Gå til innhold

Skal menn være tilstede ved fødsel?


Anbefalte innlegg

Jeg var sammen med eldre damer for mange mange år siden som diskutere om menn hadde noe å gjøre med å være tilstede under fødsler. Den ene mente at det var ekkelt og spesielt når kvinner fikk barn med flere enn en og så skulle de ha forskjellige menn tilstede. Da lo den andre og sa: ja da kan de sammenligne hvem som klarer seg best.

Fortsetter under...

Jeg hadde god hjelp av partner under den ene fødselen min. Ikke rent praktisk, selvfølgelig, men det var betryggende å ha han der. Det var en stor opplevelse for han også - det skinner i øynene hans når han forteller om øyeblikket barnet kom ut.

Nå synes jeg du diskriminerer, segunda.

Dessuten, jeg vet om mange kvinner som overhodet ikke har lyst å være tilstede ved fødselen! ;-)

Med vennlig hilsen

Noen av de kvinnene kan nok slippe unna med adskillig mer bedøvelse enn motvillige ferde;-)

Ellers fremheves det jo noen ganger som en av de viktigste grunnene til at far skal være til stede: Når jeg ikke slipper unna, skal søren meg ikke han få lov til det heller! ;-)

Annonse

Jeg var. Jeg har hele keisersnittet på video. Det er bra dere ligger bak teltveggen for det så ut som rene slakterhuset da de var ferdige.

Vi sparte musa, og det er jeg glad for. Sprengt mus, uansett om man ser det live når det skjer, eller etterpå, kan ikke være noe særlig.

Jeg synes barnefaren skal være tilstede, ja.

Ikke minst de mange timene man ellers ville vært helt alene under åpningsfasen som ofte er langvarig første gangen.

Om han vil glo på detaljene eller bare sitte ved overkroppen til hun som føder, synes jeg han skal få bestemme selv.

Jeg liker ikke å se sånt selv, så jeg er glad det foregår i den andre enden. Men mannen min er kald som is og fikk se begge babyene på vei ut.

Noen menn blir mindre masete etter de ca. seks ukene, når de har sett hvor ødelagt man blir, spesielt første gangen. Om de ikke er til særlig nytte ellers, kan dette være en bonus.

Jeg synes det må være opp til den fødende og faren til barnet.

Selv har jeg satt stor pris på å ha mannen min tilstede under fødselen. Han har vært til støtte og til underholdning ettersom jeg har hatt laaaaange fødsler :)

Jeg synes likevel at mannen må få lov til å si at han ikke har lyst. Det er jo ikke akkurat morsomt når det står på som værst heller.

Samtidig er det det med å være til støtte for den fødende, som definitivt ikke har det særlig morsomt hele tiden...

Konklusjonen blir som innledningen: Hvert par må finne ut av det selv :)

Jeg var. Jeg har hele keisersnittet på video. Det er bra dere ligger bak teltveggen for det så ut som rene slakterhuset da de var ferdige.

Vi sparte musa, og det er jeg glad for. Sprengt mus, uansett om man ser det live når det skjer, eller etterpå, kan ikke være noe særlig.

Heldigvis blir den "sprengte musa" rimelig normal og fungerer utmerket til både det ene og det andre etter ganske kort tid :)

Gjest gla mannen får være med

Før i tiden fikk ikke menn være med på fødsler, men det gjør de nå og jeg tror de fleste pappaer er med, men ikke alle takler det og det er viktig at han ikke føler seg presset til noe han ikke takler da, skjønt har man vært med på leken må man tåle steken ;-) Men har hørt om en del menn som har fått nervesammenbrudd eller besvimt.

Jeg var stolt av mannen min, han var med på begge mine fødsler. Jeg trodde han kom til å svime av for han er av den typen som ikke tåler sånt, men merkelig nok så holdt han roen og han var til utrolig god hjelp og støtte for meg.

Mellom hver ri måtte han massere eller trykke varmeputen i korsryggen min, han klaget ikke selv om han begynte å få vondt i hendene hehe :)

Og da det ble keisersnitt fikk han være med, han satt og holdt meg i hånden og så meg i øynene så jeg følte meg trygg.

Annonse

Gjest ikke signatur i dag

Ja, han har vært med på begynnelsen og må han også være med på slutten.

Dessuten tror jeg at fedre får et nærmere tilknytningsforhold til babyen, når de har fått lov å være med på fødselen og se hvor fantastisk det er.

Gjest Hulderen

Ja, han har vært med på begynnelsen og må han også være med på slutten.

Dessuten tror jeg at fedre får et nærmere tilknytningsforhold til babyen, når de har fått lov å være med på fødselen og se hvor fantastisk det er.

''Dessuten tror jeg at fedre får et nærmere tilknytningsforhold til babyen, når de har fått lov å være med på fødselen og se hvor fantastisk det er.''

Hva med de fødslene som ikke er fantastiske? De som ender med stort drama og katastrofekeisersnitt? Mener du at foreldrene i slike tilfeller ikke blir like knyttet til babyen?

''Dessuten tror jeg at fedre får et nærmere tilknytningsforhold til babyen, når de har fått lov å være med på fødselen og se hvor fantastisk det er.''

Hva med de fødslene som ikke er fantastiske? De som ender med stort drama og katastrofekeisersnitt? Mener du at foreldrene i slike tilfeller ikke blir like knyttet til babyen?

''Mener du at foreldrene i slike tilfeller ikke blir like knyttet til babyen?''

Nå er det vel dessverre slik at en dramatisk fødsel kan føre til svangerskapsdepresjon i større grad enn en normal fødsel.

''Dessuten tror jeg at fedre får et nærmere tilknytningsforhold til babyen, når de har fått lov å være med på fødselen og se hvor fantastisk det er.''

Hva med de fødslene som ikke er fantastiske? De som ender med stort drama og katastrofekeisersnitt? Mener du at foreldrene i slike tilfeller ikke blir like knyttet til babyen?

Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre.

''Dessuten tror jeg at fedre får et nærmere tilknytningsforhold til babyen, når de har fått lov å være med på fødselen og se hvor fantastisk det er.''

Hva med de fødslene som ikke er fantastiske? De som ender med stort drama og katastrofekeisersnitt? Mener du at foreldrene i slike tilfeller ikke blir like knyttet til babyen?

Slike tilfeller kan faktisk ofte forsinke tilknytningen både for mor og far.

Og skulle det oppstå en slik krise er det antakelig godt for mor at far er der og støtter.

Gjest Fish n chips

Menn "SKAL" da ikke det sånn generelt, men min mann SKAL. Det er fordi jeg ikke tør alene. Gruer meg som en hund, eneste trøsta mi er at han skal være der. Hvis han blånekta måtte jeg jo ha ordnet meg på andre måter med moren min eller noe slikt, men det ville ikke være det samme. Forrige gang gikk det litt galt, så da var det bra han var der både for meg og barnet etterpå.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...