Gå til innhold

Når bestisen er Jehovas Vitner...


Anbefalte innlegg

Gjest KaisaStina

Så lenge dette vennskapet ikke påvirker din datter negativt så forstår jeg ikke helt problemet. Du sier at det er trist at de ikke kan feire bursdager sammen, men hva med å prøve å sørge for at hun også har andre venner som kan dele disse opplevelsene?''

Men synes din datter selv at dette med feiringene er trist, eller er det først og fremst du som er opptatt av det.

Jeg vet også om barn som har venner som er funksjonshemmede. De kan ikke dra på skogsturer og idrett sammen, Da må dette barnet allliere seg med andre barn som kan være med på dette.

Så jeg ville hellerforsøkt å hjelpe henne med å få en større omgangskrets. Da får hun venner til en hver smak.

Fortsetter under...

  • Svar 77
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Angustia

    5

  • Sør

    4

  • Dorthe

    3

  • trollemor;o)

    3

Gjest Ikke-troende

Så lenge barnet ikke har dårlig innflytelse på mitt barn, ville jeg ikke lagt meg opp i hvilke venner det har.

Kan ikke se noen grunn til å "lede" barnet bort fra en som er Jehovas Vitne. Hvis bursdager, halloween og diverse sene samvær betyr mye for din datter vil det antakelig løse seg ved at hun selv også søker til andre.

''Så lenge barnet ikke har dårlig innflytelse på mitt barn, ville jeg ikke lagt meg opp i hvilke venner det har.''

Nei, pr i dag har de ingen dårlig innflytelse på min datter.

''Kan ikke se noen grunn til å "lede" barnet bort fra en som er Jehovas Vitne. Hvis bursdager, halloween og diverse sene samvær betyr mye for din datter vil det antakelig løse seg ved at hun selv også søker til andre.''

Selvfølgelig betyr bursdager og Halloweenfest og juleforberedelser og påskeegg mye for mitt barn, og jeg synes nesten det er litt rart at det ikke gjør det for andres barn. For det høres nesten ut som om hun er en skikkelig særing som blir lei seg over å aldri ha festlig samvær med den hun er mest glad i utenfor familien.

Ja-ja.

Gjest Ikke-troende

Så lenge dette vennskapet ikke påvirker din datter negativt så forstår jeg ikke helt problemet. Du sier at det er trist at de ikke kan feire bursdager sammen, men hva med å prøve å sørge for at hun også har andre venner som kan dele disse opplevelsene?''

Men synes din datter selv at dette med feiringene er trist, eller er det først og fremst du som er opptatt av det.

Jeg vet også om barn som har venner som er funksjonshemmede. De kan ikke dra på skogsturer og idrett sammen, Da må dette barnet allliere seg med andre barn som kan være med på dette.

Så jeg ville hellerforsøkt å hjelpe henne med å få en større omgangskrets. Da får hun venner til en hver smak.

Beklager, men jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt... Nei, det er ikke vi voksne som sier "stakkars deg som ikke får ha xx på bursdagen/Halloween-festen/på juleverkstedet/hva-det-nå-enn-er-vi-feirer". Dette har hun funnet ut helt selv at hun synes er leit, men hun godtar det.

Akkurat som hun godtar at våre muslimske venner ikke spiser svin. Og at naboen, av helnorsk avstamming, ikke spiser lam og ikke kan danse.

Spørsmålet mitt var nettopp det om det er smart av oss foreldre å hjelpe til med å lede henne mot andre, og i den forbindelsen lurte jeg også på om det er andre som har erfaring med slike vennskap.

Du sier at vi bør hjelpe henne å finne andre venner, og det var ett av spørsmålene mine. Tusen takk for svar!

Gjest KaisaStina

Vet du, jeg tror ikke man helt forstår hvor vondt det er å aldri kunne dele de morsomste stundene med den man er aller mest glad i utenom familien sin. Når man er 8 år er f.eks. bursdag kjempestort, det er tusen ganger viktigere enn når man blir 37.

Vi er svært tolerante og inkluderende mennesker, vi har venner fra mange land og med ulike hudfarger og livssyn, så jeg føler nok at vi får inn dette med å godta folk som de er hele tiden.

''Når man er 8 år er f.eks. bursdag kjempestort, det er tusen ganger viktigere enn når man blir 37''

er det en universal regel? Vet om barn som er så sjenerte at slike feiringer ikke er så festlige. Ikke alle liker å være i fokus.

Jeg vet at JV heller deler opp høytidene i mindre enheter. De samler ikke opp gavene til jul og bursdag men får heller gaver jevnlig.

Jeg synes det blir feil å mene noe om hva som gir den enkelte glede. Muslimene feirer ikke jul eller påske, men er de mindre lykkelige av det?

Men jeg regner med at JV også drar i fornøyelsesparker, blir med på klasseturer og kan være med på hyttetur? Eller har de ikke lov til det heller?

Jeg er selv ikke overbegeistrert for Jehovas Vitner men så lenge mitt barn ikke ble negativt påvirket av det så hadde jeg ikke tenkt så mye over det.

Mitt tantebar hadde en nabo som var jehovas vitner. En dag kom hun hjem, skalv og gråt og fortalte at denne jenta hadde sagt at djevelen sto skrevet på huset deres. I dette tilfellet hadde de min fulle forståelse for å avslutte vennskapet.

Gjest KaisaStina

Beklager, men jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt... Nei, det er ikke vi voksne som sier "stakkars deg som ikke får ha xx på bursdagen/Halloween-festen/på juleverkstedet/hva-det-nå-enn-er-vi-feirer". Dette har hun funnet ut helt selv at hun synes er leit, men hun godtar det.

Akkurat som hun godtar at våre muslimske venner ikke spiser svin. Og at naboen, av helnorsk avstamming, ikke spiser lam og ikke kan danse.

Spørsmålet mitt var nettopp det om det er smart av oss foreldre å hjelpe til med å lede henne mot andre, og i den forbindelsen lurte jeg også på om det er andre som har erfaring med slike vennskap.

Du sier at vi bør hjelpe henne å finne andre venner, og det var ett av spørsmålene mine. Tusen takk for svar!

''Spørsmålet mitt var nettopp det om det er smart av oss foreldre å hjelpe til med å lede henne mot andre, og i den forbindelsen lurte jeg også på om det er andre som har erfaring med slike vennskap.

Du sier at vi bør hjelpe henne å finne andre venner, og det var ett av spørsmålene mine. Tusen takk for svar!

''

Godt mulig jeg har misforstått innlegget. Jeg lurte på om du ønsket at hun skulle finne andre venner istedenfor eller i tillegg?

Men jeg mener og tror at innlegget ditt var uklart, derfor fikk du en del svar hvor du måtte oppklare mye.

Jeg/vi fokuserer da ikke på at dette er negativt, men ungen synes det er leit. Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

Det jeg prøvde å spørre om i innlegget mitt var om noen har erfaring med slike vennskap, og om vi som foreldre bør jobbe litt med å lede henne mot andre barn som ikke har slike begrensninger.

Er klar over at vennskap kommer og går, men nå har dette vart siden 1. klasse, så det er ikke slik at disse jentene bytter bestiser hver uke...

Jeg tror til og med jeg skjønte dette ;)

Faktisk tror jeg barn har godt av å oppleve at ting ikke alltid går på skinner og at folk har ulik livsstil.. Klart det i noen sammenhenger er leit, men de tar neppe varig skade av det... Mine barn har også "bestiser", men jeg påvirker dem gjerne til å være sammen med "alle" (via samtale om dette og via det å påvirke til å besøke/få besøk av ulike venner). Dette er vel noe de aller fleste foreldre uansett gjør vil jeg tro? Mer enn dette trenger du ikke gjøre, for dette må datra di bare takle på sitt eget vis :)

Annonse

Beklager, men jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt... Nei, det er ikke vi voksne som sier "stakkars deg som ikke får ha xx på bursdagen/Halloween-festen/på juleverkstedet/hva-det-nå-enn-er-vi-feirer". Dette har hun funnet ut helt selv at hun synes er leit, men hun godtar det.

Akkurat som hun godtar at våre muslimske venner ikke spiser svin. Og at naboen, av helnorsk avstamming, ikke spiser lam og ikke kan danse.

Spørsmålet mitt var nettopp det om det er smart av oss foreldre å hjelpe til med å lede henne mot andre, og i den forbindelsen lurte jeg også på om det er andre som har erfaring med slike vennskap.

Du sier at vi bør hjelpe henne å finne andre venner, og det var ett av spørsmålene mine. Tusen takk for svar!

vi har erfart at å lede unger som er blitt såpass store er dødfødt. Vi og noen andre foreldre gjorde et iherdig forsøk i 2. klasse, men det nytter ikke. ungene velger selv sine venner og om dette blir et stort problem for jenta di, så finner hun nok nye venner selv.

Gjest Elextra

''Så lenge barnet ikke har dårlig innflytelse på mitt barn, ville jeg ikke lagt meg opp i hvilke venner det har.''

Nei, pr i dag har de ingen dårlig innflytelse på min datter.

''Kan ikke se noen grunn til å "lede" barnet bort fra en som er Jehovas Vitne. Hvis bursdager, halloween og diverse sene samvær betyr mye for din datter vil det antakelig løse seg ved at hun selv også søker til andre.''

Selvfølgelig betyr bursdager og Halloweenfest og juleforberedelser og påskeegg mye for mitt barn, og jeg synes nesten det er litt rart at det ikke gjør det for andres barn. For det høres nesten ut som om hun er en skikkelig særing som blir lei seg over å aldri ha festlig samvær med den hun er mest glad i utenfor familien.

Ja-ja.

''Selvfølgelig betyr bursdager og Halloweenfest og juleforberedelser og påskeegg mye for mitt barn, og jeg synes nesten det er litt rart at det ikke gjør det for andres barn. For det høres nesten ut som om hun er en skikkelig særing som blir lei seg over å aldri ha festlig samvær med den hun er mest glad i utenfor familien.''

Hvorfor sier du det? Mine barn er likedan, og nettopp derfor ville de antakelig søkt seg mot også andre venner enn de som ikke var med på sånt.

Jeg hadde ei venninne i Jehovas da jeg var liten. Husker vi arrangerte "venninnefest" istedet for bursdag, for da kunne også hun være med. Var jo litt kjipt å ikke få gaver, men lærte også å sette pris på at vi kunne møtes alle sammen og venninnen i Jehovas var overlykkelig å få være med. Å lære å inkludere alle i praksis og ikke bare prate om det, var veldig verdifullt i etterkant.

Kan ikke huske om mine foreldre prøvde å styre vennskapet mitt mer mot andre barn. Det skjedde naturlig da vi ble eldre og vokste fra hverandre. Tror barna styrer det best selv.

''Når man er 8 år er f.eks. bursdag kjempestort, det er tusen ganger viktigere enn når man blir 37''

er det en universal regel? Vet om barn som er så sjenerte at slike feiringer ikke er så festlige. Ikke alle liker å være i fokus.

Jeg vet at JV heller deler opp høytidene i mindre enheter. De samler ikke opp gavene til jul og bursdag men får heller gaver jevnlig.

Jeg synes det blir feil å mene noe om hva som gir den enkelte glede. Muslimene feirer ikke jul eller påske, men er de mindre lykkelige av det?

Men jeg regner med at JV også drar i fornøyelsesparker, blir med på klasseturer og kan være med på hyttetur? Eller har de ikke lov til det heller?

Jeg er selv ikke overbegeistrert for Jehovas Vitner men så lenge mitt barn ikke ble negativt påvirket av det så hadde jeg ikke tenkt så mye over det.

Mitt tantebar hadde en nabo som var jehovas vitner. En dag kom hun hjem, skalv og gråt og fortalte at denne jenta hadde sagt at djevelen sto skrevet på huset deres. I dette tilfellet hadde de min fulle forståelse for å avslutte vennskapet.

Jeg forstod det slik at jenta selv syntest det var trist å aldri få feire bursdag ol sammen med de beste vennene sine. Innlegget handlet ikke om noe annet enn dette.

Jeg/vi fokuserer da ikke på at dette er negativt, men ungen synes det er leit. Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

Det jeg prøvde å spørre om i innlegget mitt var om noen har erfaring med slike vennskap, og om vi som foreldre bør jobbe litt med å lede henne mot andre barn som ikke har slike begrensninger.

Er klar over at vennskap kommer og går, men nå har dette vart siden 1. klasse, så det er ikke slik at disse jentene bytter bestiser hver uke...

Jeg skjønner hva du mener og jeg har svart deg lenger oppe, eller nede? Jeg vet ikke hvor svaret mittbefinner seg :-D

Jeg har liten tro på at vi kan lede ungene, men det skader selvsagt ikke å invitere andre barn hjem. En finner fort ut om det er håp.

AneM1365380603

Datteren min er mye sammen med en muslimsk jente, og jeg må ofte endre meny når hun plutselig kommer hit etter skoletid. Det går egentlig greit, og vår datter lærer å respektere andres religioner og grenser. Det har vært endel spørsmål rundt maten de ikke skal spise, men tror hun synes det er naturlig nå. Hun pleier å forsikre seg om at vi ikke skal ha gris til middag :)

Jeg tenker som så at de må velge venner selv, men jeg oppfordrer henne alltid til å holde kontakt med mange uansett.

Gjest KaisaStina

Jeg forstod det slik at jenta selv syntest det var trist å aldri få feire bursdag ol sammen med de beste vennene sine. Innlegget handlet ikke om noe annet enn dette.

ok, da har jeg misforstått innlegget eller ikke lest det godt nok. Jeg trodde at jenta var hennes datter, og at moren syntes det var trist at hun ikke fikk feire bursdager.

Annonse

To av mine beste venner var og er i Jehovas Vitner. Da vi var barn, var vi alle inneforstått med, at slik var det hos dem, og slik har vi det hos oss. Var ALDRI noe problem :o)

Det eneste jeg ikke fikk lov til, var å bli med de på møter, men ellers lekte vi ofte og bra :o)

La alt bli en naturlig ting. Ikke vektlegg dems levesett, men respekter det, så blir det en naturlig ting i livet til dine barn, at slik er det hos dem :o))

Gjest Ikke-troende

To av mine beste venner var og er i Jehovas Vitner. Da vi var barn, var vi alle inneforstått med, at slik var det hos dem, og slik har vi det hos oss. Var ALDRI noe problem :o)

Det eneste jeg ikke fikk lov til, var å bli med de på møter, men ellers lekte vi ofte og bra :o)

La alt bli en naturlig ting. Ikke vektlegg dems levesett, men respekter det, så blir det en naturlig ting i livet til dine barn, at slik er det hos dem :o))

''To av mine beste venner var og er i Jehovas Vitner. Da vi var barn, var vi alle inneforstått med, at slik var det hos dem, og slik har vi det hos oss. Var ALDRI noe problem :o)''

Så ikke _en_ gang synes du det var kjedelig at dine beste venner ikke kunne være med på din bursdag, på juleforberedelser osv.?

''Det eneste jeg ikke fikk lov til, var å bli med de på møter, men ellers lekte vi ofte og bra :o)''

Som jeg har skrevet, de leker bra.

''La alt bli en naturlig ting. Ikke vektlegg dems levesett, men respekter det, så blir det en naturlig ting i livet til dine barn, at slik er det hos dem :o))''

Jeg har da aldri sagt at vi ikke resepkterer deres levesett???? Hvordan kan du tolke meg dithen?

Gjest Ikke-troende

Datteren min er mye sammen med en muslimsk jente, og jeg må ofte endre meny når hun plutselig kommer hit etter skoletid. Det går egentlig greit, og vår datter lærer å respektere andres religioner og grenser. Det har vært endel spørsmål rundt maten de ikke skal spise, men tror hun synes det er naturlig nå. Hun pleier å forsikre seg om at vi ikke skal ha gris til middag :)

Jeg tenker som så at de må velge venner selv, men jeg oppfordrer henne alltid til å holde kontakt med mange uansett.

Får denne venninna bli med på det dere gjør, eller må hun stå over bursdager og andre feiringer?

Gjest Ikke-troende

Jeg hadde ei venninne i Jehovas da jeg var liten. Husker vi arrangerte "venninnefest" istedet for bursdag, for da kunne også hun være med. Var jo litt kjipt å ikke få gaver, men lærte også å sette pris på at vi kunne møtes alle sammen og venninnen i Jehovas var overlykkelig å få være med. Å lære å inkludere alle i praksis og ikke bare prate om det, var veldig verdifullt i etterkant.

Kan ikke huske om mine foreldre prøvde å styre vennskapet mitt mer mot andre barn. Det skjedde naturlig da vi ble eldre og vokste fra hverandre. Tror barna styrer det best selv.

''Jeg hadde ei venninne i Jehovas da jeg var liten. Husker vi arrangerte "venninnefest" istedet for bursdag, for da kunne også hun være med. Var jo litt kjipt å ikke få gaver, men lærte også å sette pris på at vi kunne møtes alle sammen og venninnen i Jehovas var overlykkelig å få være med.''

Så du avsto fra bursdagsfeiringer da du var liten? Wow, det må jeg si at er megaimponerende! Jeg tror ikke jeg vil foreslå det for mitt barn. Det vil nok oppleves som helt merkelig, vi bruker bursdager til å feire med familie og venner, være sammen og ha det hyggelig. Det blir jo kjempekunstig å si "velkommen til vennefest - det er heeeelt tilfeldig at dette er på bursdagen til xx, ikke ta med gaver".

Vi har også flere barn, som ikke har tilsvarende venner. Å be ett barn avstå fra bursdagsfeiring blir i grunnen helt hjerterått.

''Å lære å inkludere alle i praksis og ikke bare prate om det, var veldig verdifullt i etterkant.''

Det er jeg enig i, men det finnes heldigvis flere veier til Rom...

''Kan ikke huske om mine foreldre prøvde å styre vennskapet mitt mer mot andre barn. Det skjedde naturlig da vi ble eldre og vokste fra hverandre. Tror barna styrer det best selv.''

Flott med svar på det jeg spurte om! :-) Hadde du flere venner som du betraktet som gode?

Gjest Ikke-troende

vi har erfart at å lede unger som er blitt såpass store er dødfødt. Vi og noen andre foreldre gjorde et iherdig forsøk i 2. klasse, men det nytter ikke. ungene velger selv sine venner og om dette blir et stort problem for jenta di, så finner hun nok nye venner selv.

Jeg tror heller ikke at man kan styre ungene fullt og helt, men av og til kan de kanskje trenge en hjelpende hånd; når de er opptatt av bare 1-2-3 barn, og aldri velger å kikke til siden, så tenkte jeg at man kanskje kunne være behjelpelig. Uten at det behøver å være noen god løsning, og det var det jeg lurte litt på.

Gjest Ikke-troende

''Spørsmålet mitt var nettopp det om det er smart av oss foreldre å hjelpe til med å lede henne mot andre, og i den forbindelsen lurte jeg også på om det er andre som har erfaring med slike vennskap.

Du sier at vi bør hjelpe henne å finne andre venner, og det var ett av spørsmålene mine. Tusen takk for svar!

''

Godt mulig jeg har misforstått innlegget. Jeg lurte på om du ønsket at hun skulle finne andre venner istedenfor eller i tillegg?

Men jeg mener og tror at innlegget ditt var uklart, derfor fikk du en del svar hvor du måtte oppklare mye.

Ja, innlegget mitt var tydeligvis for uklart. Jeg skjønner ikke helt det, men slik var det tydeligvis.

Gjest Ikke-troende

''Selvfølgelig betyr bursdager og Halloweenfest og juleforberedelser og påskeegg mye for mitt barn, og jeg synes nesten det er litt rart at det ikke gjør det for andres barn. For det høres nesten ut som om hun er en skikkelig særing som blir lei seg over å aldri ha festlig samvær med den hun er mest glad i utenfor familien.''

Hvorfor sier du det? Mine barn er likedan, og nettopp derfor ville de antakelig søkt seg mot også andre venner enn de som ikke var med på sånt.

Fordi det i ditt svar kunne tyde på at slike feiringer var av uvanlig høy betydning for mitt barn.

Misforsto jeg så beklager jeg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...