Når fortelle far at han har blitt far?

[Sør]

Eventuelt gjeninnføring av gapestokken.

Men det er jo noe stusslig med fedre som ikke frivillig velger sine barn.

mvh

Det er nettopp det som gjør det vanskelig. Altså, hvis de ikke selv er smarte nok til å prioritere ungen, er det da noe særlig greit for ungen at faren er der bare fordi hvis ikke så får han 1000 kr i bot?

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det kommer vel en lov om det, forøvrig.

Jeg er klar over det, men etter det jeg vet ble "fastboende"-delen enten fjernet eller kraftig barbert. (Det har ingen relevans for meg personlig, så jeg har ikke prioritert å lese om loven i det siste.)

[nitty-gritty]

Det er nettopp det som gjør det vanskelig. Altså, hvis de ikke selv er smarte nok til å prioritere ungen, er det da noe særlig greit for ungen at faren er der bare fordi hvis ikke så får han 1000 kr i bot?

Med vennlig hilsen

Jeg tror ikke det.

Men det er jo en mulighet for at visse fedre for øynene opp om de blir kjent med et barn de ikke kjenner allerede. Noen menn (og kvinner) trenger bare et spark bak.

Andre igjen er direkte skadelige.

[nitty-gritty]

Jeg er klar over det, men etter det jeg vet ble "fastboende"-delen enten fjernet eller kraftig barbert. (Det har ingen relevans for meg personlig, så jeg har ikke prioritert å lese om loven i det siste.)

Nei, ikke her heller. Jeg har foreldreansvaret alene.

[PieLill]

''Det trenger ikke nødvendigvis handle om en pappa, men kanskje mangel av mannspersoner? Og kanskje også noe om hvordan omgivelsene er.''

Barnet har faktisk to bestefedre som er tilstede i dets liv, den ene bor i umiddelbar nærhet, barnet ser ham daglig og han er en barnekjær bestefar, dessuten har barnet flere onkler, så det er mange mannspersoner i barnets liv, men altså ingen pappa.

''Dersom barnet er vant til andre barn med to mødre, to fedre, kun mor, kun far, ikke biologiske foreldre (adopterte der barn og foreldre åpenbart har forskjellig opprinnelse), bare besteforeldre osv - så ville kanskje ikke problemet være like stort.''

Dette er ikke like vanlig på små steder utover i landet som det er i Oslo og altså ikke vanlig der barnet bor. Barn som er adopterte bør vi vel holde utenfor denne debatten, for små barn ser ikke forskjell på hudfarge.

''Barn som er adopterte bør vi vel holde utenfor denne debatten, for små barn ser ikke forskjell på hudfarge.''

Småbarn er slett ikke fargeblinde, men de vektlegger og tolker ofte fargene på uventede måter.

Adoptivforeldre er dessuten lovpålagt å la barna vite at de er adopterte. Så disse barna vokser opp med / inn i en erkjennelse av at det finnes en biologisk mor og far et sted. Det er kun et fåtall som får store problemer av dette.

Det er en høyst relevant sammenligning.

mvh

[Sør]

Jeg tror ikke det.

Men det er jo en mulighet for at visse fedre for øynene opp om de blir kjent med et barn de ikke kjenner allerede. Noen menn (og kvinner) trenger bare et spark bak.

Andre igjen er direkte skadelige.

Ja, og det er vanskelig å vite hvilken, bortsett fra i ekstremtilfellene.

[PieLill]

Jeg lever ikke i en fantasiverden. Jeg tar vare på meg selv og tar mine valg basert på mine egne ressurser, ikke andres. Det burde andre kvinner også gjøre, når de får vite forutsetningene for barnet de bærer fram.

Det er jo også det kvinner stort sett gjør.

Men det er de fedrene som svikter som er skyld i at de blir helt-alenemødre og at barna vokser opp uten far. Ikke kvinnen som var dum nok til ikke å drepe babyen i magen.

mvh

[nitty-gritty]

Ja, og det er vanskelig å vite hvilken, bortsett fra i ekstremtilfellene.

Enig.

Så den eneste nærliggende løsningen er i grunnen å la fars- og morsrollen være frivillig, selv om det gjør vondt i moralen.

[Sør]

Enig.

Så den eneste nærliggende løsningen er i grunnen å la fars- og morsrollen være frivillig, selv om det gjør vondt i moralen.

Vel, det avhenger hva du mener med frivillig.

Det er intet system i dag som fysisk tvinger foreldre til å være foreldre. Moren kan adoptere bort ungen, om så var. Eller gi den til faren.

Men det er helt klart at moren ALDRI har noen som helst "plikt" til å ta abort/angrepille, og det er like klinkende klart at faren er økonomisk ansvarlig uansett om han ønsker at hun skal ta abort.

[nitty-gritty]

Det er jo også det kvinner stort sett gjør.

Men det er de fedrene som svikter som er skyld i at de blir helt-alenemødre og at barna vokser opp uten far. Ikke kvinnen som var dum nok til ikke å drepe babyen i magen.

mvh

Jeg mener situasjonen har to ansvarlige voksne og ett eller flere uskyldige barn.

Jeg er selv den som stiller opp hver time av hver eneste dag, som planlegger livet etter hvordan best ivareta barn, som pusser tenner og trøster og deltar - mens den andre ansvarlige part ikke gjør det. Jeg er ansvarlig fordi jeg valgte å ha sex, valgte bort abort (på hans oppfordring, riktignok) og valgte fullt foreldreansvar alene når den tid kom. Det var han som stakk, men jeg er ikke et uskyldig offer. Det er der i mot barnet/barna.

[PieLill]

Det er nettopp det som gjør det vanskelig. Altså, hvis de ikke selv er smarte nok til å prioritere ungen, er det da noe særlig greit for ungen at faren er der bare fordi hvis ikke så får han 1000 kr i bot?

Med vennlig hilsen

Helt enig.

Samtidig har bøter og straff hatt stor innvirkning på holdninger til f.eks. bilbeltebruk og fyllekjøring. For ikke å snakke om hva røykeloven gjorde med den generelle samfunnsholdningen.

Så en tydeligere markering av at samfunnet ikke aksepterer dette, kunne ha effekt. Men jeg har ingen forslag til en praktisk gjennomføring.

En god start kunne være å sette en stopper for foreldre som med loven i hånd turer ut og inn av barnas liv. Spretter opp som troll i eske når det passer dem. Og forsvinner som dugg for solen like lett.

mvh

[nitty-gritty]

Vel, det avhenger hva du mener med frivillig.

Det er intet system i dag som fysisk tvinger foreldre til å være foreldre. Moren kan adoptere bort ungen, om så var. Eller gi den til faren.

Men det er helt klart at moren ALDRI har noen som helst "plikt" til å ta abort/angrepille, og det er like klinkende klart at faren er økonomisk ansvarlig uansett om han ønsker at hun skal ta abort.

Nå snakket jeg om selve rollen som far eller mor, ikke den biologiske eller økonomiske biten. Jeg snakker om den delen hvor man kysser god natt og snakker om vondt ting og tilbringer timesvis på lekeplassen mot sin vilje.

[PieLill]

Jeg mener situasjonen har to ansvarlige voksne og ett eller flere uskyldige barn.

Jeg er selv den som stiller opp hver time av hver eneste dag, som planlegger livet etter hvordan best ivareta barn, som pusser tenner og trøster og deltar - mens den andre ansvarlige part ikke gjør det. Jeg er ansvarlig fordi jeg valgte å ha sex, valgte bort abort (på hans oppfordring, riktignok) og valgte fullt foreldreansvar alene når den tid kom. Det var han som stakk, men jeg er ikke et uskyldig offer. Det er der i mot barnet/barna.

Du mener vel en ansvarlig og en uansvarlig voksen?

Dette handler ikke om å tildele offerroller, men om en erkjennelse av hvem som er skyld i hva. Det er alltid ansvarsløse fedres skyld at de driter i ungene sine.

Joda, moren kunne valgt en bedre far, og hun blir nødt til å overta hans ansvar. Men det grunnleggende problemet er alltid den forelderen som velger å svikte.

mvh

[Sør]

Nå snakket jeg om selve rollen som far eller mor, ikke den biologiske eller økonomiske biten. Jeg snakker om den delen hvor man kysser god natt og snakker om vondt ting og tilbringer timesvis på lekeplassen mot sin vilje.

Nei, det er åpenbart man ikke kan fysisk tvinge folk til det.

[nitty-gritty]

Du mener vel en ansvarlig og en uansvarlig voksen?

Dette handler ikke om å tildele offerroller, men om en erkjennelse av hvem som er skyld i hva. Det er alltid ansvarsløse fedres skyld at de driter i ungene sine.

Joda, moren kunne valgt en bedre far, og hun blir nødt til å overta hans ansvar. Men det grunnleggende problemet er alltid den forelderen som velger å svikte.

mvh

Jeg har et annet menneskesyn og et annet syn på ansvarsfordeling. Jeg tror de fleste gjør så godt de kan. Vi kommer til å såre og svikte mange på vår vei.

Det er synd for barnet at faren ikke er der. Det er ikke synd på alenemoren. Hun er tross alt en voksen som i mange tilfeller valgte situasjonen, da hun visste om farens dårlige forutsetninger for foreldrerollen.

[Persille1365381127]

''Det trenger ikke nødvendigvis handle om en pappa, men kanskje mangel av mannspersoner? Og kanskje også noe om hvordan omgivelsene er.''

Barnet har faktisk to bestefedre som er tilstede i dets liv, den ene bor i umiddelbar nærhet, barnet ser ham daglig og han er en barnekjær bestefar, dessuten har barnet flere onkler, så det er mange mannspersoner i barnets liv, men altså ingen pappa.

''Dersom barnet er vant til andre barn med to mødre, to fedre, kun mor, kun far, ikke biologiske foreldre (adopterte der barn og foreldre åpenbart har forskjellig opprinnelse), bare besteforeldre osv - så ville kanskje ikke problemet være like stort.''

Dette er ikke like vanlig på små steder utover i landet som det er i Oslo og altså ikke vanlig der barnet bor. Barn som er adopterte bør vi vel holde utenfor denne debatten, for små barn ser ikke forskjell på hudfarge.

Nei, men da handler det jo om hva moren gjør ut av dette da...

Barn er forskjellige, sånn er det bare - man kan ikke underkjenne en hel gruppe (adoptivbarna) for det...

[morsan]

''Fikk en god melding fra et familiemedlem av faren nå - han vil nok ikke komme til å gå rettens vei for å kreve samvær alene med barnet. Det er heller ingen andre i familien som vil oppmuntre ham til dette.''

Vet familiemedlemmer av faren om dette barnet? I så fall spørs det hvor lenge det kan være hemmelig. Hva folk sier og hva de siden mener og gjør er ofte to helt forskjellige ting. Du har _ingen_ kontroll over dette.

''Jeg kan ikke se hvordan far kan skape noe trøbbel hverken for meg eller barnet. Han er redd for ansvar, men jeg kommer selvsagt ikke til å stille noen krav til ham.''

Det er mange komplett ansvarsløse som krever både det ene og det andre. Ikke alle skjønner koblingen mellom ansvar og krav.

Om du informerer far ut fra en kalkulert risiko på at han kan komme til å lage mye helvete, men du anser det som mer sannsynlig at han blir et positivt bidrag i barnets liv, er en ting.

Nå ser du ut til å ta en avgjørelse mye basert på ren ønsketenkning om at alt kommer til å ordne seg. Det vil bli fryktelig tungt for deg å takle eventuelle negative konsekvenser av din avgjørelse, om avgjørelsen var tuftet på at alt går sikkert greit.

mvh

''Vet familiemedlemmer av faren om dette barnet? I så fall spørs det hvor lenge det kan være hemmelig. Hva folk sier og hva de siden mener og gjør er ofte to helt forskjellige ting. Du har _ingen_ kontroll over dette.''

tenkte det samme selv.

[hidi, the scorpion]

Jeg mener situasjonen har to ansvarlige voksne og ett eller flere uskyldige barn.

Jeg er selv den som stiller opp hver time av hver eneste dag, som planlegger livet etter hvordan best ivareta barn, som pusser tenner og trøster og deltar - mens den andre ansvarlige part ikke gjør det. Jeg er ansvarlig fordi jeg valgte å ha sex, valgte bort abort (på hans oppfordring, riktignok) og valgte fullt foreldreansvar alene når den tid kom. Det var han som stakk, men jeg er ikke et uskyldig offer. Det er der i mot barnet/barna.

Til syvende og sist er du vinneren;) Du har barn som elsker deg!

Har selv vært alenemor i mange år for tre barn. De to eldste har alltid hatt herlig kontakt med sin far, mens den yngste har ingen kontakt med faren (h*n vet hvem det er, men ønsker ikke kontakt med han, for i mellomtiden fikk h*n er virkelig pappa). Det ble også slutt, men han _er_ virkelig pappa for barnet:)

Jeg beundrer deg _så_ mye! Du har valgt en knallhard jobb, og gjennomført den!

Klem til deg fra

[nitty-gritty]

Til syvende og sist er du vinneren;) Du har barn som elsker deg!

Har selv vært alenemor i mange år for tre barn. De to eldste har alltid hatt herlig kontakt med sin far, mens den yngste har ingen kontakt med faren (h*n vet hvem det er, men ønsker ikke kontakt med han, for i mellomtiden fikk h*n er virkelig pappa). Det ble også slutt, men han _er_ virkelig pappa for barnet:)

Jeg beundrer deg _så_ mye! Du har valgt en knallhard jobb, og gjennomført den!

Klem til deg fra

Takk, takk. Du også

Men nå fikk jeg god hjelp på veien etterhvert. Heldigvis. For meg og barnet/barna.

[hidi, the scorpion]

Takk, takk. Du også

Men nå fikk jeg god hjelp på veien etterhvert. Heldigvis. For meg og barnet/barna.

''Men nå fikk jeg god hjelp på veien etterhvert.''

Noe som kalles familie, kanskje...?

Hvor gamle er barna dine, nitty-gritty?