Misunnelig?

[Mary Poppins]

Du likte altså ikke hennes utlegning og bekymring på dine vegne og vurderer nå om du har rett til å være fornærmet eller ikke? Mange hadde vel følt seg en smule kjørt i senk av det du beskriver.

Kan virke som samtalen deres utviklet seg til en bekjempelse av den andres synspunkter der begge følte seg avvist.

I stedet for å spekulere i hennes motiv, kan du spørre deg selv hvilken nytte du kan ha av denne samtalen. Hun har en hverdag og økonomi som er veldig langt fra din. Dermed har du mye å lære av henne.

For det første. Slik du beskriver det sikter du mot en tilværelse som minstepensjonist. Skal du unngå det, må dere betale inn ekstra til pensjonskassen og/eller skaffe deg annen pensjonsordning i tillegg. Sannsynligheten er stor for at du en dag vil angre på det om du velger å la humla suse på dette området.

Får det andre penker hun med rette, om enn ubedt, på en stor svakhet i din økonomi. Alt ser ut til å avhenge av en annen enn deg selv. Selvsagt bør man velge å ikke svartmale og tenke det verste om fremtiden. Samtidig er det sunn fornuft å ta sine forhåndsregler.

Dere har ingen garanti for at han beholder jobben. Du har ingen garanti for at dere kommer til å være gift med hverandre livet ut. Og du har heller ingen garanti for at han beholder helsen eller lever et år til. Det mest sannsynlige er sikkert at alt forsetter i det samme flotte sporet. Men hva om det ikke gjør det?

Når jeg setter meg i bilen for å kjøre tenker jeg ikke på at jeg kan bli forulykket. Men jeg tar automatisk på meg bilbelte og jeg har sørget for en fornuftig bilforsikring.

På samme måte vil du gjøre klokt i å tenke gjennom hvordan du kan stå best mulig rustet om det verste skulle skje?

Hvilken livs- og uføreforsikring har dere? Har du din egen brukskonto? Har du et solid beløp avsatt på sparekonto i ditt navn? Hvilken krisekapital ville du hatt til rådighet om det verste skulle skje? Står bilen(e) i hans eller ditt navn? Hva ville du hatt å rutte med? Hvor mye av huset ville du eid? Hvordan vil uskiftet bo fungere? Har dere gjeldsforsikring?

Hvordan ville du klare deg ved en skillsmisse? Hva om det var du som ville bryte ut? Er du så økonomisk avhengig av ham at du ikke kunne forlatt ham selv om han ble et monster? Hypotetisk ja. Men verdt å tenke litt gjennom.

En annen ting som er greit å tenke gjennom og ikke hypotetisk i det hele tatt er hva du skal gjøre når ungene blir voksne og selvstendige og du trenger noe annet å fylle hverdagen med. Om du skulle ønske deg tilbake i større stilling eller fullt arbeid, hvordan vil dine muligheter til å finne en jobb du trives med være.

Man må ikke ha en løsning på alt og en plan B for hver eneste av livets eventualiteter. Men med en del, ofte gangske enkle forhåndsregler, står man mye bedre rustet til å plukke opp bitene om livet skulle gå i stykker.

Å nattsvart gå rundt å bekymre seg for alt som kan gå galt, er meningsløst. Å leve som om ingen ting kan gå galt, er hodeløst.

mvh

Meget bra svar!

[PieLill]

Hvilket er gode grunner for at jeg ønsker å ha uføretrygd fordi jeg ikke er arbeidsfør. Men som folk mener jeg ikke fortjener fordi jeg har en mann som tjener godt.. Så jeg får høre at jeg er en snylter.

Og uføretrygden du får samordnes med din manns inntekt slik at det blir 15% mindre brutto.

Lurer forresten på om folk like heftig ville hevdet at en mann ikke behøvde uføretrygdt fordi han hadde en kone med høy inntekt.

mvh

[laban]

''Hva voksne barn som ikke ønsker kontakt med foreldrene har med saken å gjøre, forsto jeg ikke.''

Ikke jeg heller, men jeg antok at det kanskje kom i kategorien "hva-ville-du-gjort-i-en.tenkt-situasjon-prat". Noen snakker om "hva ville du gjort hvis du vant 10 millioner" og andre vil kanskje snakke om mulige fremtidige skrekkeksempler mht barna?

Det stemmer nok. Men det var litt av en samtale - en innføring i temaet "å ende opp alene, blakk og ensom" fra A til Å...

[Gjest Spørs hvor i landet du bor]

Vi har sameie. Det vil altså si at jeg eier halvparten. Det vil betyr såpass mye at jeg kan ved en evt, skilsmisse eie minst 1,5 million. Jeg vil også lett få jobb her jeg bor om jeg skulle trenge det. Er utdannet førskolelærer. Så om det verste skulle skje så går alt. Men en kan som sagt ikke bare gå rundt å være så pessimistisk. Han har lovet og være sammen med meg hele livet og jeg velger faktisk å stole på det:)

''Det vil betyr såpass mye at jeg kan ved en evt, skilsmisse eie minst 1,5 million''

Tenker du det er mye? Når man skal inn på boligmarkedet er vel ikke det allverden å regne som egenkapital. Tenker jeg... Men spørs vel litt hvor i landet du bor. Her hadde det kanskje ikke en gang dekka halve delen av en bolig som hadde passa feks meg og to barn.

[morsan]

Det stemmer nok. Men det var litt av en samtale - en innføring i temaet "å ende opp alene, blakk og ensom" fra A til Å...

Ja definitivt!

[Mrs. Wallace]

Du likte altså ikke hennes utlegning og bekymring på dine vegne og vurderer nå om du har rett til å være fornærmet eller ikke? Mange hadde vel følt seg en smule kjørt i senk av det du beskriver.

Kan virke som samtalen deres utviklet seg til en bekjempelse av den andres synspunkter der begge følte seg avvist.

I stedet for å spekulere i hennes motiv, kan du spørre deg selv hvilken nytte du kan ha av denne samtalen. Hun har en hverdag og økonomi som er veldig langt fra din. Dermed har du mye å lære av henne.

For det første. Slik du beskriver det sikter du mot en tilværelse som minstepensjonist. Skal du unngå det, må dere betale inn ekstra til pensjonskassen og/eller skaffe deg annen pensjonsordning i tillegg. Sannsynligheten er stor for at du en dag vil angre på det om du velger å la humla suse på dette området.

Får det andre penker hun med rette, om enn ubedt, på en stor svakhet i din økonomi. Alt ser ut til å avhenge av en annen enn deg selv. Selvsagt bør man velge å ikke svartmale og tenke det verste om fremtiden. Samtidig er det sunn fornuft å ta sine forhåndsregler.

Dere har ingen garanti for at han beholder jobben. Du har ingen garanti for at dere kommer til å være gift med hverandre livet ut. Og du har heller ingen garanti for at han beholder helsen eller lever et år til. Det mest sannsynlige er sikkert at alt forsetter i det samme flotte sporet. Men hva om det ikke gjør det?

Når jeg setter meg i bilen for å kjøre tenker jeg ikke på at jeg kan bli forulykket. Men jeg tar automatisk på meg bilbelte og jeg har sørget for en fornuftig bilforsikring.

På samme måte vil du gjøre klokt i å tenke gjennom hvordan du kan stå best mulig rustet om det verste skulle skje?

Hvilken livs- og uføreforsikring har dere? Har du din egen brukskonto? Har du et solid beløp avsatt på sparekonto i ditt navn? Hvilken krisekapital ville du hatt til rådighet om det verste skulle skje? Står bilen(e) i hans eller ditt navn? Hva ville du hatt å rutte med? Hvor mye av huset ville du eid? Hvordan vil uskiftet bo fungere? Har dere gjeldsforsikring?

Hvordan ville du klare deg ved en skillsmisse? Hva om det var du som ville bryte ut? Er du så økonomisk avhengig av ham at du ikke kunne forlatt ham selv om han ble et monster? Hypotetisk ja. Men verdt å tenke litt gjennom.

En annen ting som er greit å tenke gjennom og ikke hypotetisk i det hele tatt er hva du skal gjøre når ungene blir voksne og selvstendige og du trenger noe annet å fylle hverdagen med. Om du skulle ønske deg tilbake i større stilling eller fullt arbeid, hvordan vil dine muligheter til å finne en jobb du trives med være.

Man må ikke ha en løsning på alt og en plan B for hver eneste av livets eventualiteter. Men med en del, ofte gangske enkle forhåndsregler, står man mye bedre rustet til å plukke opp bitene om livet skulle gå i stykker.

Å nattsvart gå rundt å bekymre seg for alt som kan gå galt, er meningsløst. Å leve som om ingen ting kan gå galt, er hodeløst.

mvh

Veldig godt svar.

[Gjest eller var det godt ment liksom]

Du likte altså ikke hennes utlegning og bekymring på dine vegne og vurderer nå om du har rett til å være fornærmet eller ikke? Mange hadde vel følt seg en smule kjørt i senk av det du beskriver.

Kan virke som samtalen deres utviklet seg til en bekjempelse av den andres synspunkter der begge følte seg avvist.

I stedet for å spekulere i hennes motiv, kan du spørre deg selv hvilken nytte du kan ha av denne samtalen. Hun har en hverdag og økonomi som er veldig langt fra din. Dermed har du mye å lære av henne.

For det første. Slik du beskriver det sikter du mot en tilværelse som minstepensjonist. Skal du unngå det, må dere betale inn ekstra til pensjonskassen og/eller skaffe deg annen pensjonsordning i tillegg. Sannsynligheten er stor for at du en dag vil angre på det om du velger å la humla suse på dette området.

Får det andre penker hun med rette, om enn ubedt, på en stor svakhet i din økonomi. Alt ser ut til å avhenge av en annen enn deg selv. Selvsagt bør man velge å ikke svartmale og tenke det verste om fremtiden. Samtidig er det sunn fornuft å ta sine forhåndsregler.

Dere har ingen garanti for at han beholder jobben. Du har ingen garanti for at dere kommer til å være gift med hverandre livet ut. Og du har heller ingen garanti for at han beholder helsen eller lever et år til. Det mest sannsynlige er sikkert at alt forsetter i det samme flotte sporet. Men hva om det ikke gjør det?

Når jeg setter meg i bilen for å kjøre tenker jeg ikke på at jeg kan bli forulykket. Men jeg tar automatisk på meg bilbelte og jeg har sørget for en fornuftig bilforsikring.

På samme måte vil du gjøre klokt i å tenke gjennom hvordan du kan stå best mulig rustet om det verste skulle skje?

Hvilken livs- og uføreforsikring har dere? Har du din egen brukskonto? Har du et solid beløp avsatt på sparekonto i ditt navn? Hvilken krisekapital ville du hatt til rådighet om det verste skulle skje? Står bilen(e) i hans eller ditt navn? Hva ville du hatt å rutte med? Hvor mye av huset ville du eid? Hvordan vil uskiftet bo fungere? Har dere gjeldsforsikring?

Hvordan ville du klare deg ved en skillsmisse? Hva om det var du som ville bryte ut? Er du så økonomisk avhengig av ham at du ikke kunne forlatt ham selv om han ble et monster? Hypotetisk ja. Men verdt å tenke litt gjennom.

En annen ting som er greit å tenke gjennom og ikke hypotetisk i det hele tatt er hva du skal gjøre når ungene blir voksne og selvstendige og du trenger noe annet å fylle hverdagen med. Om du skulle ønske deg tilbake i større stilling eller fullt arbeid, hvordan vil dine muligheter til å finne en jobb du trives med være.

Man må ikke ha en løsning på alt og en plan B for hver eneste av livets eventualiteter. Men med en del, ofte gangske enkle forhåndsregler, står man mye bedre rustet til å plukke opp bitene om livet skulle gå i stykker.

Å nattsvart gå rundt å bekymre seg for alt som kan gå galt, er meningsløst. Å leve som om ingen ting kan gå galt, er hodeløst.

mvh

Sett sånn økonomisk på det så er det selvsagt fornuftig det du skriver. Men jeg vet at om jeg skulle jobbet mere enn det jeg gjør så ville det også økt faren for stressrelaterte sykdommer i fremtiden. Det ville også ført til at jeg hadde fått mindre tid og krefter til barna. Mulig det ikke er slik for alle men for meg ville det uten tvil også hatt negative konsekvenser. En kan ikke bare måle alt i krone og øre for å få et godt liv. For meg handler livet også om det å ha tid og ikke stresse for mye.

[Gjest Elextra]

Sett sånn økonomisk på det så er det selvsagt fornuftig det du skriver. Men jeg vet at om jeg skulle jobbet mere enn det jeg gjør så ville det også økt faren for stressrelaterte sykdommer i fremtiden. Det ville også ført til at jeg hadde fått mindre tid og krefter til barna. Mulig det ikke er slik for alle men for meg ville det uten tvil også hatt negative konsekvenser. En kan ikke bare måle alt i krone og øre for å få et godt liv. For meg handler livet også om det å ha tid og ikke stresse for mye.

''Men jeg vet at om jeg skulle jobbet mere enn det jeg gjør så ville det også økt faren for stressrelaterte sykdommer i fremtiden. Det ville også ført til at jeg hadde fått mindre tid og krefter til barna.''

Er du spesielt utsatt eller er dette en generell bekymring? Den er nok i så fall betydelig overdrevet og ville gjlede de fleste av oss! Jeg mener å ha lest at de som er i jobb lever lengre og holder seg lengre friske enn de som ikke jobber :-).

Når det er sagt kan jeg selvfølgelig forstå din prioritering i barn og familie når du har råd til det, og kanskje særlig dersom du ikke har en jobb du trives veldig godt med.

[Mammantil3]

Som noen andre også sier, så kan det godt hende hun er misunnelig på situasjonen - men hun har jo rett i det hun sier...

Pensjonsreglene bør du sette deg inn i, snarest. Jeg tror du får en aldri så liten overraskelse der...

Hva din mann og hans inntekt angår: Selv om han er frisk og rask i dag, så kan han bli borte for deg. Han kan treffe noen (skillsmissestatistikken er ikke på de giftes side), og han kan dø (ikke alle dør av langvarig sykdom eller alderdom). Det er dumt å være naiv; å sørge for sin egen økonomiske trygghet er klokt.

[PieLill]

Sett sånn økonomisk på det så er det selvsagt fornuftig det du skriver. Men jeg vet at om jeg skulle jobbet mere enn det jeg gjør så ville det også økt faren for stressrelaterte sykdommer i fremtiden. Det ville også ført til at jeg hadde fått mindre tid og krefter til barna. Mulig det ikke er slik for alle men for meg ville det uten tvil også hatt negative konsekvenser. En kan ikke bare måle alt i krone og øre for å få et godt liv. For meg handler livet også om det å ha tid og ikke stresse for mye.

''Men jeg vet at om jeg skulle jobbet mere enn det jeg gjør så ville det også økt faren for stressrelaterte sykdommer i fremtiden.''

Jeg har ikke sagt noe om at jeg synes du burde jobbe mer eller organisere din hverdag annerledes.

Det jeg derimot har sagt er at du ut fra de valgene du har tatt bør se på de (mulige) økonomiske konsekvensene og sikre deg best mulig mhp på både det man vet vil skje og ting som kan skje.

Det handler om forsikring, ekstra innbetaling til pensjon, privat pensjonsordning, sparing, bankforbindelser, fordeling av formue og verdigjenstander som f.eks. bil. Kort og godt skaffe deg best mulig ryggdekning.

Du kan gjøre veldig mye nå for å begrense skadene om en eller flere av livets katastrofer mot formodning skulle ramme deg. Det handler om å sette seg inn i hvordan ting fungerer og gjøre kloke disposisjoner ut fra dette.

Tror meg. Skulle himmelen ramle i hode på deg, vil du være sjeleglad for hver praktisk og økonomisk ting du ikke trenger å bekymre deg over.

Jeg tror ikke jeg kommer til å kollidere med bilen. Men jeg har forsikringen i orden og tar på bilbeltet. Optimisme og realisme er ofte god kombinasjon.

mvh

[Gjest hos oss]

Sett sånn økonomisk på det så er det selvsagt fornuftig det du skriver. Men jeg vet at om jeg skulle jobbet mere enn det jeg gjør så ville det også økt faren for stressrelaterte sykdommer i fremtiden. Det ville også ført til at jeg hadde fått mindre tid og krefter til barna. Mulig det ikke er slik for alle men for meg ville det uten tvil også hatt negative konsekvenser. En kan ikke bare måle alt i krone og øre for å få et godt liv. For meg handler livet også om det å ha tid og ikke stresse for mye.

Søsteren min har gjort det slik som deg, og de har ordnet det slik at det betales inn på en egen pensjonsordning til henne hver måned, fra hennes manns inntekt. Det at hun er hjemme gjør at mannen hennes kan jobbe mye og tjene godt, og da har de gjort det slik. Hvis begge lever og fortsatt er gift når hun blir gammel, får de jo nyte godt av pengene sammen, men hvis ikke alt går slik, så har hun en kompensasjon som gjør at hun kan opprettholde en ok levestandard også som pensjonist.

Når det er sagt synes jeg venninnen din kanskje var litt vel masete når hun tok opp alt dette, men kanskje hun følte at du avblåste henne / viktigheten av det du sa, og ble litt påståelig / masete av det..

:-)

[løvinne71]

Sett sånn økonomisk på det så er det selvsagt fornuftig det du skriver. Men jeg vet at om jeg skulle jobbet mere enn det jeg gjør så ville det også økt faren for stressrelaterte sykdommer i fremtiden. Det ville også ført til at jeg hadde fått mindre tid og krefter til barna. Mulig det ikke er slik for alle men for meg ville det uten tvil også hatt negative konsekvenser. En kan ikke bare måle alt i krone og øre for å få et godt liv. For meg handler livet også om det å ha tid og ikke stresse for mye.

"En kan ikke bare måle alt i krone og øre for å få et godt liv. For meg handler livet også om det å ha tid og ikke stresse for mye."

Dette er det nok mange som er enige i! Men langt færre som har muligheten til å gjøre noe med.

Mye fritid, lite stress, og allikevel nok penger, er jo åpenbart en ønske-situasjon for de fleste.

Men realiteten er jo at man trenger penger for å leve, og for å skaffe penger må man jobbe, noe som selvsagt har "bivirkninger" i form av mere stress og mindre fritid...

Du er, for øyeblikket, priviligert som kan velge en tilværelse som er de færreste forunt. Men som venninnen din påpeker, så befinner du deg samtidig på "utrygg grunn." For ved å være så avhengig av din mann økonomisk, og samtidig ha liten arbeidskapasitet og arbeidserfaring, så vil du stille svært svakt hvis du skulle komme i en situasjon hvor du må klare deg alene.

Jeg har full forståelse for at mange, som har muligheten, vil prioritere å jobbe minst mulig mens man har små barn.

Men å basere seg på å være hjemmeværende mesteparten av sin yrkesaktive alder, er faktisk å utsette seg for en ganske stor risiko - i dagens samfunn!

En som aldri har jobbet, eller har jobbet svært lite, har ikke bidratt til "felleskassa" og har dermed svært begrensede rettigheter til økonomisk bistand fra staten.

Både pensjon, sykepenger, arbeidsledighet eller uføretrygd, overgangs-stønader, permisjoner etc. er basert på at man har hatt skattepliktig arbeidsinntekt.

Det er nok mulig at venninnen din er litt misunnelig på situasjonen din "her og nå."

Men samtidig vet hun at hun stiller mye sterkere enn deg når det gjelder å klare seg alene. Og hennes situasjon er mye "tryggere" enn din.

Det Pielill skriver er virkelig noe å tenke på for deg.

[Gjest Modern77]

Det er nye pensjonsregler nå hvor alle årene en har vært yrkesaktiv skal legges til grunn for utregning av din fremtidige pensjon, så da hjelper det lite å være hjemme og la mannen forsørge seg. En annen ting om en er hjemme er at en mister kontakten med arbeidslivet, får mindre erfaring osv - pluss en blir eldre og mindre attraktiv på arbeidsmarkedet.

Jovisst er mannen din frisk og rask nå, men ingen vet hva fremtiden bringer.

Pass i alle fall på at dere har en god forsikring om f.eks. mannen din skulle falle fra.

Det kan også være en god ide å tegne penjonsforsikring på begge så du får litt ekstra.

Om mannen din faller fra har du vel rett på enkepensjon i tillegg og om du ikke gifter deg på nytt igjen.

Men uansett syns jeg det var litt dårlig gjort av venninnen din å komme med så mange "ideer", kan være det var litt misunnelse bak... men samtidig også litt sannhet.

[Sofline]

Spiller det noen rolle hva det var? Hvis hun ikke vanligvis er merkelig (så hadde du vel ikke hatt henne som venninne), hadde hun nok bare en dårlig dag. Jeg tenker også av og til på skrekkscenariet at barna mine ikke gidder ha kontakt med meg når de blir voksne.