til å ikke la dem delta!!

[Helmi]

''Tidligere var det ikke så vanlig at barn deltok i begravelser. Man trodde man kunne skåne barna ved å ikke ta dem med i begravelsen. Dyregrov mener at dette er misforstått snillhet, og kortsiktig tankegang.''

Resten av srtikkelen finner du her: http://nhi.no/foreldre-og-barn/a-snakke-med-barn-om-doden-intervju-med-spesialist-i-klinisk-psykologi-atle-dyregrov-33794.html

[jubalong70]

Enhver må gjør det som føles rett for seg.

Våre barn har vært med på begravelser til oldemødrene sine. De var da mellom 4 og 6 år gamle.

Vi snakket med dem på forhånd om at vi voksne kom til å gråte, og at besteforeldrene også kom til å gråte. Vi fortalte at de gråt fordi de var triste fordi de kom til å savne den som var død.

Vi snakket også mye om døden. For oss føltes det riktig å si at de døde kommer til himmelen, og at de har det veldig godt der. Det kom mange spørsmål om himmelen, og de små ble enige om at det nok var lørdag hele tiden der - så fikk de døde så mye godteri som de ville Vi så ingen grunn til å ikke la dem tro det.

Vi snakket mye om kista, blomstene og selve begravelsen.

Alt dette gjorde vi for at ungene skulle føle seg så forberedt som mulig.

Og i etterkant har vi så absolutt ikke angret. Ungene gråt, så vi gråt og vi klarte å trøste hverandre. De var med under hele begravelsen og minnesamværet etterpå. Det var overhodet ingen problemer.

Minstemann var baby i to av begravelsene. Når det var min mormor som døde, så hadde jeg alliert meg med ei venninne som tok litt ansvar for ham i tilfelle jeg ble fryktelig trist. Det gikk heldigvis bra. Han sov seg gjennom begravelsen, og etterpå var det verste over for min del.

De to store har i ettertid hatt et godt forhold til det å dø og det å være i begravelser. De fikk være med på visning av den ene oldemoren sin, og det var også godt for dem.

Jeg tror det er lurt å normalisere det å dø og begravelser for barna. Samtidig må man, som jeg sa innledningsvis, gjøre det som føles riktig for seg.

Jeg husker veldig godt at jeg ikke fikk være med i begravelsen til oldefaren min. Da var jeg 5 år. Følelsen av å bli utelatt fulgte meg i mange år.

Jeg var 20 første gang jeg var i begravelse, og jeg skulle ønske jeg hadde kunnet være det før...

[frosken]

For meg er det en "selvfølge" også å inkludere barn i sørgeritualene.

Kanskje ville det være lettere for deg å ha dem med dersom du allierte deg med noen som kunne være med som en slags ekstra støtte for barna hvis du selv er veldig trist? Fireåringen er også såpass liten at det kunne være greit med en eller annen voksen som evt. kunne gå ut med ham om han ble urolig. Kanskje du kan be en venninne eller f.eks. en slektning på "andre siden i familien" om hjelp?

Skjønner om du opplever det som litt overveldende å både skulle romme egen sorg og evt. fortvilelse hos barna samtidig.

[Gjest FruH]

Jeg synes absolutt at du skal la ungene være med. Selv har jeg mått araangere begravelse for begge mine foreldre, og det har vært en selvfølge at alle ungene skulle være med. Da min far døde i 2004 var datteren fem år, og hun var med. Samme med søskenbarn som var hhv to år yngre. For oss var det viktig at hun var med for å få en forståelse for hva døden er, og få sagt farvel. Da min mor døde i april var det kunlille oldebarnet på 1 1/2 mnd som ikke var med. Ellers var alle der både store og små. For oss føltes det som en god anledning til å få sagt farvel i fellesskap.

Min mormor døde da jeg var tolv år, hun bodde i Danmark så det ble bare min mor og min onkel som dro til begravelsen. Og jeg føler fortsatt på det at jeg ikke har fått sagt ordentlig farvel til henne.

[cizz]

Så "store" unger syns jeg absolutt skal få være med i begravelse. Så lenge de blir forberedt på at de voksne kommer til å være triste og lei seg, og at det er lov til å gråte, så ser jeg ikke problemer med det. Min eldste var bare 3,5 da han var med i begravelse til min far, og vi er glade for det alle sammen at han var med. Ofte kan unger forestille seg ting som mye mer mystiske og skumle enn det de er på ordentlig.

Det vi fokuserte på var at det var mange fine blomster der fordi vi var så glad i han som var borte, og at alle var lei seg fordi vi savnet han. Og at det var derfor det var fin musikk også. Vi prøvde å få fram at begravelsen var en fin stund hvor vi tenkte på den vi hadde mistet.

Men jeg støtter de som har forslått at du allierer deg med noen som kan hjelpe ungene litt hvis du ikke klarer. Det hadde vi. Det ble ikke nødvendig, men bare det å vite at det var noen der for dem gjorde det enklere for meg. Lykke til.

[Gjest prust]

Svigerfar døde for 2,5 år siden, da barna våre var snart 4, 6,5 og snart 9.

Dette var deres første møte med døden.

Jeg lånte bøker på biblioteket, og jeg svarte på alle spørsmål de hadde.

De var med på hele begravelsen, og de husker det veldig godt fremdeles, også hun minste. For dem hadde det vært helt feil ikke å være med.

Jeg husker at jeg ønsket at barna og jeg skulle se svigerfar da han var død, men det ønsket ikke mannen min. Ingen av barna spurte om dette. De har gode minner etter bestefar :-)

[Lillemus]

Jeg hadde tatt dem med. Mine har vært med hos både farfar og mormor fra de var 2 år gamle, både i kirka og etterpå. Jeg tror det er fint for barna å få se med egne øyne hva som skjer og ikke lage seg (skumle) fantasibilder i hodet sitt.

[simane]

For min egen del hadde jeg ikke tatt dem med. Jeg ville hatt min tid for "meg selv" hvor jeg kunne sørge i fred, uten å være opptatt av å passe på barna.

Selv hadde jeg vært redd barna hadde tatt for mye oppmerksomhet fra selve sørgehøytiden, og ikke alle synes det er like sjarmerende med små barn som underholder i en begravelse.

[Lillemus]

For min egen del hadde jeg ikke tatt dem med. Jeg ville hatt min tid for "meg selv" hvor jeg kunne sørge i fred, uten å være opptatt av å passe på barna.

Selv hadde jeg vært redd barna hadde tatt for mye oppmerksomhet fra selve sørgehøytiden, og ikke alle synes det er like sjarmerende med små barn som underholder i en begravelse.

''Selv hadde jeg vært redd barna hadde tatt for mye oppmerksomhet fra selve sørgehøytiden, og ikke alle synes det er like sjarmerende med små barn som underholder i en begravelse.''

Man sørger jo for å ha en som kan ta med seg barnet ut av kirken dersom det blir bajaserier. Min erfaring er at det går helt fint, en begravelses-gudstjeneste er heller ikke så lang, det er jo bare begravelsen, ikke noen annen andakt og nattverd og sånt.

[poohbear]

Mine barn var 5 og 2,5 da oldefaren deres døde (min farfar). De var ikke med i begravelsen, fordi denne havnet på 5 års dagen til min eldste, så vi valgte å la henne kose seg i barnehagen med bursdag, så fikk de begge være med på minnestund etterpå.

Hadde det vært en hvilken som helst annen dag, tror jeg at jeg ville valgt at de skulle være med. Vi var og så på graven og alle blomstene etter minnestunden, og vi snakket mye om at oldefar er død. De var veldig opptatt av dette en lang stund etterpå, og vi var et par ganger ellers også og besøkte graven. Og våre barn hadde ikke et veldig nært forhold til oldefar, de visste hvem han var og så ham et par ganger i året.