Gå til innhold

En høflig barneoppdragelse


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det kan da ikke være så mange som spør barna sine om de har lyst til å legge seg? Når man får lyst til å legge seg om kvelden, er barndommen definitivt over.

Jeg tror de fleste finner en balansegang mellom høflige oppfordringer og kommandotone som funker i deres familie.

Håper det fremdeles er lov å spørre om de vil ha mere mat.

Blir litt "gal" av slike retningslinjer, har møtt psykologer som dyrker Jesper Hjul. Det er litt sykt å høre på, ALT han sier er rett. Barn er forskjellig og trenger forskjellig oppdragelse. De er ikke så ulike oss voksne, som også trenger forskjellige ting...

Blir litt "gal" av slike retningslinjer, har møtt psykologer som dyrker Jesper Hjul. Det er litt sykt å høre på, ALT han sier er rett. Barn er forskjellig og trenger forskjellig oppdragelse. De er ikke så ulike oss voksne, som også trenger forskjellige ting...

Leste du artikkelen?

Det barn IKKE trenger er spørsmål med alternativer, når det egentlig er en kommando uten alternativer.

Barn kan heller ikke få velge alt de vil. Enkelte ting må bare gjøres.

Dette gjelder alle barn.

Blir litt "gal" av slike retningslinjer, har møtt psykologer som dyrker Jesper Hjul. Det er litt sykt å høre på, ALT han sier er rett. Barn er forskjellig og trenger forskjellig oppdragelse. De er ikke så ulike oss voksne, som også trenger forskjellige ting...

Du har nok misforstått Jesper Juul.

Han har ingen teknikk eller strategi for barneoppdragelse. Først og fremst oppfordrer han foreldre til å være seg selv og forstå at de er den ansvarlige for å lede i konflikter, ikke barnet.

Han ønsker mye mer rom for at barn og voksne er forskjellige og maner ikke om noen teknikk eller universell løsning.

Jeg har aldri forstått de som får dårlig samvittighet når de leser bøkene til Jesper Juul. Jeg får langt bedre samvittighet. Jeg blir oppmuntret av tanken på at man har lov til (og skal!) la personligheten sin være ledende i samspillet med barna.

Annonse

Det kan da ikke være så mange som spør barna sine om de har lyst til å legge seg? Når man får lyst til å legge seg om kvelden, er barndommen definitivt over.

Jeg tror de fleste finner en balansegang mellom høflige oppfordringer og kommandotone som funker i deres familie.

Håper det fremdeles er lov å spørre om de vil ha mere mat.

''Det kan da ikke være så mange som spør barna sine om de har lyst til å legge seg?''

Joda, jeg har gått i den fella noen ganger, liksom for å sukre pillen :-). Men en lærer etterhvert.

Tror ikke det er mange som kjører den linja med "har du lyst til å legge deg?" De fleste jeg har omgang med sier at "Nå er det leggetid, kom så går vi på badet" - uten at det er vill jubel fra avkommet av den grunn...

"Vil du ha melk i blå eller rød kopp" prøvde vi å spørre om da guttungen var på det mest trassige som to-åring, da ombestemte han seg 17 ganger ved hvert måltid til vi bare sluttet med det også ;-) Konklusjonen var at ungen VILLE krangle med oss, sak var egentlig ikke så viktig!

tror man må finne ut hva som er viktig å kunne bestemme og hva ungen er moden nok til å bestemme sjøl.

Jeg synes denne meningsytringen var for enkel og selvsagt. Det hender sikkert at foreldre gjør feil og stiller spørsmål der hvor det ikke egentlig er noen svaralternativer, men de færreste begår feilen til daglig.

Jeg griper litt etter poenget med teksten, men forstår det slik at høflighet ikke har noe i barneoppdragelse å gjøre? Barneoppdragelse er i hovedsak samspill med barnet, altså kommunikasjon mellom mennesker. Jeg synes det er fint at vi er på vei bort fra forestillingen om at barn er halve mennesker som må tvinges til å oppføre seg hensiktsmessig.

Høflighet (vennlighet) har i aller høyeste grad sin plass i en familie, enten det er mellom voksne og barn eller mellom voksne og voksne.

Jeg synes denne meningsytringen var for enkel og selvsagt. Det hender sikkert at foreldre gjør feil og stiller spørsmål der hvor det ikke egentlig er noen svaralternativer, men de færreste begår feilen til daglig.

Jeg griper litt etter poenget med teksten, men forstår det slik at høflighet ikke har noe i barneoppdragelse å gjøre? Barneoppdragelse er i hovedsak samspill med barnet, altså kommunikasjon mellom mennesker. Jeg synes det er fint at vi er på vei bort fra forestillingen om at barn er halve mennesker som må tvinges til å oppføre seg hensiktsmessig.

Høflighet (vennlighet) har i aller høyeste grad sin plass i en familie, enten det er mellom voksne og barn eller mellom voksne og voksne.

Poenget er at vi som foreldre ikke skal stille pene og snille spørsmål om ting vi egentlig mener som kommando.

Som f.eks. "Nå skal du legge deg, lille venn" i stedet for "Vil du legge deg nå, lille venn?"

Visse ting skal ikke være gjenstand for diskusjon når det gjelder barneoppdragelse. Tannbørsting f.eks. Barnet MÅ pusse tennene enten det vil eller ikke, hvis ikke får barnet hull i tennene og vondt. Dette vet vi som er voksne, men dette vet ikke barnet. Når det da er tid for tannpuss må ikke barnet få en valgmulighet. Vi som foreldre må ikke spørre barnet om det vil pusse tennene, vi må si at det skal det. Ferdig med det.

Spør vi, og barnet svarer nei - hva skal vi så gjøre. Ikke vise barnet respekt, og overkjøre det? Er det noe bedre?

Jeg mener det er bedre da å fortelle barnet at nå skal du pusse tenner. Da har ikke barnet noen valgmuligheter. Det kan gjerne protesterer, men jeg har ikke gitt barnet rom for å ta et eget valg i den saken.

Selvsagt skal barnet få valgmuligheter der vi anser det som mulig. Barnet må gjerne velge mellom den røde eller den blå lua, men barnet får ikke velge om det skal ha lue eller ikke når det er -20 grader ute.

Det var poenget med innlegget.

Det kan da ikke være så mange som spør barna sine om de har lyst til å legge seg? Når man får lyst til å legge seg om kvelden, er barndommen definitivt over.

Jeg tror de fleste finner en balansegang mellom høflige oppfordringer og kommandotone som funker i deres familie.

Håper det fremdeles er lov å spørre om de vil ha mere mat.

Jeg har hørt fryktelig mange foreldre som spør barna sine om ting de egentlig kommanderer dem til. Ikke nødvendigvis legging, men andre ting.

Jeg har hørt fryktelig mange foreldre som spør barna sine om ting de egentlig kommanderer dem til. Ikke nødvendigvis legging, men andre ting.

Læreren til ene sønnen min holder på på samme måten (trenger jeg si det er litt disiplinproblemer?) :/

Poenget er at vi som foreldre ikke skal stille pene og snille spørsmål om ting vi egentlig mener som kommando.

Som f.eks. "Nå skal du legge deg, lille venn" i stedet for "Vil du legge deg nå, lille venn?"

Visse ting skal ikke være gjenstand for diskusjon når det gjelder barneoppdragelse. Tannbørsting f.eks. Barnet MÅ pusse tennene enten det vil eller ikke, hvis ikke får barnet hull i tennene og vondt. Dette vet vi som er voksne, men dette vet ikke barnet. Når det da er tid for tannpuss må ikke barnet få en valgmulighet. Vi som foreldre må ikke spørre barnet om det vil pusse tennene, vi må si at det skal det. Ferdig med det.

Spør vi, og barnet svarer nei - hva skal vi så gjøre. Ikke vise barnet respekt, og overkjøre det? Er det noe bedre?

Jeg mener det er bedre da å fortelle barnet at nå skal du pusse tenner. Da har ikke barnet noen valgmuligheter. Det kan gjerne protesterer, men jeg har ikke gitt barnet rom for å ta et eget valg i den saken.

Selvsagt skal barnet få valgmuligheter der vi anser det som mulig. Barnet må gjerne velge mellom den røde eller den blå lua, men barnet får ikke velge om det skal ha lue eller ikke når det er -20 grader ute.

Det var poenget med innlegget.

Ok. I så fall synes jeg det er "gammelt nytt". Jeg kjenner ingen foreldre som stiller spørsmål der det ikke er et valg, uten at de slår seg på panna og sier: "Det var dumt."

Annonse

Jeg har hørt fryktelig mange foreldre som spør barna sine om ting de egentlig kommanderer dem til. Ikke nødvendigvis legging, men andre ting.

Andre ting kan jeg forstå at det enkelte ganger kan være naturlig å ta i en slags spørsmålsform. Men rundt legging, tannpuss og denslags er det åpenbart helt feil.

Hadde jeg spurt ungene høflig om de hadde lyst til å legge seg da de var små, hadde de ledd seg fillete.

Andre ting kan jeg forstå at det enkelte ganger kan være naturlig å ta i en slags spørsmålsform. Men rundt legging, tannpuss og denslags er det åpenbart helt feil.

Hadde jeg spurt ungene høflig om de hadde lyst til å legge seg da de var små, hadde de ledd seg fillete.

Ja, ikke sant :)

''Men så flott at han tar tak i det ''

Øh?

Jeg mente at læreren til sønnen min stadig spør barna om hva de skal gjøre, når det likevel er forutbestemt. Og det er visse disiplinproblemer, ja.

Jeg vet i hvert fall hva min sønn ville svart på evt. _spørsmål_ om de nå skulle fortsette med matteoppgavene...

''Men så flott at han tar tak i det ''

Øh?

Jeg mente at læreren til sønnen min stadig spør barna om hva de skal gjøre, når det likevel er forutbestemt. Og det er visse disiplinproblemer, ja.

Ah, misforsto... Trodde han tok tak i displinærproblemer ved å være konkret og klar i talen... Også var det motsatt...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...