Pedofili-diagnose

[Gjest togli]

Tiltrekkes dessverre ikke av voksne nei. Er ganske fortvilende.

Har ikke funnet noen årsaker til det, og man vet faktisk ikke årsaken til det heller. Ingen har funnet noen fysiske mangler eller noe. Jeg antar bare vi utvikler oss forskjellig, noen blir heterofile, noen homofile, noen pedofile. Noen er heldige, noen er ikke! Vær takknemlig for at dere er som dere er.

Ja, det må være helt for jævlig å ha denne diagnosen :-/

[Gjest togli]

Ja, jeg kan vel beskrive det slik at jeg føler meg fanget i en legning jeg ikke vil ha. Ikke mer enn dere kunne ønsket å være pedofil, for å si det sånn.

Skjønner :-/

[Gjest Koksalt]

Som du ser får han like mye oppmerksomhet hver gang han skriver inn her om at han er pedo. Det er vel også en av tingene han nyter; oppmerksomheten.

Ja det her er bare en tvangstanke for personen. Ganske skadelig i grunn for nå blir antagelig tvangstanken enda større.

[determegdet]

Ja det her er bare en tvangstanke for personen. Ganske skadelig i grunn for nå blir antagelig tvangstanken enda større.

Hæ?

[determegdet]

Det er forbudt å utøve overgrep på mindreårige. Det er ikke forbudt å være homofil

Nei, det er ikke forbudt å være homofil, men det er sykelig uansett.

[Gjest Mattiasen]

Jeg har også vært utsatt for overgrep, og vil støtte skal sitt innlegg til det fulle. Det verste for meg var å skulle holde han i sjakk. Han trengte ikke røre meg, men invaderte meg. Han invaderte meg fordi han forgudet meg, stemmen min, sjarmen min, kroppen min, barnligheten min, alt ved meg. Så ved det ødela han ikke bare for meg seksuelt, men han krenket også mange andre områder og gav meg nok å jobbe med i terapi for årevis. Selv synes ikke han at han gikk noe særlig over grensene mine. Men hans klemmer var ikke som andre klemmer. Hans blikk likeså.

Når han rørte ved meg kjentes det annerledes ut. Enten han gikk over "grensen" eller ikke. Han gikk uansett over grensen.

Du fremstår med lite selvinnsikt og med liten ydmykhet. Du skal ikke tro du er så mye bedre til å kontrollere alle forhold mer enn alle de andre tusenvis av menn og kvinner som har trodd det samme. De fleste tror nok ikke de skal gå over streken. men mitt poeng er at din forelskelse er nok for barnet. Tro meg på at vi merker det. Som skal skriver så godt. Og det er svært skadelig. For da opplever barnet det som om ansvaret legges på det. Og barnet må gå på en evig alert, som forandrer ting kanskje for resten av livet. Man må bevege seg og snakke på en måte som gjør at den voksne ikke mister kontrollen. For vi ser det i blikket, på kroppsspråket og vi kjenner det i luften. Etter hvert som en seig masse som legger seg klamt i hver en krik og krok. Og trenger inn i hver en pore så en ikke kan puste. Og en trenger ikke få en hånd på seg. Hvordan skal en beskytte seg når ikke en gang en blir lagt en hånd på? Jeg ønsket av og til at han bare skulle bli ferdig med det. Mange barn tenker slik, og etter hvert kan den voksne oppleve en invitt fra barnet. Det er nemlig kanskje til slutt bedre å kontollere det hele selv. Jeg er fortsatt på alerten, lenge etter at jeg ikke utsettes for overgrep. Det blir en måte å leve på.

Jeg ville ikke hatt deg i nærheten av mitt barn. Jeg tror på dine velmenende ord, men du fremstår ung og naiv i mine øyne. Og sånn sett må du nesten beskyttes mot deg selv om du ikke forstår bedre selv. Blir du noen gang forelsket i et barn så hold deg på lang, lang avstand. Ikke utsett barnet for det!! Barnet kan skades så mye, mens du ikke en gang kanskje skjønner hva du har utsatt det for.

Hør på det jeg skriver til deg!

Hei,

det er veldig trist å lese det du har opplevd. Jeg synes det er forferdelig trist at noen opplever sånt. Jeg er like mye imot overgrep mot barn som alle andre her. Jeg har ikke valgt disse følelsene, og jeg håper bare at folk også kan tenke på hvilket helvete jeg føler at jeg lever i. Jeg er selv et offer her. Man velger ikke sine følelser, men sine handlinger. Og for meg er det en selvfølge å ikke leve ut mine følelser. Nettopp fordi ingen andre skal utsettes for pedofilien. Jeg vet utmerket godt at det ville vært galt, og det håper jeg flere pedofile også vil forstå. Men bare husk at ikke alle pedofile lever ut det.

[Gjest Mattiasen]

Jeg kjenner flere, og uten at jeg skal anklage deg for noe, så er det som går igjen hos de jeg kjenner, at de er eksperter i å lure seg selv. Selv etter at det har begått alvorlige overgrep er det "barnets feil", eller så "skadet de nok ikke barnet" eller ..... Det er et selvbedrageri som rett og slett er skremmende.

Jeg kjenner også flere titall mennesker som har vært utsatt for overgrep av pedofile.

Og det er nettopp derfor jeg sier at du bør ikke ha/jobbe med barn både for ungenes del, men også for din egen del. Fordi det vil være vesentlig høyere sjanse for at overgrep skjer enn hvis du jobber med alle de 10000 andre tingene du kan jobbe med.

Tenk over det. For de, og for deg selv.

Ja, jeg vet at overgripere ofte rasjonaliserer og unnskylder det de har gjort slik du beskriver. Men jeg er ikke slik.

[megler Smekk]

Nei, det er ikke forbudt å være homofil, men det er sykelig uansett.

''Nei, det er ikke forbudt å være homofil, men det er sykelig uansett.''

På hvilken måte?

[determegdet]

Ja det her er bare en tvangstanke for personen. Ganske skadelig i grunn for nå blir antagelig tvangstanken enda større.

Jeg er ganske overbevist om at Mattiasen ikke er den du tror.

Til det er han altfor høflig og utholdende.

[Gjest Mattiasen]

Er det det? Hva med mennesker som er mentalt tilbakestående? Og de som mister omsorgen for barna sine?

Ja, noen mister jo omsorgen fordi de ikke er i stand til å ta vare på de.

[determegdet]

''Nei, det er ikke forbudt å være homofil, men det er sykelig uansett.''

På hvilken måte?

Hvis jeg kommer inn på grunnene til at jeg synes det er sykt og perverst å utøve homofili, ender jeg bare i krangel med folk og det ønsker jeg ikke. Jeg har mine meninger, du har sikkert dine. Respekter det.

[Gjest Mattiasen]

Hvorfor spør du om råd her på dol, da?

Jeg spurte ikke om råd, jeg spurte om en pedofili-diagnose vil få konsekvenser.

[Gjest Mattiasen]

Når du skriver at det bor ingen overgriper i deg, og du har full kontroll osv. Hvorfor skriver du da inn her på dol og forteller at du er pedofil? Hvis det ikke er et problem for deg? Skjønner ikke det....

Jeg har oppsøkt hjelp fordi det er vanskelig for meg å leve.

[determegdet]

Jeg har oppsøkt hjelp fordi det er vanskelig for meg å leve.

I likhet med de homfile, nekrofile, zoofile, osv. kan du sikkert oppsøke hjelp og bli kurert. Lykke til!

[Gjest Mattiasen]

''Men her virker det som du tror pedofili er noe man ikke kan kontrollere?''

Og du tror man kan kontrollere det? Hvorfor bruker du da ikke energien din til å bli kvitt pedofilien din da?

Jeg vet at det kan kontrolleres, og det er kanskje det viktigste budskapet man må gi til pedofile. For mange går rundt og tror at det ikke kan kontrolleres fordi alle ser på de som potensielle overgripere. Og man får høre sånt som "du må holde deg unna barn!" "du kommer til å sprekke" osv.

Jeg har jo oppsøkt hjelp, og håper jeg kan endre meg. Håper dere i hvert fall synes det er bra. Føler det blir mye kritikk og det går innpå meg.

[Gjest Mattiasen]

Du sier at du er en trygg person. Men hvis du skal jobbe med barn, og deretter gå hjem og ha fantasier om deg og barn, er du en trygg person da?

Nå forstod jeg ikke helt hva du insinuerte.

[Gjest Mattiasen]

Bare det at du tydeligvis vurderer å hemmeligholde diagnosen for en behandler i redsel for at det kan ha konsekvenser, gjør at det ringer en varselklokke hos meg. Og det er ikke bare en liten bjelle som ringer, det er en gedigen kirkeklokke. Du viser jævlig dårlig dømmekraft,

synes

Nei, det er ikke sånn. Da har du misforstått. Det er jo legen som har gitt meg den diagnosen.

[Gjest Kayia]

Ja, og nå har jo jeg gått til legen min og fortalt at jeg vil ha hjelp. Men ville du flyttet fra barna dine om du fikk en slik følelse for å slå?

''Ja, og nå har jo jeg gått til legen min og fortalt at jeg vil ha hjelp'' Deler av denne tråden består av reaksjoner på at du sier at du betviler at du trenger hjelp, at du er redd for konsekvensene (for deg) om du får en diagnose, og din redsel for at du ikke skal kunne få ha egne barn. Til dette er de fleste helt enige i at du må opptre ansvarlig og oppsøke hjelp, uavhengig av hva konsekvensene blir for deg. Som jeg sa; de evt konsekvensene for deg er underordnet de evt konsekvensene for et uskyldig barn.

''Men ville du flyttet fra barna dine om du fikk en slik følelse for å slå?'' Eksemplene er på helt ulikt nivå, men jeg kan likevel bekrefte at jeg ville oppsøke hjelp fort dersom jeg fikk en følelse for å slå. Dersom jeg hadde merket at jeg hadde dysfunksjonelle trekk i samvær med barn _før_ jeg fikk barn ville jeg også diskutert dette med en lege. Jeg ville definitivt ikke følt meg rede for å ta vare på et eget barn om jeg forut hadde følt for å slå andre barn nei. Syns du dét er overraskende og rart?

[Sør]

Jeg vet at det kan kontrolleres, og det er kanskje det viktigste budskapet man må gi til pedofile. For mange går rundt og tror at det ikke kan kontrolleres fordi alle ser på de som potensielle overgripere. Og man får høre sånt som "du må holde deg unna barn!" "du kommer til å sprekke" osv.

Jeg har jo oppsøkt hjelp, og håper jeg kan endre meg. Håper dere i hvert fall synes det er bra. Føler det blir mye kritikk og det går innpå meg.

Det er klart at du skal ha skryt for å oppsøke hjelp. Det er meget positivt.

Jeg "forstår" også dine ønsker om et "normalt liv", men jeg tror at realiteten dessverre er slik at det vil ta lang tid før det bør bli aktuelt, om noensinne. Jeg forstår også at du synes det er dypt urettferdig, men jeg håper også at du forstår at det ikke er verd å utsette et barn for en slik risiko, selv om du ikke har en eneste intensjon om overgrep i hodet.

I stedet for å tenke på "det du ikke kan/bør få", så bør du kanskje tenke på alt det andre du kan gjøre. Det er titusenvis av mennesker som ikke har barn (og det er ikke fordi de hater dem), for den ene eller andre årsaken.

[Gjest Mattiasen]

''Ja, og nå har jo jeg gått til legen min og fortalt at jeg vil ha hjelp'' Deler av denne tråden består av reaksjoner på at du sier at du betviler at du trenger hjelp, at du er redd for konsekvensene (for deg) om du får en diagnose, og din redsel for at du ikke skal kunne få ha egne barn. Til dette er de fleste helt enige i at du må opptre ansvarlig og oppsøke hjelp, uavhengig av hva konsekvensene blir for deg. Som jeg sa; de evt konsekvensene for deg er underordnet de evt konsekvensene for et uskyldig barn.

''Men ville du flyttet fra barna dine om du fikk en slik følelse for å slå?'' Eksemplene er på helt ulikt nivå, men jeg kan likevel bekrefte at jeg ville oppsøke hjelp fort dersom jeg fikk en følelse for å slå. Dersom jeg hadde merket at jeg hadde dysfunksjonelle trekk i samvær med barn _før_ jeg fikk barn ville jeg også diskutert dette med en lege. Jeg ville definitivt ikke følt meg rede for å ta vare på et eget barn om jeg forut hadde følt for å slå andre barn nei. Syns du dét er overraskende og rart?

Men hvorfor er det så mange som slår sine barn da? Det er langt mer fysisk vold enn seksuelle overgrep i familier.

Jeg tar ansvar, og jeg har oppsøkt behandling, og jeg holder meg også unna barn. Ikke fordi jeg ikke tror jeg har kontroll, men fordi det er emosjonelt vanskelig.