Pedofili-diagnose

[Sør]

Ja, det er jeg enig i.

Og selv om jeg forstår godt at det føles "urettferdig", så er det engang slik det er.

Det er ikke rettferdig at noen får kreft, at noen blir misbrukt, at noen er blinde, osv osv osv.

Det er veldig mye annet du kan gjøre i livet enn å jobbe med barn, selv om det føles urettferdig.

[Gjest Mattiasen]

Ja, og det er et godt poeng.....

På den annen side... En pedofil kan forelske seg i voksne mennesker og få utløp for sin seksualitet der? Men det er kanskje ikke nok?

Jeg har vel bare vanskelig for å forstå at mennesker ikke kan styre sine lyster når de vet at noe er helt galt. Hva med godt voksne mennesker som aldri har hatt noe seksualliv... Det er jo ikke slik at det er disse som er de største voldtektsforbryterne...

De fleste som tiltrekkes av barn tiltrekkes også av voksne. Så for mange kan det gå bra. Men sånn er det dessverre ikke for meg. Uansett, pedofilien er ikke noe jeg må gå å undertrykke for å ikke skulle skade noen. Akkurat som jeg ikke går i en butikk og må holde igjen impulsene så jeg ikke stjeler.

[mariaflyfly]

Og selv om jeg forstår godt at det føles "urettferdig", så er det engang slik det er.

Det er ikke rettferdig at noen får kreft, at noen blir misbrukt, at noen er blinde, osv osv osv.

Det er veldig mye annet du kan gjøre i livet enn å jobbe med barn, selv om det føles urettferdig.

Verden er urettferdig.

Og det er ingen menneskerett å få barn, heller ikke å jobbe med dem...

[Gjest Mattiasen]

''Men jeg ER en trygg voksen. ''

Eh... Nei. Pedofili er ikke sammenfallende med det å være en trygg voksen for et barn. Jeg kjenner jeg går omtrent i taket ved tanken på at du virkelig tror dette sjøl. Og igjen mener jeg at dette tyder på at du ikke har så mye selvinnsikt som du liker å tro sjøl.

''Det ligger nok litt i pedofiliens natur at man er spesielt glad i barn.''

Ja, det er jo det som er poenget. De er glade i barn. På en jævlig ekkel måte.

Nå mente jeg ikke glade i barn på en seksuell måte. Nå siktet jeg til en oppriktig omsorg og ønske om at barn skal ha det bra i livet. Jeg ville ikke utsatt et barn for et overgrep, like mye som jeg ikke ville utsatt et barn for å bli utsatt for vold.

Jeg prøver ikke provosere, jeg bare sier ting slik jeg opplever mine følelser.

[Gjest Mattiasen]

Og selv om jeg forstår godt at det føles "urettferdig", så er det engang slik det er.

Det er ikke rettferdig at noen får kreft, at noen blir misbrukt, at noen er blinde, osv osv osv.

Det er veldig mye annet du kan gjøre i livet enn å jobbe med barn, selv om det føles urettferdig.

Jo, jeg vet det. Det er andre som har problemer og sorger i livet også. Men: hvis jeg tok glede av å jobbe med barn, og barn tok glede av at jeg jobbet med de - hvor er da det gale?

[Gjest Mattiasen]

''Vel, jeg merker i hvert fall at jeg blir veldig lei meg av å høre at jeg ikke burde være nær barn. Men jeg tror og håper dere ville tenkt annerledes om jeg var en av deres venner.''

Jeg er ganske sikker på at jeg ville tenkt nøyaktig det samme som nå. Jo mer du skriver om dette, jo sikrere blir jeg på det.

Svært mange av de som har forgrepet seg på barn f.eks. i idrettsmiljøene, har garantert tenkt om seg selv omtrent som det du gjør. De går ikke inn i idretten med tanke på å skade barn, men resultatet er at de skader dem.

Men nå er det også utrolig få overgrep innen idrett/skole o.l. sammenlignet med hvor mange pedofile som jobber der også da. Hvorfor skal mange lide pga noe få har gjort?

[Gjest Mattiasen]

Verden er urettferdig.

Og det er ingen menneskerett å få barn, heller ikke å jobbe med dem...

Nei, men hvorfor skal pedofile ha færre menneskerettigheter?

[Gjest Mattiasen]

Vel, nå er det jenter jeg tiltrekkes av da. Mener dere da at jeg kunne jobbet med små gutter?

Hvorfor ikke`? Når jeg ikke har noen interesse for gutter?

[mariaflyfly]

Jo, jeg vet det. Det er andre som har problemer og sorger i livet også. Men: hvis jeg tok glede av å jobbe med barn, og barn tok glede av at jeg jobbet med de - hvor er da det gale?

''Men: hvis jeg tok glede av å jobbe med barn, og barn tok glede av at jeg jobbet med de - hvor er da det gale?

''

1) At det er en risiko forbundet med at du er pedofil og i teorien kan forgripe deg på dem

2) At INGEN barn skal utsettes for denne risikoen

3) At du har skitne fantasier om dem

Begriper du virkelig ingenting???

[mariaflyfly]

Nei, men hvorfor skal pedofile ha færre menneskerettigheter?

Les det jeg skriver en gang til, du. Det er ingen menneskerett, derfor går de heller ikke glipp av noen menneskerett.

Men de bør ikke få lov til å være i nærheten av barn.

[mariaflyfly]

Nå mente jeg ikke glade i barn på en seksuell måte. Nå siktet jeg til en oppriktig omsorg og ønske om at barn skal ha det bra i livet. Jeg ville ikke utsatt et barn for et overgrep, like mye som jeg ikke ville utsatt et barn for å bli utsatt for vold.

Jeg prøver ikke provosere, jeg bare sier ting slik jeg opplever mine følelser.

Du lever faen meg i fornektelse.

[frosken]

Det viktigeste jeg har å si er: søk hjelp. Diskuter dette med din behandler.

Du sier du er HELT sikker på at du aldri kommer til å begå overgrep. Du sier også at du vil jobbe med barn, og helst ha barn selv. Du mener at du har fullstendig kontroll på deg selv. Hvordan vet du det? Har du noengang vært i en situasjon der et barn som stoler på deg legger seg inntil deg og vil ha kos? Har du badet et barn uten å tenke en eneste seksuell tanke om kroppen som leker seg i vannet? Hvordan vet du at du har 100% kontroll, om du ikke har vært i en situasjon der fristelse og anledning foreligger? Og vennligst ikke tro at jeg med dette oppfordrer deg til å sette deg selv i en sånn situasjon! Jeg mener at en som er klar over sin pedofile legning bør ta ansvar og holde seg langt unna barn.

Jeg tror ikke at noen har 100% kontroll over sine lyster hele livet sitt. Jeg har sett og hørt så mange historier om utroskap der den ene parten sier " jeg hadde aldri trodd jeg kunne gjøre noe sånt". Men ting skjer som svekker dømmekraften, alkohol er en hyppig faktor her. Det som skiller en pedofil fra hetero/homofile her, er at når heteofile/homofile gjør ting de ikke trodde de kunne gjøre er det som oftest med en annen voksen person. En voksen, uavhengig person som selv kan si nei, som ikke har noe avhengighetsforhold til den det gjelder, som selv bestemmer hva de vil være med på. Det valget har ikke det lille barnet som får lide for det om en pedofil gjør noe han ikke trodde han kunne gjøre.

Å unnlate å søke hjelp fordi du tror en diagnose vil gjøre det vanskeligere for deg å komme i kontakt med barn, ville for meg vært et stort faresignal. Du ønsker å ha barn tilgjengelig, du ønsker å ha muligheten. For meg er ikke det å ta ansvar for din legning.

''Å unnlate å søke hjelp fordi du tror en diagnose vil gjøre det vanskeligere for deg å komme i kontakt med barn, ville for meg vært et stort faresignal. Du ønsker å ha barn tilgjengelig, du ønsker å ha muligheten. For meg er ikke det å ta ansvar for din legning.

''

Enig.

Synes forøvrig at innlegget ditt var svært godt:-)

[Sør]

Men nå er det også utrolig få overgrep innen idrett/skole o.l. sammenlignet med hvor mange pedofile som jobber der også da. Hvorfor skal mange lide pga noe få har gjort?

Hvor har du det fra at det er "utrolig få overgrep"?

[frosken]

Men nå er det også utrolig få overgrep innen idrett/skole o.l. sammenlignet med hvor mange pedofile som jobber der også da. Hvorfor skal mange lide pga noe få har gjort?

''Hvorfor skal mange lide pga noe få har gjort?

''

Jeg anser det ikke som å måtte _lide_ å ikke få jobbe med barn. Hvis det er din definisjon på lidelse, så vil det være en enda større grunn til å at du ikke bør jobbe med barn.

[mariaflyfly]

Hvor har du det fra at det er "utrolig få overgrep"?

"Få" er uansett en ubrukelig betegnelse i denne sammenheng. Selv om det bare hadde vært ett eneste ett hadde det vært ett for mye...

[Attekattenoa]

Men det har pedofile også, gjennom fantasier eller rollespill. Selv om det er et trist liv.

Så lenge du kaller alternativet "ett trist liv" så er det jo ikke ett alternativ.

[skal]

Hvor setter du grensen mellom omsorg og overgrep?

[Gjest luftslott]

Hvordan jeg vet at jeg har kontroll?

Jeg har ingen impulsforstyrrelser. Det betyr at jeg er selv herre over mine egne handlinger. Jeg ville aldri ødelagt forholdet til mitt eget barn bare for å leve ut seksualiteten. Eller hvis jeg jobbet med barn. Jeg har jo passet barn, så jeg vet godt at jeg har kontroll på mine følelser. Jeg synes at flere her reduserer pedofile til å være perverse og sex-fokuserte med bare én ting i hodet. Men vi er ikke annerledes på det enn f.eks. heterofile. Pedofili betyr for meg først og fremst forelskelse og kjærlighet, og det å være utrolig glad i barn. Så da stemmer det ikke helt for meg når folk sier at vi bør holde oss langt unna barn. De som ikke har grenser og som har onde hensikter bør selvsagt det, men det tror jeg nok er de færreste. Først og fremst har jeg masse kjærlighet og omsorg å gi.

"Pedofili betyr for meg først og fremst forelskelse og kjærlighet, og det å være utrolig glad i barn"

Hvordan vil du vise din omsorg og kjærlighet overfor barna? Er kos og kyss ok? Vil du si til dem at du er forelsket i dem? Hvor går grensene?

Et barn har ikke begrepsforståelse nok til å håndtere dette. Hva tror du det vil gjøre med barnet når det blir eldre og begynner å forstå? Barnet vil tro at det er noe "gæernt med meg, for noe må jeg ha gjort for at en voksen er forelska i meg". Et barn er ikke i stand til, og burde aldri være nødt til, å forholde seg til denne typen følelser fra en voksen.

Det som for deg vil være "naturlige følelser" du omtaler som kjærlighet, vil for barnet være en belastning. Et overgrep er ikke nødvendigvis en fysisk handling.

[Gjest Kayia]

Jeg synes dette er en ganske interessant tråd.... Får meg til å tenke.... Du virker som en oppegående fyr som føler deg helt sikker på at du ikke vil kunne begå overgrep mot et barn. De fleste her mener at slike ting kan man ikke styre...

Jeg kan kun snakke for meg selv (er heterofil) og jeg føler meg sikker på at jeg lett vil kunne styre mine lyster fordi jeg vet hva som er rett/galt. Dvs at jeg vet at om en gift mann jeg virkelig likte hadde lagt an på meg, så hadde jeg holdt meg unna. Jeg ble også utsatt for fristelser når jeg selv var gift (og i et ekteskap som ikke fungerte), men jeg greide fint å la være å være utro, nettopp fordi jeg har det verdisynet jeg har...

Hvorfor skulle ikke du kunne klare det dersom du har et solid verdisyn i bunnen? Nå kaster jeg vel ut dette spørsmålet fordi jeg gjerne skulle vite hva folk tenker om dette.... Er vi virkelig så dårlige til å kunne styre våre lyster?

Jeg har ikke svaret, og hadde aldri latt deg passe mine barn alene.... ikke fordi jeg tror du ville begått overgrep, men fordi jeg kanskje ikke kunne vært 110 % sikker...

Det er en interessant og viktig stemme du innfører her Togli, og jeg blir også sittende å tenke på forholdet mellom preferanser, lyster og kontroll. Kan man leve med en preferanse og ha så sterk viljestyrke at man alltid greier å motstå all fristelse, alltid, rett og slett fordi man vet at handlingen er både uetisk, umoralsk og forbudt? Jeg vet ikke, men kjenner at jeg personlig ikke kunne våge å stole på at denne kontrollen aldri ville få en sprekk, aldri unntaksvis, i affekt, i en krisesituasjon, i alkoholrus osv fikk utløp, og saken er jo at konsekvensene ved en liten sprekk potensielt ville være så voldsomme for den andre part, det uskyldige barnet.

For å konkretisere: Dersom jeg av en eller annen grunn ble tvunget til å adoptere bort et barn og kunne velge, ville jeg kunne adoptert det bort til en voksen med kontrollert pedofil legning? Nei, jeg ville ikke det. Jeg kjenner godt at jeg tror at mitt barn (og dets barn igjen) ble best ivaretatt hos en med pedofil legning, og da av to grunner faktisk. Den mest åpnebare er jo faren for overgrep, men i tillegg ville jeg tror at legningen ville være ødeleggende for mange situasjone i barn/ voksen- relasjonen, og at barnet derfor ble frarøvet naturlige settinger hvor man viser og utøver varme, omsorg, kjærlighet og nærhet (eksempelvis å krype under samme dyne, bade sammen sitte på fanget og se tv etc).

På samme tid som jeg har lyst til å rose trådstarter for h*ns åpenhet og ærlighet om et tabubelagt tema, må jeg uttrykke min ikke-aksept for h*ns uvilje mot å se alvoret i situasjoen. Bør h*n ta imot hjelp? Selvfølgelig. Vil det være ok for h*n å få en diagnose, og vil en diagnose bety at h*n ikke vil kunne feks adoptere eller få egne barn? Det er faktisk sekundært. Det er barns sikkerhet i hans nærhet som er primært her.

Etter min mening bør trådstarter minne seg seg igjen og igjen, år etter år, til evig tid at dette ikke først og fremst handler om h*n, men om det evt barnet h*n vil kunne komme til å forgripe seg på. Det er der hovedfokuset alltid må ligge.

[Kolesjanka]

Men her var det snakk om en bedrukken kvinne/mann som ikke ville merket om noen forgrep seg. Da er det liten forskjell.

''Men her var det snakk om en bedrukken kvinne/mann som ikke ville merket om noen forgrep seg. Da er det liten forskjell.''

Nei, det er stor forskjell.

En voksen som har blitt utsatt for overgrep - "bedrukken" eller ikke, har en modenhet som gir oss mulighet til å - ihvertfall teoretisk - bearbeide tankene og reaksjonene våre etterpå ut fra et voksent perspektiv.

Barns hjerner er ikke ferdig utviklet. De har ikke denne muligheten.

Det at du ikke begriper dette, vitner om svært lite innsikt.