Aktive barn, sliten mamma og jul

[Gjest Koselig?]

Vi har en aktiv gutt på 3 og ei lita frøken på 10 mnd. Jeg er foreløpig den eneste i storfamilien med små barn. Disse dagene i romjulen må dessverre mannen jobbe, og det sammenfaller med en del familiebesøk. Treåringen er vrang og litt gretten pga alt ståk, forventninger, lite ordentlig mat og mer søtt enn vanlig. Veslefrøkna er i den alderen hvor "alt" er farlig, og i jula har jo alle lange duker, masse levende lys, julepynt de er redde for og så videre.

I går var vi på besøk til en tante sammen med mine foreldre og søsken, hennes voksne barn var også der. Jeg føler meg så mislykket at det er en gru. Joda, vesla er en solstråle da alle bærer henne rundt og synger og leker, men hjemme er det mye surving og bare mamma er bra nok. Treåringen har samlet opp masse energi, nektet plent å si takk for julegavene, veltet en brusflaske og hyyylte da jeg prøvde å roe han ned. Det toppet seg da han slo meg (!). Et par kusiner og fettere i 18-20 års alderen satt og surmulte og kom med spydige kommentarer - de kan jo alt om barn, naturligvis. . Jeg endte opp med å gråte i bilen på vei hjem.

Nå har jeg mest lyst til å bure meg inne resten av jula, dette er ikke kos.

[Gjest åttetall]

Det skjønner jeg, det er mye mer krevende å passe barna i fremmede omgivelser enn hjemme, hvor de er vant med å være.

[Gjest sjøstjerna]

Mislykket? Nei, du drar ut alene med to små barn i store familieselskap. Det krever både mot og energi. Treåringer kan ha svært sterk vilje og mening om ting. Vil han ikke takke, så _vil_ han ikke. Uansett. Men dette forstår alle andre med barn.

At jyplinger på 18-20 år mener dem selv som "eksperter", sier vel mer om dem enn noen andre.

10 mnd barn er også krevende fordi de vil røre alt- med alt det måtte medføre. 10 mnd og 3 åring er mye kos- men også enormt mye arbeid. La de andre hjelpe med den lille eller den eldste, alt etter hva som hjelper deg best.

Og ja- det med hjemme osv. Husker de kunne bli surkete. Slik sett var det _nesten_ litt lettere å besøke noen/få besøk. Dette forutsatte selvsagt at de vi besøkte/fikk besøk av, kjente til dette med små barn.

Vil din 3 åring se litt på TV? Kan dette være en mulighet for deg å få liten avbrekk? Gjerne når 10 mnd sover på dagen? Så kan du forsøke puste rolig og tenke på intet (meditere). Ro fullstendig ned for å lade krefter.

[Gjest mallet]

Kjenner meg godt igjen. Det er godt når hverdagen kommer igjen Det jeg gjerne gjør i sånne situasjoner er å bruke barna som "påskudd" til å komme sent/dra tidlig hjem, sånn at det ikke blir så lange besøk. Da rekker ikke ungene å bli fullt så oppskrudd og overstimulerte. Tenåringene skal du ikke bry deg om, de får det feigt igjen om ti år når det er de som sitter der med småttiser

[Gjest starse]

Du har barn i den mest krevnde alder. Helt vanlig at barn er slik som dine. Trøst deg med at de blir lettere etterhvert.

[pekkaline]

Synes du er knalltøff som likevel går i selskapene jeg. Jeg synes at du på forhånd kan alliere deg med en el to personer i familien, slik at de _vet_ at de skal hjelpe til når dere er der. De forstår jo det at det er mye når din mann er på jobb.

Tenåringsguruene skal du bare overse...men jeg forstår at de var "dråpen" i dette selskapet.

Ta småbesøk, be om familiehjelp, så går det sikkert fint. God romjul!

[laban]

Drit i nesten voksne søskenbarn, de vet ikkeno' om virkeligheten.

Prøv å la treåringen få en tur ut mens det er dagslys, be om nødvendig familiemedlemmer om hjelp med den minste for å få det til. Pass på at døgnrytmen ikke blir veldig forstyrret, bare si at dere må dra hjem når det nærmer seg sengetid.

Ikke forlang av deg selv at det skal være bare idyll, det er slitsomt med "farlig" julepynt, uvant mat og mange mennesker for barn i den alderen. Det tyder bare på at barna dine er helt normale. Det kommer flere juler - allerede neste år vil alt være atskillig lettere.

[cizz]

Ja dette skjønner jeg blir slitsomt! Pass på at eldste får seg noen gode turer ut, frisk luft er en nødvendighet for at ungene ikke skal gå oppover veggene her i heimen hvertfall. Og 10 mndr er jo en aktiv alder også! Prøv å gjør besøkene så korte som mulig, legg lista lavt for hva du betrakter som "vellykket", og hvis det er en mulighet er det fint om du kan alliere deg med noen som kan hjelpe deg med med ungene den stunden besøket varer. Pust dypt, allerede neste jul blir det lettere! Vi har vel alle vært omtrent der du er nå, og all mulig medfølelse herfra hvertfall. Du er tross alt også heldig som har familie å besøke i jula.

[rose23]

Vet barn kan tære på kreftene... Men det kunne ALLTIDS vært verre. Jeg har en venninne som har fem barn i barneskolealder alene....

[filiokus81]

Kjære deg, akkurat sånn var det her også for 2 år siden. Nå er mine 3 og 5 og verden er et mye mer håndterbart sted å være )

Det blir bare lettere!

Drit i bedrevitere, du gjør så godt du kan. Det er DØDSSLITSOMT med masse besøk og forstyrrede rutiner med barn i den alderen. Du er en helt, og du klarer dette også!

*oppmuntringsklem*