Samboers sønn

[løvinne71]

Det er annenhver torsdag gutten er hos oss.. De andre torsdagene er vi alene.

Jeg kan ikke ha fisk de dagene han er hos oss heller for "det liker jeg ikkje".

Jeg har vekslet med både pizza, pasta, egg, osv. denne dagen (vi skal ut på aktiviteter på ettermiddagen, så for å få i seg litt varmt raskt, må vi ha lettvint).

De to foregående gangene hadde han fått noe annet en grandis ja.. men det er visst grandisen han husker.

Ikke lett å servere en unge mat, som "ikke liker noen ting".

Lager jeg sunn mat, vil han ikke ha det heller og får han velge, er det svenske kjøttboller, pannekaker eller grøt, og det er ikke akkurat sunnere en grandis!

Er prinsippet jeg er ute etter her, ikke hva som er sunt og ikke, for èn dag i uka med kjøpepizza er ikke mer skadelig enn en dag med pølser.

Presiserer at jeg lager SUNN mat alle andre dager! Men akkurat torsdagene har jeg en time på meg til å lage mat og få den inn, før jeg må videre..

Hvis du har det travelt, så er det vel kanskje bedre at guttens far tar ansvaret for middagen til seg og sønnen den dagen?

Forøvrig tar det vel ikke så mye lengre tid å varme pølser, eller kjøpe en ferdig stekt kylling e.l. for variasjonens skyld?

Jeg synes heller ikke at grandiosa er "middag." Og det er jo synd for gutten hvis han alltid skal føle at det er "haste-middag" og at ingen har tid til å kose seg sammen med ham hver gang han er hos pappa...

Kanskje det er dette han synes er leit, og prøver å gi uttrykk for?

[nitty-gritty]

Når jeg sier han må vente til vi sier "vær så god" osv (prøver å la samboeren min ta dette da, slik at jeg ikke blir hakkespett), sier han oi, jeg glemte meg. Det samme er når han hiver seg over siste kaka/sjokoladebiten etc, for at ingen andre skal få..

Når han poengterer at han ikke liker ting, sier jeg gjerne at "men nå er det Kari, Line og Hans som har bursdag, og fått velge kaker. Det er mange slag her, og hvis jeg ikke tar glasur på den el den, liker du den vel?"

Som regel ser han meg inn i øynene og sier "NEI!".

Han ville ikke sove hos oss sist uke, for han fikk aldri noe på butikken da..

Slik oppførsel gjør meg provossert. Jeg kan ikke for det..

Vet ikke om det kan ha noe med at jeg selv er litt for sær og sta, at han er enebarn og vant med å få ting som han vil e.l, men jeg hadde en kjæreste før jeg selv fikk barn, og hans barn var det noe helt annet med... Vi hadde et flott forhold!

''Når han poengterer at han ikke liker ting, sier jeg gjerne at "men nå er det Kari, Line og Hans som har bursdag, og fått velge kaker. Det er mange slag her, og hvis jeg ikke tar glasur på den el den, liker du den vel?" Som regel ser han meg inn i øynene og sier "NEI!".''

Slik diller jeg ikke med mine barn, i alle fall. Hvis de sier de ikke liker noe, så trekker jeg på skulderen og sier: "Neivel. Ikke spis det, da."

[Gjest Stemor til en]

Jeg prøver så godt jeg kan å behandle de likt - men skal innrømme at det ikke alltid er like lett. Men stort sett faller det seg helt naturlig -heldigvis.

Men har kjent mitt stebarn siden h*n var veldig liten, så vi behandler i grunn hverandre med respekt. vi har kjent hverandre størsteparten av livet til stebarnet.

Men det er ikke alltid like lett - skjønner det veldig godt.

Men synes det er viktig at barnet ikke skal merke noe, for barnet er tross alt en uskyldig part i dette.

Jeg er enig med deg der... at barna skal føle seg godtatt..

Han var 3 år da jeg kom inn i farens liv.. vi tok det hele gradvis, og først siste året har vi bodd sammen.

Han er som sagt enebarn, har aldri hatt foreldre i samme hus osv. og er vant til å bli spurt om alt.. "vil du ditt, har du lyst på datt" osv..

Man kan ikke la 4 barn få lov til å bestemme i hverdagen.. Ergo må alle behandles likt, men han er en utfordring for meg, pga at hans behov hele tida skal poengteres av ham selv..

Snakker jeg med mine barn, kommer han og skal vite hva vi snakker om. Går jeg på do, kommer han gjerne etter inn osv.. Han er 6 år nå...

Dette med maten fikk begeret mitt til å flyte over.. beklagelig nok. Men ja, pappan har fått velge middag i dag

[Gjest Stemor til en]

''Når han poengterer at han ikke liker ting, sier jeg gjerne at "men nå er det Kari, Line og Hans som har bursdag, og fått velge kaker. Det er mange slag her, og hvis jeg ikke tar glasur på den el den, liker du den vel?" Som regel ser han meg inn i øynene og sier "NEI!".''

Slik diller jeg ikke med mine barn, i alle fall. Hvis de sier de ikke liker noe, så trekker jeg på skulderen og sier: "Neivel. Ikke spis det, da."

Har prøvd meg på den også, men da er det jo urettferdig.. "Det er urettferdig at de får noe de liker og ikke jeg"...

Mens hvis han får noe, og ikke mine, er det bare "Nam! Jeg fikk sjokolade!!" - som et eksempel

[trollemor;o)]

Det blir jo fryktelig trist om gutten skal få akkurat det samme hver gang han er hos pappa. Det er velikke vanskelig å forstå?? Eller vil du ikke forstå? Kan da umulig være så vanskelig å variere litt vel?

[Gjest Stemor til en]

Hvis du har det travelt, så er det vel kanskje bedre at guttens far tar ansvaret for middagen til seg og sønnen den dagen?

Forøvrig tar det vel ikke så mye lengre tid å varme pølser, eller kjøpe en ferdig stekt kylling e.l. for variasjonens skyld?

Jeg synes heller ikke at grandiosa er "middag." Og det er jo synd for gutten hvis han alltid skal føle at det er "haste-middag" og at ingen har tid til å kose seg sammen med ham hver gang han er hos pappa...

Kanskje det er dette han synes er leit, og prøver å gi uttrykk for?

Les de andre innleggene mine. Nei, vi har ikke grandis hver gang han er hos oss, men det fikk begeret til å flyte over hos meg.. pizza 2 av 5 ganger (med mange ukers mellomrom) er ikke "hver gang", men jeg ordla meg feil i starten på tråden

[tonie]

Jeg fikk en lignende kommentar fra samboers sønn for litt siden. Pasta nå igjen??? Hvorfor har vi alltid pasta når jeg kommer? Jeg måtte tenke etter, for jeg synes ikke vi har pasta så ofte, men jeg tror jammen han har rett i at vi ofte har hatt det de dagene han kommer.

Jeg tror det er lurt å la barna få være med å påvirke menyen også, og kanskje særlig de av dem som ikke bor i huset hele tida. Jeg tror de ofte føler at det er de som må tilpasse seg, både hos mor og hos far. Man må være litt smidig og sørge for at alle blir sett og hørt.

Det er mye godt man kan lage selv om tida er knapp, og man kan jo også som en annen her nevnte forberde litt dagen i forveien.

Jeg er ingen tilhenger av faste dager for den og den retten, for jeg blir så fort lei av mat, og trenger en pause fra visse retter innmellom. Her vil de gjerne ha fast pannekakedag. Jeg synes pannekaker er mildt sagt pyton, og jeg tror jeg hadde blitt minst like muggen som stesønnen din hvis jeg måtte spise det hver torsdag!

[Gjest Stemor til en]

Det blir jo fryktelig trist om gutten skal få akkurat det samme hver gang han er hos pappa. Det er velikke vanskelig å forstå?? Eller vil du ikke forstå? Kan da umulig være så vanskelig å variere litt vel?

Les de andre svarene mine nedover.. nei, han får ikke det samme hver gang.. ordla meg galt i starten (

[trollemor;o)]

Joda, jeg har prøvd det også.. Kom litt feil ut i starten på tråden min. Vi har ikke grandiosa hver gang han kommer til oss, men ofte torsdager (er jo uten barn annenhver uke). Tror han har fått pizza hos oss denne dagen 2 av 5 ganger eller noe.. egentlig tilfeldig, fordi det har blitt litt i hurten og sturten.

Jeg blir bare så provosert av måten han kommenterer ting på. Hvis jeg har bakt kaker til bursdagsselskapet til mine barn sier han "Du vet at jeg ikke liker sånn kake, så hvorfor har du bakt det da?", "Jeg likte ikke safta, så hvorfor står glasset mitt på bordet enda? Du skulle ta det bort!"

Når jeg har irettesatt ham fordi han hiver seg over kakene og ting på bordet før vi har sagt "vær så god", sier han "Jeg vil ikke være her, for jeg får jo noen ting".

Han blir sur fordi vi har faste plasser rundt matbordet osv.. Nå sist var det altså maten.. Greit nok at han ikke trenger å spise pizza hver gang han kommer til oss, og det gjør han heller ikke, men det er litt fremtoningen hans jeg reagerer på her altså.

Og ja, jeg vet at det er vanskelig for barn når de må forholde seg til en stemor/stefar.. er selv barn av skilte foreldre, og at de ofte gjør opprør der de føler de kan gjøre det.

Stakkars gutt, han har det ikke lett.

[Gjest også stemor]

Jeg er enig med deg der... at barna skal føle seg godtatt..

Han var 3 år da jeg kom inn i farens liv.. vi tok det hele gradvis, og først siste året har vi bodd sammen.

Han er som sagt enebarn, har aldri hatt foreldre i samme hus osv. og er vant til å bli spurt om alt.. "vil du ditt, har du lyst på datt" osv..

Man kan ikke la 4 barn få lov til å bestemme i hverdagen.. Ergo må alle behandles likt, men han er en utfordring for meg, pga at hans behov hele tida skal poengteres av ham selv..

Snakker jeg med mine barn, kommer han og skal vite hva vi snakker om. Går jeg på do, kommer han gjerne etter inn osv.. Han er 6 år nå...

Dette med maten fikk begeret mitt til å flyte over.. beklagelig nok. Men ja, pappan har fått velge middag i dag

Skjønner veldig godt at det er vanskelig for deg og dere. Er ikke bare bare med mine og dine barn. Og så klart barnet ikke skal herse og bestemme han heller, på lik linje med de andre barna. Håper det går seg til for dere, skjønner det ikke er enkelt. Men det kan jo virke som dette er en stor overgang for barnet - men håper det går seg til....

[trollemor;o)]

Synes det lyser igjennom at du misliker dette barnet - og mulig barnet merker det? Sikkert ingen god følelse for barnet det heller. Det virker som det er andre ting enn pizzaen på torsdager som er problemet her. Også virker det som det er du som har problemer

jeg tenkte akkurat det samme og det bare etter det første innlegget.

[nitty-gritty]

Har prøvd meg på den også, men da er det jo urettferdig.. "Det er urettferdig at de får noe de liker og ikke jeg"...

Mens hvis han får noe, og ikke mine, er det bare "Nam! Jeg fikk sjokolade!!" - som et eksempel

''...men da er det jo urettferdig.. "Det er urettferdig at de får noe de liker og ikke jeg"...''

Da sier du: "Det er synd du føler det urettferdig, men i dag gikk det ikke din vei."

[Mammantil3]

Når jeg sier han må vente til vi sier "vær så god" osv (prøver å la samboeren min ta dette da, slik at jeg ikke blir hakkespett), sier han oi, jeg glemte meg. Det samme er når han hiver seg over siste kaka/sjokoladebiten etc, for at ingen andre skal få..

Når han poengterer at han ikke liker ting, sier jeg gjerne at "men nå er det Kari, Line og Hans som har bursdag, og fått velge kaker. Det er mange slag her, og hvis jeg ikke tar glasur på den el den, liker du den vel?"

Som regel ser han meg inn i øynene og sier "NEI!".

Han ville ikke sove hos oss sist uke, for han fikk aldri noe på butikken da..

Slik oppførsel gjør meg provossert. Jeg kan ikke for det..

Vet ikke om det kan ha noe med at jeg selv er litt for sær og sta, at han er enebarn og vant med å få ting som han vil e.l, men jeg hadde en kjæreste før jeg selv fikk barn, og hans barn var det noe helt annet med... Vi hadde et flott forhold!

Skjønner jo at det er mer som ligger bak enn bare pizza, en slik unge hadde jeg hatt problemer med å svelge også.

Kanskje dere må ta en alvorsprat med han? Han er 6 år, skolegutt og greier, og han forstår sannsynligvis mer enn dere tror. Dere voksne og han må sette dere ned i ro og mak, fortelle gutten at det er kjempekoselig at han kommer på torsdagene, men at reglene for oppførsel er slik og sånn.

I og med at han er hos dere hver 2. torsdag, og da uten at stesøsknene er der, kan ikke han få være litt spesiell og bestemme maten, da? Om det er en usunn ting eller en annen usunn ting spiller vel ingen rolle?

Hva bursdager angår, så ville det blitt rimelig stor krise her i huset om bare bursdagsbarnet skulle bestemme kakevalget... Mine unger liker absolutt ikke det samme, og gubben liker ikke det ungene liker. Så her bakes slik at alle skal få kose seg (heldigvis går kakene med også, det ramler gudskjelov inn endel folk).

Lykke til!

[trollemor;o)]

Jeg er enig med deg der... at barna skal føle seg godtatt..

Han var 3 år da jeg kom inn i farens liv.. vi tok det hele gradvis, og først siste året har vi bodd sammen.

Han er som sagt enebarn, har aldri hatt foreldre i samme hus osv. og er vant til å bli spurt om alt.. "vil du ditt, har du lyst på datt" osv..

Man kan ikke la 4 barn få lov til å bestemme i hverdagen.. Ergo må alle behandles likt, men han er en utfordring for meg, pga at hans behov hele tida skal poengteres av ham selv..

Snakker jeg med mine barn, kommer han og skal vite hva vi snakker om. Går jeg på do, kommer han gjerne etter inn osv.. Han er 6 år nå...

Dette med maten fikk begeret mitt til å flyte over.. beklagelig nok. Men ja, pappan har fått velge middag i dag

Han vil bare bli akseptert og godtatt av deg. kan ikke tenke meg noe vondere enn å føl seg utenfor i "sin egen" familie.

[ariadne]

Det blir jo fryktelig trist om gutten skal få akkurat det samme hver gang han er hos pappa. Det er velikke vanskelig å forstå?? Eller vil du ikke forstå? Kan da umulig være så vanskelig å variere litt vel?

enig

[Gjest Stemor til en]

Skjønner jo at det er mer som ligger bak enn bare pizza, en slik unge hadde jeg hatt problemer med å svelge også.

Kanskje dere må ta en alvorsprat med han? Han er 6 år, skolegutt og greier, og han forstår sannsynligvis mer enn dere tror. Dere voksne og han må sette dere ned i ro og mak, fortelle gutten at det er kjempekoselig at han kommer på torsdagene, men at reglene for oppførsel er slik og sånn.

I og med at han er hos dere hver 2. torsdag, og da uten at stesøsknene er der, kan ikke han få være litt spesiell og bestemme maten, da? Om det er en usunn ting eller en annen usunn ting spiller vel ingen rolle?

Hva bursdager angår, så ville det blitt rimelig stor krise her i huset om bare bursdagsbarnet skulle bestemme kakevalget... Mine unger liker absolutt ikke det samme, og gubben liker ikke det ungene liker. Så her bakes slik at alle skal få kose seg (heldigvis går kakene med også, det ramler gudskjelov inn endel folk).

Lykke til!

Jeg skjønner poenget ditt med å få være spesiell.. og ja, han har fått velge middag, men kan ikke det hver gang. OG vi har ofte noe ekstra på kveldstid når han er hos oss, eller vi har reist på dagsturer de helgene han er her uten mine tre.

MERK: Mine barn har INGEN helger hos meg uten ham og har ikke fått den muligheten med dagsturer "alene"., men så er de også vant til å dele mamma og pappa...

Når det gjelder kaker... Hvor mange skal jeg bake? Når jeg har 4 kaker + gjærbakst og ingen ting er "bra nok"? "Den var ikke god, og ikke den heller, selv om jeg trodde jeg likte den".

Blir litt lei jeg da, altså...

[Gjest Stemor til en]

Han vil bare bli akseptert og godtatt av deg. kan ikke tenke meg noe vondere enn å føl seg utenfor i "sin egen" familie.

Jeg er klar over dette, men når ingen ting er "bra nok" til syvende og sist... Han blir behandlet likt av min familie (besteforeldre etc), mine barn ikke ditto i forhold til hans familie, men de gjør ikke nummer ut av det..

Jeg kan ikke gå på akkord med meg selv og la han få alt som han vil, for å gjøre ham fornøyd? Det er 4 barn her, som trenger å bl sett og hørt, ikke kun ett. Mitt yngste har hatt sine nykker også, men blir irettesatt på lik linje med ham..

Barn skal ikke kjøpes.. er min teori da. Gjør så godt jeg kan, men er drittlei negativiteten hans.

[Spirello]

Pizza er godt det, men skjønner at han reagerer på å få det samme HVER torsdag han kommer.. kan dere ikke ha det en annen dag i uka han ikke er der da? Kan ha pølser med brød/lompe eller potetmos? Ferdig pai med salat? Stekt kyllingfilet med ris og salat? Mye enkelt å lage. Kjøttdeig og spagetti tar f.eks. kun 15 min å lage.

Jeg spør gutten min om han vil ha det eller det, så får han velge noen ganger.. La han få velge hva han vil ha neste gang han kommer da vel, ikke nødvendigvis fritt, men mellom to forslag du vil lage.. Eller så kan jo kanskje far lage middag også?

[løvinne71]

Les de andre innleggene mine. Nei, vi har ikke grandis hver gang han er hos oss, men det fikk begeret til å flyte over hos meg.. pizza 2 av 5 ganger (med mange ukers mellomrom) er ikke "hver gang", men jeg ordla meg feil i starten på tråden

Ja, jeg har lest noen flere innlegg nå, og ser jo at problemstillingen egentlig dreier seg om noe helt annet enn hovedinnlegget tilsa.

Det er tydelig at du misliker denne gutten generellt. Og at denne "pizza problematikken" egentlig bare er en liten del av et større bilde.

Det å ikke komme overens med stebarn, er nok dessverre en ganske vanlig problematikk.

Forklaringen kan kanskje være at dette i utgangspunktet er en "uønsket" relasjon?

Barnet ønsker seg jo ikke en ny, (eller enda en) mor eller far. Og den voksne får jo egentlig bare en annen mann/kvinnes barn "på kjøpet" når den de egentlig ønsker å være sammen med, er barnets far/mor...

Derfor dreier slike forhold seg ofte om "å gjøre det beste ut av det". Og det krever nok både tilpasningsvilje og toleranse for å få dette til.

Særlig hvis barnet har blitt noen år gammelt og har sine egne meninger om tingenes tilstand, kan det nok være en stor utfordring å bygge opp et godt forhold til sitt stebarn.

Men i bunn og grunn er det jo den (de) voksne som må gjøre den største innsatsen for å klare dette, tiltross for at det godt kan være 1000 "gode grunner" til å "mislike" barnet.

Det viktigste, og vanskeligste, er nok å endre innstilling til barnet slik at man ikke oppfatter den minste ting som negativt.

Det å sammenligne stebarnet med evt egne barn, er nok noe man gjør helt ubevisst. Og dette vil nok i 99% av tilfeller gå i stebarnets disfavør..

[Mammantil3]

Jeg skjønner poenget ditt med å få være spesiell.. og ja, han har fått velge middag, men kan ikke det hver gang. OG vi har ofte noe ekstra på kveldstid når han er hos oss, eller vi har reist på dagsturer de helgene han er her uten mine tre.

MERK: Mine barn har INGEN helger hos meg uten ham og har ikke fått den muligheten med dagsturer "alene"., men så er de også vant til å dele mamma og pappa...

Når det gjelder kaker... Hvor mange skal jeg bake? Når jeg har 4 kaker + gjærbakst og ingen ting er "bra nok"? "Den var ikke god, og ikke den heller, selv om jeg trodde jeg likte den".

Blir litt lei jeg da, altså...

Det som slår meg nå, etter å ha lest alle innleggene, er at dere ikke vil bli en harmonisk og lykkelig familie. Det er for mange gnisninger allerede, og jeg tror ikke dette er bra for noen.

Må dere absolutt bo sammen? Kan dere ikke være særbo, gjøre litt sammen alle sammen, og mest sammen hver for dere? Mange par greier å få barnefri samtidig, så de også kan være kjærester alene.

Jeg har mer tro på en slik løsning så lenge det er hjemmeboende barn. Det er enklere å være "på besøk" enn å skulle bo sammen.

(Hva kaker angår: Her bakes stort sett 3 ulike + gjærbakst. De 3 ulike etter de 3 andre familiemedlemmenes ønsker. Da har alle noe de liker, og dagen blir mest trivelig.)