Skal jeg ha dårlig samvittighet?

[Mary Poppins]

Jeg synes du skal dra på julebordet. Det er ekstremt tøft å være pårørende og jeg synes du skal unne deg dette med god samvittighet.

[mariaflyfly]

Jeg synes ikke det er rett prioritering av deg å reise vekk.

Dessuten tror jeg ikke denne diskusjonen egentlig handler om et julebord eller ikke, men større ting i deres liv og hverdag som dere trenger å finne ut av.

[Gjest ingen nick]

Hadde jeg vært i samme situasjon ville jeg være overlykkelig for at mannen min er blitt såpass frisk at han kan komme hjem på permisjon og satt alt annet tilside for å kunne ha en hyggelig helg hjemme og glede oss over å ha muligheten til å glemme alt om sykehus, operasjoner og behandling i et par dager.

[Mandolaika]

Jeg synes ikke det er rett prioritering av deg å reise vekk.

Dessuten tror jeg ikke denne diskusjonen egentlig handler om et julebord eller ikke, men større ting i deres liv og hverdag som dere trenger å finne ut av.

Jeg tror ikke trådstarter ville gjort det hvis hun ikke følte at det var helt nødvendig å komme seg ut litt, jeg. Det er jo snakk om å greie og holde hodet over vannet for den pårørende også, så skal hun i tillegg ha dårlig samvittighet for det?

Synes det blir litt feil også jeg.

Uansett, hvis de har flere problemer de burde ta tak i, så er det neppe rett tidspunkt å gjøre det på når den ene er alvorlig syk.

[100%ull]

Ja jeg har bestemt meg for å reise. Jeg har som sagt avlyst alt annet siden før sommeren, med den største selvfølge. Blant annet en venninnehelg som var planlagt i et år. Har heller ikke hatt energi til alle mulige arrangement, så det er greit nok. Men nå er jeg litt på felgen og trenger å komme meg litt vekk. Så vil han absolutt ha perm den ene helgen jeg skal noe. Jeg er ikke sikker på at han er frisk nok til perm engang.

Hvorfor syns du ikke jeg prioriterer rett?

Og hvorfor syns du jeg skal ha dårlig samvittighet?

''Hvorfor syns du ikke jeg prioriterer rett?''

Fordi mannen din trenger deg...og han trenger ikke at du reiser vekk i den tiden han er syk...

''Og hvorfor syns du jeg skal ha dårlig samvittighet?''

Fordi jeg har kommet til å ha dårlig samvittighet hvis jeg har dratt på dette julebordet... i stedet for å være tilstede hvis min syke mann har bedt meg være hjemme...

[Gjest mener jeg]

Jeg tror ikke trådstarter ville gjort det hvis hun ikke følte at det var helt nødvendig å komme seg ut litt, jeg. Det er jo snakk om å greie og holde hodet over vannet for den pårørende også, så skal hun i tillegg ha dårlig samvittighet for det?

Synes det blir litt feil også jeg.

Uansett, hvis de har flere problemer de burde ta tak i, så er det neppe rett tidspunkt å gjøre det på når den ene er alvorlig syk.

Det er klart at det er viktig å ta vare på seg selv, men alternativt kunne hun fått med seg noen vennninner ut for å spise middag mandag eller tirsdag. Der er andre ting enn dette julebordet som kan gi påfyll i en vanskelig tid, og påfyllet må jo ikke skje akkurat disse to dagene, selv om jeg skjønner at dette julebordet vil hun helst ha med seg.

[Mammantil3]

Det er klart at det er viktig å ta vare på seg selv, men alternativt kunne hun fått med seg noen vennninner ut for å spise middag mandag eller tirsdag. Der er andre ting enn dette julebordet som kan gi påfyll i en vanskelig tid, og påfyllet må jo ikke skje akkurat disse to dagene, selv om jeg skjønner at dette julebordet vil hun helst ha med seg.

Julebord m/hotell, betalt av jobben er noe ganske annet enn å spise middag på en tirsdag med venninner...

Jeg synes det er litt rart at ikke folk unner trådstarter dette, jeg, men de fleste har kanskje ikke erfaring fra å pleie alvorlig syke mennesker og kan dermed ikke sette seg inn i situasjonen.

Det kommer mange helger etter denne, så hvorfor kan han ikke komme hjem neste helg, når det ikke er julebord?

[Gjest mener jeg]

Julebord m/hotell, betalt av jobben er noe ganske annet enn å spise middag på en tirsdag med venninner...

Jeg synes det er litt rart at ikke folk unner trådstarter dette, jeg, men de fleste har kanskje ikke erfaring fra å pleie alvorlig syke mennesker og kan dermed ikke sette seg inn i situasjonen.

Det kommer mange helger etter denne, så hvorfor kan han ikke komme hjem neste helg, når det ikke er julebord?

Skjønner at det er noe annet. man får ikke alltid i pose og sekk. Det finnes ikke fasit her, men hadde jeg vært den syke hadde jeg nok blitt meget lei meg over at min første perm på lenge ikke vant over julebordet.

Jeg unner trådstarter alt godt, men man får som sagt ikke i pose og sekk.

[mariaflyfly]

Julebord m/hotell, betalt av jobben er noe ganske annet enn å spise middag på en tirsdag med venninner...

Jeg synes det er litt rart at ikke folk unner trådstarter dette, jeg, men de fleste har kanskje ikke erfaring fra å pleie alvorlig syke mennesker og kan dermed ikke sette seg inn i situasjonen.

Det kommer mange helger etter denne, så hvorfor kan han ikke komme hjem neste helg, når det ikke er julebord?

''Julebord m/hotell, betalt av jobben er noe ganske annet enn å spise middag på en tirsdag med venninner...''

Ja. Og det å være alvorlig syk er noe ganske annet enn å ha influensa... Når livet "står på vent" og man lever i en unntakstilstand, griper man gjerne de sjansene man har til en avveksling uten at det skal gå på bekostning av den som er syk. Altså er middag med venninner på en tirsdag et ganske godt alternativ.

''Jeg synes det er litt rart at ikke folk unner trådstarter dette, jeg, men de fleste har kanskje ikke erfaring fra å pleie alvorlig syke mennesker og kan dermed ikke sette seg inn i situasjonen.

''

Og jeg synes det er ganske rart at du trekker denne konklusjonen her, og ville heller ment det motsatte. At folk som råder henne til å reise kanskje ikke har erfaringen og kan sette seg inn i situasjonen.

Men det er nå min mening.

[Gjest Nickløsheletiden]

''Julebord m/hotell, betalt av jobben er noe ganske annet enn å spise middag på en tirsdag med venninner...''

Ja. Og det å være alvorlig syk er noe ganske annet enn å ha influensa... Når livet "står på vent" og man lever i en unntakstilstand, griper man gjerne de sjansene man har til en avveksling uten at det skal gå på bekostning av den som er syk. Altså er middag med venninner på en tirsdag et ganske godt alternativ.

''Jeg synes det er litt rart at ikke folk unner trådstarter dette, jeg, men de fleste har kanskje ikke erfaring fra å pleie alvorlig syke mennesker og kan dermed ikke sette seg inn i situasjonen.

''

Og jeg synes det er ganske rart at du trekker denne konklusjonen her, og ville heller ment det motsatte. At folk som råder henne til å reise kanskje ikke har erfaringen og kan sette seg inn i situasjonen.

Men det er nå min mening.

Jeg kunne tenke meg å vite litt mer. Hvor alvorlig syk er han? Vil han bli frisk? Vil han være syk lenge? Er sykdommen dødelig?

Hadde visst mer om dette, kan det godt være at folk hadde svart annerledes.

[Gjest Melis35]

''Han har tidligere nevnt at han har tenkt å komme på perm i helga. Denne helga skal jeg på julebord, overnatte på hotell og jobben spanderer. Dette er planlagt lenge, og han vet det.''

Jeg må jo si at var dette planlagt lenge,så har han jo litt dårlig timing på dette med å måtte hjem akkurat den helga,du skal faktisk ut av heimen en tur da. Og du skriver også at han ikke er frisk nok i dine øyne til å komme hjem på perm enda.

Snakk med sykepleierene hans å si at du skal bort,og sendes han hjem er det på eget ansvar,for du kommer ikke til å være der.

Jeg personlig hadde vært hjemme for gubben,så fikk julebord være julebord.....jobben hadde nok visst om min situasjon og ordnet opp slik at avtalen ikke var så bindene alikevell.

[mariaflyfly]

Jeg kunne tenke meg å vite litt mer. Hvor alvorlig syk er han? Vil han bli frisk? Vil han være syk lenge? Er sykdommen dødelig?

Hadde visst mer om dette, kan det godt være at folk hadde svart annerledes.

Det er jeg enig med deg i.

[Mandolaika]

Julebord m/hotell, betalt av jobben er noe ganske annet enn å spise middag på en tirsdag med venninner...

Jeg synes det er litt rart at ikke folk unner trådstarter dette, jeg, men de fleste har kanskje ikke erfaring fra å pleie alvorlig syke mennesker og kan dermed ikke sette seg inn i situasjonen.

Det kommer mange helger etter denne, så hvorfor kan han ikke komme hjem neste helg, når det ikke er julebord?

Signeres. Dessuten er det veldig lett for oss andre å sitte og si hva hun bør gjøre og at vi ville hatt dårlig samvittighet for å gå ut. Vi har ikke vært i hennes sko, kanskje ikke hatt alvorlig sykdom tett innpå oss en gang heller.

[zellica]

Jeg har erfaring med å være alvorlig syk over lang tid, og vet hvor viktig det er for de pårørende å få pusterom i hverdagen for å kunne klare å stå i situasjonen/forholdet.

Selv da jeg var på mitt sykeste, krevde jeg ikke av min ektefelle noe i nærheten av det samboeren din krever av deg. Jeg påla ham å passe på seg selv, for uten ham hadde jeg hatt store problemer med å klare meg.

Det virker på meg som om samboeren din under sin sykdom nå har vist sitt sanne ansikt. Du må selv sette grenser for hva du aksepterer av ham, og du må også sette grenser for hvor mye du skal besøke og hjelpe ham slik at du ikke ender med en fysisk/psykisk kolaps. Det er ikke få pårørende som under langvarig påkjenning, blir sykemeldt selv pga utmattelse ol.

Jeg vil sterkt anbefale deg å dra på tur, og samle krefter som kan komme samboeren din til nytte senere. Jeg er 100% sikker på at den samme beskjeden vil du få av helsepersonellet på sykehuset der samboeren din ligger. De vet hvor viktig det er å ha pårørende som holder seg friske og raske, og som klarer å holde ut den enorme påkjenningen det er å være pårørende til alvorlig syke.

[Mammantil3]

''Julebord m/hotell, betalt av jobben er noe ganske annet enn å spise middag på en tirsdag med venninner...''

Ja. Og det å være alvorlig syk er noe ganske annet enn å ha influensa... Når livet "står på vent" og man lever i en unntakstilstand, griper man gjerne de sjansene man har til en avveksling uten at det skal gå på bekostning av den som er syk. Altså er middag med venninner på en tirsdag et ganske godt alternativ.

''Jeg synes det er litt rart at ikke folk unner trådstarter dette, jeg, men de fleste har kanskje ikke erfaring fra å pleie alvorlig syke mennesker og kan dermed ikke sette seg inn i situasjonen.

''

Og jeg synes det er ganske rart at du trekker denne konklusjonen her, og ville heller ment det motsatte. At folk som råder henne til å reise kanskje ikke har erfaringen og kan sette seg inn i situasjonen.

Men det er nå min mening.

''Og det å være alvorlig syk er noe ganske annet enn å ha influensa... Når livet "står på vent" og man lever i en unntakstilstand, griper man gjerne de sjansene man har til en avveksling uten at det skal gå på bekostning av den som er syk. Altså er middag med venninner på en tirsdag et ganske godt alternativ.''

Nå sier jo trådstarter at hun har avlyst alt av avtaler i flere måneder, ikke vært med på noe som helst og kun prioritert sin syke samboer. Jeg lurer også på om det ikke samme person som i tidligere innlegg har snakket om at økonomien er stram siden hun har mange ekstra utgifter i denne sykdomsperioden, og da er det kanskje særlig kjærkomment at jobben spanderer.

''Og jeg synes det er ganske rart at du trekker denne konklusjonen her, og ville heller ment det motsatte. At folk som råder henne til å reise kanskje ikke har erfaringen og kan sette seg inn i situasjonen.''

Det kan godt hende (jeg snakker bare ut fra min egen erfaring), men jeg mener allikevel at det er tungt å være pårørende som ofrer så mye, og som ikke engang kan være med på èn ting i løpet av mange måneder.

Når samboeren blir vurdert som frisk nok til å ha permisjon, så kan det jo også hende at han er på bedringens vei, at det kritiske ikke er fullt så kritisk.

Forøvrig er jeg helt enig med deg i det at de nok trenger å ta noen oppklaringsrunder rundt hele situasjonen sin.

[Mandolaika]

''Julebord m/hotell, betalt av jobben er noe ganske annet enn å spise middag på en tirsdag med venninner...''

Ja. Og det å være alvorlig syk er noe ganske annet enn å ha influensa... Når livet "står på vent" og man lever i en unntakstilstand, griper man gjerne de sjansene man har til en avveksling uten at det skal gå på bekostning av den som er syk. Altså er middag med venninner på en tirsdag et ganske godt alternativ.

''Jeg synes det er litt rart at ikke folk unner trådstarter dette, jeg, men de fleste har kanskje ikke erfaring fra å pleie alvorlig syke mennesker og kan dermed ikke sette seg inn i situasjonen.

''

Og jeg synes det er ganske rart at du trekker denne konklusjonen her, og ville heller ment det motsatte. At folk som råder henne til å reise kanskje ikke har erfaringen og kan sette seg inn i situasjonen.

Men det er nå min mening.

"Og jeg synes det er ganske rart at du trekker denne konklusjonen her, og ville heller ment det motsatte. At folk som råder henne til å reise kanskje ikke har erfaringen og kan sette seg inn i situasjonen."

Poenget er vel at hennes behov også må ivaretas på et minimum og at hun selv både har lyst og behov for å gjøre dette?

[Katt-ja]

Signeres. Dessuten er det veldig lett for oss andre å sitte og si hva hun bør gjøre og at vi ville hatt dårlig samvittighet for å gå ut. Vi har ikke vært i hennes sko, kanskje ikke hatt alvorlig sykdom tett innpå oss en gang heller.

'' Dessuten er det veldig lett for oss andre å sitte og si hva hun bør gjøre og at vi ville hatt dårlig samvittighet for å gå ut. Vi har ikke vært i hennes sko, kanskje ikke hatt alvorlig sykdom tett innpå oss en gang heller.''

Nemlig. Og uansett om man _har_ vært borti noe lignende, kan man ikke sammenligne direkte heller.

[Gregga]

Jeg har vært alvorlig syk, og lå ganske lenge på sykehuset før jeg kom hjem.

Min mann var hos meg stort sett hver dag i den første innleggelsesperioden. Og ære være han for det!

Men jeg kunne ikke i min villeste fantasi nekte han å få et pusterom innimellom. Det er tøft å være syk, men det er veldig tøft og være pårørende også.

Jeg synes du er nødt til å snakke med han om det du føler, og også snakke med kontaktperson der han er innlagt.

Du behøver ikke utlevere han, men deg selv og si som det er at du er sliten og dette har vært planlagt lenge.

Egentlig skulle det ikke være nødvendig å ha en unnskyldning for en ”frihelg”

Når vi er syke har vi mennesker en tendens til å bli selvsentrerte,(IKKE ALLE, MEN MANGE) og det bør vi også få lov å være, innenfor rimelighetens grenser.

Så jeg mener du skal reise, men ikke uten at alt er klarert med personalet der han er. Kan han ikke greie seg alene hjemme, kan han faktisk ikke komme hjem på perm til helga, men kanskje neste?

Hvis du skal fortsette å være der for han og støtte han, må du også få lov å ha litt egentid uten at han skal bli furten av den grunn.

[Mammantil3]

Skjønner at det er noe annet. man får ikke alltid i pose og sekk. Det finnes ikke fasit her, men hadde jeg vært den syke hadde jeg nok blitt meget lei meg over at min første perm på lenge ikke vant over julebordet.

Jeg unner trådstarter alt godt, men man får som sagt ikke i pose og sekk.

Slik jeg leser hovedinnlegget, har ikke trådstarter fått verken pose eller sekk på veldig lenge. Hun har avlyst alle avtaler, ikke deltatt på planlagte ting og stilt opp 100 % for den syke. Julebordet har vært planlagt lenge, og han har visst om det. Med mindre han er veldig frisk, bør han ikke be om permisjon akkurat den ene helga hvor samboeren er bortreist.

Jeg hadde overhode ikke hatt dårlig samvittighet for å reise bort i en slik situasjon, men hadde det vært min mann som lå i sykesenga hadde han ikke latt meg la være heller. Han hadde helt sikkert pushet på og bedt meg reise.

(Noe annet ville det selvfølgelig vært om mannen lå på dødsleiet, og at denne helga sannsynligvis ville bli den siste man fikk sammen. Slik oppfatter jeg ikke at situasjonen er.)

[laban]

Jeg har vært alvorlig syk, og lå ganske lenge på sykehuset før jeg kom hjem.

Min mann var hos meg stort sett hver dag i den første innleggelsesperioden. Og ære være han for det!

Men jeg kunne ikke i min villeste fantasi nekte han å få et pusterom innimellom. Det er tøft å være syk, men det er veldig tøft og være pårørende også.

Jeg synes du er nødt til å snakke med han om det du føler, og også snakke med kontaktperson der han er innlagt.

Du behøver ikke utlevere han, men deg selv og si som det er at du er sliten og dette har vært planlagt lenge.

Egentlig skulle det ikke være nødvendig å ha en unnskyldning for en ”frihelg”

Når vi er syke har vi mennesker en tendens til å bli selvsentrerte,(IKKE ALLE, MEN MANGE) og det bør vi også få lov å være, innenfor rimelighetens grenser.

Så jeg mener du skal reise, men ikke uten at alt er klarert med personalet der han er. Kan han ikke greie seg alene hjemme, kan han faktisk ikke komme hjem på perm til helga, men kanskje neste?

Hvis du skal fortsette å være der for han og støtte han, må du også få lov å ha litt egentid uten at han skal bli furten av den grunn.

Jeg er enig med deg - men forutsetter da at han det er sannsynlig at han nå er på vei til å bli bedre, slik at det er vel så gode muligheter neste helg.

Det blir annerledes hvis det er uvisst hvilken vei det vil gå på lengre sikt.