Pedofili-diagnose

[Sør]

Jeg vil alltid respektere hvis noen ikke vil jeg skal passe deres barn. Selv om det er helt absurd for meg å tenke at noen ser på meg som en fare for deres barn. Men foreldre skal få lov til å passe sine barn slik de vil, og slippe å være engstelige.

Et annet eksempel er hvis noen har var tent på en person som lå i sofaen og var så bedrukken at han/hun ikke ville merket om du gjorde noe seksuelt, hvordan kan dere være sikker på at dere ikke ville gjort noe, hvis dere mener jeg bør holde meg unna barn?

Men det skjer jo titusenvis av slike "sofaovergrep" hvert år, i all hovedsak av folk som trodde de aldri ville gjort noe slikt.

Likevel så skjer det.

[Gjest Mattiasen]

''Hvordan jeg vet at jeg har kontroll?

Jeg har ingen impulsforstyrrelser. Det betyr at jeg er selv herre over mine egne handlinger. Jeg ville aldri ødelagt forholdet til mitt eget barn bare for å leve ut seksualiteten. Eller hvis jeg jobbet med barn. Jeg har jo passet barn, så jeg vet godt at jeg har kontroll på mine følelser. Jeg synes at flere her reduserer pedofile til å være perverse og sex-fokuserte med bare én ting i hodet. Men vi er ikke annerledes på det enn f.eks. heterofile. Pedofili betyr for meg først og fremst forelskelse og kjærlighet, og det å være utrolig glad i barn. Så da stemmer det ikke helt for meg når folk sier at vi bør holde oss langt unna barn. De som ikke har grenser og som har onde hensikter bør selvsagt det, men det tror jeg nok er de færreste. Først og fremst har jeg masse kjærlighet og omsorg å gi.''

Men det å gi "kjærlighet og omsorg" er noe helt annet når en mann gjør det med en kvinne, enn når en voksen gjør det med et barn.

Det er jo nettopp fordi du skriver du er "utrolig glad i barn" og "har masse kjærlighet og omsorg å gi", at linjen mellom det og det seksuelle lett kan bli vag.

Det er også en utrolig stor forskjell mellom å "passe barn" i noen timer, og å bo samme med dem år etter år.

Men jeg vil aldri seksualisere min kjærlighet og omsorg. Jeg har forstått såpass at man ikke skal forgripe seg på barn selv om man er forelsket og egentlig bare vil vise kjærlighet.

[Gjest Mattiasen]

Men det skjer jo titusenvis av slike "sofaovergrep" hvert år, i all hovedsak av folk som trodde de aldri ville gjort noe slikt.

Likevel så skjer det.

Men da burde heterofile holde seg langt unna andre heterofile da?

[mariaflyfly]

Hvordan jeg vet at jeg har kontroll?

Jeg har ingen impulsforstyrrelser. Det betyr at jeg er selv herre over mine egne handlinger. Jeg ville aldri ødelagt forholdet til mitt eget barn bare for å leve ut seksualiteten. Eller hvis jeg jobbet med barn. Jeg har jo passet barn, så jeg vet godt at jeg har kontroll på mine følelser. Jeg synes at flere her reduserer pedofile til å være perverse og sex-fokuserte med bare én ting i hodet. Men vi er ikke annerledes på det enn f.eks. heterofile. Pedofili betyr for meg først og fremst forelskelse og kjærlighet, og det å være utrolig glad i barn. Så da stemmer det ikke helt for meg når folk sier at vi bør holde oss langt unna barn. De som ikke har grenser og som har onde hensikter bør selvsagt det, men det tror jeg nok er de færreste. Først og fremst har jeg masse kjærlighet og omsorg å gi.

''Pedofili betyr for meg først og fremst forelskelse og kjærlighet, og det å være utrolig glad i barn.''

Jeg synes du romantiserer legningen din.

[Gjest Mattiasen]

Du hadde kanskje vært den samme personen, men du hadde ikke vært i den samme SITUASJONEN.

Hadde du vært heterofil ville du hatt andre valgmuligheter for å leve ut det seksuelle, som ikke innebærer overgrep.

Det er sant. Men nå har jeg valgt å ikke begå overgrep, så da er det jeg som må leve med sorgen over å ikke ha en seksualitet og muligheten til parforhold som dere. Men kanskje gjennom behandling at jeg kan greie det da.

[Gjest Mattiasen]

''Pedofili betyr for meg først og fremst forelskelse og kjærlighet, og det å være utrolig glad i barn.''

Jeg synes du romantiserer legningen din.

Men det er jo ingen forskjell fra heterofili! Bortsett fra at jeg ikke kan leve det ut. Følelsene og kjærlighetsfølelsen er akkurat den samme.

[Sør]

Men jeg vil aldri seksualisere min kjærlighet og omsorg. Jeg har forstått såpass at man ikke skal forgripe seg på barn selv om man er forelsket og egentlig bare vil vise kjærlighet.

Men hvis en heterofil mann bodde sammen med en kvinne (som han måtte vise omsorg for, dusje, og ivareta) og som han følte seg tiltrukket av, i år etter år etter år. Og hvis det ikke var mulighet for noen annen kvinne i livet hans, vil du ikke da si at det er mye større sjanse for at denne mannen vil begå et overgrep, eller rasjonaslisere seg frem til at "hun ønsket det"?

[Sør]

Men det er jo ingen forskjell fra heterofili! Bortsett fra at jeg ikke kan leve det ut. Følelsene og kjærlighetsfølelsen er akkurat den samme.

Jo, men situasjonen er forskjellig!

[Sør]

Men da burde heterofile holde seg langt unna andre heterofile da?

Det skjer selv om heterofile har veldig mange muligheter for kjærester osv andre steder.

Hvis "utvalget" for en pedofil kun består av barn, så er det selvsagt mye større sjanse for at det skjer en ulovlighet, for vedkommende kan ikke "velge lovlig".

[Gjest Mattiasen]

Det er tydeligvis stor forskjell på det. Fordi så mange pedofile faktisk begår overgrep, selv om de vet at det er både en kriminelle handling og bør forstå at det også ødelegger barnet for livet.

Når du er så klar over at du er pedofil, synes jeg du bør søke deg til yrker som ikke har med barn å gjøre. Det hadde vært å ta ansvar for din pedofili. Hvis du tviholder på at du skal jobbe med barn, tror jeg også at faren er større for at du vil begå overgrep.

De pedofile som begår overgrep tenker faktisk ikke at det kan skade. Det er der de ofte trenger hjelp, til å lære at det er det som skjer. De kan tenke at det de gjør ikke er så alvorlig f.eks.

Jeg mener det blir rart at jeg ikke skal kunne jobbe med barn, dersom jeg er flink til det, og har noe å gi.

[Elis31]

Jeg vil alltid respektere hvis noen ikke vil jeg skal passe deres barn. Selv om det er helt absurd for meg å tenke at noen ser på meg som en fare for deres barn. Men foreldre skal få lov til å passe sine barn slik de vil, og slippe å være engstelige.

Et annet eksempel er hvis noen har var tent på en person som lå i sofaen og var så bedrukken at han/hun ikke ville merket om du gjorde noe seksuelt, hvordan kan dere være sikker på at dere ikke ville gjort noe, hvis dere mener jeg bør holde meg unna barn?

Men hvorfor er det så mange barn som blir utsatt for overgrep, hvis det er så enkelt for dere pedofilie å holde dere på matta?

[megler Smekk]

Men da burde heterofile holde seg langt unna andre heterofile da?

Det blir noe helt annet.

[mariaflyfly]

Men det er jo ingen forskjell fra heterofili! Bortsett fra at jeg ikke kan leve det ut. Følelsene og kjærlighetsfølelsen er akkurat den samme.

Det er selvfølgelig ikke det samme. Du er voksen, og de er barn.

Det du sier er at det er greit at du er forelsket i og fantaserer om et barn så lenge du ikke lever ut følelsene dine og forgriper deg? Vel, jeg ville i hvertfall hatt meg frabedt at du så mye som kastet et eneste blikk på barna mine, og jeg formoder at de fleste andre foreldre tenker ganske likt som meg.

[Gjest Mattiasen]

Men hvis en heterofil mann bodde sammen med en kvinne (som han måtte vise omsorg for, dusje, og ivareta) og som han følte seg tiltrukket av, i år etter år etter år. Og hvis det ikke var mulighet for noen annen kvinne i livet hans, vil du ikke da si at det er mye større sjanse for at denne mannen vil begå et overgrep, eller rasjonaslisere seg frem til at "hun ønsket det"?

Det er jo mulig, men nå er det litt spesielt med barn da. Tror det ringer flere bjeller når det er snakk om barn, enn jevnaldrende.

[morsan]

Hei,

Det hadde kanskje vært noe helt annet hvis denne mannen:

1) var helt avhengig av deg, og ikke kunne si/gjøre noe.

2) var din eneste mulighet. (Altså, tenk deg at du levde i et samfunn med BARE "gifte menn".)

3) var i sammen med deg 24 timer i døgnet, og sov i nabosoverommet.

Det er veldig forskjellig fra å være tiltrukket av en mann som er "off limits", fordi da vil det være mange andre menn. Da er det også snakk om en voksen mann, som kan si "nei".

Med vennlig hilsen

Veldig bra poenger!

Jeg har absolutt ikke hatt noen problemer med å la være å være utro, selv om mulighetene absolutt har vært til stede.

Men dette handler også om å unnlate å sette seg selv i de situasjoner der fristelsen kan bli for stor, f eks unngå å bli med en ekstremt tiltrekkende mann på hotellrommet hans en sen kveld med mye alkohol innabords fordi man tror at man "bare skal snakke sammen" .

Selv de mest standhaftige damer kan da kaste alle gode intensjoner på båten, og som sådan blir _dette_ sammenligningsgrunnlaget med at pedofile har ansvaret for barn, og ikke det at den standhaftige kvinnen har ristet av seg en innpåsliten mann i en bar...

[Sør]

Det er sant. Men nå har jeg valgt å ikke begå overgrep, så da er det jeg som må leve med sorgen over å ikke ha en seksualitet og muligheten til parforhold som dere. Men kanskje gjennom behandling at jeg kan greie det da.

Ja, ikke misforstå. Jeg håper selvsagt at du kan få behandling osv.

Poenget mitt er at jeg håper du venter til ETTER behandlingen, og hvis den så virker, før du ev. omgås barn. Hovedsakelg for ungenes skyld, men også for din egen del, slik at du ikke skal bli fristet ut i noe du vil angre på. (Du vil ikke være den første.)

Samtidig forsøker jeg å minne deg på at det faktisk er hundrevis av andre ting du kan gjøre som ikke har med barn å gjøre, og at det derfor vil være tryggere for dem og deg hvis du velger dette.

[Gjest Mattiasen]

Det er selvfølgelig ikke det samme. Du er voksen, og de er barn.

Det du sier er at det er greit at du er forelsket i og fantaserer om et barn så lenge du ikke lever ut følelsene dine og forgriper deg? Vel, jeg ville i hvertfall hatt meg frabedt at du så mye som kastet et eneste blikk på barna mine, og jeg formoder at de fleste andre foreldre tenker ganske likt som meg.

Ja, følelsene og fantasiene kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg har ikke valgt de selv. Man velger sine handlinger, men ikke følelser.

[Elis31]

De pedofile som begår overgrep tenker faktisk ikke at det kan skade. Det er der de ofte trenger hjelp, til å lære at det er det som skjer. De kan tenke at det de gjør ikke er så alvorlig f.eks.

Jeg mener det blir rart at jeg ikke skal kunne jobbe med barn, dersom jeg er flink til det, og har noe å gi.

Jeg mener at du ikke skal jobbe med barn fordi barn er sårbare. De fortjener å ha trygge voskne rundt seg som ikke tenker på de på noen seksuell måte.

[Sør]

Det er jo mulig, men nå er det litt spesielt med barn da. Tror det ringer flere bjeller når det er snakk om barn, enn jevnaldrende.

Men akkurat som heterfile menn sier de "aldri" ville begått overgrep, så gjør mange det i en slik situasjon.

Og for en pedofil så er jo "alene med barn i samme hus i årevis" selvsagt en "slik situasjon".

[morsan]

Mannlige gynekologer har pasienter som er voksne kvinner, og ikke hjelpeløse barn. Det er to veldig forskjellige situasjoner.

Og selv da er det veldig vanlig å ha en sykepleier (vanligvis kvinne) tilstede som "anstand".

Hva med lesbiske gynekologer? ;-)

Med vennlig hilsen

''Og selv da er det veldig vanlig å ha en sykepleier (vanligvis kvinne) tilstede som "anstand".''

Dette har jeg aldri opplevd.