Min datters kjæreste

[Gjest wonderwall]

Min datter på 18 år har i ca 1 1/2 år hatt samme kjæreste, og de har opplevd mange spesielle situasjoner sammen som har knyttet de sterkt sammen. Men, hun har ved et par anledninger vært usikker på følelsene sine, og gjort det slutt. Det har bare vært slutt i maks en uke, før de har funnet sammen igjen. Nå er det slik at han har tatt henne tilbake begge gangene, men etter siste gangen med brudd synes jeg forholdet deres har endret seg i en negativ retning. Han har aldri vært noe særlig arbeidssom og spesielt interessert i noe, men nå er det helt ille. Han sitter bare på pc'n når han er hos oss, sier ingenting, ligger på sofaen og halvsover, svare knapt når noen sier noe, sover til langt på dag når han overnatter, og oppfører seg ganske likegyldig mot datteren vår (slik vi ser det). Hun er jo veldig lei seg for å ha gjort det slutt, og omtrent spiser av hånden hans. Legger ut kjærlighetserklæringer til han på både blogg og facebook, mens det eneste han bryr seg om er kameratene, bilkjøring, film, cafeliv osv. Ikke har han fast arbeid heller, så dette er ikke noe vi ønsker datteren vår skal satse på for framtida. Men, hvordan skal vi gå fram så hun ikke tar avstand fra oss, men heller blir i stand til å se han slik han egentlig er?

[Dorthe]

Guri meg, ikke bry dere. Hun er bare 18 og skal sikkert ikke gifte seg med ham. De første kjærestene til dattera mi var ikke akkurat ønskesvigersønnen de heller, det er forøvrig ikke han hun er sammen med nå heller, men det legger jeg meg ikke borti.

Nå er hun 25 år da og det blir ikke giftemål med det første på henne heller.

[Gjest alomo]

Hun har gjort det slutt et par ganger allerede og det tyder vel på at hun ikke finner hverken han eller forholdet optimalt. Jeg ville ligget langt unna om hun ikke ber om konkrete råd og selv innleder til prat rundt dette.

[Gjest AtHomeMom]

Hvordan dere skal gå fram? Dere skal da vel ikke blande dere inn i forholdet til datteren deres?

[laban]

Ikke gjør noe på eget initiativ, det virker bare mot sin hensikt.

Hvis hun selv tar en utblåsning om at han prioriterer merkelig, f.eks. lar alt og alle gå foran henne, kan du være enig på en "nøytral" måte ("ja, det er jo ikke unormalt når man har vært sammen i 20 år, men litt mindre naturlig når man er ung og nyforelsket"). Men ikke hell bensin på bålet.

De finner nok utav det selv etter hvert.

[Gjest]

Guri meg, ikke bry dere. Hun er bare 18 og skal sikkert ikke gifte seg med ham. De første kjærestene til dattera mi var ikke akkurat ønskesvigersønnen de heller, det er forøvrig ikke han hun er sammen med nå heller, men det legger jeg meg ikke borti.

Nå er hun 25 år da og det blir ikke giftemål med det første på henne heller.

Dette var jo gode råd å få.

[Gjest Fain]

Jeg synes at siden deres datter er 18 år så må hun får ta avgjørelsen selv uten deres innblanding.

[Gjest]

Så klart må hun få bestemme selv, men det er veldig vanskelig å sitte og se på at hun er ulykkelig. Forstå det det som kan.

[Angustia]

Så klart må hun få bestemme selv, men det er veldig vanskelig å sitte og se på at hun er ulykkelig. Forstå det det som kan.

''Så klart må hun få bestemme selv, men det er veldig vanskelig å sitte og se på at hun er ulykkelig. Forstå det det som kan.''

Det forstår jeg godt! Men om du går aktivt inn i forholdet kan det resultere i en "Romeo & Juliet-effekt" - been there and done that...

Heldigvis brøt dattera mi det destruktive forholdet etter ei stund likevel, og da passa jeg på å ikke gå i fella "hva var det jeg sa?" (Men det holdt hardt, altså)!

Tror det eneste rette å gjøre er å være der for henne når ho trenger å snakke om forholdet, vise tillit og ikke være fordømmende.

[hidi, the scorpion]

''Så klart må hun få bestemme selv, men det er veldig vanskelig å sitte og se på at hun er ulykkelig. Forstå det det som kan.''

Det forstår jeg godt! Men om du går aktivt inn i forholdet kan det resultere i en "Romeo & Juliet-effekt" - been there and done that...

Heldigvis brøt dattera mi det destruktive forholdet etter ei stund likevel, og da passa jeg på å ikke gå i fella "hva var det jeg sa?" (Men det holdt hardt, altså)!

Tror det eneste rette å gjøre er å være der for henne når ho trenger å snakke om forholdet, vise tillit og ikke være fordømmende.

Absolutt helt enig, så lenge det ikke er psykisk/fysisk vold i forholdet!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vil bare fortelle om alle samlivsbrudd jeg har opplevd etter 10 års samliv og 2 barn, hvor hun sier at hun valgte han bare for å vise foreldrene at de tok feil.

[Angustia]

Absolutt helt enig, så lenge det ikke er psykisk/fysisk vold i forholdet!

''så lenge det ikke er psykisk/fysisk vold i forholdet!''

Heilt enig, da bør vi gripe inn på en eller annen taktisk måte!

[Gjest gifte seg for ung!]

Vil bare fortelle om alle samlivsbrudd jeg har opplevd etter 10 års samliv og 2 barn, hvor hun sier at hun valgte han bare for å vise foreldrene at de tok feil.

Underskriver på den. I mitt tilfelle ville ingen av foreldrene at vi skulle bo sammen.... Jeg var sytten (måtte søke rådmannen) og min kjære 21. Vi var gift i elleve år, to barn. men jeg måtte bare innse at vi var for unge og forskjellige.....(

Første barn kom etter 2 1/2 år, neste 4 år senere.

Å gifte seg for ung eller bli samboere for unge, er ikke ideelt!

[Gjest segunda]

Jeg blir mer og mer for arrangerte ekteskap med årene. Det er ingen grenser for hva de kan trekke med seg hjem;-)

Fra spøk til alvor. I vår del av verden blander vi oss ikke i våre barns valg. Det er ikke alltid lett.

[hidi, the scorpion]

Jeg blir mer og mer for arrangerte ekteskap med årene. Det er ingen grenser for hva de kan trekke med seg hjem;-)

Fra spøk til alvor. I vår del av verden blander vi oss ikke i våre barns valg. Det er ikke alltid lett.

''Det er ikke alltid lett.''

Absolutt ikke;)))

[Gjest Anonym mus fra Hjartdal]

Det beste er å stille de lure spørsmål slik ta de begynner å tenke selv.

"Hvordan synes du det burde være?"

"Hva savner du?"

"Hvis du er fornøyd med dette er det sikkert greit. Er du fornøyd?"

Hadde ikke akseptert hva som helst fra en svigersønn. Ikke latt han ligge på vår sofa og dra seg. Da hadde jeg nok måtte sitte foran TV-skjermen selv. Eller på et eller annet vis fått de til å måtte gjøre noe.

[Gjest]

Delte svar og meninger her. Slik det ser ut nå er vel at kjæresten skal sitte inne en stund, så da får vi se hva det blir når han kommer ut igjen. Foreløpig lever han livets glade dager, mens min datter spiser av hånden hans fordi det er synd i han... Det er vel lite å få gjort, men det skaper konflikter i vår familie.

[Gjest]

Delte svar og meninger her. Slik det ser ut nå er vel at kjæresten skal sitte inne en stund, så da får vi se hva det blir når han kommer ut igjen. Foreløpig lever han livets glade dager, mens min datter spiser av hånden hans fordi det er synd i han... Det er vel lite å få gjort, men det skaper konflikter i vår familie.

[Gjest]

Delte svar og meninger her. Slik det ser ut nå er vel at kjæresten skal sitte inne en stund, så da får vi se hva det blir når han kommer ut igjen. Foreløpig lever han livets glade dager, mens min datter spiser av hånden hans fordi det er synd i han... Det er vel lite å få gjort, men det skaper konflikter i vår familie.

[Gjest]

Delte svar og meninger her. Slik det ser ut nå er vel at kjæresten skal sitte inne en stund, så da får vi se hva det blir når han kommer ut igjen. Foreløpig lever han livets glade dager, mens min datter spiser av hånden hans fordi det er synd i han... Det er vel lite å få gjort, men det skaper konflikter i vår familie.