Råd for harmoniske skiturer?

[Gjest togli]

Hehe, måtte trekke gjenkjennende på smilebåndet her ;-P

(hos oss var det pappaen som ofte ble stressa og småsur, og det påvirka ungene slik at også de ble sure)

Mitt beste tips må være å unngå skiturer når det er så kaldt

[Gjest togli]

Hadde en liten ryddepause på kjøkkenet, men sjekker innom her litt nå før jeg legger meg.

Godt mulig at det er normalt med krangling og divergerende ønsker på en skitur - men hos oss er det ikke bare en periode akkurat nå som vi kan le av etterpå. "Perioden" har vært i 6,5 år, siden hun mellomste var 3 år. Vi trodde da at det bare var vanlig treårstrass - men det er noe mer, uten at noen ser noen diagnose på henne.

Hun er krevende, men et fantastisk barn på sine områder. Men jeg synes det er vanskelig, fordi det hennes humør og lunefulle "hyss" går så veldig utover de to andre og familien som helhet...

Er hun en sånn unge som ikke fikser "lapper" (vaskeanvisningslapper) på klær også? Snålt spm, men men

Hun minner litt om min eldste som nå er tretten... For tre år siden tok jeg henne med til Biopat (tre behandlinger) og ting endra seg radikalt... Hun ble mye mer harmonisk og slutta helt å få hysteriske anfall pga "lapper" som klødde

Vi regna nesten med at hun hadde en diagnose, men idag er hun en helt normal tenåriing - og har vel aldri vært mindre i opposisjon. Det motsatte er nok tilfelle hos de fleste på hennes alder...

[Gjest togli]

Ja, dessverre er det blitt sånn. Jeg har jobbet veldig mye med mine egne forventninger til henne dette året (vi går på familiesenteret en gang i uka), fordi forventingene ofte er negative. Jeg har i perioder klart å vri mine forventninger i positive retning, og det er da deilig de gangene hun innfrir med positiv respons. Men skuffende når hun er negativ.

Vi prøver å gi postivit feedback til henne - men det er vanskelig. For eksemple til middag i dag:

Hun kom ikke når vi sa det var mat, fordi hun skulle se ferdig Tårnagentene. Vi sa det var greit. Da hun kom, brautet hun seg frem til plassen sin og sa at hun ville forsyne seg først. Det fikk hun ikke, siden hun kom sist.

Så grein hun på nesa av grønnsakene. Hun ropte høyt om å få både kjøtt og poteter, uten å vente på at vi skulle sende det.

Sånn gikk nå middagen....

''Så grein hun på nesa av grønnsakene. Hun ropte høyt om å få både kjøtt og poteter, uten å vente på at vi skulle sende det.''

Gjør en avtale med henne om at når hun roper/kjefter/surmuler så vil dere ikke høre på henne. Med det samme hun snakker i et normalt høflig toneleie, så sender dere mat eller kommuniserer med henne. Og vær konsekvent mht den regelen!

[Gjest Ikke skientusiast.]

He he, uff, jeg misunner deg ikke

La avkommet finne frem egnede votter etc et par dager før, da har de selv valgt ut og funnet det som sitter bra og "funker".

Sjekk skisko etc noen få dager før, ikke uker. Og bruk samme sokker etc som er påtenkt på turen. Da er det ingen grunn til at føttene skal være et problem noen få dager senere.

Varm opp bilen litt før dere kjører.

Legg turene til dager med noe mindre kulde.

Sørg for at far og mor er enige i hva som skal skje og hva alle skal ha på før turen, så ikke det blir unødvendig krangling om luer etc når dere først er i gang.

På turen tar mor og far seg av de avkommene som det passer best å deale med. Er et av avkomma sur på mor tar far ansvaret for den slik at krangler unngås.

Sett krav til oppførsel. For å få en koselig familiedag bør alle bidra.

Grunnen til at far fikk til en grei tur her er nok at han tar litt lettere på ting og ikke lager et potensiellt problem av små situasjoner. Det er dessverre slik at mange kvinner er for opptatte av detaljer og at vi ofte bruker for mye energi i å grunne på ditt og datt, mens mennene "gir mer blaffen". De er så mye enklere i toppen helt enkelt Det gjør også at de oftere enn oss takler situasjoner på en lettere og smidigere måte og at ting da ofte går mer lekende lett enn når vi omsorgsfulle mammaer skal pusle om alle personer like mye til enhver tid.

Har dere sjekket votter og sko og utstyr og alt på forhånd så er det ingen grunn til å høre syt og klag når dere først er ute, da får du roe deg med at du har gjort godt grunnarbeid og da trår du i veg og smiler og koser deg og kan med god samvittighet overse furteminer og "stått opp med feil bein" ol

[jubalong70]

Åh, som jeg kjenner meg igjen!

For det første har vi dårlig erfaring med skiturer når det er så kaldet, også. da blir alle små "problemer" veldig store.

For det andre - så har jeg absolutt ingen gode råd. Hos oss har vi noen turer som går helt smertefritt og er bare kos og harmoni, så har vi andre turer som er bare mas og frustrasjoner. Vi gjør i grunnen ikke så mye forskjellig - det bare "blir sånn".

[laban]

Jeg er en evig optimist. Glemmer fort gamle episoder, og tror alltid at det bir en god opplevelse for alle....

Dermed blir jeg ekstra skuffet når det går sånn som det gikk i dag.

9-åringen er jo en engel når hun har meg for seg selv, og jeg kiler henne på ryggen...

Jeg vil ha "en harmonisk juleferie med skiturer og hjemmekos uten krangling og bråk"...

Æsj. Noen ganger blir jeg dritt lei, og ønsker meg en uke alene på ei hytte langt fra folk :-(

''Jeg vil ha "en harmonisk juleferie med skiturer og hjemmekos uten krangling og bråk"...''

Senk ambisjonene til at det skal være enkelte slike _øyeblikk_, så blir skuffelsene færre.

[Gjest FruH]

Ja, dessverre er det blitt sånn. Jeg har jobbet veldig mye med mine egne forventninger til henne dette året (vi går på familiesenteret en gang i uka), fordi forventingene ofte er negative. Jeg har i perioder klart å vri mine forventninger i positive retning, og det er da deilig de gangene hun innfrir med positiv respons. Men skuffende når hun er negativ.

Vi prøver å gi postivit feedback til henne - men det er vanskelig. For eksemple til middag i dag:

Hun kom ikke når vi sa det var mat, fordi hun skulle se ferdig Tårnagentene. Vi sa det var greit. Da hun kom, brautet hun seg frem til plassen sin og sa at hun ville forsyne seg først. Det fikk hun ikke, siden hun kom sist.

Så grein hun på nesa av grønnsakene. Hun ropte høyt om å få både kjøtt og poteter, uten å vente på at vi skulle sende det.

Sånn gikk nå middagen....

Vi har hatt det på omtrent samme måten med yngste sønnen i familien. ALT har vært galt, alt er vår skyld, ingen bryr seg om han, han har det helt forferdelig, selvopptatt, manglende impulskontroll osv, osv. Vi har i alle år skjønt at noe var galt men ikke hva.

Han har vært innom BUP, helsesøstre leger, psykologer o.l. Hos alle fremstår han alene som en liten engel. Så det er jo klart at det er vi, foreldre og steforeldre, som er problemet. Fikk vi vite av helsesøster på barneskolen. Endelig løsnet det med en ny psykolog, og gutten fikk diagnose antisosial personlighetsforstyrrelse. Etter å ha lest om dette kjente vi oss bare såååå godt igjen. Problemet er at det er ingen psykologer, psykiatere eller andre som setter denne diagnosenn FØR barnet er fylt 18, av en eller annen grunn. Men for oss løsnet det iallefall da vi skjønte hva det var. Lettere å håntere situasjoner, og lettere å forutse situasjoner.

Her er en link til såkalte "voksne" diagnoser. Du kan jo se igjennom den og se om det er noe nyttig der. Håper alt løser seg til det beste, og lykke til på neste skitur.

http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/html/KV_7.htm

[Mandolaika]

Noen ganger blir det bare sånn når det er barn involvert. :-)

De hørtes ikke kjempegira ut i starten, hadde de i utgangspunktet lyst til å gå på ski i dag?

Kommentaren til faren om lua var jo veldig unødvendig, men jeg ville kanskje ikke gått tilbake til bilen om jeg var deg. Uansett, de andre fikk jo en flott tur da i alle fall.

Hun mellomste høres litt ut som en "bortskjemt drittunge" i oppførselen med skiskoene osv. der, akkurat sånn er min eldste sønn til tider, alt er galt. Da får han bare klar beskjed om å ta seg sammen, da gidder jeg ikke dille en millimeter.

[Sør]

Hei prust,

For det første høres det ikke så veldig unormalt ut. ;-)

For det andre, har dere ikke en kafé eller lignende dere kan bruke som base. Da kan de som vil varme og kose seg der, "sportsfanatikerene" kan fly på ski, og de mer normale kan gå passe langt fra kaféen og komme innom når det passer.

For det tredje, jeg tror dette er en klassisk situasjon av å se ting med voksen-øyne og barne-øyne. Du ser Turen og Idyllen der fremme med stor T og I (hvis de andre bare ville være med), mens ungen(e) er mer opptatt av "her og nå".

Tror kanskje dette enklest løses inntil videre med litt mer fokus på "her og nå", i stedet for det voksne perspektivet.

Med vennlig hilsen

[Mandolaika]

Hadde en liten ryddepause på kjøkkenet, men sjekker innom her litt nå før jeg legger meg.

Godt mulig at det er normalt med krangling og divergerende ønsker på en skitur - men hos oss er det ikke bare en periode akkurat nå som vi kan le av etterpå. "Perioden" har vært i 6,5 år, siden hun mellomste var 3 år. Vi trodde da at det bare var vanlig treårstrass - men det er noe mer, uten at noen ser noen diagnose på henne.

Hun er krevende, men et fantastisk barn på sine områder. Men jeg synes det er vanskelig, fordi det hennes humør og lunefulle "hyss" går så veldig utover de to andre og familien som helhet...

Kan det være noe så enkelt som at hun er i midten, altså mellomstemann, tro? Har hørt at det ikke alltid er så enkelt.

[Lillemus]

Hadde en liten ryddepause på kjøkkenet, men sjekker innom her litt nå før jeg legger meg.

Godt mulig at det er normalt med krangling og divergerende ønsker på en skitur - men hos oss er det ikke bare en periode akkurat nå som vi kan le av etterpå. "Perioden" har vært i 6,5 år, siden hun mellomste var 3 år. Vi trodde da at det bare var vanlig treårstrass - men det er noe mer, uten at noen ser noen diagnose på henne.

Hun er krevende, men et fantastisk barn på sine områder. Men jeg synes det er vanskelig, fordi det hennes humør og lunefulle "hyss" går så veldig utover de to andre og familien som helhet...

Da jentungen her var mindre (3-7/8 år) kunne jeg ikke gå sammen med henne på skitur. Guttungen og jeg måtte gå foran eller bak og hun måtte gå sammen med en tante eller stefar, da gikk det kjempefint og hun var blid som en sol. Om jeg var innen synsvidde kunne hun legge seg ned, sutre, klage og syte og nekte å gå og alt var feil.

Nå er hun 10 år og _vet_ at dette er bare tull og nå går det mye bedre. )

[Lillemus]

Ja.... Vi har hatt noen runder med belønningsskjema, men jeg er lit lei av det, fordi jeg forventer egentig at ei jente på 9,5 skal kunne ordne seg selv om morgenen (med oppfølging av voksne innimlellom) uten å lage bråk... Og gjennomføre et måltid med familien uten at hennes stemmer er den eneste vi hører og uten glefsing og sint stemme fordi hun ikke få maten på sekundet....

''ordi jeg forventer egentig at ei jente på 9,5 skal kunne ordne seg selv om morgenen (med oppfølging av voksne innimlellom) uten å lage bråk.''

Hos oss er normalen 20 min med kjefting om morran før hun i det hele tatt begynner å skifte truse.... *sukk* Men allikevel må jeg innrømme at di tuppe høres hakket verre ut enn mi.

[Mandolaika]

Ja, vi går på familiesenteret en gang i uka, og får hjelp - men det er vanskelig....

Føler virkelig med deg. Min eldste var veldig krevende fra han ble født og til han begynte i 1. klasse. Da han gikk i barnehagen lurte jeg mye på hva som var galt med ham, hvis noe var galt, eller om han bare var sånn. Ting bedret seg veldig da han begynte på skolen. Så gikk det noen år og han var bare grei gutt. Nå er han 11 og kan til tider suge all energi ut av meg igjen, men han er stort sett grei. Det feiler ham ingenting, men han er mye mer krevende enn lillebroren sin. Rart, men søsken kan altså bli så utrolig forskjellige.

[Mandolaika]

Vi prøvde jo utstyret i god tid før vi skulle på ski - men likevel passet det ikke akkurat i dag.

Jeg har sagt til henne at når hun så ofte sier "sokkene virker ikke", "skoene er for trange", "støvlene er for små", "stillongsen sitter vondt" osv i hytt og pine, så blir det til at vi ikke tror på henne. Og i dag VAR de nok for små, så humøret hennes steg jo noen hakk i bilen når hun ahdde fått på seg større sko - men det forsvant fort da vottene ikke var noe greie med henne....

Min eldste finner også ofte noe som gnager, sitter skjevt el.l. Aldri sånn med minstemann, snåle greier.

[Lisabeth]

Den første skituren, slalomturen, skøyteturen, badeturen osv i sesongen skaper alltid mest stress hos oss. Så trøsten om det blir masete, er at det blir mer kos og mindre pes neste gang.

Det har vel noe med at vi bruker meer energi på å finne fram ting, huske hva vi skal ha med, passe på at alle kler godt nok på seg osv. Senere går det mer på rutine igjen.

[Gjest verinoca]

Er hun en sånn unge som ikke fikser "lapper" (vaskeanvisningslapper) på klær også? Snålt spm, men men

Hun minner litt om min eldste som nå er tretten... For tre år siden tok jeg henne med til Biopat (tre behandlinger) og ting endra seg radikalt... Hun ble mye mer harmonisk og slutta helt å få hysteriske anfall pga "lapper" som klødde

Vi regna nesten med at hun hadde en diagnose, men idag er hun en helt normal tenåriing - og har vel aldri vært mindre i opposisjon. Det motsatte er nok tilfelle hos de fleste på hennes alder...

Ohh.. lapper på klær, ja det er TOTALT krise her i heimen også. Eldste på 6,5 kan slå seg fullstendig på vrangen om det er en lapp et sted. Eller en søm. Eller noe er vridd, eller klumpete. Alt er feil. Sukk. Men håper og tror han skal vokse det av seg etterhvert......

[jonia]

Skitur med tre barn i 15-18 minusgrader ville vært uaktuelt her i huset. Man MÅ ikke gå på ski selv om det er snø.

Barn som ønsker å gå på ski år de er inne i stua, har nødvendigvis ikke det samme ønsket å gå på ski når de omsider har fått spent på seg skiene. Her var det jo mye om og men før dere kom så langt.

Kanskje må du senke ditt ønske om "harmoni" i 18 minusgrader med ski på beina?

Kanskje kan dere dele der opp? Man MÅ ikke gå hele familien samlet.

Kanskje i år ikke er året for hele familien på skitur?

[frosken]

Jeg har ikke lest resten av tråden; men min umiddelbare reaksjon er at du er altfor opptatt av harmoni, og har liten toleranse for friksjon og frustrasjoner.

Det _er_ svært kaldt på manges hender når det er mer enn minus 10, blå voks er dårlig løsning ved denne temperaturen, skisko kan kjennes både trange og vonde ut osv. osv. Hvorfor er det så ille at det uttrykkes?

[frosken]

Hm. Jeg lurer bare litt på det der med bikini og ski... Og hva slags rolle skal du ha på turen - Ekstravoksen til 9-åringen, ekstramamma ti de to andre, eller ekstrakone til mannen min?

;.)

Tonie skal selvfølgelig være en voksen som oppfører seg slik voksne ikke skal. Hun skal klage over at ingen andre smører skiene hennes perfekt, spørre hvorfor ingen har tatt med bedre lue og votter til henne, og be om sjokolade hvert tredje minutt. _Det_ vil garantert få ungene dine til å trives...*s*

[frosken]

Jeg skal være en motpol til alt det perfekte. Det er det de typecatster meg til alltid, og jeg passer godt om jeg skal si det selv.

Denne er til deg fra meg:)

Sjekk ut min beskrivelse av deg: http://doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=4499630