første gang uten barn i julehelgen

[Snikkersen]

Hei

Er skilt på andre året.

dette blir min første jul uten barna mine.

Innrømmer at det blir veldig rart, og litt sårt.

Jeg har alltid vært "julete", men nå ønsker jeg egentlig at julen helst bør "gå over".

Har du feiret jul alene uten barna dine, og hvordan artet det seg?

Jeg sitter ikke alene, kan være hos mine foreldre, eller hvis jeg er heldig, sammen med kjæresten min....

[mariaflyfly]

Det blir hva du gjør det til. Det kan være koselig og avslappende med voksenjul.

Jeg liker ikke jul, og synes jul med barn er slitsomt. Jul uten barn gjør at jeg kan bestemme om jeg gidder feire i noen særlig grad eller ikke.

[Katt-ja]

Det blir hva du gjør det til. Det kan være koselig og avslappende med voksenjul.

Jeg liker ikke jul, og synes jul med barn er slitsomt. Jul uten barn gjør at jeg kan bestemme om jeg gidder feire i noen særlig grad eller ikke.

''Jeg liker ikke jul, og synes jul med barn er slitsomt. ''

Oj, dette var nok enda særere enn meg som ikke liker 17. mai ;-)

[mariaflyfly]

''Jeg liker ikke jul, og synes jul med barn er slitsomt. ''

Oj, dette var nok enda særere enn meg som ikke liker 17. mai ;-)

Jeg misliker 17. mai omtrent like mye som jul, men den varer i det minste ikke like lenge.

[Axcia]

Jeg misliker 17. mai omtrent like mye som jul, men den varer i det minste ikke like lenge.

Enig *s*

[Onsdag1365380628]

Barna mine skal feire jul hos pappa i år og jeg må innrømme at jeg gleder meg. Jeg er ikke spesielt glad i julen, synes det blir mye pes og mas. Jeg er ikke noe julemenneske egentlig, så jeg føler at det meste jeg gjør av juleforberedelser gjør jeg for andres skyld.

Iår blir det meg og min kjære hjemme på julekvelden. Vi skal kose oss med juleprogram og god mat. Og hverandre.

[AneM1365380603]

Ja, det har jeg gjort, og første gangen var det virkelig fælt. Jeg syntes det var helt latterlig å sitte der med andre voksne som var så spent på julegavene. Det var jo ingen barn der, noe som kjentes unaturlig.. Jeg tenkte kun på barna mine, og at det var jeg selv som hadde lagt opp til å splitte oss i jula/splitte familien.

To år etter var jeg forberedt på alle gufne følelser, så da gikk det greit. Har fått to barn med mannen min, så nå er det alltid unger her i jula. De to eldste ringer meg når de er hos faren, og de vil helst hjem dagen etter julaften. De kommer uansett på besøk.

[Lillemus]

Jeg har vært uten ungene to julaftener og det gjør jeg ikke igjen før de blir voksne. ) Den ene gangen var jeg hos søstra mi og det var koselig nok, men... Andre gangen var jeg sammen med kjæresten og hans familie og det var koselig nok det også, men jeg synes det ble fryktelig hektisk og stressende og bråkete og slett ikke sånn som jeg var vant til.

Så nå er jeg vertinne for kjæresten, ungene, eksen og fruen og de av mine søsken med partnere / forelder med partner som vil komme det ene året og kommer til dekket bord hos eksen og fruen det andre året. Passer meg utmerket. )

[Dorthe]

Jeg misliker 17. mai omtrent like mye som jul, men den varer i det minste ikke like lenge.

Nemlig...

Forresten så glemte du påske ;o)

[mariaflyfly]

Nemlig...

Forresten så glemte du påske ;o)

Påska er helt grei, den er bare kjedelig. Den involverer i det minste ikke "nå skal vi jaggu kose oss"-krampetrekninger med familiemedlemmer, å sjokke rundt for å rekke masse på kort tid eller å måtte tilfredsstille alle mulig krav fra ørten forskjellige familiemedlemmer i øst og vest.

Neste år skal jeg tilbringe påska i London, har jeg tenkt.

[Dorthe]

Påska er helt grei, den er bare kjedelig. Den involverer i det minste ikke "nå skal vi jaggu kose oss"-krampetrekninger med familiemedlemmer, å sjokke rundt for å rekke masse på kort tid eller å måtte tilfredsstille alle mulig krav fra ørten forskjellige familiemedlemmer i øst og vest.

Neste år skal jeg tilbringe påska i London, har jeg tenkt.

Den er forferdelig kjedelig. Nesten så man blir litt sprø av det.