Pedofili-diagnose

[Sør]

Men det vet jeg at jeg kan. Jeg kjenner min impulskontroll. Hadde dere kjent meg tror jeg dere hadde stolt på meg. Det er lett å dømme når man ikke kjenner noen pedofile, men kun har forestillinger om oss.

Jeg kjenner flere, og uten at jeg skal anklage deg for noe, så er det som går igjen hos de jeg kjenner, at de er eksperter i å lure seg selv. Selv etter at det har begått alvorlige overgrep er det "barnets feil", eller så "skadet de nok ikke barnet" eller ..... Det er et selvbedrageri som rett og slett er skremmende.

Jeg kjenner også flere titall mennesker som har vært utsatt for overgrep av pedofile.

Og det er nettopp derfor jeg sier at du bør ikke ha/jobbe med barn både for ungenes del, men også for din egen del. Fordi det vil være vesentlig høyere sjanse for at overgrep skjer enn hvis du jobber med alle de 10000 andre tingene du kan jobbe med.

Tenk over det. For de, og for deg selv.

[mariaflyfly]

Men jeg vil gjerne finne ut om diagnosen får noen konsekvenser.

Bare det at du tydeligvis vurderer å hemmeligholde diagnosen for en behandler i redsel for at det kan ha konsekvenser, gjør at det ringer en varselklokke hos meg. Og det er ikke bare en liten bjelle som ringer, det er en gedigen kirkeklokke. Du viser jævlig dårlig dømmekraft,

synes

[skal]

Dette blir å dra det langt inn i det absurde. Sorry, men dette kan man ikke forholde seg til.

Det er ikke absurd! Jeg ble utsatt for overgrep. Men før han gjorde noe skjønte jeg på blikkene hans at det var noe feil. Det var guffent, ekkelt, og det var meg det var noe ekkelt med når noen kunne se på meg med sånt lys i blikket.

Siden har jeg sett det blikket fra andre. Jeg kan selvfølgelig ikke vite om jeg så rett, men jeg tror det, det er det samme blikket forelskete/tente menn har også nå som voksen. Jeg hadde en rader for de blikkene og klarte å unngå flere overgrep. (dessverre holder den samme raderen meg unne potenielle partnere også som voksen)

Om du skal jobbe med barn, så kan du ikke styre hvem du blir forelsket i. Jobber man med voksne og det skjer, enten man er terapaut, lærer, pleier eller annet, så kan man snakke om det. Lett er det ikke da heller, men det er noe voksne mennesker må forholde seg til - at noen blir forelsket i en når det ikke "skulle" skje.

Det kan man ikke med barn. Barn, iallfall en del barn, merker sånt. Selvom du ikke gør noe. Måten du holder avstand på, eller måten du ser på. Det er vanskelig å forklare. Men du er _veldig_ naiv om du tror du kan omgåes et barn du er forelsket i uten at barnet plukker opp de signalene.

Jeg tror kanskje jeg skjønner litt av din smerte. Jeg jobber med barn. Jeg vurderte en stund å slutte med det. Jeg var redd jeg hadde blitt skadet, smittet. At jeg var blitt pedofil. Heldigvis skjønte jeg etterhvert at det å være glad i barn ikke er det samme som å være pedofil. Men mine grenser mellom kjærlighet/like/seksualtitet ble ganske forkludret.

Men hadde jeg vært det, hadde jeg _aldri_ latt meg selv få lov. Det er bare ikke noe man tar sjanser med. Du kan bruke din kjærlighet til barn uten å jobbe direkt med barn. Redd barna, jobbe i og for organissasjiner som jobber for barn rettigheter f.eks.

Og dine omsorgsevnmer kan du bruke for voksne, jeg antar at du også blir glad i voksne og kan gi omsorg til voksne selvom du ikke forelsker deg i dem.

Og jeg håper du leser dette med åpent sinn, for det har kostet en del å skrive.

[Sør]

Statistikken er omtrent den samme både om fantasier om å BLI voldtatt, og å selv voldta.

Vel, og trolig bør den delen av befolkningen ikke jobbe på et mottak for voldtatte kvinner. Det er jo nok av andre steder å jobbe, hvor muligheten til misbruk ikke er så ekstrem.

[frosken]

''Synes du skal satse på behandling og håpe at du gradvis kan oppleve endringer i tenningsmønsteret, slik at ditt seksuelle begjær etterhvert kan rettes mot voksne.''

Helt enig i det, frosken. Men tror du slik behandling kan funke på homofile også? At de homofiles seksuelle begjær etterhvert kan rettes mot det motdatte kjønn istedet for samme kjønn?

Isåfall hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg tror det er mulig.

Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere homofili og pedofili i samme tråd. Voksent samliv mellom to likeverdige partnere ser jeg ingen motforestillinger i forhold til.

[mariaflyfly]

Dette blir å dra det langt inn i det absurde. Sorry, men dette kan man ikke forholde seg til.

''Dette blir å dra det langt inn i det absurde. Sorry, men dette kan man ikke forholde seg til.

''

Dette BURDE du i høyeste grad forholde deg til.

[skal]

Fortell meg hvordan en tanke eller en følelse kan skade noen da?

Den synes i øynene, tror meg. Følelser er ikke fulstendig usynlige.

[cathlin]

Den synes i øynene, tror meg. Følelser er ikke fulstendig usynlige.

Signeres.

[Gjest husker helt ærlig ikke hvilken signatur jeg brukte]

Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere homofili og pedofili i samme tråd. Voksent samliv mellom to likeverdige partnere ser jeg ingen motforestillinger i forhold til.

Hvorfor ikke egentlig? Hvis du vil kan jeg godt starte en egen tråd om det?

Jeg bare mener at hvis både pedofili og homofili er seksuelle legninger, og du mener det går an å behandle pedofili, ja så må det jo også gå an å behandle homofili?

Men bevares, skjønner du er redd for å tråkke noen på tærne ved å diskutere homofili. Det er jo så godtatt liksom. Men i mine øyne er det også sykt.

[Gjest harikkenickfortiden]

Det bor ingen overgriper i meg, derfor vil jeg aldri være noen fare for barn. Det handler NETTOPP om meg som person, ikke situasjonene.

Omtrent 30-40% av kvinner fantaserer om å voldta, så da er det nok mange som bør skifte jobb.

Når du skriver at det bor ingen overgriper i deg, og du har full kontroll osv. Hvorfor skriver du da inn her på dol og forteller at du er pedofil? Hvis det ikke er et problem for deg? Skjønner ikke det....

[Gjest også utsatt]

Jeg har også vært utsatt for overgrep, og vil støtte skal sitt innlegg til det fulle. Det verste for meg var å skulle holde han i sjakk. Han trengte ikke røre meg, men invaderte meg. Han invaderte meg fordi han forgudet meg, stemmen min, sjarmen min, kroppen min, barnligheten min, alt ved meg. Så ved det ødela han ikke bare for meg seksuelt, men han krenket også mange andre områder og gav meg nok å jobbe med i terapi for årevis. Selv synes ikke han at han gikk noe særlig over grensene mine. Men hans klemmer var ikke som andre klemmer. Hans blikk likeså.

Når han rørte ved meg kjentes det annerledes ut. Enten han gikk over "grensen" eller ikke. Han gikk uansett over grensen.

Du fremstår med lite selvinnsikt og med liten ydmykhet. Du skal ikke tro du er så mye bedre til å kontrollere alle forhold mer enn alle de andre tusenvis av menn og kvinner som har trodd det samme. De fleste tror nok ikke de skal gå over streken. men mitt poeng er at din forelskelse er nok for barnet. Tro meg på at vi merker det. Som skal skriver så godt. Og det er svært skadelig. For da opplever barnet det som om ansvaret legges på det. Og barnet må gå på en evig alert, som forandrer ting kanskje for resten av livet. Man må bevege seg og snakke på en måte som gjør at den voksne ikke mister kontrollen. For vi ser det i blikket, på kroppsspråket og vi kjenner det i luften. Etter hvert som en seig masse som legger seg klamt i hver en krik og krok. Og trenger inn i hver en pore så en ikke kan puste. Og en trenger ikke få en hånd på seg. Hvordan skal en beskytte seg når ikke en gang en blir lagt en hånd på? Jeg ønsket av og til at han bare skulle bli ferdig med det. Mange barn tenker slik, og etter hvert kan den voksne oppleve en invitt fra barnet. Det er nemlig kanskje til slutt bedre å kontollere det hele selv. Jeg er fortsatt på alerten, lenge etter at jeg ikke utsettes for overgrep. Det blir en måte å leve på.

Jeg ville ikke hatt deg i nærheten av mitt barn. Jeg tror på dine velmenende ord, men du fremstår ung og naiv i mine øyne. Og sånn sett må du nesten beskyttes mot deg selv om du ikke forstår bedre selv. Blir du noen gang forelsket i et barn så hold deg på lang, lang avstand. Ikke utsett barnet for det!! Barnet kan skades så mye, mens du ikke en gang kanskje skjønner hva du har utsatt det for.

Hør på det jeg skriver til deg!

[determegdet]

Når du skriver at det bor ingen overgriper i deg, og du har full kontroll osv. Hvorfor skriver du da inn her på dol og forteller at du er pedofil? Hvis det ikke er et problem for deg? Skjønner ikke det....

Som du ser får han like mye oppmerksomhet hver gang han skriver inn her om at han er pedo. Det er vel også en av tingene han nyter; oppmerksomheten.

[Gjest harikkenickfortiden]

Men jeg ER en trygg voksen. Jeg er utrolig opptatt av at barn skal ha det bra. Det ligger nok litt i pedofiliens natur at man er spesielt glad i barn. At noen forgriper seg er veldig trist, men ikke døm alle som potensielle overgripere fordi

Du sier at du er en trygg person. Men hvis du skal jobbe med barn, og deretter gå hjem og ha fantasier om deg og barn, er du en trygg person da?

[Gjest også utsatt]

Fortell meg hvordan en tanke eller en følelse kan skade noen da?

Jeg får lyst til å gråte.

[Gjest harikkenickfortiden]

Hvorfor ikke egentlig? Hvis du vil kan jeg godt starte en egen tråd om det?

Jeg bare mener at hvis både pedofili og homofili er seksuelle legninger, og du mener det går an å behandle pedofili, ja så må det jo også gå an å behandle homofili?

Men bevares, skjønner du er redd for å tråkke noen på tærne ved å diskutere homofili. Det er jo så godtatt liksom. Men i mine øyne er det også sykt.

Det er forbudt å utøve overgrep på mindreårige. Det er ikke forbudt å være homofil

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg vil heller at folk skal forstå at jeg ikke er noen fare. Jeg kan ikke bare sette meg ned å tenke "jeg er en fare for barn fordi andre sier det". Jeg VET at jeg ikke er noen fare, og da vil jeg dere skal forstå det!

Hvorfor spør du om råd her på dol, da?

[Gjest også utsatt]

''Har du forsøkt å omgås en bekjent eller kollega som er forelsket i deg?''

Ja og jeg har aldri tatt skade av det.

'' Noe i samhandlingen blir fort komplisert, og det vil også gjelde for barn. Barn merker blikk og stemninger, uten nødvendigvis ha forutsetninger for å tolke det som skjer.''

Selvsagt, men hvilken skade tar de av det?

''Barn skal slippe å omgås omsorgspersoner som bruker dem som objekter for sine seksuelle fantasier.''

Men det er vel ikke slik at pedofile har seksuelle fantasier om ethvert barn det møter på sin vei?

Les mitt innlegg om å la barnet få ansvar for å kontrollere den voksnes forelskelse og begær, så kanskje du forstår litt mer av skadeomfannget det kan få.

Som barn er det mye mer overveldende å styre denne siden av den voksne. For det er ukjente sider og temmelig forvirrende. Det forkludrer derfor også barnets naturlige seksuelle oppvåkning. Det gjør også at barnet lett vender sinne mot egen kropp, for det er den som er synderen. Den voksne er jo egentlig bare "snill". Det er barnets kropp sin feil at den voksne blir så rar i blikket og at det kjennes så kveldende ut.

Dette er noe annet enn en voksens forelskelse mot et voksent menneske.

[Gjest også utsatt]

Dette blir bare ekstremt. Du får ikke ta fra meg den selvfølelsen jeg har, og si at jeg ikke er kan være bra for barn. Det går inn på meg mer enn du aner.

Les mine innlegg og la det gå inn på deg. Dette er viktigere enn hva du føler her og nå. Jeg har lidd i mange år. Og de fysiske overgrepene jeg ble utsatt for var ikke så grove. Det var alt det andre som var verst.

[Gjest togli]

Det er faktisk en menneskerett å få barn. Det står til og med i EUs menneskerettighetslover, og det er ingen unntak for pedofile.

Er det det? Hva med mennesker som er mentalt tilbakestående? Og de som mister omsorgen for barna sine?

[Gjest togli]

''Jeg er jo livredd for at noen skal tro jeg "beskytter" pedofile for det gjør jeg så absolutt ikke. Jeg er vel heller der at jeg synes alle mennesker skal bli "hørt" og at vi ikke skal se oss blinde på en diagnose og tenke at _sånn_ er man om man er pedofil eller noe helt annet... Jeg er oppriktig interessert i å diskutere dette for å, om mulig, forstå den pedofiles tanker også'' Helt enig, og derfor syns jeg det var så modig og riktig av deg å bære den stemmen her

Det er jo noen åpenbare dillemmaer her. Min rettferdighetssans slår iallefall krøll på seg når trådstarter skriver ''skal jeg måtte lide for legningen min, også dersom jeg har kontroll over den?'' Her er jo det åpenbare svaret nei sant, men personlig kjenner jeg som jeg sa isted at jeg selv ikke ville våge å ta sjansen. Relasjonen barn/ voksen er rått parti, og enda værre blir det når den voksne er den barnet skal kunne stole på i ett og alt.

Samtidig er jeg klar over at min holdning her vil redusere sjansen for at personer som er like ærlige og modige som trådstarter (for jeg syns også h*n er modig her) vil holde sin legning skjult siden konsekvensene for å diagnostiseres blir så store. Jeg skjønner at det oppleves urettferdig å straffes før man har begått en kriminell handling, og jeg skjønner også at man kan tro at man _aldri_ vil kunne gå over streken, og at man derfor både straffes som uskyldig og unødig. Men igjen, livet har lært meg å aldri si aldri. Jeg kjenner alt for mange som har snakket svært nedsettende om utroskap foreksempel, som har blitt nødt til å svelge sine aldri'er...

Jeg tror vi er helt på bølgelengde her - er enig med deg i alt du sier:)