"Jeg er så glad i deg"

[laban]

;-)

Min yngste spiste en kakemann og sa: "Slike kaker er det jeg elsker mest i hele verden". Så tok han en liten pause før det kom "Nei, jeg bare tuller, det er jo deg det, mor".

Det varmet! Særlig fordi han tre minutter tidligere hadde sagt til meg: "Du er så mye borte du, at du like gjerne kunne vært død."

Haha - veien til mannens hjerte, osv.

"Så mye borte at du kunne vært død" - de vet hvilke knapper de skal trykke på! :-)

[Katt-ja]

Veldig godt svar

Min 5-åring kom med følgende da jeg kom inn til ham i kveld.

Jeg hadde vært på kveldsvakt, men fikk dra tidlig hjem. Han hadde lagt seg, men var fremdeles våken. Jeg sier: "Jeg har tenkt på deg i kveld". Han svarer: "Jeg har tenkt på deg...og Jack Sparrow."

Ja, ja...

'' "Jeg har tenkt på deg...og Jack Sparrow." ''

Hehe,- synes du skal være kjempefornøyd med å bli nevnt i samme åndedrag som selveste Jack Sparrow

[jubalong70]

'' "Jeg har tenkt på deg...og Jack Sparrow." ''

Hehe,- synes du skal være kjempefornøyd med å bli nevnt i samme åndedrag som selveste Jack Sparrow

Det er jeg så absolutt

[Angustia]

Ja, noen får det. Min egen lille, store frøken på snart tretten er veldig lei alt kliss, kosesnakk og lignende. Bruker vi kosenavn nekter hun å svare. Så i sommer var hun en uke borte og jeg sluttet sms med; glad i deg, jenta mi. Fikk sms tilbake, glad i deg jeg også; og jeg var kjempelykkelig. Da hun kom hjem sa jeg takk for sms , syns det var koselig å høre. Hvilken sms da? Jo, den du fikk på leiren. Å ja, den ja. Jeg ba XXX om å svare på den for jeg hadde litt dårlig tid akkurat da! Snakk om nedtur. Men regner vel med at hun er "litt" glad i meg likevel, iallefall sånn innimellom. For tiden er jeg mest dum og treig, skjønner ingenting, og aner ingenting om hvordan det er å være TENåring. Akk ja.

''For tiden er jeg mest dum og treig, skjønner ingenting, og aner ingenting om hvordan det er å være TENåring. Akk ja.''

Minner meg om den gangen eldstejenta var 14 år og blei sammen med en gutt på 18 år. Vi hadde noen diskusjoner rundt dette, særlig i forbindelse med grensesetting / regler, kan du si...

I en diskusjon uttalte ho i fullt alvor og med stor indignasjon: "Men mamma, du vet da ingenting om kjærlighet!!!"

[Gjest Elextra]

;-)

Min yngste spiste en kakemann og sa: "Slike kaker er det jeg elsker mest i hele verden". Så tok han en liten pause før det kom "Nei, jeg bare tuller, det er jo deg det, mor".

Det varmet! Særlig fordi han tre minutter tidligere hadde sagt til meg: "Du er så mye borte du, at du like gjerne kunne vært død."

Vi får nyte at vi er verdens beste mammaer så lenge vi kan - det varer neppe evig.

[Katt-ja]

Vi får nyte at vi er verdens beste mammaer så lenge vi kan - det varer neppe evig.

Akk, nei. Nå for tiden stønner poden oppgitt hvis jeg sier noe sånt til ham, eller tar på ham. Jeg satser på at det går over i 20-års alderen eller noe sånt. Trist underveis, da,- men jeg tror nå det mest er en kul attitude.

[Gjest Elextra]

Akk, nei. Nå for tiden stønner poden oppgitt hvis jeg sier noe sånt til ham, eller tar på ham. Jeg satser på at det går over i 20-års alderen eller noe sånt. Trist underveis, da,- men jeg tror nå det mest er en kul attitude.

Da var jeg var 16 år syntes jeg dypt inne i meg at foreldrene mine var antikvariske, dikterende og generelt lite forståelsesfulle og jeg hadde flyttet et annet sted på dagen om jeg hadde råd og anledning.

Trøstet nå?

Ovennevnte varte faktisk omtrent til jeg omsider flyttet hjemmefra, tror jeg. Det store spørsmålet er om jeg klarer å ikke bli like "håpløs" selv. Skal i hvertfall forsøke å lytte og kommunisere bedre enn jeg synes mine foreldre gjorde den tiden.

[Katt-ja]

Da var jeg var 16 år syntes jeg dypt inne i meg at foreldrene mine var antikvariske, dikterende og generelt lite forståelsesfulle og jeg hadde flyttet et annet sted på dagen om jeg hadde råd og anledning.

Trøstet nå?

Ovennevnte varte faktisk omtrent til jeg omsider flyttet hjemmefra, tror jeg. Det store spørsmålet er om jeg klarer å ikke bli like "håpløs" selv. Skal i hvertfall forsøke å lytte og kommunisere bedre enn jeg synes mine foreldre gjorde den tiden.

Jeg tror egentlig ikke det stikker så dypt i poden... Men det er en viss overgang fra en kosete guttunge til de "onde" blikkene som av og til sendes. Ikke er jeg kjip med ham heller,- snarere alt for snill. Jaja.

[....AV]

Haha - veien til mannens hjerte, osv.

"Så mye borte at du kunne vært død" - de vet hvilke knapper de skal trykke på! :-)

Ja, jeg var glad jeg hadde med de kakene :-)

Heldigvis har jeg ikke så stor tilbøyelighet til dårlig samvittighet, så jeg tok det forholdsvis rolig.