Når fortelle far at han har blitt far?

[Angustia]

Jeg tror du sterkt undervurderer hvor mye helvete det er mulig for ham å lage og vilken påkjenning dette kan bli for deg og barnet. Jeg tror også du overvurderer styrken, integriteten og treffsikkerheten i rettsvesnet.

Det er ikke så mange uker siden det verserte en sak i media der en mor av barnevernet hadde fått forbud mot å sende barnet til far, mens rettsvesenet påla henne å sende barnet alene til far.

Hva er det verste som kan skje om du ikke forteller ham det?

Hva er det verste som kan skje om du forteller ham det?

I forhold til det sistnevnte, å involvere far, er det en reell fare for at han får hovedomsorgen for barnet. Det er også en reell fare for at han kan komme til å terrorisere deg og barnet.

Barns primære behov er ikke biologiske foreldre, men stabile omsorgspersoner. Du behøver ikke lyve for barnet, men la barnet vokse inn i sannheten. Til å begynne med kan barnet få vite at pappa bor et annet sted. Så kan man gradvis, ved behov, utvide til at pappaen var for syk til å klare å være pappa. Så lenge man ikke lyver for barnet, vil det sannsynligvis ikke skape for store tumulter etter som barnet vokser til.

Mange adopterte barn vokser opp uten å kjenne sine biologiske foreldre, og det går stort sett ganske greit. Et fåtall velger å oppsøke sine biologiske foreldre som voksne. Flertallet velger å ikke gjøre det. Det viktigste er at foreldrene de vokser opp med er gode, stabile omsorgspersoner og er ærlige med barna i forhold til at de er adopterte.

mvh

''Jeg tror du sterkt undervurderer hvor mye helvete det er mulig for ham å lage og vilken påkjenning dette kan bli for deg og barnet. Jeg tror også du overvurderer styrken, integriteten og treffsikkerheten i rettsvesnet.''

Her meiner jeg du krisemaksimerer kraftig. Utfra det trådstarter skriver er det lite som tyder på at barnefar kan eller vil lage noe helvete, langt mindre få hovedomsorgen for barnet.

''Hva er det verste som kan skje om du ikke forteller ham det? Hva er det verste som kan skje om du forteller ham det?''

Barn og fedre har i utgangspunktet krav på å få vite om opphav. Med mindre far begår overgrep av noe slag eller er rusa under samvær tror jeg begge parter nyter godt av evt samvær.

''I forhold til det sistnevnte, å involvere far, er det en reell fare for at han får hovedomsorgen for barnet. Det er også en reell fare for at han kan komme til å terrorisere deg og barnet.''

Dette svarte jeg visst på lenger opp i innlegget... (Er det forresten to tråder om dette temaet, syns jeg svarer i hytt og pine her?)

''Barns primære behov er ikke biologiske foreldre, men stabile omsorgspersoner. Du behøver ikke lyve for barnet, men la barnet vokse inn i sannheten. Til å begynne med kan barnet få vite at pappa bor et annet sted. Så kan man gradvis, ved behov, utvide til at pappaen var for syk til å klare å være pappa. Så lenge man ikke lyver for barnet, vil det sannsynligvis ikke skape for store tumulter etter som barnet vokser til.

Mange adopterte barn vokser opp uten å kjenne sine biologiske foreldre, og det går stort sett ganske greit. Et fåtall velger å oppsøke sine biologiske foreldre som voksne. Flertallet velger å ikke gjøre det. Det viktigste er at foreldrene de vokser opp med er gode, stabile omsorgspersoner og er ærlige med barna i forhold til at de er adopterte.''

Man kan ikke sidestille dette tilfellet med adopsjon; her er det en far som ikke engang aner at han har fått en sønn for 10 mnd siden. Jeg håper mor informerer far og at de kan komme til enighet, samvær eller ikke.

[mariaflyfly]

Har han på noe tidspunkt opptrått fysisk eller psykisk truende overfor deg? Har han noen gang brutalt (fysisk eller psykisk) forsøkt å presse deg til noe du ikke vil?

Hvordan har han tidligere taklet uenighet dere imellom?

Dette kan gi deg en pekepinne på hvordan det blir å involvere ham som far.

mvh

Sakser fra den andre tråden på psykiatri:

''Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive ham. Han er 40 år, men svært infantil i sin væremåte. Han har noen ressurser (bl.a. sin familie) og han er svært engasjert i politikk. (Det heller vel mer over i fanatisme enn interesse....) Han har ikke vært i jobb de siste ti årene. Han kommer ofte opp i store problemer når han drikker eller ruser seg.''

''Han er selvsagt mer enn en kun en rusmisbruker. Han har også gode egenskaper. Han er glad i friluftsliv - hele året. Han fremstår som morsom og flott, men sliter med relasjoner både til venner og famlie pga han er så ustabil. Han oppleves som skremende når han drikker/ruser seg.

''

''Jeg gjennomførte svangerskapet mot hans vilje. Han tror jeg har gjennomført abort. Han nærmest truet meg til å avbryte svangerskapet.

''

[Gjest MayLynn]

Ingen har plikt til å ta abort. Men man kan jo mene at en kvinne som velger bort p-piller, velger bort angrepillen, velger bort abort og velger å bære fram barnet til tross for farens innvendinger - burde ta ansvaret alene.

Med valgfrihet kommer ansvar.

"Tenk før du har sex." Joda, menn burde tenke over hvem de har sex med og om de ønsker denne kvinnen som en potensiell mor til deres barn (og ikke minst om de ønsker barn). Saken er allikevel den at vi lever i en verden hvor det aller meste av sex er for moro skyld og de aller færreste tenker på babyer når de har seg.

''Ingen har plikt til å ta abort. Men man kan jo mene at en kvinne som velger bort p-piller, velger bort angrepillen, velger bort abort og velger å bære fram barnet til tross for farens innvendinger - burde ta ansvaret alene.

Med valgfrihet kommer ansvar.

"Tenk før du har sex." Joda, menn burde tenke over hvem de har sex med og om de ønsker denne kvinnen som en potensiell mor til deres barn (og ikke minst om de ønsker barn). Saken er allikevel den at vi lever i en verden hvor det aller meste av sex er for moro skyld og de aller færreste tenker på babyer når de har seg.''

Det er da like mye mannens ansvar å sørge for prevansjon hvis han ikke vil bli far.

Ikke alle tåler p-piller - det gir masse bivirkninger. Og prevansjon kan svikte.

Nei jeg er ikke enig med deg i at mannen skal slippe ansvar fordi hun ikke vil/klarer å ta abort. Da drar man abortloven ALTFOR langt. I stedet for en rett så blir det en plikt.

[PieLill]

''Jeg tror du sterkt undervurderer hvor mye helvete det er mulig for ham å lage og vilken påkjenning dette kan bli for deg og barnet. Jeg tror også du overvurderer styrken, integriteten og treffsikkerheten i rettsvesnet.''

Her meiner jeg du krisemaksimerer kraftig. Utfra det trådstarter skriver er det lite som tyder på at barnefar kan eller vil lage noe helvete, langt mindre få hovedomsorgen for barnet.

''Hva er det verste som kan skje om du ikke forteller ham det? Hva er det verste som kan skje om du forteller ham det?''

Barn og fedre har i utgangspunktet krav på å få vite om opphav. Med mindre far begår overgrep av noe slag eller er rusa under samvær tror jeg begge parter nyter godt av evt samvær.

''I forhold til det sistnevnte, å involvere far, er det en reell fare for at han får hovedomsorgen for barnet. Det er også en reell fare for at han kan komme til å terrorisere deg og barnet.''

Dette svarte jeg visst på lenger opp i innlegget... (Er det forresten to tråder om dette temaet, syns jeg svarer i hytt og pine her?)

''Barns primære behov er ikke biologiske foreldre, men stabile omsorgspersoner. Du behøver ikke lyve for barnet, men la barnet vokse inn i sannheten. Til å begynne med kan barnet få vite at pappa bor et annet sted. Så kan man gradvis, ved behov, utvide til at pappaen var for syk til å klare å være pappa. Så lenge man ikke lyver for barnet, vil det sannsynligvis ikke skape for store tumulter etter som barnet vokser til.

Mange adopterte barn vokser opp uten å kjenne sine biologiske foreldre, og det går stort sett ganske greit. Et fåtall velger å oppsøke sine biologiske foreldre som voksne. Flertallet velger å ikke gjøre det. Det viktigste er at foreldrene de vokser opp med er gode, stabile omsorgspersoner og er ærlige med barna i forhold til at de er adopterte.''

Man kan ikke sidestille dette tilfellet med adopsjon; her er det en far som ikke engang aner at han har fått en sønn for 10 mnd siden. Jeg håper mor informerer far og at de kan komme til enighet, samvær eller ikke.

Nå er ikke jeg i trådstartes sko og vet selvfølgelig ikke hva jeg ville gjort om jeg var der. Jeg ville nok ønsket at barnet hadde en far som var verdt å involvere.

For barnets oppvekst og velbefinnende er det stabile omsorgspersoner som gjelder. Man bør ha store betenkeligheter med å involvere ustabile mennesker i barnets liv, biologi eller ikke. Dette er det samme enten barnet har blitt tildelt nye foreldre fordi de første foreldrene ikke kunne ta ansvaret eller man velger å utelukke en forelder fordi h*n ikke kan gjøre jobben sin.

mvh

[PieLill]

''Jeg tror du sterkt undervurderer hvor mye helvete det er mulig for ham å lage og vilken påkjenning dette kan bli for deg og barnet. Jeg tror også du overvurderer styrken, integriteten og treffsikkerheten i rettsvesnet.''

Her meiner jeg du krisemaksimerer kraftig. Utfra det trådstarter skriver er det lite som tyder på at barnefar kan eller vil lage noe helvete, langt mindre få hovedomsorgen for barnet.

''Hva er det verste som kan skje om du ikke forteller ham det? Hva er det verste som kan skje om du forteller ham det?''

Barn og fedre har i utgangspunktet krav på å få vite om opphav. Med mindre far begår overgrep av noe slag eller er rusa under samvær tror jeg begge parter nyter godt av evt samvær.

''I forhold til det sistnevnte, å involvere far, er det en reell fare for at han får hovedomsorgen for barnet. Det er også en reell fare for at han kan komme til å terrorisere deg og barnet.''

Dette svarte jeg visst på lenger opp i innlegget... (Er det forresten to tråder om dette temaet, syns jeg svarer i hytt og pine her?)

''Barns primære behov er ikke biologiske foreldre, men stabile omsorgspersoner. Du behøver ikke lyve for barnet, men la barnet vokse inn i sannheten. Til å begynne med kan barnet få vite at pappa bor et annet sted. Så kan man gradvis, ved behov, utvide til at pappaen var for syk til å klare å være pappa. Så lenge man ikke lyver for barnet, vil det sannsynligvis ikke skape for store tumulter etter som barnet vokser til.

Mange adopterte barn vokser opp uten å kjenne sine biologiske foreldre, og det går stort sett ganske greit. Et fåtall velger å oppsøke sine biologiske foreldre som voksne. Flertallet velger å ikke gjøre det. Det viktigste er at foreldrene de vokser opp med er gode, stabile omsorgspersoner og er ærlige med barna i forhold til at de er adopterte.''

Man kan ikke sidestille dette tilfellet med adopsjon; her er det en far som ikke engang aner at han har fått en sønn for 10 mnd siden. Jeg håper mor informerer far og at de kan komme til enighet, samvær eller ikke.

Det verst tenkelige behøver ikke å skje, men det kan skje.

Man må kunne anse det som et faktum at vi både har et rettsapparat, lovverk og en politiberedskap som fungerer katastrofalt dårlig for de som havner i de verst tenkelige situasjonene.

Derfor anser jeg det som tryggest å la være å involvere en far som blant annet har forsøkt å true moren til abort, og nå lever i den tro at moren tok abort.

Jeg anser det potensielle tapet for barnet å være større om far blir involvert, enn om han ikke blir det.

Det er ikke lov å presse eller tvinge en kvinne til abort heller. En mann som lager så mye helvete at moren velger å lyve om at hun bærer fram barnet, fortjener ikke bedre.

mvh

[PieLill]

Sakser fra den andre tråden på psykiatri:

''Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive ham. Han er 40 år, men svært infantil i sin væremåte. Han har noen ressurser (bl.a. sin familie) og han er svært engasjert i politikk. (Det heller vel mer over i fanatisme enn interesse....) Han har ikke vært i jobb de siste ti årene. Han kommer ofte opp i store problemer når han drikker eller ruser seg.''

''Han er selvsagt mer enn en kun en rusmisbruker. Han har også gode egenskaper. Han er glad i friluftsliv - hele året. Han fremstår som morsom og flott, men sliter med relasjoner både til venner og famlie pga han er så ustabil. Han oppleves som skremende når han drikker/ruser seg.

''

''Jeg gjennomførte svangerskapet mot hans vilje. Han tror jeg har gjennomført abort. Han nærmest truet meg til å avbryte svangerskapet.

''

Den beskrivelsen lover ikke godt.

Jeg lurer litt på hva man skal med en slik far.

mvh

[Gjest Joni M.]

''Jeg tror du sterkt undervurderer hvor mye helvete det er mulig for ham å lage og vilken påkjenning dette kan bli for deg og barnet. Jeg tror også du overvurderer styrken, integriteten og treffsikkerheten i rettsvesnet.''

Her meiner jeg du krisemaksimerer kraftig. Utfra det trådstarter skriver er det lite som tyder på at barnefar kan eller vil lage noe helvete, langt mindre få hovedomsorgen for barnet.

''Hva er det verste som kan skje om du ikke forteller ham det? Hva er det verste som kan skje om du forteller ham det?''

Barn og fedre har i utgangspunktet krav på å få vite om opphav. Med mindre far begår overgrep av noe slag eller er rusa under samvær tror jeg begge parter nyter godt av evt samvær.

''I forhold til det sistnevnte, å involvere far, er det en reell fare for at han får hovedomsorgen for barnet. Det er også en reell fare for at han kan komme til å terrorisere deg og barnet.''

Dette svarte jeg visst på lenger opp i innlegget... (Er det forresten to tråder om dette temaet, syns jeg svarer i hytt og pine her?)

''Barns primære behov er ikke biologiske foreldre, men stabile omsorgspersoner. Du behøver ikke lyve for barnet, men la barnet vokse inn i sannheten. Til å begynne med kan barnet få vite at pappa bor et annet sted. Så kan man gradvis, ved behov, utvide til at pappaen var for syk til å klare å være pappa. Så lenge man ikke lyver for barnet, vil det sannsynligvis ikke skape for store tumulter etter som barnet vokser til.

Mange adopterte barn vokser opp uten å kjenne sine biologiske foreldre, og det går stort sett ganske greit. Et fåtall velger å oppsøke sine biologiske foreldre som voksne. Flertallet velger å ikke gjøre det. Det viktigste er at foreldrene de vokser opp med er gode, stabile omsorgspersoner og er ærlige med barna i forhold til at de er adopterte.''

Man kan ikke sidestille dette tilfellet med adopsjon; her er det en far som ikke engang aner at han har fått en sønn for 10 mnd siden. Jeg håper mor informerer far og at de kan komme til enighet, samvær eller ikke.

Fikk en god melding fra et familiemedlem av faren nå - han vil nok ikke komme til å gå rettens vei for å kreve samvær alene med barnet. Det er heller ingen andre i familien som vil oppmuntre ham til dette.

Jeg kan ikke se hvordan far kan skape noe trøbbel hverken for meg eller barnet. Han er redd for ansvar, men jeg kommer selvsagt ikke til å stille noen krav til ham.

[Gjest Joni M.]

''Ingen har plikt til å ta abort. Men man kan jo mene at en kvinne som velger bort p-piller, velger bort angrepillen, velger bort abort og velger å bære fram barnet til tross for farens innvendinger - burde ta ansvaret alene.

Med valgfrihet kommer ansvar.

"Tenk før du har sex." Joda, menn burde tenke over hvem de har sex med og om de ønsker denne kvinnen som en potensiell mor til deres barn (og ikke minst om de ønsker barn). Saken er allikevel den at vi lever i en verden hvor det aller meste av sex er for moro skyld og de aller færreste tenker på babyer når de har seg.''

Det er da like mye mannens ansvar å sørge for prevansjon hvis han ikke vil bli far.

Ikke alle tåler p-piller - det gir masse bivirkninger. Og prevansjon kan svikte.

Nei jeg er ikke enig med deg i at mannen skal slippe ansvar fordi hun ikke vil/klarer å ta abort. Da drar man abortloven ALTFOR langt. I stedet for en rett så blir det en plikt.

Dette skulle ikke være noen tråd om abort. Det er jo litt i seneste laget nå.

[Gjest Joni M.]

''Men likevel er han barnets far, og jeg mener at det er mest riktig overfor barnet å ha noe kontakt med ham opp gjennom oppveksten. ''

Her har du min fulle støtte! Lykke til :-)

Jeg velger å kun lytte til de positive tilbakemeldingene jeg har fått her inne ;-) Tusen takk!

[Angustia]

Det verst tenkelige behøver ikke å skje, men det kan skje.

Man må kunne anse det som et faktum at vi både har et rettsapparat, lovverk og en politiberedskap som fungerer katastrofalt dårlig for de som havner i de verst tenkelige situasjonene.

Derfor anser jeg det som tryggest å la være å involvere en far som blant annet har forsøkt å true moren til abort, og nå lever i den tro at moren tok abort.

Jeg anser det potensielle tapet for barnet å være større om far blir involvert, enn om han ikke blir det.

Det er ikke lov å presse eller tvinge en kvinne til abort heller. En mann som lager så mye helvete at moren velger å lyve om at hun bærer fram barnet, fortjener ikke bedre.

mvh

''Det verst tenkelige behøver ikke å skje, men det kan skje.

Man må kunne anse det som et faktum at vi både har et rettsapparat, lovverk og en politiberedskap som fungerer katastrofalt dårlig for de som havner i de verst tenkelige situasjonene.''

Etter å ha vært vitne til en del barnefordelingssaker - ikke minst via jobben min - er mitt inntrykk at de som sliter med psykiske problemer og rusproblematikk i tillegg, er de som står minst på krava. De har gjerne nok med seg og sitt, og ønsker ikke ekstra ansvar. På gode dager kan de likevel være flotte omsorgspersoner.

''Derfor anser jeg det som tryggest å la være å involvere en far som blant annet har forsøkt å true moren til abort, og nå lever i den tro at moren tok abort.''

Dette har jeg ikke fått med meg, men desto større grunn til å tro at han ikke vil kreve (hoved)omsorg.

''Jeg anser det potensielle tapet for barnet å være større om far blir involvert, enn om han ikke blir det.''

Barnet kan ha verdifull tid med far fordi om han ikke fungerer optimalt i det daglige. Det er også mange måter å ha samvær på. Om han skal / bør ha samvær i dette tilfellet kan jeg ikke uttale meg om.

Eksempelvis kan det være stort for sønnen å se pappa som tilskuer på fotballtreninga. I motsatt fall kan mor si at pappa ikke kommer fordi han er sjuk.

''Det er ikke lov å presse eller tvinge en kvinne til abort heller. En mann som lager så mye helvete at moren velger å lyve om at hun bærer fram barnet, fortjener ikke bedre.''

Enig i det, men far har likevel rett til å vite at han har blitt far. Så får de håndtere det derfra.

[Mammantil3]

Fikk en god melding fra et familiemedlem av faren nå - han vil nok ikke komme til å gå rettens vei for å kreve samvær alene med barnet. Det er heller ingen andre i familien som vil oppmuntre ham til dette.

Jeg kan ikke se hvordan far kan skape noe trøbbel hverken for meg eller barnet. Han er redd for ansvar, men jeg kommer selvsagt ikke til å stille noen krav til ham.

Hm, jeg begynner å lure veldig på hvorfor du i all verden ønsker å la denne mannen bli far til ditt barn? Hva kan han bidra med, liksom? Ustabil, ikke samvær alene, ikke få noen krav på seg - tja, hva er poenget?

Jeg tror du kun lager et helvete for deg selv, og ikke minst for det stakkars barnet; det er ikke nødvendigvis ille å vokse opp uten en rusbelastet ustabil far...

[PieLill]

''Det verst tenkelige behøver ikke å skje, men det kan skje.

Man må kunne anse det som et faktum at vi både har et rettsapparat, lovverk og en politiberedskap som fungerer katastrofalt dårlig for de som havner i de verst tenkelige situasjonene.''

Etter å ha vært vitne til en del barnefordelingssaker - ikke minst via jobben min - er mitt inntrykk at de som sliter med psykiske problemer og rusproblematikk i tillegg, er de som står minst på krava. De har gjerne nok med seg og sitt, og ønsker ikke ekstra ansvar. På gode dager kan de likevel være flotte omsorgspersoner.

''Derfor anser jeg det som tryggest å la være å involvere en far som blant annet har forsøkt å true moren til abort, og nå lever i den tro at moren tok abort.''

Dette har jeg ikke fått med meg, men desto større grunn til å tro at han ikke vil kreve (hoved)omsorg.

''Jeg anser det potensielle tapet for barnet å være større om far blir involvert, enn om han ikke blir det.''

Barnet kan ha verdifull tid med far fordi om han ikke fungerer optimalt i det daglige. Det er også mange måter å ha samvær på. Om han skal / bør ha samvær i dette tilfellet kan jeg ikke uttale meg om.

Eksempelvis kan det være stort for sønnen å se pappa som tilskuer på fotballtreninga. I motsatt fall kan mor si at pappa ikke kommer fordi han er sjuk.

''Det er ikke lov å presse eller tvinge en kvinne til abort heller. En mann som lager så mye helvete at moren velger å lyve om at hun bærer fram barnet, fortjener ikke bedre.''

Enig i det, men far har likevel rett til å vite at han har blitt far. Så får de håndtere det derfra.

Vi er vel uenige og prioriterer ulikt. Jeg har sett så mye kaos rundt omkring at det sitter langt inne å involvere en kaosmaker i et barns liv.

Om en mann bryr seg katta en kvinnens rett til å selv bestemme om hun vil bære fram barnet sitt, ville jeg brydd meg like lite om hans rett til å vite at han er far.

mvh

[Gjest ingen nick]

Vi er vel uenige og prioriterer ulikt. Jeg har sett så mye kaos rundt omkring at det sitter langt inne å involvere en kaosmaker i et barns liv.

Om en mann bryr seg katta en kvinnens rett til å selv bestemme om hun vil bære fram barnet sitt, ville jeg brydd meg like lite om hans rett til å vite at han er far.

mvh

Barnet har rett til og krav på å vite hvem som er dets far.

[Gjest Joni M.]

''Det verst tenkelige behøver ikke å skje, men det kan skje.

Man må kunne anse det som et faktum at vi både har et rettsapparat, lovverk og en politiberedskap som fungerer katastrofalt dårlig for de som havner i de verst tenkelige situasjonene.''

Etter å ha vært vitne til en del barnefordelingssaker - ikke minst via jobben min - er mitt inntrykk at de som sliter med psykiske problemer og rusproblematikk i tillegg, er de som står minst på krava. De har gjerne nok med seg og sitt, og ønsker ikke ekstra ansvar. På gode dager kan de likevel være flotte omsorgspersoner.

''Derfor anser jeg det som tryggest å la være å involvere en far som blant annet har forsøkt å true moren til abort, og nå lever i den tro at moren tok abort.''

Dette har jeg ikke fått med meg, men desto større grunn til å tro at han ikke vil kreve (hoved)omsorg.

''Jeg anser det potensielle tapet for barnet å være større om far blir involvert, enn om han ikke blir det.''

Barnet kan ha verdifull tid med far fordi om han ikke fungerer optimalt i det daglige. Det er også mange måter å ha samvær på. Om han skal / bør ha samvær i dette tilfellet kan jeg ikke uttale meg om.

Eksempelvis kan det være stort for sønnen å se pappa som tilskuer på fotballtreninga. I motsatt fall kan mor si at pappa ikke kommer fordi han er sjuk.

''Det er ikke lov å presse eller tvinge en kvinne til abort heller. En mann som lager så mye helvete at moren velger å lyve om at hun bærer fram barnet, fortjener ikke bedre.''

Enig i det, men far har likevel rett til å vite at han har blitt far. Så får de håndtere det derfra.

Dette var et velformulert og svært nyttig svar for meg. Tusen takk! Jeg synes det høres helt riktig ut alt du sier. Faren mente jeg måtte ta abort pga han ikke var i stand til å ta ansvar for noe barn. Jeg har snakket med hans nære familie og de opplyser at far er slik som jeg trodde - svært konfliktsky. Han ønsker selvsagt ikke å ha full omsorg for dette barnet. Men jeg synes han fortjener å få en sjanse til å være far.

Jeg mener det blir feil å informere barnet om hvem som er far uten at far vet om dette.

[Gjest Joni M.]

Vi er vel uenige og prioriterer ulikt. Jeg har sett så mye kaos rundt omkring at det sitter langt inne å involvere en kaosmaker i et barns liv.

Om en mann bryr seg katta en kvinnens rett til å selv bestemme om hun vil bære fram barnet sitt, ville jeg brydd meg like lite om hans rett til å vite at han er far.

mvh

Han er overhodet ikke noen person som skaper kaos. Snarere tvert imot. Det er svært viktig for ham å ha orden. Han mente derfor at han ikke kunne få barn før han hadde ting på stell.

[Gjest Joni M.]

Barnet har rett til og krav på å vite hvem som er dets far.

Ja, det stemmer. Men spørsmålet mitt er: Når?

[Gjest ingen nick]

Ja, det stemmer. Men spørsmålet mitt er: Når?

Jeg har svart på det en gang, jeg mener at barnet bør få vite hvem faren er før det blir tre år og begynner å undre seg over hvor og hvem faren er.

Jeg kjenner et lite barn på tre og et halvt år, hvis far er død, h*n kan ikke forstå hvor faren er og spør etter ham gang på gang. De andre barn i barnehagen lurer også på hvor pappaen er.

[Angustia]

Fikk en god melding fra et familiemedlem av faren nå - han vil nok ikke komme til å gå rettens vei for å kreve samvær alene med barnet. Det er heller ingen andre i familien som vil oppmuntre ham til dette.

Jeg kan ikke se hvordan far kan skape noe trøbbel hverken for meg eller barnet. Han er redd for ansvar, men jeg kommer selvsagt ikke til å stille noen krav til ham.

''Fikk en god melding fra et familiemedlem av faren nå - han vil nok ikke komme til å gå rettens vei for å kreve samvær alene med barnet. Det er heller ingen andre i familien som vil oppmuntre ham til dette.''

Så bra! Da kan du senke skuldrene og bare kose deg med sønnen din :-) Kommer far på banen, er det en bonus for alle parter.

''Jeg kan ikke se hvordan far kan skape noe trøbbel hverken for meg eller barnet. Han er redd for ansvar, men jeg kommer selvsagt ikke til å stille noen krav til ham.''

Da har du heller ikke noe å tape på å fortelle han om farskapet. Meiner ikke at du skal være sjøloppofrende / sjølutslettende, ta heller et evt konstruktivt initiativ til vurdering. Du kjenner mannen og sønnen best og kan bedømme om du går på akkord med deg sjøl eller ikke.

Lykke til :-)

[nitty-gritty]

''Ingen har plikt til å ta abort. Men man kan jo mene at en kvinne som velger bort p-piller, velger bort angrepillen, velger bort abort og velger å bære fram barnet til tross for farens innvendinger - burde ta ansvaret alene.

Med valgfrihet kommer ansvar.

"Tenk før du har sex." Joda, menn burde tenke over hvem de har sex med og om de ønsker denne kvinnen som en potensiell mor til deres barn (og ikke minst om de ønsker barn). Saken er allikevel den at vi lever i en verden hvor det aller meste av sex er for moro skyld og de aller færreste tenker på babyer når de har seg.''

Det er da like mye mannens ansvar å sørge for prevansjon hvis han ikke vil bli far.

Ikke alle tåler p-piller - det gir masse bivirkninger. Og prevansjon kan svikte.

Nei jeg er ikke enig med deg i at mannen skal slippe ansvar fordi hun ikke vil/klarer å ta abort. Da drar man abortloven ALTFOR langt. I stedet for en rett så blir det en plikt.

Jeg vil ikke gjøre dette om til en abort-diskusjon, men jeg sa da ikke på noe tidspunkt at abort er en plikt. Jeg sa at kvinner som velger å sette barn til verden mot farens ønske må ta konsekvensene av det.

[Mirabell]

Jeg vil ikke gjøre dette om til en abort-diskusjon, men jeg sa da ikke på noe tidspunkt at abort er en plikt. Jeg sa at kvinner som velger å sette barn til verden mot farens ønske må ta konsekvensene av det.

''Jeg sa at kvinner som velger å sette barn til verden mot farens ønske må ta konsekvensene av det.

''

Og hva er konsekvensen av dette utsagnet? Hva med kvinner som velger å bli gravide med menn som ikke vil bli far? Og ikke minst, hva med fedre som velger å gjøre kvinner gravide selv om de ikke ønsker å bli far?