En høflig barneoppdragelse

[Gjest Gåten]

Du har nok misforstått Jesper Juul.

Han har ingen teknikk eller strategi for barneoppdragelse. Først og fremst oppfordrer han foreldre til å være seg selv og forstå at de er den ansvarlige for å lede i konflikter, ikke barnet.

Han ønsker mye mer rom for at barn og voksne er forskjellige og maner ikke om noen teknikk eller universell løsning.

Jeg har aldri forstått de som får dårlig samvittighet når de leser bøkene til Jesper Juul. Jeg får langt bedre samvittighet. Jeg blir oppmuntret av tanken på at man har lov til (og skal!) la personligheten sin være ledende i samspillet med barna.

Vet fint lite om han da

Blir bare gal av å høre på psykologer som dyrker han, ååå Jesper, Jesper...

[Gjest Gåten]

Leste du artikkelen?

Det barn IKKE trenger er spørsmål med alternativer, når det egentlig er en kommando uten alternativer.

Barn kan heller ikke få velge alt de vil. Enkelte ting må bare gjøres.

Dette gjelder alle barn.

''Leste du artikkelen?''

Neida...

[Lillemus]

*Humrer* Dette var jeg faktisk bevisst på da mine var små, hadde vel fått tips om det her inne tenker jeg og har veldig sjeldent stilt spørsmål til mine på den måten med mindre de virkelig hadde en valgmulighet. Var svaret gitt på forhånd ble heller ikke setningen fremsatt som et spørsmål. )

[Katt-ja]

*Humrer* Dette var jeg faktisk bevisst på da mine var små, hadde vel fått tips om det her inne tenker jeg og har veldig sjeldent stilt spørsmål til mine på den måten med mindre de virkelig hadde en valgmulighet. Var svaret gitt på forhånd ble heller ikke setningen fremsatt som et spørsmål. )

Hmm.

Det er jo litt hyggeligere å si "gidder du henge opp jakken" enn en ren kommando. Tror sannelig mine unger har skjønt at det ikke var reelle spørsmål.

Sier dere aldri "vil/kan/gidder du gi meg" f.eks? Men, jeg har jo ikke spurt om de har lyst til å legge seg, da.

Jeg har vært veldig "dårlig" på kjefting og strenghet. Men, jammen har det blitt fine ungdommer likevel, som andre mennersker oppfatter som sympatiske og høflige.

Hører andre foreldre har veldig mye kjefting med ungdommer. For sånne bagateller (for meg) - rot og denslags. Vi har det litt rotete, og jeg rydder en del etter poden (men ikke så mye mer enn dem som kjefter) - men det er veldig sjelden vi sier ting i en ubehagelig tone til hverandre. Eller, litt tenårings-mutthet er der jo,- men det må man jo regne med. Så å si aldri slamring med dører og sånt.

[UlrikkeE]

Jeg skal ikke si at jeg ALDRI har gått i lignende felle selv, men det er heldigvis veldig sjelden...

De gangene jeg har spurt, og barnet svarer nei (feks på spørsmål om vi skal gå hjem - ufattelig dumt, jeg vet det ) så må jeg faktisk vente fem minutter... Når barnet da svarer nei, har jeg rodd meg i land ved å si "okei, men om ti minutter SKAL vi gå hjem".... Har stort sett funket greit med det...

Siden jeg jobber i barnehage ser jeg ufattelig mange foreldre daglig gå i nøyaktig samme felle... "Kan du kle på deg? Jo, kom igjen da, kle på deg... Nå må du få på deg klærne... Kan du komme hit?? Kom hit da!!" osv i det uendelige...

[Gjest togli]

Hmm.

Det er jo litt hyggeligere å si "gidder du henge opp jakken" enn en ren kommando. Tror sannelig mine unger har skjønt at det ikke var reelle spørsmål.

Sier dere aldri "vil/kan/gidder du gi meg" f.eks? Men, jeg har jo ikke spurt om de har lyst til å legge seg, da.

Jeg har vært veldig "dårlig" på kjefting og strenghet. Men, jammen har det blitt fine ungdommer likevel, som andre mennersker oppfatter som sympatiske og høflige.

Hører andre foreldre har veldig mye kjefting med ungdommer. For sånne bagateller (for meg) - rot og denslags. Vi har det litt rotete, og jeg rydder en del etter poden (men ikke så mye mer enn dem som kjefter) - men det er veldig sjelden vi sier ting i en ubehagelig tone til hverandre. Eller, litt tenårings-mutthet er der jo,- men det må man jo regne med. Så å si aldri slamring med dører og sånt.

Jeg pleier å si "Kan du være så snill å........." - og får som regel til svar: "MÅ jeg?" og da svarer jeg "Ja!" ;-P

[Lillemus]

Hmm.

Det er jo litt hyggeligere å si "gidder du henge opp jakken" enn en ren kommando. Tror sannelig mine unger har skjønt at det ikke var reelle spørsmål.

Sier dere aldri "vil/kan/gidder du gi meg" f.eks? Men, jeg har jo ikke spurt om de har lyst til å legge seg, da.

Jeg har vært veldig "dårlig" på kjefting og strenghet. Men, jammen har det blitt fine ungdommer likevel, som andre mennersker oppfatter som sympatiske og høflige.

Hører andre foreldre har veldig mye kjefting med ungdommer. For sånne bagateller (for meg) - rot og denslags. Vi har det litt rotete, og jeg rydder en del etter poden (men ikke så mye mer enn dem som kjefter) - men det er veldig sjelden vi sier ting i en ubehagelig tone til hverandre. Eller, litt tenårings-mutthet er der jo,- men det må man jo regne med. Så å si aldri slamring med dører og sånt.

''Det er jo litt hyggeligere å si "gidder du henge opp jakken" enn en ren kommando. Tror sannelig mine unger har skjønt at det ikke var reelle spørsmål.''

Det finnes jo en mellomting mellom et spørsmål og en kommando da. ) Et vennlig - "Og så må du henge opp jakken din" f.eks.

[fyrlykt]

Hmm.

Det er jo litt hyggeligere å si "gidder du henge opp jakken" enn en ren kommando. Tror sannelig mine unger har skjønt at det ikke var reelle spørsmål.

Sier dere aldri "vil/kan/gidder du gi meg" f.eks? Men, jeg har jo ikke spurt om de har lyst til å legge seg, da.

Jeg har vært veldig "dårlig" på kjefting og strenghet. Men, jammen har det blitt fine ungdommer likevel, som andre mennersker oppfatter som sympatiske og høflige.

Hører andre foreldre har veldig mye kjefting med ungdommer. For sånne bagateller (for meg) - rot og denslags. Vi har det litt rotete, og jeg rydder en del etter poden (men ikke så mye mer enn dem som kjefter) - men det er veldig sjelden vi sier ting i en ubehagelig tone til hverandre. Eller, litt tenårings-mutthet er der jo,- men det må man jo regne med. Så å si aldri slamring med dører og sånt.

Heng opp jakka er du snill.

Vær snill og hent posten.

Osv, osv. Det tar en stund å snu om i hodet, men etter en tid blir det en fantastisk flott vane som barna respekterer.

[Spenol(1)]

Jeg har fått en veldig høflig og streng barneoppdragelse. Fikk vi beskjed om å gjøre noe, så gjorde vi det uten protester. Vi har også blitt opplært til å være høflige mot andre på alle måter.

Men tror du at en slik oppdragelse også gjøre at barnet føler seg mer utafor når "alle" andre er vant til å argumentere og forhandle seg til det meste? Blir det forvirrende for barnet når de andre barna har helt andre sosiale koder?

Bare noen tanker jeg gjør meg.