Når bestisen er Jehovas Vitner...

[Gjest Ikke-troende]

Klart dere kan forsøke motivere til å bli kjent med flere barn. Ikke for å erstatte de vennene hun har, men for å supplere.

Takk for svar!

[Gjest Ikke-troende]

''Når man er 8 år er f.eks. bursdag kjempestort, det er tusen ganger viktigere enn når man blir 37''

er det en universal regel? Vet om barn som er så sjenerte at slike feiringer ikke er så festlige. Ikke alle liker å være i fokus.

Jeg vet at JV heller deler opp høytidene i mindre enheter. De samler ikke opp gavene til jul og bursdag men får heller gaver jevnlig.

Jeg synes det blir feil å mene noe om hva som gir den enkelte glede. Muslimene feirer ikke jul eller påske, men er de mindre lykkelige av det?

Men jeg regner med at JV også drar i fornøyelsesparker, blir med på klasseturer og kan være med på hyttetur? Eller har de ikke lov til det heller?

Jeg er selv ikke overbegeistrert for Jehovas Vitner men så lenge mitt barn ikke ble negativt påvirket av det så hadde jeg ikke tenkt så mye over det.

Mitt tantebar hadde en nabo som var jehovas vitner. En dag kom hun hjem, skalv og gråt og fortalte at denne jenta hadde sagt at djevelen sto skrevet på huset deres. I dette tilfellet hadde de min fulle forståelse for å avslutte vennskapet.

Uten å ha belegg for det med seriøse undersøkelser fra SSB, så våger jeg å påstå at 99,99 % av alle barn liker å feire bursdager og jul. Min minste er også sjenert, og blir veldig forknytt når hele klassen synger bursdagssang og hun må stå i midten, men allikevel er dette stas. Og det er veldig stas å ha selskap hjemme, få gaver, vise fram rommet, leke med egne ting sammen med andre. Så ja, jeg tror det er rimelig universelt å være fan av feiringer når man er barn.

Som jeg har skrevet tidligere, det er en felles forståelse oss foreldre imellom at vi ikke bedriver tros-påvirkning når vi har ungene hos oss. Jeg har full tillitt til at også de greier dette, så noen dårlig påvirkning har jeg ikke lagt merke til.

[Gjest Ikke-troende]

Jeg forstod det slik at jenta selv syntest det var trist å aldri få feire bursdag ol sammen med de beste vennene sine. Innlegget handlet ikke om noe annet enn dette.

Korrekt - du er en av de få som skjønte hva jeg skrev i hovedinnlegget. Tusen takk!

[Gjest Ikke-troende]

ok, da har jeg misforstått innlegget eller ikke lest det godt nok. Jeg trodde at jenta var hennes datter, og at moren syntes det var trist at hun ikke fikk feire bursdager.

Det har jeg _aldri_ skrevet, så jeg skjønner ikke hvordan du kan ha lest deg til det der. Sukk.

[Gjest Ikke-troende]

Jeg tror til og med jeg skjønte dette

Faktisk tror jeg barn har godt av å oppleve at ting ikke alltid går på skinner og at folk har ulik livsstil.. Klart det i noen sammenhenger er leit, men de tar neppe varig skade av det... Mine barn har også "bestiser", men jeg påvirker dem gjerne til å være sammen med "alle" (via samtale om dette og via det å påvirke til å besøke/få besøk av ulike venner). Dette er vel noe de aller fleste foreldre uansett gjør vil jeg tro? Mer enn dette trenger du ikke gjøre, for dette må datra di bare takle på sitt eget vis

''Jeg tror til og med jeg skjønte dette ;)''

Det tviler jeg faktisk litt på...

''Faktisk tror jeg barn har godt av å oppleve at ting ikke alltid går på skinner og at folk har ulik livsstil.. Klart det i noen sammenhenger er leit, men de tar neppe varig skade av det...''

Jeg har ikke uttrykt noen frykt for varig skade. Jeg prøvde å spørre om noen har erfaring med slike vennskap, hvordan de utvikler seg og om det er noe poeng i å prøve å gi henne nye impuler på vennefronten.

''Mine barn har også "bestiser",''

Som ikke kan være tilstede i de sammenhenger hvor det er fest og moro - ala bursdager, juleforberedelser, påskeeggleting osv.?

''men jeg påvirker dem gjerne til å være sammen med "alle" (via samtale om dette og via det å påvirke til å besøke/få besøk av ulike venner). Dette er vel noe de aller fleste foreldre uansett gjør vil jeg tro?''

Nei, vi har ikke styrt besøkene og vi har ikke dytta henne avgårde til folk hun ikke har uttrykt ønske om å være sammen med. Det er noen tidsbegrensninger her hos oss, så vi har ikke sagt nei til besøk av bestevenn til fordel for en hun ikke kjenner så godt. Jeg visste ikke at det var naturlig og vanlig å gjøre det slik.

''Mer enn dette trenger du ikke gjøre, for dette må datra di bare takle på sitt eget vis :)''

Javel.

[AneM1365380603]

Får denne venninna bli med på det dere gjør, eller må hun stå over bursdager og andre feiringer?

Hun får være med i bursdager

[Sommerbris]

''To av mine beste venner var og er i Jehovas Vitner. Da vi var barn, var vi alle inneforstått med, at slik var det hos dem, og slik har vi det hos oss. Var ALDRI noe problem )''

Så ikke _en_ gang synes du det var kjedelig at dine beste venner ikke kunne være med på din bursdag, på juleforberedelser osv.?

''Det eneste jeg ikke fikk lov til, var å bli med de på møter, men ellers lekte vi ofte og bra )''

Som jeg har skrevet, de leker bra.

''La alt bli en naturlig ting. Ikke vektlegg dems levesett, men respekter det, så blir det en naturlig ting i livet til dine barn, at slik er det hos dem ))''

Jeg har da aldri sagt at vi ikke resepkterer deres levesett???? Hvordan kan du tolke meg dithen?

Jeg spurte nok både dem selv, foreldrene og mine foreldre hvorfor de ikke kunne gå i bursdag, 17. mai-tog osv, men fikk vel sikkert svar, som var greie å forholde seg til, så da "var det slik det var".

Husker jeg spurte henne ene en gang "Men når får du gaver du da, som ikke ferirer jul og ikke bursdag..??"

Da svarte hun: "Jeg får gaver ofte jeg. Når du får til jul og bursdag, kan jeg få det hvilken som helst dag...".. Ble litt misunnelig da, for jeg fikk aldri noe utenom jul og bursdag.

Nei, tolker deg overhode ikke dithen at du ikke respekterer de. Ordla meg nok galt der og det beklager jeg.

[Gjest togli]

''Jeg tror til og med jeg skjønte dette ;)''

Det tviler jeg faktisk litt på...

''Faktisk tror jeg barn har godt av å oppleve at ting ikke alltid går på skinner og at folk har ulik livsstil.. Klart det i noen sammenhenger er leit, men de tar neppe varig skade av det...''

Jeg har ikke uttrykt noen frykt for varig skade. Jeg prøvde å spørre om noen har erfaring med slike vennskap, hvordan de utvikler seg og om det er noe poeng i å prøve å gi henne nye impuler på vennefronten.

''Mine barn har også "bestiser",''

Som ikke kan være tilstede i de sammenhenger hvor det er fest og moro - ala bursdager, juleforberedelser, påskeeggleting osv.?

''men jeg påvirker dem gjerne til å være sammen med "alle" (via samtale om dette og via det å påvirke til å besøke/få besøk av ulike venner). Dette er vel noe de aller fleste foreldre uansett gjør vil jeg tro?''

Nei, vi har ikke styrt besøkene og vi har ikke dytta henne avgårde til folk hun ikke har uttrykt ønske om å være sammen med. Det er noen tidsbegrensninger her hos oss, så vi har ikke sagt nei til besøk av bestevenn til fordel for en hun ikke kjenner så godt. Jeg visste ikke at det var naturlig og vanlig å gjøre det slik.

''Mer enn dette trenger du ikke gjøre, for dette må datra di bare takle på sitt eget vis :)''

Javel.

Jeg tror nesten du må fortelle hvilket svar du ønsker, så kan vi gi deg det svaret du vil ha Du virker fryktelig "på hugget" selv om folk prøver å komme med sine egne tips, tanker og råd her..... Sånne folk er det faktisk veldig vanskelig å kommunisere med fordi de ikke er mottagelig for noe som helst........

Jeg prøvde faktisk å komme med mine egne tanker omkring dette, men det eneste jeg får tilbake er "himling" med øynene og surmuling.. du minner om datra mi på 13

[Gjest Ikke-troende]

Jeg tror nesten du må fortelle hvilket svar du ønsker, så kan vi gi deg det svaret du vil ha Du virker fryktelig "på hugget" selv om folk prøver å komme med sine egne tips, tanker og råd her..... Sånne folk er det faktisk veldig vanskelig å kommunisere med fordi de ikke er mottagelig for noe som helst........

Jeg prøvde faktisk å komme med mine egne tanker omkring dette, men det eneste jeg får tilbake er "himling" med øynene og surmuling.. du minner om datra mi på 13

Jeg forklarer situasjonen i hovedinnlegget, og spør om noen har erfaringer med hvordan slike vennskap går. Og om noen har erfaring med å eventuelt hjelpe til med å introdusere andre som venner, siden vårt barn synes det er trist at bestevenninna (og de 2 neste, forsåvidt) aldri kan være med når vårt barn har "good times" som bursdager og i høytider generelt.

Svært mange gir inntrykk av at vi ikke resepkterer JV, og du med flere skriver at bare ikke vi fokuserer på det negative så går det bra. Og du skriver riktignok om egne barn, men du har jo ikke i nærheten av denne erfaringen, derfor blir det jo bare litt rart?

Jeg er ikke ute etter ett bestemt svar, jeg håpet å få svar på det jeg spurte om. Og noen få har svart på det. Resten mener vi som foreldre (eller fortrinnsvis meg som mor) bommer kapitalt i toleranseoppdragelsen, og det gjør meg bare litt oppgitt.

Ditt innlegg kom muligens langt ned og etter at jeg hadde lest mange svar som ikke inneholdt noe i nærheten av svar på det jeg lurte på, så jeg svarte deg nok i overkant detaljert. Det beklager jeg.

[Gjest togli]

Jeg forklarer situasjonen i hovedinnlegget, og spør om noen har erfaringer med hvordan slike vennskap går. Og om noen har erfaring med å eventuelt hjelpe til med å introdusere andre som venner, siden vårt barn synes det er trist at bestevenninna (og de 2 neste, forsåvidt) aldri kan være med når vårt barn har "good times" som bursdager og i høytider generelt.

Svært mange gir inntrykk av at vi ikke resepkterer JV, og du med flere skriver at bare ikke vi fokuserer på det negative så går det bra. Og du skriver riktignok om egne barn, men du har jo ikke i nærheten av denne erfaringen, derfor blir det jo bare litt rart?

Jeg er ikke ute etter ett bestemt svar, jeg håpet å få svar på det jeg spurte om. Og noen få har svart på det. Resten mener vi som foreldre (eller fortrinnsvis meg som mor) bommer kapitalt i toleranseoppdragelsen, og det gjør meg bare litt oppgitt.

Ditt innlegg kom muligens langt ned og etter at jeg hadde lest mange svar som ikke inneholdt noe i nærheten av svar på det jeg lurte på, så jeg svarte deg nok i overkant detaljert. Det beklager jeg.

Alt i orden

[Liliaceae]

''Jeg hadde ei venninne i Jehovas da jeg var liten. Husker vi arrangerte "venninnefest" istedet for bursdag, for da kunne også hun være med. Var jo litt kjipt å ikke få gaver, men lærte også å sette pris på at vi kunne møtes alle sammen og venninnen i Jehovas var overlykkelig å få være med.''

Så du avsto fra bursdagsfeiringer da du var liten? Wow, det må jeg si at er megaimponerende! Jeg tror ikke jeg vil foreslå det for mitt barn. Det vil nok oppleves som helt merkelig, vi bruker bursdager til å feire med familie og venner, være sammen og ha det hyggelig. Det blir jo kjempekunstig å si "velkommen til vennefest - det er heeeelt tilfeldig at dette er på bursdagen til xx, ikke ta med gaver".

Vi har også flere barn, som ikke har tilsvarende venner. Å be ett barn avstå fra bursdagsfeiring blir i grunnen helt hjerterått.

''Å lære å inkludere alle i praksis og ikke bare prate om det, var veldig verdifullt i etterkant.''

Det er jeg enig i, men det finnes heldigvis flere veier til Rom...

''Kan ikke huske om mine foreldre prøvde å styre vennskapet mitt mer mot andre barn. Det skjedde naturlig da vi ble eldre og vokste fra hverandre. Tror barna styrer det best selv.''

Flott med svar på det jeg spurte om! :-) Hadde du flere venner som du betraktet som gode?

Nei, måtte ikke avstå fra alle bursdager, nei.

Var vel bare et par ganger, og jeg var ganske stor altså.

Hadde mange venner, og det mest pussige av alt, var at jeg faktisk fikk gaver likevel. Alle kjøpte gaver til "vertinnen"!

Så i praksis ble det jo som en bursdag med mat, kaker og kos, men ingen sang (noe vi vel hadde sluttet med uansett i den alderen) og ingen lys på kake (også sluttet med).

Så det var ikke noe offer overhodet.

Hadde mange andre venner, men i perioder var jeg mye sammen med hun som var med i Jehovas.

[Gjest Ikke-troende]

Nei, måtte ikke avstå fra alle bursdager, nei.

Var vel bare et par ganger, og jeg var ganske stor altså.

Hadde mange venner, og det mest pussige av alt, var at jeg faktisk fikk gaver likevel. Alle kjøpte gaver til "vertinnen"!

Så i praksis ble det jo som en bursdag med mat, kaker og kos, men ingen sang (noe vi vel hadde sluttet med uansett i den alderen) og ingen lys på kake (også sluttet med).

Så det var ikke noe offer overhodet.

Hadde mange andre venner, men i perioder var jeg mye sammen med hun som var med i Jehovas.

Ok, vi snakker her om en 8-åring, så da blir det kanskje ikke helt sammenlignbart.

Det er heller ikke sikkert at bursdager, juleforberedelser, påskeeggleting osv. er like viktig når man nærmer seg konfirmasjonsalder. :-)

Takk for svar!

[Dorthe]

Da må jeg si som Imamen som bodde ved siden av meg sa. Unger skal ikke diskutere religion, de skal leke sammen og ha det moro.

Det var faktisk etterat han flyttet det skikkelig bråket begynte for ungene hadde respekt for ham

[Gjest Ikke-troende]

Da må jeg si som Imamen som bodde ved siden av meg sa. Unger skal ikke diskutere religion, de skal leke sammen og ha det moro.

Det var faktisk etterat han flyttet det skikkelig bråket begynte for ungene hadde respekt for ham

De diskuterer da heller ikke religion!

Jeg lurer på om noen har erfaring med slike vennskap, hvordan de utvikler seg når den ene har så sterke begrensninger i hva h*n kan være med på, og jeg lurer på om det er noe vi foreldre bør prøve å påvirke. "Dytte" jenta mot andre.

Det er mine spørsmål.

[Sør]

De diskuterer da heller ikke religion!

Jeg lurer på om noen har erfaring med slike vennskap, hvordan de utvikler seg når den ene har så sterke begrensninger i hva h*n kan være med på, og jeg lurer på om det er noe vi foreldre bør prøve å påvirke. "Dytte" jenta mot andre.

Det er mine spørsmål.

Men det er jo ikke så "sterke begrensninger"....

Ironisk nok vil det jo være sterkere begrensninger hvis du begynner å dytte henne i den retningen du mener hun bør ha venner.

[Gjest Ikke-troende]

Men det er jo ikke så "sterke begrensninger"....

Ironisk nok vil det jo være sterkere begrensninger hvis du begynner å dytte henne i den retningen du mener hun bør ha venner.

Det oppleves jo som sterke begrensninger når bestevennen (og de 2 deretter også) ikke kan være med på de anledningene man som barn synes er mest morsomme. Juleforberedelser, Halloween, bursdagsfeiringer, påskeeggleting osv. Det glir helt sikkert mer og mer over hvor stas dette er, men for et -barn- er det veldig morsomme ting som foregår i de anledningene.

For et -barn- oppleves det sterkt begrensende når man ikke kan være sammen med bestevennen mens man har det mest morsomt.

Vi har -aldri- sagt eller ment at vennskapet skal kuttes ut, vi har -aldri- sagt eller ment at vi skal -bestemme- hvem som skal være vennene. Jeg spurte bare om noen hadde erfaring med slike vennskap, og om noen hadde erfaring med å hjelpe til med å bli kjent med andre barn.

Noen har svart på spørsmålene, de fleste ikke.

[Dorthe]

De diskuterer da heller ikke religion!

Jeg lurer på om noen har erfaring med slike vennskap, hvordan de utvikler seg når den ene har så sterke begrensninger i hva h*n kan være med på, og jeg lurer på om det er noe vi foreldre bør prøve å påvirke. "Dytte" jenta mot andre.

Det er mine spørsmål.

Hvorfor tror du at de ikke diskuterer religion? I så fall ville jeg bli veldig forbauset for det har alltid blitt diskutert her. Unger oppdager jo at de er lært forskjellige ting hjemme og jeg har hørt ganske små unger diskutere.

[Gjest Ikke-troende]

Hvorfor tror du at de ikke diskuterer religion? I så fall ville jeg bli veldig forbauset for det har alltid blitt diskutert her. Unger oppdager jo at de er lært forskjellige ting hjemme og jeg har hørt ganske små unger diskutere.

Hvis du i frasen "diskuterer religion" inkluderer spørsmål om hvorfor man gjør slik eller sånn, og ikke sånn eller slik (f.eks. bursdagsfeiringer, julefeiring og slikt), så gjør de det. Selvfølgelig. Dvs, de gjorde det i begynnelsen, nå er spørsmålene besvart, og min datter har ikke flere spørsmål rundt hvorfor og hvordan.

Det er ikke hva jeg kaller å "diskutere religion", siden det ikke her handler om argumenter for eller imot det ene eller det andre.

[Dorthe]

Hvis du i frasen "diskuterer religion" inkluderer spørsmål om hvorfor man gjør slik eller sånn, og ikke sånn eller slik (f.eks. bursdagsfeiringer, julefeiring og slikt), så gjør de det. Selvfølgelig. Dvs, de gjorde det i begynnelsen, nå er spørsmålene besvart, og min datter har ikke flere spørsmål rundt hvorfor og hvordan.

Det er ikke hva jeg kaller å "diskutere religion", siden det ikke her handler om argumenter for eller imot det ene eller det andre.

Nei, men man forventer vel heller ikke at små unger skal diskutere på den måten. Diskusjonen forandrer seg etterhvert som de blir eldre.

[Gjest Hulderen]

Du sier at disse JV barna er ditt barns beste venner. Jeg vil tro det er mye verre for din datter om hun merker at du prøver å hindre henne i å være sammen med dem, enn at de ikke kan delta på bursdagsfeiringer. Julaften vil de vel uansett ikke feire sammen, og jeg syns det er ille om Halloween er så viktig for dere. Jeg har ikke sansen for at barn skal gå og tigge godteri hos naboene, så jeg syns det er positivt at JV ikke vil feire denne skikken. All ære!