Pakkekalender

[MHC]

Hei!

Ja takk for at du forstår at jeg føler på presset.

Når det gjelder julegaver så får de ikke for mer enn 2000.kr hver tror jeg, men venninner får lap-top (mac) osv... vi kan ikke følge opp det der, dessuten syns min mann det er nok, men jeg skjønner jo godt at det ikke er lett å fortelle hva man har fått i julegave, når andre får gaver rundt 10 000 eller mer av foreldrene.

Jeg tror min datter begynner å bli litt kravstor, min mann sier det er min feil og kanskje det er det, for hun spurte meg en dag hva hun skulle få i konfirmasjonsgave, hun venter på det, går med eldre barn på skolen og har hørt hva eldre søsken av venner fikk i konfirmasjonsgave. Jeg svarte, jeg setter av penger til bunad, hun fikk sjokk og sa "Hva får jeg ikke noe mer", jeg blir litt lei meg, fordi vi har ikke forutsetninger til å sette inn en større sum til henne, bunad er dyrt å så sydd, vi har 5 barn og jeg var aldri selv sånn, så dette er helt nytt for meg.

Det ille er også at min mann kan bli sint på meg fordi jeg gir etter, han sier de ikke lærer verdier av og bli matet med penger. Det er ikke sant at jeg mater henne med penger, men jeg har problemer med å si nei, når hun presser meg, fordi jeg syns hun argumentere bra for hvorfor hun trenger penger. det er alltid meg de hun kommer til med ønsker, slik at min mann får liksom ikke befatning med det. Det er lett å bare si at man skal nekte barna osv... de føler jo også på presset.

Må bare si at jeg forstår presset ditt. Har selv tre døtre der den yngste går i 1. klasse, midterste i 3, og eldste i 6. Hun i midten er veldig var på hva andre får, har osv. Dette startet allerede i barnehagen. Hun har grått mye og vi har gitt etter noen ganger på ting hun bar MÅTTE ha. (som strikk, zu- zu pet (?) osv.) Forventer større trøkk på kravene når hun blir eldre. De to andre viser ingen sånne tendenser.

Lykke til- tror en alvorsprat med din datter er på plass. Hva med en "jentetur" bare dere to for å prate litt orntlig?

[Madelenemie]

'' En venninne med to barn legger i små godterier, en underbukse, ''

Akkurat truser har jeg unngått for jeg husker selv fra jeg gikk på skolen og fikk truse i kalenderen... Det ble jo spurt på skolen dagen etter hva man hadde fått og det var dødspinlig å ha fått truser altså! *hehe* Men det er mulig det er annerledes i dag.

Hei!

ja jeg tror truser er pinlig.

[Madelenemie]

Må bare si at jeg forstår presset ditt. Har selv tre døtre der den yngste går i 1. klasse, midterste i 3, og eldste i 6. Hun i midten er veldig var på hva andre får, har osv. Dette startet allerede i barnehagen. Hun har grått mye og vi har gitt etter noen ganger på ting hun bar MÅTTE ha. (som strikk, zu- zu pet (?) osv.) Forventer større trøkk på kravene når hun blir eldre. De to andre viser ingen sånne tendenser.

Lykke til- tror en alvorsprat med din datter er på plass. Hva med en "jentetur" bare dere to for å prate litt orntlig?

Hei!

Tusen takk for at du skjønner meg for jeg begynner å føle meg som en elendig mor som ikke greier å sette grenser.

Det betyr mye at noen skjønner at dette presset er enormt, det er ikke så lett, og mange sier til andre foreldre at de gir fornuftige gaver, men så kommer barna selv og forteller hva de får, slik at man sier en ting og gjør noe annet.

Ja min datter arvet først klær i barnehagen, men så ble hun ertet fordi hun ikke hadde riktige klær og vi måtte handle inn disse hello kitty klærne som gjorde henne utenfor. Foreldre er mestere i dobbeltmoral føler jeg, sier en ting, gjør noe annet.

[Madelenemie]

Vi gir fast hver mnd til Unicef + at ungene til jul får en "gave" derfra. I fjor fikk de henholdsvis 100 blyanter og 4 skolebøker og det var det første jentungen skrev om da de skulle skrive om jula på skolen på nyåret. ) I år blir det 100 skrivebøker.

Hei!

Så fint det høres ut, takk. Jeg skal tenke på det.

[Lillemus]

Hei!

Tusen takk for at du skjønner meg for jeg begynner å føle meg som en elendig mor som ikke greier å sette grenser.

Det betyr mye at noen skjønner at dette presset er enormt, det er ikke så lett, og mange sier til andre foreldre at de gir fornuftige gaver, men så kommer barna selv og forteller hva de får, slik at man sier en ting og gjør noe annet.

Ja min datter arvet først klær i barnehagen, men så ble hun ertet fordi hun ikke hadde riktige klær og vi måtte handle inn disse hello kitty klærne som gjorde henne utenfor. Foreldre er mestere i dobbeltmoral føler jeg, sier en ting, gjør noe annet.

''Tusen takk for at du skjønner meg for jeg begynner å føle meg som en elendig mor som ikke greier å sette grenser.''

Du er ikke en elendig mor, men det å kunne sette grenser for barna, selv om man blir fryktelig upopulær i gjerningsøyeblikket, er faktisk en meget viktig del av foreldrejobben.

Jeg tror jenta di har godt av en lang alvorsprat med deg og at du virkelig setter foten ned. Hun er så stor at hun skjønner godt at dere ikke har råd til denne vanvittige karusellen dere er i ferd med å hive dere på. Hun skjønner også at det ikke kan være sånn at hun skal få en kalender til flere tusen kroner mens hennes fire søsken skal klare seg med mye mindre, det er jo urettferdig.

[Liliaceae]

Hei!

takk for tips.

Jeg har 5 barn og julekalender er et stort budsjett fordi jeg gir etter og ser at andre får julegaver hver dag, snittprisen tørr jeg ikke tenke på, jeg har brukt hello kitty godteri, flere dager, men selv det er dyrt.

Sminke og mascare til eldste koster jo masse bare det. Det ubahagelige er at min mann og jeg ikke er enige, han mener som deg og jeg syns så synd på min datter når jenter får levis bukser, topper og sko osv i kalender gaver.

Jeg er ikke uenig med deg, jeg har prøvd å forklare nettopp det at det er nedtelling og ikke 24 julegaver X 5 som henger på kalenderen. (henger gjør det jo ikke, da det blir et pakkehav, men ligger i kurver osv...)

Det er bare så vanskelig når forventnigene blir så store.

Neste år kan du forberede deg til julekalenderen noen måneder før, slik at du slipper å få hele julekalender utgiftene i november.

Jeg har kjøpt masse på tilbud i september/oktober, og fylt på med det jeg manglet i november. Og det har jeg ikke gjort først og fremst for utgiftene sin skyld.

Jeg plukker opp litt her og der mens jeg er kanskje egentlig er i andre ærender, og da blir det litt mer variasjon og jeg får flesteparten av gavene i hus før november.

Kjøper ikke dyre ting jeg da.. Koster under en tusenlapp for alle tre julekalenderne tilsammen.

[Madelenemie]

Jeg hadde blitt skikkelig provosert av unger som forventer store gaver på denne måten og ikke viser glede over mindre ting. De er såpass store at de burde forstå dette sjøl, samme hvor snobbete nabolaget er.

Tror jeg hadde blitt relativt trassig, og kunne heller funnet på å anskaffe et fadderbarn fra et utviklingsland i stedet for hele kalenderopplegget. Så kunne de heller lese litt om store deler av verdens befolkning som ikke har tilgang på reint vann og skolegang og skamme seg litt.

Hei!

Ja jeg er enig med deg, men tenk deg selv når ikke et barn ikke har egen pc fra de er 9-10 år, gjerne mac, ipod,, samt ipad osv... Hvor mange ipod har jeg ikke funnet i sofaputer og slengt rundt etter besøk av barn, ikke blir de savnet heller, det er ikke våre barn som har et slikt forbruk.

Det har vært foreldremøte og min mann er provosert sier han av å høre alle de fine ordene om nøkternhet når praksis er en helt annen. Det er jammen ikke lett å være barn heller i et sånt miljø. Vi holder igjen, våre barn har ikke alle hver sin lap-top de må dele, det syns andre barn er rart.

Jeg sier vi har jo 2 stasjonærpc også så da er det jo nok likevel.

Det er ikke lett for barn når presset blir så stort.

[Lillemus]

Hei!

Så fint det høres ut, takk. Jeg skal tenke på det.

''Så fint det høres ut, takk. Jeg skal tenke på det.''

Ungene, i alle fall jentungen (10 år), ble rørt over den Unicef-gaven, hun er en omtenksom liten frøken. )

Men jeg skal ikke rosemale - vi har da vitterligen våre fighter vi også! *hehe* Men senest i dag snakket vi om at jeg ikke har råd til at vi kan kjøpe alt vi har lyst på, da har vi ikke råd til husleie, varme og mat bl.a. Og hun var skjønt enig i at det var stor forskjell på "har lyst på" og "trenger". )

Men hun fatter virkelig ikke hva jeg skal ha den bilen for når jeg ikke kan bruke den til å kjøre henne til skolen! *hehe* Jeg sier bare at hun vil takke meg for at hun må gå når hun blir voksen. Det er hele 800 meter... ;o)

[Madelenemie]

Neste år kan du forberede deg til julekalenderen noen måneder før, slik at du slipper å få hele julekalender utgiftene i november.

Jeg har kjøpt masse på tilbud i september/oktober, og fylt på med det jeg manglet i november. Og det har jeg ikke gjort først og fremst for utgiftene sin skyld.

Jeg plukker opp litt her og der mens jeg er kanskje egentlig er i andre ærender, og da blir det litt mer variasjon og jeg får flesteparten av gavene i hus før november.

Kjøper ikke dyre ting jeg da.. Koster under en tusenlapp for alle tre julekalenderne tilsammen.

Hei!

ja vet du det har jeg gjort, men så klarer jeg ikke å gi ting, for jeg syns det er så gøy å gi barna gaver skjønner du, så jeg har ikke noe igjen.

Min mann sier jeg er håpløs med å gjemme gaver til advent, jeg finner en anledning, der de er så flinke til å øve osv... eller jeg bare har lyst til å gi det for det er sånt fint og jeg gleder meg selv og klarer ikke å la være.

[Madelenemie]

''Så fint det høres ut, takk. Jeg skal tenke på det.''

Ungene, i alle fall jentungen (10 år), ble rørt over den Unicef-gaven, hun er en omtenksom liten frøken. )

Men jeg skal ikke rosemale - vi har da vitterligen våre fighter vi også! *hehe* Men senest i dag snakket vi om at jeg ikke har råd til at vi kan kjøpe alt vi har lyst på, da har vi ikke råd til husleie, varme og mat bl.a. Og hun var skjønt enig i at det var stor forskjell på "har lyst på" og "trenger". )

Men hun fatter virkelig ikke hva jeg skal ha den bilen for når jeg ikke kan bruke den til å kjøre henne til skolen! *hehe* Jeg sier bare at hun vil takke meg for at hun må gå når hun blir voksen. Det er hele 800 meter... ;o)

Hei!

Ja, det er vår eldste som ellers er så grei som knuses av presset, de yngre er ikke så kravstore og siden de går på en privatskole, virker det som om det er mer nøkternhet i det miljøet, enn akkurat her hvor vi bor. Men de får jo venner i nærmiljøet når de blir større og da begynner presset, syns for alle er jo så søte og hyggelige, men dyre gaver er liksom det vanlige. Det er veldig rart at de sier en ting på foreldremøte og gjør noe annet slik min mann sier, jeg skjønner ikke sånt, det virker rart.

[trollemor;o)]

Uff da, ungene dine hørtes virkelig bortskjemte ut....!!! Blir de ikke glad så kan du bare droppe hele kalenderen spør du meg,

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg må bare innrømme at jeg har brukt en del penger jeg også. Mer enn jeg hadde tenkt, men jeg har holdt meg til det de alikevel trenger. Den dyreste gaven er ullundertøy til den yngste, foundation og hudkrem til den til den eldste, ullsokker og jeg husker ikke helt til den mellomste.

Jeg har gitt klar beskjed om at siden noen gaver ble dyre blir det småtteri i de andre gavene.(de fleste) Dette forstår de. Heldigvis er de mer opptatt av selve tradisjonen med kalenderen og at de synes det er koselig og stå opp i adventstiden. Hun har tydeligvis ikke vokst fra dette den eldste heller, enda hun er snart 20 år.

Min 17-åring gleder seg sånn til i morgen at jeg blir helt rørt, enda han vet at det eneste han kan "risikere" å få er en tyggispakke og en fox :-) Jeg har ikke nummerert gavene, bare pakket inn i 3 forskjellige farver, slik at de velger selv hvem de åpner. Unntaket er julebladene. De får dem ikke åpne før lille julaften.

[Parasoll]

'' En venninne med to barn legger i små godterier, en underbukse, ''

Akkurat truser har jeg unngått for jeg husker selv fra jeg gikk på skolen og fikk truse i kalenderen... Det ble jo spurt på skolen dagen etter hva man hadde fått og det var dødspinlig å ha fått truser altså! *hehe* Men det er mulig det er annerledes i dag.

He he

Jeg overhørte en sønn av en annen venninne som hadde fått seg en Bjørn Borg truse og var svært stolt av den da, så det kommer vel litt an på merket ;-) Gutta går jo gjerne med bukselinningen godt nedpå ser jeg, så trusa syns over...

Men da blir det jo en _dyr_ truse igjen, som ikke passer inn i filosofien om småting ;-)

Nei, truse blir det ikke hos meg heller ;-)

[Parasoll]

Hei!

Ja takk for at du forstår at jeg føler på presset.

Når det gjelder julegaver så får de ikke for mer enn 2000.kr hver tror jeg, men venninner får lap-top (mac) osv... vi kan ikke følge opp det der, dessuten syns min mann det er nok, men jeg skjønner jo godt at det ikke er lett å fortelle hva man har fått i julegave, når andre får gaver rundt 10 000 eller mer av foreldrene.

Jeg tror min datter begynner å bli litt kravstor, min mann sier det er min feil og kanskje det er det, for hun spurte meg en dag hva hun skulle få i konfirmasjonsgave, hun venter på det, går med eldre barn på skolen og har hørt hva eldre søsken av venner fikk i konfirmasjonsgave. Jeg svarte, jeg setter av penger til bunad, hun fikk sjokk og sa "Hva får jeg ikke noe mer", jeg blir litt lei meg, fordi vi har ikke forutsetninger til å sette inn en større sum til henne, bunad er dyrt å så sydd, vi har 5 barn og jeg var aldri selv sånn, så dette er helt nytt for meg.

Det ille er også at min mann kan bli sint på meg fordi jeg gir etter, han sier de ikke lærer verdier av og bli matet med penger. Det er ikke sant at jeg mater henne med penger, men jeg har problemer med å si nei, når hun presser meg, fordi jeg syns hun argumentere bra for hvorfor hun trenger penger. det er alltid meg de hun kommer til med ønsker, slik at min mann får liksom ikke befatning med det. Det er lett å bare si at man skal nekte barna osv... de føler jo også på presset.

Det er jo et dilemma, jeg er helt med på det. Problemet er foreldrene i nærmiljøet som tydeligvis enten har penger _nok_ eller bare _later_ som de har penger nok, og som lar barna få alt de peker på. Det kan være veldig vanskelig å stå imot, fordi man er redd for at barna skal falle utenfor. Det er ikke bare du som har det problemet, jeg har hørt av noen jeg kjenner som bor et veldig "dyrt" sted, at det er mange som gir etter for presset som egentlig ikke har råd til det.

Men jeg tror at hvis du klarer å forklare grunnen til at hun ikke kan få like mye som vennene, på en god og konstruktiv måte, må hun bare godta at sånn er det. Hun blir nok veldig sur og viser tydelig misnøye der og da, men kanskje hun skjønner mer enn du tror, og tar det til seg likevel? En strategi gjentas gjerne hvis den har virket før, og sutring har jo virket før for henne ;-)

Lykke til, jeg skulle ønske flere kunne tatt en sånn gjennomgang av holdninger og forventninger og prøvd å rydde opp litt. Dessverre er det nok veldig mange som bare skuler til hva naboene gjør, og som bruker barna sine til å vise omverden hvor vellykkede de er som kan gi dem sånne gaver hele tiden. Jeg tror ikke det er sunt for barna, og jeg tror de gjør dem en bjørnetjeneste....

Jeg har til og med hørt om foreldre som er så redde for at barna skal falle utenfor at de har tatt opp lån for å kjøpe de "riktige" skiene osv til dem. Men jeg tror ærlig talt at det skal mer til for å falle utenfor enn bare at de ikke har riktig merke på skiene... Stakkars folk sier jeg da... Men det er vel lett for meg å si, jeg som aldri har brydd meg om hva slags bil naboen har, eller om noen syns mitt gamle ombygde hytte-hus ikke er "fint nok" ;-) Det har nok også litt med hvor trygg man er på seg selv som person, om man lar ting være ting og ikke tror at verden raser sammen hvis man ikke har det siste og beste og nyeste å vise fram til naboene.

Det er en fin ting at du blir glad av å gi dem gaver da, det er jo hyggelig å glede dem :-) Og de setter sikkert pris på å få belønning når de gjør noe bra :-) Problemet oppstår hvis det blir så mye og ofte at det blir en selvfølge, og at de begynner å forvente å få noe hele tiden, for da kan det lett slå tilbake og forventningene bli umulige å innfri. Det er da det blir vanskelig....

Beklager at det blir så langt svar, jeg blir litt engasjert :-))

[Noraførr]

Jeg kommer relativt billig fra det, da vi resirkulerer det meste av kalendergavene år for år. Men en del jobb er det, da vi har ganske mange aktiviteter puttet i den (skogstur, kino, baking av ymse slag, juleverksted, +++)

Vi har 24 julekrybbefigurer som kommer hvert eneste år - og ungene mine elsker det. I tillegg "resirkulerer" vi andre ting som har med jule å gjøre (bøker, filmer, lydbøker, CD-plater, m.v.).

Jeg er helt sikker på at ungene ville ha syns det var enda mer stas å få leker e.l., men vi har bestemt oss (som mange andre) at adventskalenderen ikke skal innehold 24 julegaver ..... men heller være en hyggelig førjulstradisjon, hvor vi teller ned mot høytiden.

[Gjest MayLynn]

Her er det mannen som har handlet inn gaver og han sitter og pakker inn nå :-)

De fleste år har de fått ferdigkjøpte kalendere, men har hatt minst 2 forskjellige da. Men i fjor og i år hadde mannen min så lyst til å lage pakkekalender.

Han sier han har brukt ca 1000,- tilsammen på alle 3 ungene.

[morsan]

He he

Jeg overhørte en sønn av en annen venninne som hadde fått seg en Bjørn Borg truse og var svært stolt av den da, så det kommer vel litt an på merket ;-) Gutta går jo gjerne med bukselinningen godt nedpå ser jeg, så trusa syns over...

Men da blir det jo en _dyr_ truse igjen, som ikke passer inn i filosofien om småting ;-)

Nei, truse blir det ikke hos meg heller ;-)

''Men da blir det jo en _dyr_ truse igjen, som ikke passer inn i filosofien om småting ;-) ''

Men man ville kanskje ha kjøpt den underbuksa uansett, så da er det jo like greit å putte den i kalenderen - spesielt ettersom gutten ble lgad for det. :-)

[Gjest MayLynn]

Hei!

Ja takk for at du forstår at jeg føler på presset.

Når det gjelder julegaver så får de ikke for mer enn 2000.kr hver tror jeg, men venninner får lap-top (mac) osv... vi kan ikke følge opp det der, dessuten syns min mann det er nok, men jeg skjønner jo godt at det ikke er lett å fortelle hva man har fått i julegave, når andre får gaver rundt 10 000 eller mer av foreldrene.

Jeg tror min datter begynner å bli litt kravstor, min mann sier det er min feil og kanskje det er det, for hun spurte meg en dag hva hun skulle få i konfirmasjonsgave, hun venter på det, går med eldre barn på skolen og har hørt hva eldre søsken av venner fikk i konfirmasjonsgave. Jeg svarte, jeg setter av penger til bunad, hun fikk sjokk og sa "Hva får jeg ikke noe mer", jeg blir litt lei meg, fordi vi har ikke forutsetninger til å sette inn en større sum til henne, bunad er dyrt å så sydd, vi har 5 barn og jeg var aldri selv sånn, så dette er helt nytt for meg.

Det ille er også at min mann kan bli sint på meg fordi jeg gir etter, han sier de ikke lærer verdier av og bli matet med penger. Det er ikke sant at jeg mater henne med penger, men jeg har problemer med å si nei, når hun presser meg, fordi jeg syns hun argumentere bra for hvorfor hun trenger penger. det er alltid meg de hun kommer til med ønsker, slik at min mann får liksom ikke befatning med det. Det er lett å bare si at man skal nekte barna osv... de føler jo også på presset.

Forstår at du føler deg presset. Tror nesten jeg hadde flyttet til et mer normalt nabolag jeg....

[Madelenemie]

Uff da, ungene dine hørtes virkelig bortskjemte ut....!!! Blir de ikke glad så kan du bare droppe hele kalenderen spør du meg,

Hei!

det gjelder i hovedsak min datter. Hun er ikke egentlig bortskjemt bare preget av hva venninner får.

Også er det også den sak, at mens jeg aldri lekte med andre barn i noen stor grad eller var en gjennomsnittlig tenåring, så er jeg kanskje mer glad enn andre for at min datter er helt normal, skjønner seg på klær, moter, venninner m.m, da blir det lettere å gi etter.

Men det er det sikkert ikke så lett å forstå. Noen søstre var innom i sted med sin julekalender, den er en sånn om å gjøre kjærlighetsgjerninger, jeg elsker den får den hvert år, jeg ble på et sett flau inni meg over all innpakkingen og styret jeg holder på med. De kom til oss forrige bursdag og søster sa til meg, dere gir så dyre gaver vi gjør ikke det i mitt land, ja jeg ble flau, hadde ingen ord og følte meg bare som en synder som har falt dypt, noe sånt, jeg tenkte hvor er den fromme, askestiske nonnen i meg blitt av? Jeg vet ikke, jeg vil bare at barna skal være glade, ha alt, men ikke bli bortskjemte heller....

[Dorthe]

Jeg synes det høres ut som en koselig og god løsning.

Det passet utrolig bra for oss og mye lettere å finne pakker i den prisklassen enn å finne 24 små.