Pedofili-diagnose

[Gjest Kayia]

Det er forskjell på å VÆRE utro, eller VÆRE voldelig, og det å ha følelser for barn. Du kan være utro i tankene dine, ha lyst til å slå noen, eller ha følelser for noen, uten at det er farlig i det hele tatt. Jeg tar ansvar: jeg forgriper meg ikke.

''Det er forskjell på å VÆRE utro, eller VÆRE voldelig, og det å ha følelser for barn. Du kan være utro i tankene dine, ha lyst til å slå noen, eller ha følelser for noen, uten at det er farlig i det hele tatt. Jeg tar ansvar: jeg forgriper meg ikke'' Der er vi ulike. Dersom jeg gikk å tenkte på at jeg hadde behov for å slå mitt barn, terrorisere eller bedra min mann eller plage mine omgivelser på et vis ville jeg oppsøke fastlegen og be om henvisning til terapi. Jeg ville være svært bekymret for tankene mine, og ville ønske å vite hvordan jeg skulle forholde meg til dette.

[Gjest Mattiasen]

''Jeg er jo livredd for at noen skal tro jeg "beskytter" pedofile for det gjør jeg så absolutt ikke. Jeg er vel heller der at jeg synes alle mennesker skal bli "hørt" og at vi ikke skal se oss blinde på en diagnose og tenke at _sånn_ er man om man er pedofil eller noe helt annet... Jeg er oppriktig interessert i å diskutere dette for å, om mulig, forstå den pedofiles tanker også'' Helt enig, og derfor syns jeg det var så modig og riktig av deg å bære den stemmen her

Det er jo noen åpenbare dillemmaer her. Min rettferdighetssans slår iallefall krøll på seg når trådstarter skriver ''skal jeg måtte lide for legningen min, også dersom jeg har kontroll over den?'' Her er jo det åpenbare svaret nei sant, men personlig kjenner jeg som jeg sa isted at jeg selv ikke ville våge å ta sjansen. Relasjonen barn/ voksen er rått parti, og enda værre blir det når den voksne er den barnet skal kunne stole på i ett og alt.

Samtidig er jeg klar over at min holdning her vil redusere sjansen for at personer som er like ærlige og modige som trådstarter (for jeg syns også h*n er modig her) vil holde sin legning skjult siden konsekvensene for å diagnostiseres blir så store. Jeg skjønner at det oppleves urettferdig å straffes før man har begått en kriminell handling, og jeg skjønner også at man kan tro at man _aldri_ vil kunne gå over streken, og at man derfor både straffes som uskyldig og unødig. Men igjen, livet har lært meg å aldri si aldri. Jeg kjenner alt for mange som har snakket svært nedsettende om utroskap foreksempel, som har blitt nødt til å svelge sine aldri'er...

Det blir jo umulig å stå frem og be om hjelp, når reaksjonene blir slik de blir. Det er derfor nesten ingen våger det.

[Gjest Mattiasen]

''Samtidig er jeg klar over at min holdning her vil redusere sjansen for at personer som er like ærlige og modige som trådstarter (for jeg syns også h*n er modig her) vil holde sin legning skjult siden konsekvensene for å diagnostiseres blir så store. Jeg skjønner at det oppleves urettferdig å straffes før man har begått en kriminell handling, og jeg skjønner også at man kan tro at man _aldri_ vil kunne gå over streken, og at man derfor både straffes som uskyldig og unødig. Men igjen, livet har lært meg å aldri si aldri. Jeg kjenner alt for mange som har snakket svært nedsettende om utroskap foreksempel, som har blitt nødt til å svelge sine aldri'er...

''

Det er ganske mange mennesker som av ulike grunner verken kan få egne barn (ei heller gjennom adopsjon) eller få jobbe med barn. Ulike former for sykdom eller funksjonsnedsettelser kan være eksempler på årsaker som ikke kan sies å være selvforskyldte, og i tillegg kommer mange av de menneskene som sliter med rusmiddelavhengighet. Samme hvor uskyldige enkeltindivider er, så kan det være slik at samfunnet av hensyn til barns ve og vel griper inn for å beskytte dem mot fremtidig risiko.

Dette innlegget skulle kanskje heller vært postet til trådstarter, men det var ditt innlegg som "inspirerte" meg, så derfor havner det her:-)

Men folks syn på pedofili er ganske absurd, men det er pga uvitenhet og masse masse fordommer. Den dagen folk skjønner at man kan være pedofil og samtidig ærlig,pålitelig og fantastisk med barn, så blir det bedre for alle, spør du meg.

[Gjest winda]

Men folks syn på pedofili er ganske absurd, men det er pga uvitenhet og masse masse fordommer. Den dagen folk skjønner at man kan være pedofil og samtidig ærlig,pålitelig og fantastisk med barn, så blir det bedre for alle, spør du meg.

Hvis du skulle jobbe i en barnehage..hva skjer den dagen du blir forelsket i et barn? Hva vil du da gjøre? Kan du da fortsette i jobben?

[Gjest ikke stå frem]

Det blir jo umulig å stå frem og be om hjelp, når reaksjonene blir slik de blir. Det er derfor nesten ingen våger det.

enig

[Gjest billaa]

En menneskerett å få barn? Er det virkelig det?

Vel, det er vel ingen som kan hindre en i å unnfange et barn, men det er da (heldigvis) instanser som kan hindre uegnede personer å ha omsorg for barn. Å ha en pedofil legning mener nå jeg ville diskvalifisere...

''Å ha en pedofil legning mener nå jeg ville diskvalifisere...''

Og med dette sier du at pedofile er mennesker som i kontakt med barn alltid vil forgripe seg på dem.

[Gjest billaa]

Men folks syn på pedofili er ganske absurd, men det er pga uvitenhet og masse masse fordommer. Den dagen folk skjønner at man kan være pedofil og samtidig ærlig,pålitelig og fantastisk med barn, så blir det bedre for alle, spør du meg.

Enig, men tror dessverre du kan se langt etter den dagen....

[Gjest Mattiasen]

''Man kan da være glad i, og elske barn også uten å være forelsket og ha seksuelle følelser for de, akkurat som man kan være glad i, og elske jevnaldrende venner, familiemedlemmer osv. Det er ingen forskjell på oss der'' Jeg har aldri snakket med noen som har pedofil legning i rl, og jeg syns du virker svært reflektert rundt din situasjon. Kan jeg spørre deg litt om hvordan dette forløper seg rundt tenning? Tenner du på de fleste barn, eller er det noe særskilt med de som vekker deg? Og dersom det siste er tilfelle; hvor ofte skjer dette, og hvordan har du forholdt deg til disse situasjonene fram til nå?

Jeg syns som jeg sa til Togli lenger ned at jeg syns dette er interessant, og noe jeg vet lite om. Tankene mine har flere ganger svinset innom en av mine beste venner som er homofil, og hans erfaring med at så og si alle (menn) tror at han - som er homo - tenner på _alle_ menn, og at det dermed er potensielt eh - "farlig" å ta en dusj etter trening med han...

Takk for det, har vel brukt mye tid på å reflektere rundt dette. Jeg forelsker meg ikke i alle barn.Langt i fra. For det første forelsker jeg meg kun i jenter. Deretter handler det om personlighet. Hvor ofte det skjer er litt vanskelig å si. Å bli betatt skjer vel ganske ofte. Det kan skje når jeg er ute, i butikken, på cafe, slike ting. Mens forelskelser er vel sjeldnere. Sikkert ikke annerledes enn heterofile, med unntak av at jeg ikke kan gå på byen å sjekke damer, eller finne noen over nettet.

Som regel ender det med at jeg får kjærlighetssorg, og ikke minst at jeg blir trist når følelsene kommer, fordi de minner meg på at jeg aldri vil kunne gi min kjærlighet til et barn på den måten. Vil aldri kunne gå bort til noen jeg liker og si fine ord og sånt. Det er først og fremst ikke seksuelle tanker i det hele tatt. Og jeg føler mange kun ser på pedofile som sexfikserte.

[Katt-ja]

''Å ha en pedofil legning mener nå jeg ville diskvalifisere...''

Og med dette sier du at pedofile er mennesker som i kontakt med barn alltid vil forgripe seg på dem.

Nei, ikke nødvendigvis, men det ville jo gi dem fristelser i det daglige som ikke ville være sunt for dem, og vil gjøre det mer sannsynlig at et overgrep kan finne sted. Man må huske på at det gjelder jo ikke bare egne barn, men alle venner av ens unger som da vil være i hyppig kontakt med den pedofile forelderen.

[Gjest Mattiasen]

Hvis du skulle jobbe i en barnehage..hva skjer den dagen du blir forelsket i et barn? Hva vil du da gjøre? Kan du da fortsette i jobben?

Vel, jeg vet ikke. Jeg jobber ikke med barn fordi jeg ikke vil gå rundt med kjærlighetssorg hele livet.

[Gjest Mattiasen]

''Det er en lidelse å høre at dere mener jeg bør holde meg langt unna barn. Jeg blir rett og slett deprimert av det, og gir meg en følelse av å være et dårlig menneske.''

Ja. jeg mener at du ikke bør jobbe med barn og heller ikke bør få adoptere barn ut i fra hvordan du skriver om dette temaet. Det er lett å se for seg at du ikke helt ser hvor grensene skal gå mellom deg og barn.

Jeg vet utmerket godt hva grenser er.

[frosken]

''Men jeg er jo ingen overgriper. Skjønner dere ikke at det skal noe til for å forgripe seg? Mer enn bare begjær?''

Tror du at det er nøytralt for et barn å bli utsatt for en voksens seksuelle begjær, selv om den voksne ikke gjør noe annet enn å se og fantasere?

Jeg spurte deg om :

''Tror du at det er nøytralt for et barn å bli utsatt for en voksens seksuelle begjær, selv om den voksne ikke gjør noe annet enn å se og fantasere?

''

Til det svarer du "selvfølgelig!".

Dette er jeg helt uenig med deg i, og jeg blir ganske forskrekket over at du tenker slik. Da er det nærliggende å lure på om ditt intense ønske om å både ha egne barn og jobbe med barn, handler om at du vil ha en form for tilgang til barn som seksuelle objekter - men at du har til hensikt å ikke utføre "fysiske" handlinger i forhold til dem. Dessverre er det fortsatt slik at din argumentasjon i denne tråden, gjør meg mer og mer overbevist om at du på nåværende tidspunkt er _langt_ unna å være en egnet omsorgsperson for barn.

[Sør]

Ja, men det er så mye kritikk å få.

Jo, det ser jeg. Men samtidig, når situasjonen din engang er som den er, så bør du jo ikke "utfordre sjebnen" og oppsøke situasjoner med barn - enten det er adopsjon, egne eller gjennom jobb. Den risikoen skal rett og slett ikke tas.

Og jeg er enig det er synd det er slik, men nå er det engang slik - så det er bedre for deg hvis du innfinner deg med det, og benytter deg av alle de andre mulighetene i livet.

[frosken]

Selvfølgelig!

Ser at svaret mitt kom på feil sted, så jeg poster på nytt: Jeg spurte deg om :

Tror du at det er nøytralt for et barn å bli utsatt for en voksens seksuelle begjær, selv om den voksne ikke gjør noe annet enn å se og fantasere?

Til det svarer du "selvfølgelig!".

Dette er jeg helt uenig med deg i, og jeg blir ganske forskrekket over at du tenker slik. Da er det nærliggende å lure på om ditt intense ønske om å både ha egne barn og jobbe med barn, handler om at du vil ha en form for tilgang til barn som seksuelle objekter - men at du har til hensikt å ikke utføre "fysiske" handlinger i forhold til dem. Dessverre er det fortsatt slik at din argumentasjon i denne tråden, gjør meg mer og mer overbevist om at du på nåværende tidspunkt er _langt_ unna å være en egnet omsorgsperson for barn.

[Gjest billaa]

Nei, ikke nødvendigvis, men det ville jo gi dem fristelser i det daglige som ikke ville være sunt for dem, og vil gjøre det mer sannsynlig at et overgrep kan finne sted. Man må huske på at det gjelder jo ikke bare egne barn, men alle venner av ens unger som da vil være i hyppig kontakt med den pedofile forelderen.

''Nei, ikke nødvendigvis, men det ville jo gi dem fristelser i det daglige som ikke ville være sunt for dem, og vil gjøre det mer sannsynlig at et overgrep kan finne sted. Man må huske på at det gjelder jo ikke bare egne barn, men alle venner av ens unger som da vil være i hyppig kontakt med den pedofile forelderen.''

Hva vet du og jeg om at deres eget barn eller naboens barn ville friste dem? Hva vet vi om at hyppig kontakt med barn vil føre til at de forgriper seg? Om de skulle få følelser for barn er jo ikke forbudt eller forbundet med overgrep? Eller er pedofile som jeg da sier at det du sier lett kan tolkes som mennesker som alltid ved følelser og fantasier for barn vil utføre overgrep?

[Gjest Mattiasen]

Har du en kilde for de tallene?

De fleste overgrep begås nok av foreldre og slektninger.

http://uit.no/getfile.php?PageId=1935&FileId=677.

[Attekattenoa]

Men poenget mitt var ikke at jeg vil noen gang inngå i et kjærlighetsforhold med et barn, eller si at jeg er forelsket og slike ting. Jeg ville alltid ha holdt slike følelser inni meg, på samme måte som de seksuelle følelsene.

Jeg er enig i at barn ikke skal vikles inn i kompliserte voksne følelser og forhold.

Men vil du klare dette hvis ett barn søker denne kontakten hos deg? Hvis det er barnet som tar initiativet? Hvis barnet viser at det har spesielle følelser for deg?

[Gjest Mattiasen]

Jeg spurte deg om :

''Tror du at det er nøytralt for et barn å bli utsatt for en voksens seksuelle begjær, selv om den voksne ikke gjør noe annet enn å se og fantasere?

''

Til det svarer du "selvfølgelig!".

Dette er jeg helt uenig med deg i, og jeg blir ganske forskrekket over at du tenker slik. Da er det nærliggende å lure på om ditt intense ønske om å både ha egne barn og jobbe med barn, handler om at du vil ha en form for tilgang til barn som seksuelle objekter - men at du har til hensikt å ikke utføre "fysiske" handlinger i forhold til dem. Dessverre er det fortsatt slik at din argumentasjon i denne tråden, gjør meg mer og mer overbevist om at du på nåværende tidspunkt er _langt_ unna å være en egnet omsorgsperson for barn.

Fortell meg hvordan en tanke eller en følelse kan skade noen da?

[Gjest billaa]

Ser at svaret mitt kom på feil sted, så jeg poster på nytt: Jeg spurte deg om :

Tror du at det er nøytralt for et barn å bli utsatt for en voksens seksuelle begjær, selv om den voksne ikke gjør noe annet enn å se og fantasere?

Til det svarer du "selvfølgelig!".

Dette er jeg helt uenig med deg i, og jeg blir ganske forskrekket over at du tenker slik. Da er det nærliggende å lure på om ditt intense ønske om å både ha egne barn og jobbe med barn, handler om at du vil ha en form for tilgang til barn som seksuelle objekter - men at du har til hensikt å ikke utføre "fysiske" handlinger i forhold til dem. Dessverre er det fortsatt slik at din argumentasjon i denne tråden, gjør meg mer og mer overbevist om at du på nåværende tidspunkt er _langt_ unna å være en egnet omsorgsperson for barn.

''Tror du at det er nøytralt for et barn å bli utsatt for en voksens seksuelle begjær, selv om den voksne ikke gjør noe annet enn å se og fantasere?''

På hvilken måte mener du barn tar skade av dette?

[Gjest Mattiasen]

Men vil du klare dette hvis ett barn søker denne kontakten hos deg? Hvis det er barnet som tar initiativet? Hvis barnet viser at det har spesielle følelser for deg?

Ja, jeg ville avslått det og sagt at jeg ikke vil, og si at barn og voksne ikke gjør sånt.