Gå til innhold

Store barn og samvær med rotete far


Anbefalte innlegg

Jeg forstår veldig godt din frustrasjon. Du føler at andre bestemmer ting over hodet på deg og at du liksom bare er usynlig helt uten at noen har respekt for deg, dine planer eller din tid. I tillegg blir du uglesett hvis du åpner kjeften.

Ikke bra.

Men: Se det som veldig positivt at de tydeligvis syntes det var HELT OK å måtte være hos dere selv om det egentlig var hos far de skulle ha vært. De ble ikke skuffet over at de måtte være hos dere allikevel. De trives hos dere og sammen med dere! Du har en helt unik mulighet til kontakt med tenåringene.

Når det er sagt så forstår jeg kjempegodt at dere kan ha behov for litt tid i fred bare dere to. Da synes jeg rådet du har fått om å planlegge noe utenfor hjemmet var kjempebra! Book dere inn på et billig hotell for en natt hvis det er vill og hemningsløs sex uten tenåringer i huset dere vil ha! :-)

Fortsetter under...

  • Svar 83
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • mariaflyfly

    10

  • PieLill

    7

  • trollemor;o)

    6

  • morsan

    5

Mest aktive i denne tråden

Jeg synes egentlig dere sutrer ganske mye, det kommer ihvertfall opp hver gang en aleneforelder nevner at h*n ikke får barnefri.

Ta dere fri da vel! Annenhver helg hver kan dere ha fri, den andre passer barna. Ingenting i veien for det. Likevel er det svært få som velger det. Hvorfor ikke, tro? Var det ikke så fantastisk likevel, å være helt alene annenhver helg, og helt alene om barna den andre helgen?

Jeg vet ikke, men mulig at du missforstod innlegget mitt... Jeg sutrer overhodet ikke. Jeg er sjeleglad jeg får være sammen med ungene mine 24/7

Det er ikke skuffelsen over å ikke få barnefri som er problemet, det er ungens skuffelse over at faren ikke er interessert som er det kjipe å se.

Jeg har to store unger som ikke har sett faren siden den eldste var 3 år og den andre 6 uker og jeg har hatt dem alene i alle år uten barnefri, men de har aldri savnet faren sin for de kjenner ham ikke. Da er det mye verre med minstemann som har bodd 50/50 hos faren og meg da han var liten og nå egentlig skal på helgesamvær. Han blir skuffet og lei seg når faren forsvinner og blir borte og lyver om hvorfor han ikke kan ha ham på besøk og ja, han er 14 og gjennomskuer løgnene.

Men han kan gjerne være hos meg i helgene, jeg har ikke noe i mot det. Han drar til kompiser, har kompiser på besøk de helgene han ikke er på tur med skolen

Ikke slik trådstarter uttrykte seg...

Jeg er ikke alenemor, så jeg vil ikke uttale meg om den delen av saken. Men jeg forstår godt at du ble sint, det er dumt når ting går veldig annerledes enn planlagt fordi noen er tankeløse. Jeg tror du bør gjøre som flere har nevnt her - ikke regne med faren, men ta det som en positiv overraskelse dersom han kommer på banen.

''Føler vi ikke er par lenger, kun foreldre og ansvarspersoner.''

''For den som flyr rundt som en gal og ordner for hele huset er meg''

Men jeg vil råde deg til å slappe av litt. Det virker som om du prøver å være verdensmester i service og omsorg, det trenger ikke tenåringene. La dem ordne opp litt selv - jeg skjønner at de må kjøres osv., men planlegg tingene sammen med dem og pass på at de bidrar selv også. (Min eldste er ferdig med tenårene, så jeg er ikke bare teoretiker.)

Snart er dere alene på fredagskveldene, ta det litt med ro og senk kravene litt - det kommer ingen på inspeksjon for å sjekke at du ikke er like slapp som eksen din.

Jeg forstår ikke helt dette med kjøring hit og dit når de er så store. Jeg ble aldri kjørt på noen fritidsaktiviteter, jeg tok bussen, syklet eller gikk og det gikk fint!

Gjest Tidligere helt alene alenemor

Jeg forstår ikke helt dette med kjøring hit og dit når de er så store. Jeg ble aldri kjørt på noen fritidsaktiviteter, jeg tok bussen, syklet eller gikk og det gikk fint!

Jeg gikk eller syklet stort sett jeg også, og mye lengre strekninger enn mine barn er blitt kjørt. Men både trafikkbildet, og verden ellers er en helt annen verden enn den vi vokste opp i. Trist, men sant.

Ikke slik trådstarter uttrykte seg...

Nei, men hun var nok forbannet akkurat der og da.

Men jeg skjønner ikke helt hvorfor hun tror hun blir mer sliten enn andre ektepar med barn som aldri har fast barnefri. Man kan bli fryktelig sliten av unger når man er alene og aldri har fri og aldri kan gå utenfor døra om kvelden i årevis. Hun har jo to kull også og kan bruke de store ungene som barnevakt på de små.

Annonse

Jeg er uenig med dem som sier at ungdommene ikke skal involveres i dette. Ja, barn skal ikke avtale samvær, men dette er ikke barn. Her har du en 17-åring, neste år kan han stemme i valg og dra ut og drepe for landet sitt. Han kommer ikke til å få evnen til å ta gode valg og å ta konsekvensene av dem i pent innpakket 18-årspresang. Og jeg tror heller ikke det er så veldig mange 17-åringer som synes det er ok at foreldrene detaljbestemmer hvor de skal være når.

Så han må få lov å ta ansvaret. Med ansvar for avgjørelser følger forpliktelser i forhold til konsekvensene. Det jeg mener du gjorde galt, var at du løp i butikken. La gutten gå selv, hvis han vil ha kosemat til X-factor når det ikke var planlagt at han skulle være hjemme den kvelden.

Og slutt å forvente noe som helst av faren. Å klare alt alene er et mye mindre problem når man ikke stadig blir skuffet over hjelp som ikke kommer.

Nei, men hun var nok forbannet akkurat der og da.

Men jeg skjønner ikke helt hvorfor hun tror hun blir mer sliten enn andre ektepar med barn som aldri har fast barnefri. Man kan bli fryktelig sliten av unger når man er alene og aldri har fri og aldri kan gå utenfor døra om kvelden i årevis. Hun har jo to kull også og kan bruke de store ungene som barnevakt på de små.

To kull? Hun har "bare" to store, vel?

''De er begge tenåringer og eldste er 17 år.''

To kull? Hun har "bare" to store, vel?

''De er begge tenåringer og eldste er 17 år.''

Hadde hun ikke to små med den nye mannen da eller blander jeg. Jeg klarer ikke alltid å holde folk fra hverandre her inne særlig når de ikke bruker fast nick

nå har jeg lest hele innlegget ditt og skjønner jo at du er irritert på faren. Du sier at barna dine er ungdommer, så jeg skjønner ikke helt hvorfor dere ikke kunne gjennomføre detdere hadde planlagt og latt ungdommen kost seg hjemme med x factor og litt godteri?

Bor far veldig langt unna? Jeg var selv skilsmissebarn (som så mange andre i vår generasjon), og jeg dro selv til "dagens forelder" rett fra skolen, med buss og/eller sykkel. Hadde nøkkel og låste meg inn selv, fra åtteårsalderen. Tenåringer bør da klare å fikse dette selv, uten å bli hentet og kjørt overalt?

Ikke ha dårlig samvittighet, du gjør dem en tjeneste ved å stille krav og lære dem til å ta ansvar og være selvstendige.

Nei, men hun var nok forbannet akkurat der og da.

Men jeg skjønner ikke helt hvorfor hun tror hun blir mer sliten enn andre ektepar med barn som aldri har fast barnefri. Man kan bli fryktelig sliten av unger når man er alene og aldri har fri og aldri kan gå utenfor døra om kvelden i årevis. Hun har jo to kull også og kan bruke de store ungene som barnevakt på de små.

Ja, og hun har jo en ny mann... For meg ville det vært naturlig å brukt ham som "barnevakt" i ny og ne.

Jeg har full forståelse for at det er slitsomt å være aleinemor!!!!!

Ja, og hun har jo en ny mann... For meg ville det vært naturlig å brukt ham som "barnevakt" i ny og ne.

Jeg har full forståelse for at det er slitsomt å være aleinemor!!!!!

Men man trenger da ikke barnevakt til en 17 åring. Jeg kan gå ifra 14-åringen min og han er da alene. Jeg gikk fra de to andre da de var 17 og 14 år også.

Annonse

Jeg har ingen erfaring med alenemor-med-besøksfar-situasjonen, så dette kan jeg ikke uttale meg om.

Og jeg har ikke noen problemer med å skjønne at man blir irritert når avtaler ikke holdes og planer må endres i siste liten - hva enten dette skyldes eks-partner eller venner eller familie.

Men jeg stusser litt over det veldige fokuset du har i innlegget ditt på dette å være alene bare dere to. Vi som lever sammen med felles barn og som har hatt svært liten tilgang på barnevakt opp igjennom årene har jo nesten aldri hatt "barnefri". Men nå som vi har ung tenåring, merker vi jo at vi har stadig mer tid alene uten barn - fordi han stadig oftere henger sammen med venner istedenfor oss. Og han er bare 13 - jeg klarer vanskelig å se for meg det ekstreme behovet for 'alenetid' utover det som 'kommer av seg selv' når man har en 17-åring.

Ja, og hun har jo en ny mann... For meg ville det vært naturlig å brukt ham som "barnevakt" i ny og ne.

Jeg har full forståelse for at det er slitsomt å være aleinemor!!!!!

Nå måtte jeg lese hovedinnlegget en gang til, og jeg hadde ikke fått med meg at hun hadde ny samboer, kun at de var kjærester. Jfr mitt svar til deg lenger opp. :)

Det er veldig stor forskjell på å være to og det å være aleine med ungene i hverdagen. Da er det lov å ønske seg pusterom i form av frihelger, asså.

Ja, det skjønner jeg er kjempeforskjell. Men trådstarter har tydeligvis partner OG dertil store barn som ikke 'binder' forelderen i samme grad som små barn.

Ja, det skjønner jeg er kjempeforskjell. Men trådstarter har tydeligvis partner OG dertil store barn som ikke 'binder' forelderen i samme grad som små barn.

Jeg så ikke før nå at hun hadde samboer, jeg leste det kun som at de var kjærester.

Og da synes jeg også at saken er litt annerledes.

Men jeg kan godt forstå frustrasjonen hennes, og særlig f.eks hvis de skulle reise bort i helga.

Jeg så ikke før nå at hun hadde samboer, jeg leste det kun som at de var kjærester.

Og da synes jeg også at saken er litt annerledes.

Men jeg kan godt forstå frustrasjonen hennes, og særlig f.eks hvis de skulle reise bort i helga.

Ja, hvis en reise går i vasken er det jo spesielt ille. I særdeleshet reiser som er booket med billetter, og ikke "bare" en tur på hytta.

Og så kan det jo være kjipt dersom de går glipp av en planlagt helg med sine swingersvenner eller bare litt latex-sex innen parforholdet,,, ;-)

Ja, hvis en reise går i vasken er det jo spesielt ille. I særdeleshet reiser som er booket med billetter, og ikke "bare" en tur på hytta.

Og så kan det jo være kjipt dersom de går glipp av en planlagt helg med sine swingersvenner eller bare litt latex-sex innen parforholdet,,, ;-)

*Knegg*

Jeg gikk eller syklet stort sett jeg også, og mye lengre strekninger enn mine barn er blitt kjørt. Men både trafikkbildet, og verden ellers er en helt annen verden enn den vi vokste opp i. Trist, men sant.

"Men både trafikkbildet, og verden ellers er en helt annen verden enn den vi vokste opp i. Trist, men sant."

Ja, men jeg vil nå påstå at det fortsatt går an for en 17-åring å ta bussen til og fra en fritidsaktivitet.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...