Når fortelle far at han har blitt far?

[Gjest Joni M.]

Jeg vil ikke gjøre dette om til en abort-diskusjon, men jeg sa da ikke på noe tidspunkt at abort er en plikt. Jeg sa at kvinner som velger å sette barn til verden mot farens ønske må ta konsekvensene av det.

Og konsekvensene er?

[nitty-gritty]

''Jeg sa at kvinner som velger å sette barn til verden mot farens ønske må ta konsekvensene av det.

''

Og hva er konsekvensen av dette utsagnet? Hva med kvinner som velger å bli gravide med menn som ikke vil bli far? Og ikke minst, hva med fedre som velger å gjøre kvinner gravide selv om de ikke ønsker å bli far?

Man kan ikke tvinge noen til å være en forelder.

Du har kanskje en plan for hvordan vi skal få det til?

[nitty-gritty]

Og konsekvensene er?

Å være aleneforelder på "ordentlig", altså ha alt ansvaret på egenhånd.

[Gjest MayLynn]

Jeg vil ikke gjøre dette om til en abort-diskusjon, men jeg sa da ikke på noe tidspunkt at abort er en plikt. Jeg sa at kvinner som velger å sette barn til verden mot farens ønske må ta konsekvensene av det.

Ikke enig - man kan ikke tvinge mora til abort men far er like mye far.

[Gjest MayLynn]

Jeg vil ikke gjøre dette om til en abort-diskusjon, men jeg sa da ikke på noe tidspunkt at abort er en plikt. Jeg sa at kvinner som velger å sette barn til verden mot farens ønske må ta konsekvensene av det.

''Jeg vil ikke gjøre dette om til en abort-diskusjon, men jeg sa da ikke på noe tidspunkt at abort er en plikt. Jeg sa at kvinner som velger å sette barn til verden mot farens ønske må ta konsekvensene av det.''

Du ville ikke gjøre dette til en abortdiskusjon. Men hva mener du da med dette utsagnet?

Er ikke det "å velge å sette barn til verden" om man er gravid et spørsmål om abort eller ikke abort?

[nitty-gritty]

''Jeg vil ikke gjøre dette om til en abort-diskusjon, men jeg sa da ikke på noe tidspunkt at abort er en plikt. Jeg sa at kvinner som velger å sette barn til verden mot farens ønske må ta konsekvensene av det.''

Du ville ikke gjøre dette til en abortdiskusjon. Men hva mener du da med dette utsagnet?

Er ikke det "å velge å sette barn til verden" om man er gravid et spørsmål om abort eller ikke abort?

Jeg sa heller ikke at utsagnet mitt ikke har med abort å gjøre. Jeg sa at jeg ikke vil gjøre DETTE (denne tråden) til en diskusjon om dette temaet.

Jeg synes forøvrig ikke vi har noe udiskutert. Jeg har sagt tydelig hva jeg mener.

[Gjest MayLynn]

Jeg sa heller ikke at utsagnet mitt ikke har med abort å gjøre. Jeg sa at jeg ikke vil gjøre DETTE (denne tråden) til en diskusjon om dette temaet.

Jeg synes forøvrig ikke vi har noe udiskutert. Jeg har sagt tydelig hva jeg mener.

Nei du har ikke sagt tydelig hva du mener. Men man forstår jo ut fra svarene dine at du mener at kvinner som er gravide, og ikke vil ta abort selv om faren ikke vil ha det, selv må ta alt ansvar og kostnader.

[Mammantil3]

Nei du har ikke sagt tydelig hva du mener. Men man forstår jo ut fra svarene dine at du mener at kvinner som er gravide, og ikke vil ta abort selv om faren ikke vil ha det, selv må ta alt ansvar og kostnader.

nitty-gritty svarer slik til trådstarter på samme spørsmål:

''Å være aleneforelder på "ordentlig", altså ha alt ansvaret på egenhånd.''

Som jo i praksis er akkurat det du tolker det til å være.

*Oppklarende* :-)

[Gjest MayLynn]

nitty-gritty svarer slik til trådstarter på samme spørsmål:

''Å være aleneforelder på "ordentlig", altså ha alt ansvaret på egenhånd.''

Som jo i praksis er akkurat det du tolker det til å være.

*Oppklarende* :-)

:-)

selv om det ikke er noe å smile av da...

[nitty-gritty]

Nei du har ikke sagt tydelig hva du mener. Men man forstår jo ut fra svarene dine at du mener at kvinner som er gravide, og ikke vil ta abort selv om faren ikke vil ha det, selv må ta alt ansvar og kostnader.

Nei, jeg synes ikke de skal ta alle kostnader. De vil uansett få statsen barnebidrag om far er ukjent, men det er ingen grunn til å skåne en biologisk far fra den økonomiske byrden (med mindre det er et ønske man selv har).

Jeg ville aldri satt et barn til verden som ikke var ønsket av begge foreldre, men jeg ville heller aldri meldt meg inn i den norske kirke eller reist til syden med et spedbarn. Det betyr ikke at jeg har negative tanker om de som velger annerledes.

Poenget mitt er at kvinner kan ikke bli gravide med en fyr som definitivt ikke vil ha barn og så tro at ting vil bli annerledes på noe tidspunkt. Hvis faren tar ansvar for barnet på tross av sine personlige følelser, så er det en bonus. Det finnes ikke en eneste fornuftig måte man kan tvinge noen til å ha samvær med, være glad i eller på andre vis ta vare på et barn.

Kanskje kvinnene burde vurdere litt nøyere hvem de har sex med, i like stor grad som menn burde tenke før de har sex uten å ønske seg en unge?

Man kan forbanne og kjefte og ville noe annerledes så mye man ønsker, men det vil neppe forandre virkeligheten. Får man barn med noen som absolutt ikke vil ha barn, så må man være forberedt på å ta ansvaret selv.

[Mary Poppins]

Nei, jeg synes ikke de skal ta alle kostnader. De vil uansett få statsen barnebidrag om far er ukjent, men det er ingen grunn til å skåne en biologisk far fra den økonomiske byrden (med mindre det er et ønske man selv har).

Jeg ville aldri satt et barn til verden som ikke var ønsket av begge foreldre, men jeg ville heller aldri meldt meg inn i den norske kirke eller reist til syden med et spedbarn. Det betyr ikke at jeg har negative tanker om de som velger annerledes.

Poenget mitt er at kvinner kan ikke bli gravide med en fyr som definitivt ikke vil ha barn og så tro at ting vil bli annerledes på noe tidspunkt. Hvis faren tar ansvar for barnet på tross av sine personlige følelser, så er det en bonus. Det finnes ikke en eneste fornuftig måte man kan tvinge noen til å ha samvær med, være glad i eller på andre vis ta vare på et barn.

Kanskje kvinnene burde vurdere litt nøyere hvem de har sex med, i like stor grad som menn burde tenke før de har sex uten å ønske seg en unge?

Man kan forbanne og kjefte og ville noe annerledes så mye man ønsker, men det vil neppe forandre virkeligheten. Får man barn med noen som absolutt ikke vil ha barn, så må man være forberedt på å ta ansvaret selv.

Jepp jeg er enig!

[Gjest MayLynn]

Nei, jeg synes ikke de skal ta alle kostnader. De vil uansett få statsen barnebidrag om far er ukjent, men det er ingen grunn til å skåne en biologisk far fra den økonomiske byrden (med mindre det er et ønske man selv har).

Jeg ville aldri satt et barn til verden som ikke var ønsket av begge foreldre, men jeg ville heller aldri meldt meg inn i den norske kirke eller reist til syden med et spedbarn. Det betyr ikke at jeg har negative tanker om de som velger annerledes.

Poenget mitt er at kvinner kan ikke bli gravide med en fyr som definitivt ikke vil ha barn og så tro at ting vil bli annerledes på noe tidspunkt. Hvis faren tar ansvar for barnet på tross av sine personlige følelser, så er det en bonus. Det finnes ikke en eneste fornuftig måte man kan tvinge noen til å ha samvær med, være glad i eller på andre vis ta vare på et barn.

Kanskje kvinnene burde vurdere litt nøyere hvem de har sex med, i like stor grad som menn burde tenke før de har sex uten å ønske seg en unge?

Man kan forbanne og kjefte og ville noe annerledes så mye man ønsker, men det vil neppe forandre virkeligheten. Får man barn med noen som absolutt ikke vil ha barn, så må man være forberedt på å ta ansvaret selv.

Ok - jeg er ikke uenig i noe av det du skriver her (tror jeg - leste det litt fort).

[Gjest Joni M.]

Man kan ikke tvinge noen til å være en forelder.

Du har kanskje en plan for hvordan vi skal få det til?

Han skal ikke tvinges inn i noe som helst. Jeg klarer meg fint alene med barnet. Jeg ønsker bare å opplyse ham om at han er far og gi ham og barnet en mulighet til å bli kjent.

[Angustia]

Nei, jeg synes ikke de skal ta alle kostnader. De vil uansett få statsen barnebidrag om far er ukjent, men det er ingen grunn til å skåne en biologisk far fra den økonomiske byrden (med mindre det er et ønske man selv har).

Jeg ville aldri satt et barn til verden som ikke var ønsket av begge foreldre, men jeg ville heller aldri meldt meg inn i den norske kirke eller reist til syden med et spedbarn. Det betyr ikke at jeg har negative tanker om de som velger annerledes.

Poenget mitt er at kvinner kan ikke bli gravide med en fyr som definitivt ikke vil ha barn og så tro at ting vil bli annerledes på noe tidspunkt. Hvis faren tar ansvar for barnet på tross av sine personlige følelser, så er det en bonus. Det finnes ikke en eneste fornuftig måte man kan tvinge noen til å ha samvær med, være glad i eller på andre vis ta vare på et barn.

Kanskje kvinnene burde vurdere litt nøyere hvem de har sex med, i like stor grad som menn burde tenke før de har sex uten å ønske seg en unge?

Man kan forbanne og kjefte og ville noe annerledes så mye man ønsker, men det vil neppe forandre virkeligheten. Får man barn med noen som absolutt ikke vil ha barn, så må man være forberedt på å ta ansvaret selv.

''Får man barn med noen som absolutt ikke vil ha barn, så må man være forberedt på å ta ansvaret selv.''

Støttes, og det er jo nettopp hva Joni M har gjort og sikkert kommer til å fortsette å gjøre. Likevel meiner jeg at barnefar har rett til å bli informert om farskapet.

Far kan velge å ikke ha kontakt, ha begrensa samvær osv, akkurat som mor (snakker ikke om Joni M) kan velge å overlate et barn til adopsjon eller fosterhjemstjenesten.

[Mammantil3]

:-)

selv om det ikke er noe å smile av da...

Nei, det er absolutt ikke noe å smile av, men av og til kan en liten rykning i munnviken løsne opp litt.

Mente ikke å være respektløs, lister meg stille ut igjen.

:-)

[Persille1365381127]

Forstår det fremdeles ikke - det virker nesten som om du mener at man har plikt til å ta abort dersom mannen ikke ønsker barnet?

Har verden virkelig gått så langt?

Hæ? Hvor får du det fra?

Hun ble gravid, og valgte å ikke fortelle det til barnefaren. Hun fikk barn, og valgte å ikke fortelle det til barnefaren.

Når hun så (nesten ett år senere) skriver at hun tenker mer og mer på å si det, så er det ikke noe rart at man stiller spørsmåltegn ved hvorfor?

Hun har jo tatt denne beslutningen selv på alle tidligere tidspunkt, og nå skal hun plutselig involvere ham?

For meg er det ingen åpenbar forklaring for hvorfor man velger det når det verken er snakk om ønske om samvær, penger eller praktiske ting - derfor antok jeg at det var av samvittighets hensyn.

Det har ingenting med tidligere beslutninger å gjøre, og heller ingenting med hva jeg måtte mene om beslutningen som allerede er tatt.

[PieLill]

Barnet har rett til og krav på å vite hvem som er dets far.

Det kan barnet få vite etter hvert.

Men jeg ville ikke involvert en far som fort kunne ta langt mer enn han gav om jeg kunne unngå det.

mvh

[PieLill]

Jeg har svart på det en gang, jeg mener at barnet bør få vite hvem faren er før det blir tre år og begynner å undre seg over hvor og hvem faren er.

Jeg kjenner et lite barn på tre og et halvt år, hvis far er død, h*n kan ikke forstå hvor faren er og spør etter ham gang på gang. De andre barn i barnehagen lurer også på hvor pappaen er.

Skal man la et barn treffe faren sin, bør det være en far som kan ha noe positivt å bidra med, tre år eller ikke.

Barn takler helt greit å vokse inn i sannheten om hvem en biologisk forelder som barnet ikke har kontakt med er.

mvh

[PieLill]

Han er overhodet ikke noen person som skaper kaos. Snarere tvert imot. Det er svært viktig for ham å ha orden. Han mente derfor at han ikke kunne få barn før han hadde ting på stell.

Nå mener jeg ikke kaos i form av rot på rommet.

Tenk hvilken kaosmaskin han var i ditt liv da du ble gravid.

Han skaper kaos i sine relasjoner, kaos i andres relasjoner, kaos i andres følelser, kaos i egne og andres planer. Og det er vel en mulighet for at de økonomier han kommer i kontakt med også ender i kaos. Han er en person man ikke helt vet hvor man har og slett ikke hva man kan forvente.

mvh

[PieLill]

Fikk en god melding fra et familiemedlem av faren nå - han vil nok ikke komme til å gå rettens vei for å kreve samvær alene med barnet. Det er heller ingen andre i familien som vil oppmuntre ham til dette.

Jeg kan ikke se hvordan far kan skape noe trøbbel hverken for meg eller barnet. Han er redd for ansvar, men jeg kommer selvsagt ikke til å stille noen krav til ham.

''Fikk en god melding fra et familiemedlem av faren nå - han vil nok ikke komme til å gå rettens vei for å kreve samvær alene med barnet. Det er heller ingen andre i familien som vil oppmuntre ham til dette.''

Vet familiemedlemmer av faren om dette barnet? I så fall spørs det hvor lenge det kan være hemmelig. Hva folk sier og hva de siden mener og gjør er ofte to helt forskjellige ting. Du har _ingen_ kontroll over dette.

''Jeg kan ikke se hvordan far kan skape noe trøbbel hverken for meg eller barnet. Han er redd for ansvar, men jeg kommer selvsagt ikke til å stille noen krav til ham.''

Det er mange komplett ansvarsløse som krever både det ene og det andre. Ikke alle skjønner koblingen mellom ansvar og krav.

Om du informerer far ut fra en kalkulert risiko på at han kan komme til å lage mye helvete, men du anser det som mer sannsynlig at han blir et positivt bidrag i barnets liv, er en ting.

Nå ser du ut til å ta en avgjørelse mye basert på ren ønsketenkning om at alt kommer til å ordne seg. Det vil bli fryktelig tungt for deg å takle eventuelle negative konsekvenser av din avgjørelse, om avgjørelsen var tuftet på at alt går sikkert greit.

mvh