Har hun ansvar for dette? (jfr. tråden under)

[Gjest togli]

Det ble en interessant tråd under her om ansvarsfordeling ved å ha et forhold til en som er gift... Jeg vil tro de fleste svarer basert på egne erfaringer (med seg selv eller folk de kjenner).

Hva om hun er gift (var separert for en tid tilbake, men ble pga ulike omstendigheter enige om å prøve igjen). Hun har ikke lenger følelser for mannen og vet at de vil bli skilt en dag, men at det vil komme til å ta tid pga ting utenfor deres kontroll... Hun innleder et forhold til en annen mann som vet at hun er gift. Han er verdens mest samvittighetsfulle mann, kort sagt en fyr som aldri ville gjort noen noe vondt. Følelsene mellom dem er sterke, men han er villig til å vente på henne...

Hvordan blir skyldfordelinga her? I utgangspunktet ville jeg tenkt at han burde holdt seg langt unna inntil hun evt ble skilt, men siden jeg kjenner situasjonen fra begge sider greier jeg ikke helt å kjenne at mannen har skyld (og kanskje ikke hun heller)?

[Sør]

Jeg tror egentlig det er svært mange situasjoner hvor det handler om "mennesker", fremfor skyld.

Det er STOR forskjell på å "falle/elske for en person man kanskje ikke burde", og det å "forføre en person kun får å ødelegge for noen andre".

Men bortsett fra slike eksempler er jeg svært forsiktig med å fordele noen form for "skyld", for det er alltid så mye man ikke vet.

Med vennlig hilsen

[Mandolaika]

Jeg tror egentlig det er svært mange situasjoner hvor det handler om "mennesker", fremfor skyld.

Det er STOR forskjell på å "falle/elske for en person man kanskje ikke burde", og det å "forføre en person kun får å ødelegge for noen andre".

Men bortsett fra slike eksempler er jeg svært forsiktig med å fordele noen form for "skyld", for det er alltid så mye man ikke vet.

Med vennlig hilsen

"Jeg tror egentlig det er svært mange situasjoner hvor det handler om "mennesker", fremfor skyld.

Det er STOR forskjell på å "falle/elske for en person man kanskje ikke burde", og det å "forføre en person kun får å ødelegge for noen andre".

Men bortsett fra slike eksempler er jeg svært forsiktig med å fordele noen form for "skyld", for det er alltid så mye man ikke vet."

Her er jeg faktisk helt enig med deg, APPLAUS. :-) Særlig det med at andre fordeler skyld, uten å kjenne absolutt alle fakta i saken.

Tror du forresten at noen forfører en annen KUN for å ødelegge? I min verden eksisterer ikke dette, men jeg er nok for uvitende der.

Jeg hadde en gang, snart tjue år siden uten at det har noe å si, et forhold til en gift mann. Han var kun gift "på papiret" sa han, men jeg møtte kona et par ganger. Jeg tenkte aldri over hvor stor skyld jeg evt. hadde, men følelsen av dårlig samvittighet som jeg hadde inni meg og at dette var GALT, er jeg glad jeg hadde. Som regel sier samvittigheten i fra, tenker jeg.

[Sør]

"Jeg tror egentlig det er svært mange situasjoner hvor det handler om "mennesker", fremfor skyld.

Det er STOR forskjell på å "falle/elske for en person man kanskje ikke burde", og det å "forføre en person kun får å ødelegge for noen andre".

Men bortsett fra slike eksempler er jeg svært forsiktig med å fordele noen form for "skyld", for det er alltid så mye man ikke vet."

Her er jeg faktisk helt enig med deg, APPLAUS. :-) Særlig det med at andre fordeler skyld, uten å kjenne absolutt alle fakta i saken.

Tror du forresten at noen forfører en annen KUN for å ødelegge? I min verden eksisterer ikke dette, men jeg er nok for uvitende der.

Jeg hadde en gang, snart tjue år siden uten at det har noe å si, et forhold til en gift mann. Han var kun gift "på papiret" sa han, men jeg møtte kona et par ganger. Jeg tenkte aldri over hvor stor skyld jeg evt. hadde, men følelsen av dårlig samvittighet som jeg hadde inni meg og at dette var GALT, er jeg glad jeg hadde. Som regel sier samvittigheten i fra, tenker jeg.

''Her er jeg faktisk helt enig med deg, APPLAUS. :-) Særlig det med at andre fordeler skyld, uten å kjenne absolutt alle fakta i saken.''

Fort deg! Ta to paracet, og legg deg nedpå! :sjokk:

;-)

''Tror du forresten at noen forfører en annen KUN for å ødelegge? I min verden eksisterer ikke dette, men jeg er nok for uvitende der.''

Ja, jeg tror nok det skjer, men sjeldent.

Det som nok skjer langt oftere er at "han snakker ned om henne" (eller omvendt) offentlig. Og gjør andre ting som er slemt med vilje. For meg er det langt verre enn om en av dem hadde hatt fallt for fristelsen til å ha en elsker. (Sistnevnte er ikke noe man gjør for å være slem.)

''Jeg hadde en gang, snart tjue år siden uten at det har noe å si, et forhold til en gift mann. Han var kun gift "på papiret" sa han, men jeg møtte kona et par ganger. Jeg tenkte aldri over hvor stor skyld jeg evt. hadde, men følelsen av dårlig samvittighet som jeg hadde inni meg og at dette var GALT, er jeg glad jeg hadde. Som regel sier samvittigheten i fra, tenker jeg.''

For 20 år siden hadde jeg et forhold med en kvinne som var gift, og i et åpent forhold. Jeg er fremdeles venner med både henne, og med mannen.

Med vennlig hilsen

[Gjest Hulderen]

Så lenge hun er gift, så er det de gjør galt. Det hjelper ikke det spøtt at hun ikke har følelser lenger for mannen sin. De er gift, og de prøver å reparere forholdet. Han får holde seg unna til hun har bestemt seg for om hun vil ha ektemannen sin eller ikke, og til hun så gjør det slutt med mannen hvis det blir resultatet.

Og hun får se til å bestemme seg. Enten satser hun på ektemaken - og gjør det fullt og helt. Eller så gir hun opp, sier i fra om det til ektemannen på en redelig måte, og da først kaster seg i armene på denne fantastiske helgenen av en mann som aldri vil gjøre noen vondt.

[Gjest Hulderen]

''Her er jeg faktisk helt enig med deg, APPLAUS. :-) Særlig det med at andre fordeler skyld, uten å kjenne absolutt alle fakta i saken.''

Fort deg! Ta to paracet, og legg deg nedpå! :sjokk:

;-)

''Tror du forresten at noen forfører en annen KUN for å ødelegge? I min verden eksisterer ikke dette, men jeg er nok for uvitende der.''

Ja, jeg tror nok det skjer, men sjeldent.

Det som nok skjer langt oftere er at "han snakker ned om henne" (eller omvendt) offentlig. Og gjør andre ting som er slemt med vilje. For meg er det langt verre enn om en av dem hadde hatt fallt for fristelsen til å ha en elsker. (Sistnevnte er ikke noe man gjør for å være slem.)

''Jeg hadde en gang, snart tjue år siden uten at det har noe å si, et forhold til en gift mann. Han var kun gift "på papiret" sa han, men jeg møtte kona et par ganger. Jeg tenkte aldri over hvor stor skyld jeg evt. hadde, men følelsen av dårlig samvittighet som jeg hadde inni meg og at dette var GALT, er jeg glad jeg hadde. Som regel sier samvittigheten i fra, tenker jeg.''

For 20 år siden hadde jeg et forhold med en kvinne som var gift, og i et åpent forhold. Jeg er fremdeles venner med både henne, og med mannen.

Med vennlig hilsen

''For 20 år siden hadde jeg et forhold med en kvinne som var gift, og i et åpent forhold. Jeg er fremdeles venner med både henne, og med mannen.

Vet mannen hennes om at dere hadde et forhold?

[Mandolaika]

''Her er jeg faktisk helt enig med deg, APPLAUS. :-) Særlig det med at andre fordeler skyld, uten å kjenne absolutt alle fakta i saken.''

Fort deg! Ta to paracet, og legg deg nedpå! :sjokk:

;-)

''Tror du forresten at noen forfører en annen KUN for å ødelegge? I min verden eksisterer ikke dette, men jeg er nok for uvitende der.''

Ja, jeg tror nok det skjer, men sjeldent.

Det som nok skjer langt oftere er at "han snakker ned om henne" (eller omvendt) offentlig. Og gjør andre ting som er slemt med vilje. For meg er det langt verre enn om en av dem hadde hatt fallt for fristelsen til å ha en elsker. (Sistnevnte er ikke noe man gjør for å være slem.)

''Jeg hadde en gang, snart tjue år siden uten at det har noe å si, et forhold til en gift mann. Han var kun gift "på papiret" sa han, men jeg møtte kona et par ganger. Jeg tenkte aldri over hvor stor skyld jeg evt. hadde, men følelsen av dårlig samvittighet som jeg hadde inni meg og at dette var GALT, er jeg glad jeg hadde. Som regel sier samvittigheten i fra, tenker jeg.''

For 20 år siden hadde jeg et forhold med en kvinne som var gift, og i et åpent forhold. Jeg er fremdeles venner med både henne, og med mannen.

Med vennlig hilsen

Gift OG i et åpent forhold? Ja, men da gjorde da ingen av dere noe galt synes jeg?

[Sør]

Gift OG i et åpent forhold? Ja, men da gjorde da ingen av dere noe galt synes jeg?

Nei, ingen var utro, og ingen gikk bak den andres rygg. Tvertimot vi ble/er gode venner til den dag i dag.

[Sør]

''For 20 år siden hadde jeg et forhold med en kvinne som var gift, og i et åpent forhold. Jeg er fremdeles venner med både henne, og med mannen.

Vet mannen hennes om at dere hadde et forhold?

Selvsagt. (Det er lenge siden nå.)

Med vennlig hilsen

[Mandolaika]

Nei, ingen var utro, og ingen gikk bak den andres rygg. Tvertimot vi ble/er gode venner til den dag i dag.

Da er det jo bare fryd og gammen. Det jeg imidlertid stusser over, er at man har kombinasjonen 'gift og i et åpent forhold'.

Jeg forstår det ikke. Det blir altfor komplisert hvis følelser oppstår osv., hva om du etter hvert elsket henne? Hadde jeg ønsket andre i tillegg til min evt. ektemann ville jeg skilt meg først tror jeg. Men så forstår jeg heller ikke vitsen med å være gift da, merker ingen forskjell (har vært gift 1 gang). Men alt dette tilhører en annen diskusjon, hadde bare noen tanker om det som jeg syntes passet å ta med til deg her.

[Sør]

Da er det jo bare fryd og gammen. Det jeg imidlertid stusser over, er at man har kombinasjonen 'gift og i et åpent forhold'.

Jeg forstår det ikke. Det blir altfor komplisert hvis følelser oppstår osv., hva om du etter hvert elsket henne? Hadde jeg ønsket andre i tillegg til min evt. ektemann ville jeg skilt meg først tror jeg. Men så forstår jeg heller ikke vitsen med å være gift da, merker ingen forskjell (har vært gift 1 gang). Men alt dette tilhører en annen diskusjon, hadde bare noen tanker om det som jeg syntes passet å ta med til deg her.

Det er jo ikke mer komplisert enn at det for noen fint er mulig å elske/ha følelser for mer enn én person?

For andre er det nok ikke det.

[Mandolaika]

Det er jo ikke mer komplisert enn at det for noen fint er mulig å elske/ha følelser for mer enn én person?

For andre er det nok ikke det.

Ja, det er sant, men hva om du begynte å elske henne og ikke ville dele henne med noen andre. Da ville du ikke kunne "få" henne, hvis du skjønner.

I lengden er det vel best å holde seg de som er helt ledige, tror jeg. :-)

[Gjest togli]

Så lenge hun er gift, så er det de gjør galt. Det hjelper ikke det spøtt at hun ikke har følelser lenger for mannen sin. De er gift, og de prøver å reparere forholdet. Han får holde seg unna til hun har bestemt seg for om hun vil ha ektemannen sin eller ikke, og til hun så gjør det slutt med mannen hvis det blir resultatet.

Og hun får se til å bestemme seg. Enten satser hun på ektemaken - og gjør det fullt og helt. Eller så gir hun opp, sier i fra om det til ektemannen på en redelig måte, og da først kaster seg i armene på denne fantastiske helgenen av en mann som aldri vil gjøre noen vondt.

Helt enig med deg i utgangspunktet

Men så var det det at denne situasjonen er ganske spesiell da Kan ikke si så mye i frykt for å oute noen....

[Gjest togli]

Jeg tror egentlig det er svært mange situasjoner hvor det handler om "mennesker", fremfor skyld.

Det er STOR forskjell på å "falle/elske for en person man kanskje ikke burde", og det å "forføre en person kun får å ødelegge for noen andre".

Men bortsett fra slike eksempler er jeg svært forsiktig med å fordele noen form for "skyld", for det er alltid så mye man ikke vet.

Med vennlig hilsen

Nettopp

[Sør]

Ja, det er sant, men hva om du begynte å elske henne og ikke ville dele henne med noen andre. Da ville du ikke kunne "få" henne, hvis du skjønner.

I lengden er det vel best å holde seg de som er helt ledige, tror jeg. :-)

Jeg elsket henne selvsagt, men jeg visste også at hun var gift. Sånn var det bare. Det var utgangspunktet.

[Mandolaika]

Jeg elsket henne selvsagt, men jeg visste også at hun var gift. Sånn var det bare. Det var utgangspunktet.

Ja, kan jeg spørre hvorfor forholdet tok slutt, ditt og hennes altså?

[Gjest togli]

Da er det jo bare fryd og gammen. Det jeg imidlertid stusser over, er at man har kombinasjonen 'gift og i et åpent forhold'.

Jeg forstår det ikke. Det blir altfor komplisert hvis følelser oppstår osv., hva om du etter hvert elsket henne? Hadde jeg ønsket andre i tillegg til min evt. ektemann ville jeg skilt meg først tror jeg. Men så forstår jeg heller ikke vitsen med å være gift da, merker ingen forskjell (har vært gift 1 gang). Men alt dette tilhører en annen diskusjon, hadde bare noen tanker om det som jeg syntes passet å ta med til deg her.

Jeg er nok som deg der... Hadde ikke greid å være utro om jeg var i et forhold... Da hadde jeg først gjort det slutt.

[Sør]

Ja, kan jeg spørre hvorfor forholdet tok slutt, ditt og hennes altså?

Flytting til andre kontinenter. Og nok andre forskjeller også. Vi er fremdeles venner, snakker i telefonen av og til.

[tonie]

Jeg synes det er bedritent å innlede et forhold mens en fortsatt lever sammen med en annen. En bør flytte fra den andre og gjøre ting på en ærlig og ordentlig måte. Først da kan en gå med hevet hode og ren samvittighet inn i noe nytt.

[Gjest ingen nick]

Jeg er enig med Hulderen, hun bør forsøke fortsatt å reparere forholdet til ektemaken i henhold til det de har avtalt eller bryte helt, før hun begynner å rote med noen nye partnere, for det er blir svik i forhold til mannen.