Skal jeg ha dårlig samvittighet?

[Gjest jeg kommer til å reise...]

Samboeren min er alvorlig syk. Han har ligget lenge på sykehus, div. operasjoner og mye smerter.

Jeg er på besøk hver dag, 1-2 ganger. De siste 2 ukene har jeg trappet ned litt på frekvensen, er sliten. Er likevel innom hver dag, men ikke så lenge, og kommer ikke med en gang han vinker med lillefingeren.

Alt dreier seg om sykdom og hans ve og vel - naturlig nok. Men det har også vært utfordringer på hjemmebane, som han til dels har tatt avstand fra.

Han ringer og sier det er snakk om utskrivelse, om tilrettelegging i hjemmet osv. Han er ikke i form til å komme hjem pr i dag etter min mening.

Han har tidligere nevnt at han har tenkt å komme på perm i helga. Denne helga skal jeg på julebord, overnatte på hotell og jobben spanderer. Dette er planlagt lenge, og han vet det.

Når vi snakket på telefon nå, så begynner han å diskutere - skal du VIRKELIG på julebord når jeg kommer HJEM? Men jeg HAR jo sagt at jeg trolig får perm! Er julebordet viktigere enn MEG???? Jeg får følelsen av at han "går inn for" å gi meg dårlig samvittighet, og om så han ikke var i god nok form til å komme hjem, så hadde han trumfet gjennom det, bare for å "holde meg hjemme"...

Jeg kjenner jeg blir provosert. Jeg har ikke vært med på noe hyggelig på evigheter, har avlyst alt som betyr ekstra utgifter og ekstra stress for å skjerme meg selv og økonomien. Alt har dreiet seg om sykdom, sykehus, hans angst og smerter... Det er utrolig krevende å være pårørende og skulle støtte og være til stede. Jeg har også vært (er) redd, sliten, lei meg osv... Men det temaet er nesten ikke-tema. Det er akkurat som han nesten ikke unner meg å være med på hyggelige ting, dersom han går glipp av noe, så skal ikke jeg heller få med meg det!

Men dette julebordet har jeg lyst til å være med på!

Huset er krøkkete for en som ikke er helt frisk, og hvis han da må klare seg selv, så blir det nesten en umulighet.. Tror han har sett frem til denne helgen, men jeg personlig har avskrevet helgen så lenge jeg vet at jeg skal reise bort. Jeg har stilt så utrolig masse opp for han, og føler han ikke helt setter pris på det/meg. Han unner meg ikke å hygge meg og lade batteriene. Men føler at jeg trenger påfyll nå, ellers har jeg snart ikke mye mer å gi.......

Jeg kommer til å reise...

Prioriterer jeg rett??

Skal jeg ha dårlig samvittighet?

[nitty-gritty]

Ikke ha dårlig samvittighet. Første bud for å ha mulighet til og ta vare på andre er å ta vare på seg selv.

[cathlin]

Jeg syns du prioriterer rett. Har du sagt til han det du skriver her?

[Mammantil3]

Du skal selvfølgelig reise på julebord.

Snakk med hans ansvarlige sykepleier om dette, at om han kommer hjem på perm blir han alene. Så får de vurdere om han er i stand til å ta vare på seg selv eller ikke.

Alvorlig sykdom er kjempetøft, også for pårørende. Det er viktig å ikke glemme seg selv i det hele.

[Mandolaika]

Ut fra sånn som du beskriver det her, så synes jeg du skal reise på julebord med god samvittighet.

Jeg synes du kan vise innlegget ditt til samboeren din.

[Gjest jeg kommer til å reise...]

Jeg syns du prioriterer rett. Har du sagt til han det du skriver her?

Nei, det er mange ting jeg har holdt inne med.

Jeg har ikke sagt det med å stille opp og at alt dreier seg om han. Jeg har ikke sagt det fordi han føler veldig sterkt på det. Han hater å være til "bry", bare det å være på sykehus fordi han må er tøft.

Men ovf. meg er han "kravstor" og blir fornærmet og kommenterer hvis jeg kommer 5-10 min "for seint" (hvis jeg har sagt jeg kommer kl 15 og kommer ti over). Jeg føler meg litt som en strikkball som fyker hit og dit og ordner ting han skal ha ordnet. Nesten som han har klart et nytt gjøremål til meg til neste gang. Skittentøy som skal vaskes, ting som han trenger/vil ha osv. Det er stort sett jeg som betaler, om det ikke er større beløp. Det er ikke meg å regne så mye på slikt, men når det blir mye av det, så blir mange bekker små....

Det at alt dreier seg om sykdommen og han, har vi snakket om, og vi har snakket om at jeg ikke syns han er frisk nok til å komme hjem enda.

Jeg har ikke nevnt at jeg føler han ikke unner meg å hygge meg. Men føler at det nærmer seg et oppgjør på både en og to ting og det gjør meg uendelig trist at sykdom er det utslagsgivende i så fall. Tror at omstendighetene gjør at blir en "værre utgave av seg selv"..

[Gjest jeg kommer til å reise...]

Ut fra sånn som du beskriver det her, så synes jeg du skal reise på julebord med god samvittighet.

Jeg synes du kan vise innlegget ditt til samboeren din.

takk, men det kommer jeg nok ikke til å gjøre. Han er ekstremt opptatt av å ikke bli utlevert, så da ville han følt at jeg har gjort det. De tingene jeg må ta opp med han, må tenkes gjennom. Orker ikke store dramatiske ting nå...

[100%ull]

''Jeg kommer til å reise...''

Du har bestemt deg for å reise...

''Prioriterer jeg rett??''

Nei...

''Skal jeg ha dårlig samvittighet?''

...i hvert fall kommer du til å få dårlig samvittighet når du reiser...så svaret er JA på dette spørsmålet...

[Gjest jeg kommer til å reise...]

Du skal selvfølgelig reise på julebord.

Snakk med hans ansvarlige sykepleier om dette, at om han kommer hjem på perm blir han alene. Så får de vurdere om han er i stand til å ta vare på seg selv eller ikke.

Alvorlig sykdom er kjempetøft, også for pårørende. Det er viktig å ikke glemme seg selv i det hele.

Takk, det var lurt. Nå er han ikke så glad i at jeg snakker med noen om han, men jeg tror det begrenser seg selv når jeg drar. Han reiser nok ikke hjem dersom jeg drar, tror ikke han føler seg trygg nok på egenhånd enda.

[Gjest inna b]

Jeg har vært der du er og jeg stilte opp og stilte opp, helt til jeg knakk sammen selv. Du har gjort alt man kan forvente av deg, og sikkert litt til, så du skal ikke ha dårlig samvittighet fordi du prioriterer julebordet nå. Når man blir syk kan man bli veldig egoistisk og selvsentrert. Jeg syns du skal ta en prat med mannen din om dette, både med tanke på julebordet og den generelle situasjonen.

[Gjest jeg kommer til å reise...]

''Jeg kommer til å reise...''

Du har bestemt deg for å reise...

''Prioriterer jeg rett??''

Nei...

''Skal jeg ha dårlig samvittighet?''

...i hvert fall kommer du til å få dårlig samvittighet når du reiser...så svaret er JA på dette spørsmålet...

Ja jeg har bestemt meg for å reise. Jeg har som sagt avlyst alt annet siden før sommeren, med den største selvfølge. Blant annet en venninnehelg som var planlagt i et år. Har heller ikke hatt energi til alle mulige arrangement, så det er greit nok. Men nå er jeg litt på felgen og trenger å komme meg litt vekk. Så vil han absolutt ha perm den ene helgen jeg skal noe. Jeg er ikke sikker på at han er frisk nok til perm engang.

Hvorfor syns du ikke jeg prioriterer rett?

Og hvorfor syns du jeg skal ha dårlig samvittighet?

[Gjest jeg kommer til å reise...]

Ikke ha dårlig samvittighet. Første bud for å ha mulighet til og ta vare på andre er å ta vare på seg selv.

Takk, jeg har begynt å skjerme meg litt for å ta vare på meg selv...

[Gjest jeg kommer til å reise...]

Jeg har vært der du er og jeg stilte opp og stilte opp, helt til jeg knakk sammen selv. Du har gjort alt man kan forvente av deg, og sikkert litt til, så du skal ikke ha dårlig samvittighet fordi du prioriterer julebordet nå. Når man blir syk kan man bli veldig egoistisk og selvsentrert. Jeg syns du skal ta en prat med mannen din om dette, både med tanke på julebordet og den generelle situasjonen.

Takk!

Det var godt å høre fra noen som har vært i samme situasjon. Man ønsker jo å strekke seg LAAAANGT for de man er glad i! Mange har sagt at jeg er der ALT for mye. Men for meg har det vært naturlig. Han er kanskje blitt godt vant?

Han er litt selvsentrert til vanlig også, så jeg tror situasjonen har gjort han til en litt værre utgave av seg selv.... Jeg må ta en prat med han, vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne, for han er sårbar og det er så mange ting å ta opp......

[frosken]

Jeg ville ha prioritert annerledes.

Høres ut som om dere trenger å snakke ordentlig sammen, at dere trenger å sortere hvordan denne perioden har vært både for deg og for ham.

[ShitDiddelyDo]

Du stikker selvfølgelig på julebord. Ikke bare for din skyld, men for hans skyld. Du høres ut til å trenge det, og uten litt variasjon i dagene kommer du til å møte veggen - noe han heller ikke er tjent med da noe sånt fort ender i at du kakker ham i hodet med noe hardt eller skiller deg.

[Gjest Nickløsheletiden]

Ikke ha dårlig samvittighet. Første bud for å ha mulighet til og ta vare på andre er å ta vare på seg selv.

Signerer her

[Mammantil3]

Takk, det var lurt. Nå er han ikke så glad i at jeg snakker med noen om han, men jeg tror det begrenser seg selv når jeg drar. Han reiser nok ikke hjem dersom jeg drar, tror ikke han føler seg trygg nok på egenhånd enda.

Vel, når man er så syk at man er pleietrengende, da er det at folk sammen sammen om ens person noe av det man bare rett og slett må tåle. Så kjipt, men så utrolig nødvendig.

Det er sannsynligvis også veldig riktig at hans kontaktsykepleier vet ståa, og siden han er alvorlig syk kan det også være at de har god erfaring med å håndtere pårørendesituasjon også. Kanskje det er et tilbud til deg som du bør ta imot? Du er neppe alene om å ha det slik, og din samboer er neppe alene om å være slik han er.

Syke folk kan godt bli skikkelige egoister, og man skal ikke bare være et mykt siv hele tiden; det kommer det ikke noe godt ut av på sikt.

[Mandolaika]

takk, men det kommer jeg nok ikke til å gjøre. Han er ekstremt opptatt av å ikke bli utlevert, så da ville han følt at jeg har gjort det. De tingene jeg må ta opp med han, må tenkes gjennom. Orker ikke store dramatiske ting nå...

Ok, forstår at du ikke orker noe ekstra styr. Men istedenfor å vise ham innlegget, kan du kanskje forklare ham det godt? Hvorfor du trenger å gå dit altså.

[Gjest mener jeg]

Jeg synes du skal fortelle din samboer at han selvsagt er viktigere enn julebord, men at du er sliten og også må ta vare på deg selv i denne vanskelige tiden. Derfor velger du å gjøre dette som kan gi deg påfyll akkurat nå.

Når det er sagt tror jeg at jeg ville prioritert samboeren min akkurat i denne situasjonen når det er snakk om perm for første gang på lenge. Og heller lagt inn noe annet som kunne gledet deg og gitt deg påfyll. Men jeg forstår det slik at du har bestemt deg, og derfor dette rådet.

[Gjest mener jeg]

Takk, jeg har begynt å skjerme meg litt for å ta vare på meg selv...

Skjerme seg er en ting, men jeg synes kanskje du skal begynne å sette litt tydeligere grenser for hva du godtar av mas, sykdomsprat og krav fra hans side. Ofte kan den syke komme inn i dårlige mønstre, og det kan være en hjelp at noen rundt setter litt grenser og lager rammer. Både for han, deg og ikke minst forholdet mellom dere. Tydeliggjør deg selv og dine behov uten å direkte stille disse opp mot din manns, fremhev behovet ditt for å ta vare på deg selv. Vis forståelse for hans lidelse, men sett grenser når nok er nok av for eks sykdomsprat. Nå tror jeg vi har snakket nåk om dette, skla vi snakke om noe annet? Å snakke for mye om lidelsen vil ofte fortserke elendigheten og oppleveløsen av det hele, og på samme måte som at en god psykolog stopper pasienter fra å kverne seg ned i dritten og bli der, så kan det være nødvendig for en partner å gjøre det samme hvis det går for langt. Da vil du gjerne ikke trenge så mye skjerming.