Misfornøyd unge

[Gjest ikke bortskjemt]

Ja, ene ungen er så misfornøyd hele tida at man skulle tro han var skikkelig bortskjemt. Men jeg føler ikke han er det, vi gir han ikke ting i tide og utide, vi stiller krav, osv.

Men misnøye er det likevel, fra morgen til kveld. Han er 6 år, begynte på skolen i høst, og kanskje er det en sammenheng?

Det begynner tidlig om morgenen. Påkledning er noe av det verste som finnes. Å ha en genser utenpå en t-skjorte gir ham nesten spasmer, sokker er feil, og av bukser har han kun én type som jeg vet han godtar. MEN, nå begynner det å bli kaldt, og da begynner kampen med ullundertøy og ullsokker (de har utedag en dag i uka på skolen). Det er en vill kamp hver morgen. Og det er ikke første året, det er 3. Sko er også galt, og det kan ta evigheter å få ham ut ytterdøra.

I fjor fant vi en type ull som han likte, jeg kjøpte derfor mange sett av dette. Men i år er det hel krise.

Osv. Han argumenterer og sutrer, griner og hyler for alt og ingenting. Jeg har ikke tålmodighet igjen, og dagene er fulle av kjefting. Ingen god løsning.

Har prøvd med tull og humor også, men det tar helt av, og ender likevel i skrik siden han jo tross alt må kle på seg, og det skjer ikke med humor alene.

Å hente han på skolen er stort sett gæernt, han klager alltid over at det er for tidlig. Surv og misnøye hele veien hjem, som sprer seg utover ettermiddagen, siden surv og misnøye = inndragelse av priviøegier - i første rekke betyr dette at han ikke får være med andre hjem eller få besøk her. Dette er den verste straffen han kan få siden venner er det viktigste i hele verden.

Vel, dette var noen eksempler. Jeg er så ufattelig sliten av dette, alt er galt, ingenting er bra, og ungen er kronisk utakknemlig. Er dette "den lille puberteten"?

Blir glad for tilbakemeldinger - men gjør det bare klart at jeg nekter å lage belønningsskjema. Han skal ikke få belønning for å kle på seg, eller utføre helt dagligdagse oppgaver som å vaske hender etter dobesøk. Vi har hatt skjemaer flere ganger før og de fungerte flott da han var 3 år, men senere ble det misnøye også fordi "premiene" ikke var bra nok. Samme med adventskalender, bare sure miner.

[Gjest sjøstjerna]

Du spør om det er den lille puberteten.

Jeg kan bare si at jeg også hadde store problemer med en av mine da h*n var 6 år. H*n var helt uspiselig, og irriterte meg grønn.

Sommeren etterpå skjedde det noe, og da h*n var 7 hadde vi ny unge.

Ellers- forsøk og overleve så godt som dere kan.

Barnet er faktisk barnet i deres relasjon- til tross for at du er sliten som voksen. Vet det er utrolig slitsomt.

Vi innførte at h*n måtte finne frem klær kvelden i forveien, og at det ikke gikk an å forandre mening om morgenen (for da var h...løs igjen). Vi innførte at h*n måtte bestemme klærne selv innenfor rimelighetens grenser. Ja, jeg lot ungen fryse- for å erfare at det nok er best med litt mer klær. Og jeg lot ungen blande farger som overhodet ikke gikk sammen.

Jeg forsøkte gi beskjed, og deretter gå ut av situasjonen. Ikke være tilgjengelig for kritikk. Så komme tilbake smørblid og spørre om h*n var klar for frokosten, for så å gå igjen.

Jeg har egentlig ikke flere råd. Føler med deg. Trøst deg med at det går over. Barnet har det like ille som deg. Han mener ikke være slem, men alt er feil. Armer/ben er for lange i forhold til kropp, han er klønete igjen, følelsene er uforståelige osv- og så skjønner han ikke helt at ikke alle andre skjønner hva han tenker.

Igjen - det går over. Hold ut. Forsøk å legge inn noen hyggelige lyspunkter. En kinotur. En filmkveld hjemme. En tur ut som voksen med venninne osv.

[Gjest Tatjana]

Jeg har et innspill i forhold til det med ullundertøy. Mine to eldste har selvsagt brukt det. Så kom nr tre og h*n klarer bare ikke ull. Til å begynne med trodde jeg det var vranghet, sånn bare for å ha noe å krangle om, men det er ikke det. H'n order bare ikke.

Det finnes andre løsninger. Vi bruker Gaupa superundertøy, det er mykt og klør ikke. Barnet er varmt nok, og greier seg fint.

Min mann er forresten også sånn, orker ikke ull innpå kroppen.

[Gjest ikke bortskjemt]

Jeg har et innspill i forhold til det med ullundertøy. Mine to eldste har selvsagt brukt det. Så kom nr tre og h*n klarer bare ikke ull. Til å begynne med trodde jeg det var vranghet, sånn bare for å ha noe å krangle om, men det er ikke det. H'n order bare ikke.

Det finnes andre løsninger. Vi bruker Gaupa superundertøy, det er mykt og klør ikke. Barnet er varmt nok, og greier seg fint.

Min mann er forresten også sånn, orker ikke ull innpå kroppen.

..jeg vet det :-) Men bare han får det på seg, og kommer ut så er det glemt. Så tror ikke det er så fælt som han skal ha det til.

[Gjest ikke bortskjemt]

Du spør om det er den lille puberteten.

Jeg kan bare si at jeg også hadde store problemer med en av mine da h*n var 6 år. H*n var helt uspiselig, og irriterte meg grønn.

Sommeren etterpå skjedde det noe, og da h*n var 7 hadde vi ny unge.

Ellers- forsøk og overleve så godt som dere kan.

Barnet er faktisk barnet i deres relasjon- til tross for at du er sliten som voksen. Vet det er utrolig slitsomt.

Vi innførte at h*n måtte finne frem klær kvelden i forveien, og at det ikke gikk an å forandre mening om morgenen (for da var h...løs igjen). Vi innførte at h*n måtte bestemme klærne selv innenfor rimelighetens grenser. Ja, jeg lot ungen fryse- for å erfare at det nok er best med litt mer klær. Og jeg lot ungen blande farger som overhodet ikke gikk sammen.

Jeg forsøkte gi beskjed, og deretter gå ut av situasjonen. Ikke være tilgjengelig for kritikk. Så komme tilbake smørblid og spørre om h*n var klar for frokosten, for så å gå igjen.

Jeg har egentlig ikke flere råd. Føler med deg. Trøst deg med at det går over. Barnet har det like ille som deg. Han mener ikke være slem, men alt er feil. Armer/ben er for lange i forhold til kropp, han er klønete igjen, følelsene er uforståelige osv- og så skjønner han ikke helt at ikke alle andre skjønner hva han tenker.

Igjen - det går over. Hold ut. Forsøk å legge inn noen hyggelige lyspunkter. En kinotur. En filmkveld hjemme. En tur ut som voksen med venninne osv.

Takk for svar - og trøst :-)

[Mallan1365381102]

Takk for svar - og trøst :-)

Hei hei!

Barn reagerer på det meste og alt kan være feil.

Mange ganger helt uten grunn, men andre ganger kan det ligge noe underliggende.

Sovner han godt om kvelden?

Når legger han seg og når står han opp?

Har du forsøkt å snakke med læreren?

Virker han uopplagt eller blir fort sliten?

Spiser han godt?

Det er så mye som kan forårsake "dårlig oppførsel".

Min sønn var veldig mye sliten og kunne være grinete. Han virket ukonsentret på skolen osv, og det viste seg at han trengte briller.

En venninne av meg hadde en unge som oppførte seg som en diktator, og hun gjorde alt pedagosisk rett, men ingenting hjalp. SÅ viste det seg at ungen ble mobbet på skolen.

En annen venninne av meg hadde en unge som fikk for lite søvn som resulterte i en konstant sint unge med et stort tempramang.

Mvh Mallan