3 barn funnet forlatt i kaldt hjem.

[Angustia]

Denne familien er en anne kultur enn oss, og de har et annet syn på familie/barn enn det vi er oppvokst med.

Det kan nok være en forklaring på hvorfor de var alene.

Selv synes jeg det er forkastelig, mens denne moren sikkert synes at det er forsvarlig.

''Denne familien er en anne kultur enn oss, og de har et annet syn på familie/barn enn det vi er oppvokst med. Det kan nok være en forklaring på hvorfor de var alene.''

Dette tror jeg er en overforenkling (hm, er det et ord som står i ordlista?) - det må ligge andre årsaker bak. Leste at mora opprinnelig kommer fra et østeuropeisk land, men jeg nekter å tro at dette er kulturelt betinga.

Har aldri hørt om "kulturer" der det er akseptabelt å overlate små barn til seg sjøl over så lang tid. Om det skulle være tilfelle, noe jeg som sagt tviler sterk på, bør mora fratas hovedomsorgen om ikke annet. Vel, det håper jeg skjer uansett årsak i dette tilfellet.

[Angustia]

"Men er det ikke så at man skal respektere andre kulturer?"

Jo, det skal man. Men så er spørsmålet hva man kan "pakke inn" i et kultur-begrep for at det skal være mer "greit" også da.

Det er mye man kan kalle kulturforskjeller. Jeg greier ikke ha respekt for at mora har gjort dette mot barna sine, uansett hva man kaller det.

''Det er mye man kan kalle kulturforskjeller. Jeg greier ikke ha respekt for at mora har gjort dette mot barna sine, uansett hva man kaller det.''

Enig i det, men jeg tviler sterkt på at dette bunner i kultur eller tradisjoner. Det i grunnen lite fruktbart å spekulere på årsaker, men jeg tror denne mora må slite med mange ting....

Håper uansett at disse barna får kvalifisert hjelp heretter!

[morsan]

Tragisk. Stakkars unger.

[morsan]

''Denne familien er en anne kultur enn oss, og de har et annet syn på familie/barn enn det vi er oppvokst med. Det kan nok være en forklaring på hvorfor de var alene.''

Dette tror jeg er en overforenkling (hm, er det et ord som står i ordlista?) - det må ligge andre årsaker bak. Leste at mora opprinnelig kommer fra et østeuropeisk land, men jeg nekter å tro at dette er kulturelt betinga.

Har aldri hørt om "kulturer" der det er akseptabelt å overlate små barn til seg sjøl over så lang tid. Om det skulle være tilfelle, noe jeg som sagt tviler sterk på, bør mora fratas hovedomsorgen om ikke annet. Vel, det håper jeg skjer uansett årsak i dette tilfellet.

Enig - jeg nekter å tro at dette har noe mer kultur å gjøre.

Like lite som at det er akseptert kultur blant nordmenn å la barna gå for lut og kaldt vann under sydenferie med fulle foreldre, slik som vi leser skjer hvert eneste år med "etniske nordmenn".

[morsan]

Hei!

Ja, men jeg har bare asperger syndrom, men vi er ikke fosterhjem lenger da vi har nok med egne barn og oppfølging, samt vår fosterdatter som vi fortsatt er familie for, men som nå bor for seg selv da hun er blitt voksen. Men som i hjertet er vår datter.

''Men som i hjertet er vår datter.''

*rørt*

[Angustia]

Enig - jeg nekter å tro at dette har noe mer kultur å gjøre.

Like lite som at det er akseptert kultur blant nordmenn å la barna gå for lut og kaldt vann under sydenferie med fulle foreldre, slik som vi leser skjer hvert eneste år med "etniske nordmenn".

''Like lite som at det er akseptert kultur blant nordmenn å la barna gå for lut og kaldt vann under sydenferie med fulle foreldre, slik som vi leser skjer hvert eneste år med "etniske nordmenn".''

Et særdels godt poeng, morsan!

I denne og liknende saker tror jeg nasjonalitet og kultur er totalt irrelevant.

[laban]

Men er det ikke så at man skal respektere andre kulturer? Det er jo en stor debatt egentlig som jeg ikke vil fortsette på, men kun til ettertanke.

I norge er vi vel heldigvis alle enige om at dette ikke skal skje.

Det "kulturelle" går muligens på at man har plikt til å reise til en syk slektning. Problemet er at her manglet den storfamilien som antakelig trår til og tar seg av barna i slike tilfeller. Da vil svært mange ansvarlige voksne, uansett bakgrunn, innse at forpliktelsen overfor egne barn er større.

[Madelenemie]

''Men som i hjertet er vår datter.''

*rørt*

Hei!

Ja min fosterdatter er en helt spesiell jente, det er det nærmeste jeg har vært tror jeg følelsen av stolthet når hun kom inn på sitt studiet etter bevisst og hard jobbing. Hun kommer til oss i høytider og på bursdager og i ferier osv, hun er så fin, jeg beundrer henne, hun er svært knyttet til min mann og hun er snill mot meg og syns det er helt i orden at jeg er den jeg er med min asperger. Jeg sendte sms til alle jeg kjente da hun kom inn på studiet, jeg gikk rundt og rundt i huset og sa til min mann, "Jeg er så glad, jeg er så glad" og det er jeg. Det er vel akkurat det vil vil at det skal gå bra med barna våre. Det er rart det der med de følelsene man får i hjertet for barna man skal passe på, det spiller liksom ingen rolle om man har båret de selv eller ikke.

[Gjest så fryktelig]

Jeg tror at dette skjedde mye før, tror det er mindre vanlig nå. Min mann opplevde flere ganger å bli forlatt av foreldrene da han var liten over flere dager og netter. Første gang han husker var han 6 år. Den gangen var det visst ikke noe som hette barnevern... sykt er det nå i allefall.

[Mandolaika]

Jeg tror at dette skjedde mye før, tror det er mindre vanlig nå. Min mann opplevde flere ganger å bli forlatt av foreldrene da han var liten over flere dager og netter. Første gang han husker var han 6 år. Den gangen var det visst ikke noe som hette barnevern... sykt er det nå i allefall.

"Min mann opplevde flere ganger å bli forlatt av foreldrene da han var liten over flere dager og netter. Første gang han husker var han 6 år. Den gangen var det visst ikke noe som hette barnevern... sykt er det nå i allefall."

Stakkars! Tenk på den følelsen når man er så liten...

[frosken]

Jeg tror at dette skjedde mye før, tror det er mindre vanlig nå. Min mann opplevde flere ganger å bli forlatt av foreldrene da han var liten over flere dager og netter. Første gang han husker var han 6 år. Den gangen var det visst ikke noe som hette barnevern... sykt er det nå i allefall.

'' Den gangen var det visst ikke noe som hette barnevern... sykt er det nå i allefall.

''

Du må ha en oppsiktsvekkende gammel ektefelle dersom det ikke fantes barnevern den gangen han var barn. Vi har hatt barnevern i Norge i godt over 100 år ;-)

[Gjest så fryktelig]

'' Den gangen var det visst ikke noe som hette barnevern... sykt er det nå i allefall.

''

Du må ha en oppsiktsvekkende gammel ektefelle dersom det ikke fantes barnevern den gangen han var barn. Vi har hatt barnevern i Norge i godt over 100 år ;-)

Så gammel er han nå ikke da . Det var vel et barnevern bare at det ikke var så synlig som idag. Utrolig hva som foregikk der uten at noen grep inn egentlig.

[Gjest så fryktelig]

"Min mann opplevde flere ganger å bli forlatt av foreldrene da han var liten over flere dager og netter. Første gang han husker var han 6 år. Den gangen var det visst ikke noe som hette barnevern... sykt er det nå i allefall."

Stakkars! Tenk på den følelsen når man er så liten...

Ja, han har da også hatt endel men av dette etterhvert. Han ble også banket veldig mye. Det gjenspeilet seg i forholdet vårt da vi fikk litt problemer for noen år tilbake. Måten hans å takle dette på var å banke meg ganske kraftig, i tillegg endel selvmordsforsøk og skremsel med våpen i fylla.

Nå tåler jeg ganske mye så jeg har kun et par hakk i panna og litt redsel for at dette skal skje igjen. Det er nå over 10 år siden siste slag så jeg bør vel kunne slappe av. Ellers er mannen snill, grei og morsom og være sammen med :-)

[Mrs. Wallace]

Enig - jeg nekter å tro at dette har noe mer kultur å gjøre.

Like lite som at det er akseptert kultur blant nordmenn å la barna gå for lut og kaldt vann under sydenferie med fulle foreldre, slik som vi leser skjer hvert eneste år med "etniske nordmenn".

Veldig godt poeng.

[Mrs. Wallace]

Men er det ikke så at man skal respektere andre kulturer? Det er jo en stor debatt egentlig som jeg ikke vil fortsette på, men kun til ettertanke.

I norge er vi vel heldigvis alle enige om at dette ikke skal skje.

''I norge er vi vel heldigvis alle enige om at dette ikke skal skje.''

Alle her til lands er åpenbart ikke enige om at dette ikke skal skje - når man tenker på alle de vanskjøtsel-sakene som barnevernet må håndtere i løpet av et år.

[Gjest høstløv]

Men er det ikke så at man skal respektere andre kulturer? Det er jo en stor debatt egentlig som jeg ikke vil fortsette på, men kun til ettertanke.

I norge er vi vel heldigvis alle enige om at dette ikke skal skje.

Slikt skjer også blant etniske nordmenn i Norge.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3966992.ece

[Gjest For et svik.]

Denne familien er en anne kultur enn oss, og de har et annet syn på familie/barn enn det vi er oppvokst med.

Det kan nok være en forklaring på hvorfor de var alene.

Selv synes jeg det er forkastelig, mens denne moren sikkert synes at det er forsvarlig.

He he, første min kjæreste sa da jeg fortalte ham om dagens nyheter. "Utlendinger det vel".

Dette er helt forkastelig oppførsel og det bør ikke gis noen formildende omstendigheter uansett hva forklaringen til det kjærringpakket blir.

[Gjest togli]

'' Den gangen var det visst ikke noe som hette barnevern... sykt er det nå i allefall.

''

Du må ha en oppsiktsvekkende gammel ektefelle dersom det ikke fantes barnevern den gangen han var barn. Vi har hatt barnevern i Norge i godt over 100 år ;-)

Det har vi, men de var nok langt mindre synlige før enn nå

Jeg har en kompis som vokste opp med alkoholiserte foreldre.. De var synlig fulle på fellesarrangementer til skole osv, men vi hørte aldri om noe barnevern e.l.. Barna bodde hos foreldrene til de var gamle nok til å flytte hjemmefra....

[Gjest togli]

Hei!

Ja min fosterdatter er en helt spesiell jente, det er det nærmeste jeg har vært tror jeg følelsen av stolthet når hun kom inn på sitt studiet etter bevisst og hard jobbing. Hun kommer til oss i høytider og på bursdager og i ferier osv, hun er så fin, jeg beundrer henne, hun er svært knyttet til min mann og hun er snill mot meg og syns det er helt i orden at jeg er den jeg er med min asperger. Jeg sendte sms til alle jeg kjente da hun kom inn på studiet, jeg gikk rundt og rundt i huset og sa til min mann, "Jeg er så glad, jeg er så glad" og det er jeg. Det er vel akkurat det vil vil at det skal gå bra med barna våre. Det er rart det der med de følelsene man får i hjertet for barna man skal passe på, det spiller liksom ingen rolle om man har båret de selv eller ikke.

Høres fint ut:)

Min søster og mann har ei fosterdatter og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri tenker over at hun ikke er deres "ekte" datter... Hun er min niese på lik linje med mine andre tantebarn, og jeg er akkurat like glad i henne som i de andre

[Madelenemie]

Høres fint ut:)

Min søster og mann har ei fosterdatter og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri tenker over at hun ikke er deres "ekte" datter... Hun er min niese på lik linje med mine andre tantebarn, og jeg er akkurat like glad i henne som i de andre

Hei ja sånn blir det, det er fint å kjenne og tenke:)