Hvordan tar dere vare på forholdet?

[Gjest I en hektisk hverdag]

Hvordan tar dere vare på forholdet i en hektisk hverdag med små eller større barn?

Kjenner at det virkelig trengs her, føler at det bare er slitsom hverdag. Når kvelden kommer og barna er i seng er vi som regel så slitne at en av oss sovner, sitter på pc'n eller ser tv.

[EnolaGay]

Tenker at "han er like sliten som meg" og fantaserer om å flytte til Italia når ungene er ute av redet.

;0)

[Gjest I en hektisk hverdag]

Tenker at "han er like sliten som meg" og fantaserer om å flytte til Italia når ungene er ute av redet.

;0)

Akkurat slike tanker er det her også, lol.

Er redd den dagen ikke kommer om vi ikke gjør noe i mellomtiden.

[cizz]

Det er omtrent samme situasjon her også. Jeg tror at man først og fremst må godta at det er sånn, og ikke legge lista for romantikk og kjærlighet så veldig høyt hvertfall! Da blir alle små ting man får til en virkelig luksus og nytelse:-)

Våre er nå 4 og 6. Da minste var 1,5 klarte vi å "skrape" sammen barnevakt en gang i uka og så begynte vi på dansekurs! Det har vi fortsatt med, selv om far var superskeptisk i utgangspunktet så storkoser han seg nå og det har blitt en virkelig kvalitetsstund for oss den 1,5 timen vi danser i uka, 12 uker to ganger i året. Dette prioriterer vi veldig høyt. Når vi er på dans så ofrer vi ikke unger eller jobb eller noe annet en tanke, da dreier alt seg om oss og om å få til å danse sammen. Anbefales på det _sterkeste_!

Denne småbarnsbobla sprekker jo på ett eller annet tidspunkt, og det blir vel tidsnok kvelder hvor man sitter og tvinner tommeltotter og er alene sammen i heimen. I mellomtiden tror jeg man får det best hvis man godtar at den travle situasjonen man er i akkurat nå er et resultat av at man har valgt å satse på hverandre og få barn sammen:-) Alle andre småbarnsforeldre er også slitne og i akkurat samme båt... :-)

[Gjest Elextra]

Høres kjent ut - i hvertfall i perioder .

Tror det aller viktigste er å ta hensyn til hverandre i den travle hverdagen. Se hvor skoen trykker hos den andre og forsøke å avlaste hverandre på ulike måter. Viktig å finne på noe hyggelig sammen også, men tror førstnevnte er enda viktigere for å ta vare på forholdet.

Følte enda større trang til å gå ut uten barn da barna var mindre (nå 7 og 9). Da var vel barna enda mer altoppslukende når de først var våkne, men da hadde vi jo også et par timer for oss selv etter at de var i seng.

Det er også viktig ikke å glemme at man er et par og ikke bare mamma og pappa også når man er sammen med barna! Tror mange par går i "foreldrefella" og er bare mamma og pappa hjemme, og lever voksenlivet ute. Da bør en forsøke å endre fokus.

Ja - det er lett å preke!

[Mammantil3]

Vi har aldri hatt noen lett tilgang på barnevakter, så vi har ikke kunnet "unne oss" aleneturer på helg før ungene ble relativt store.

Så, det har alltid handlet om de små tingene i hverdagen for oss. Vi har vært veldig flinke til å fordele arbeidsoppgavene i heimen, slik at vi ikke har hatt gnisninger der. Det er kjempeviktig at begge bidrar, det er en god forebygger. De fleste kranglene i et forhold handler om skjevfordeling av byrder, tror jeg.

Vi har også gitt hverandre rom for alenetid, eller kanskje like riktig å si tid med venner. Et par helgeturer i året på hver av oss sammen med jentene/gutta har vært gull verdt.

Romantikken har dårlige kår i en hektisk hverdag, men det er de små tingene som teller. Min bedre halvdel elsker gjærbakst, og han setter umåtelig pris på at jeg baker. Noe av det beste jeg vet er å bli vekket med en kaffekopp på sengekanten, så det gjør han innimellom. Da vet man at man blir satt pris på, selv om det ikke er noen helaften på byen "som bevis".

Å vise med handling av man vil partnerens beste tror jeg er det som fungerer best for oss. Det har i allefall fungert i 15 år, og jeg tror ikke det er på vei til å ta slutt.

[Gjest I en hektisk hverdag]

Vi har aldri hatt noen lett tilgang på barnevakter, så vi har ikke kunnet "unne oss" aleneturer på helg før ungene ble relativt store.

Så, det har alltid handlet om de små tingene i hverdagen for oss. Vi har vært veldig flinke til å fordele arbeidsoppgavene i heimen, slik at vi ikke har hatt gnisninger der. Det er kjempeviktig at begge bidrar, det er en god forebygger. De fleste kranglene i et forhold handler om skjevfordeling av byrder, tror jeg.

Vi har også gitt hverandre rom for alenetid, eller kanskje like riktig å si tid med venner. Et par helgeturer i året på hver av oss sammen med jentene/gutta har vært gull verdt.

Romantikken har dårlige kår i en hektisk hverdag, men det er de små tingene som teller. Min bedre halvdel elsker gjærbakst, og han setter umåtelig pris på at jeg baker. Noe av det beste jeg vet er å bli vekket med en kaffekopp på sengekanten, så det gjør han innimellom. Da vet man at man blir satt pris på, selv om det ikke er noen helaften på byen "som bevis".

Å vise med handling av man vil partnerens beste tror jeg er det som fungerer best for oss. Det har i allefall fungert i 15 år, og jeg tror ikke det er på vei til å ta slutt.

Syns dere får til noe vesentlig, nemlig å ta vare på de små tingene og se hverandres små gleder i hverdagen.

Tror dette er veldig viktig, for det er ikke alltid man har mulighet til å gjøre noe mer for hverandre.

[Gjest I en hektisk hverdag]

Høres kjent ut - i hvertfall i perioder .

Tror det aller viktigste er å ta hensyn til hverandre i den travle hverdagen. Se hvor skoen trykker hos den andre og forsøke å avlaste hverandre på ulike måter. Viktig å finne på noe hyggelig sammen også, men tror førstnevnte er enda viktigere for å ta vare på forholdet.

Følte enda større trang til å gå ut uten barn da barna var mindre (nå 7 og 9). Da var vel barna enda mer altoppslukende når de først var våkne, men da hadde vi jo også et par timer for oss selv etter at de var i seng.

Det er også viktig ikke å glemme at man er et par og ikke bare mamma og pappa også når man er sammen med barna! Tror mange par går i "foreldrefella" og er bare mamma og pappa hjemme, og lever voksenlivet ute. Da bør en forsøke å endre fokus.

Ja - det er lett å preke!

Jeg har tenkt så langt frem som at en dag kommer vi til å sitte her alene og kjede oss fordi vi ikke har noe å gjøre. Derfor tenker jeg at det er viktig å ta vare på de små tingene i hverdagen, og som du sier, man må være kjærester også. Dette savner jeg. Det skal ikke mer til for å opprettholde forholdet enn at vi sitter sammen i sofaen og ser en film, men det blir for sjelden dessverre.

Før syns jeg frasen: Vi har vokst fra hverandre, var utrolig dum. Jeg skjønner faktisk nå at det er lett å gå i den fella.

[Gjest I en hektisk hverdag]

Det er omtrent samme situasjon her også. Jeg tror at man først og fremst må godta at det er sånn, og ikke legge lista for romantikk og kjærlighet så veldig høyt hvertfall! Da blir alle små ting man får til en virkelig luksus og nytelse:-)

Våre er nå 4 og 6. Da minste var 1,5 klarte vi å "skrape" sammen barnevakt en gang i uka og så begynte vi på dansekurs! Det har vi fortsatt med, selv om far var superskeptisk i utgangspunktet så storkoser han seg nå og det har blitt en virkelig kvalitetsstund for oss den 1,5 timen vi danser i uka, 12 uker to ganger i året. Dette prioriterer vi veldig høyt. Når vi er på dans så ofrer vi ikke unger eller jobb eller noe annet en tanke, da dreier alt seg om oss og om å få til å danse sammen. Anbefales på det _sterkeste_!

Denne småbarnsbobla sprekker jo på ett eller annet tidspunkt, og det blir vel tidsnok kvelder hvor man sitter og tvinner tommeltotter og er alene sammen i heimen. I mellomtiden tror jeg man får det best hvis man godtar at den travle situasjonen man er i akkurat nå er et resultat av at man har valgt å satse på hverandre og få barn sammen:-) Alle andre småbarnsforeldre er også slitne og i akkurat samme båt... :-)

Så flott at dere har noe så fint sammen! Det tror jeg er kjempeviktig, på den måten får man opprettholdt kjæresteparet i seg.

Vi har noen kvelder en sjelden gang som vi er med venner, men det blir på hver vår kant. Det hjelper jo på, det er godt å komme hjem til den andre, men det blir likevel ikke det samme. Jeg er sikker på at man trenger avbrekk fra hverdagen om det så er en svært sjelden gang, så gir det enn nytt giv til nye hektiske dager.

[Mammantil3]

Syns dere får til noe vesentlig, nemlig å ta vare på de små tingene og se hverandres små gleder i hverdagen.

Tror dette er veldig viktig, for det er ikke alltid man har mulighet til å gjøre noe mer for hverandre.

Nei, døgnet har gjerne bare 24 timer, man har noen timer man må sove, noen timer går bort til arbeid - og det er de siste timene man skal gjøre alt det praktiske + + +. Når jeg er skikkelig sliten og lei kan hele livet snus på hodet om jeg får en kopp nytraktet kaffe på senga. :-)

Allikevel, det jeg tror er aller viktigst er dette med balansen i arbeidsmengde i heimen. Se på trådene her inne, f.eks., det klages aller mest over at "jeg gjør alt, han gjør ingenting". Det behøver ikke være en sannhet, men om _opplevelsen_ er slik begynner de dårlige følelsene å sette seg. Da orker man i alle fall ikke partneren.

Det er veldig godt for meg å vite at min partner er glad og fornøyd og vet at jeg ser ham. Heldigvis tenker han også slik. :-)

[Gjest - Ingoen -]

Syns du har fått veldig mange gode svar nå, men skriver litt likevel.

Småbarnsfasen er veldig krevende og altoppslukende!

Her er de små tingene vi gjør for å vise at vi setter pris på hverandre i hverdagen:

- klør han på ryggen når vi ser på Tv sammen

- han gir meg massasje noen ganger pr mnd (10-15 min på rygg og nakke mens vi ser på tv + litt i pannen)

- vi starter av og til bilen for hverandre og fjerner snø viss den andre skal avgårde

- har hver vår sovedag (jeg sover lørdag, han sover søndag). Men max til kl 10.

- ser en god film sammen og spiser smågodt ( ikke sunt, da!)

- jeg lager en kopp te til ham på kvelden innimellom, det liker han godt

- av og til setter vi av god tid til sex etter at barna har sovnet, ofte "på freddan" eller lørddan .. innimellom på sofaen i stua.. *iiikk... nå sa jeg det også! rødme*

Vi har det egentlig veldig fint sammen og er verdens beste venner. Den o store kriblingen i magen er det sjeldene jeg kjenner nå etter 10 år sammen og 3 små barn, men du og du som jeg elsker den gode mannen min likevel. Syns vi har det enda bedre sammen nå når vi er ordentlig godt kjent og har en historie sammen..

Lykke til, flott at du ser at samlivet må prioriteres!

[nitty-gritty]

Vi har så og si aldri barnevakt, så det må vi klare oss uten. Siste "helaften på byen" var den natten vår yngste ble unnfanget

Det enkle er ofte det beste, synes vi, og spiser god mat mens vi ser en film sammen. Eventuelt legger vi oss tidlig og får et par timer i senga før vi slukner.

Jeg står for matlagingen og han setter stor pris på at jeg lager favorittrettene hans. Jeg skriver også små romantiske lapper eller hyggelige tekstmeldinger.

Han gir lange massasjer til slitne mamma-skuldre og gjør stille aktiviteter med barna mens jeg får lese en bok i fred noen timer hver lørdag eller søndag.

Ellers er det alle de andre små tingene; plukke med seg favorittsjokoladen/-brusen til den andre når man er på butikken, lage en kopp te eller kaffe, klemme og kysse hver eneste dag og gi masse skryt/oppmuntring.

Og mest av alt: Tåle at noen ganger er det traurig og kjedelig og man titter bort på den vante og ønsker de dit pepperen gror. Men så komme på hva som var så flott med den andre til å begynne med. Skriv det ned, om du må

[Gjest I en hektisk hverdag]

Nei, døgnet har gjerne bare 24 timer, man har noen timer man må sove, noen timer går bort til arbeid - og det er de siste timene man skal gjøre alt det praktiske + + +. Når jeg er skikkelig sliten og lei kan hele livet snus på hodet om jeg får en kopp nytraktet kaffe på senga. :-)

Allikevel, det jeg tror er aller viktigst er dette med balansen i arbeidsmengde i heimen. Se på trådene her inne, f.eks., det klages aller mest over at "jeg gjør alt, han gjør ingenting". Det behøver ikke være en sannhet, men om _opplevelsen_ er slik begynner de dårlige følelsene å sette seg. Da orker man i alle fall ikke partneren.

Det er veldig godt for meg å vite at min partner er glad og fornøyd og vet at jeg ser ham. Heldigvis tenker han også slik. :-)

Må nok innrømme at det ikke alltid er slik her, føler meg oversett til tider. Når man har andre problemer i tillegg, er det ikke helt enkelt å ta vare på forholdet.

Mulig det gjelder menn generelt, men jeg vet ikke for som min svigerinne sa: Jeg og min mann har vært sammen i snart 25 år, men han skjønner fortsatt ikke at jeg er sint når jeg er lei meg.

Noe å tenke over det også, at vi tenker meget forskjellig vi kvinner og menn.

[Gjest I en hektisk hverdag]

Syns du har fått veldig mange gode svar nå, men skriver litt likevel.

Småbarnsfasen er veldig krevende og altoppslukende!

Her er de små tingene vi gjør for å vise at vi setter pris på hverandre i hverdagen:

- klør han på ryggen når vi ser på Tv sammen

- han gir meg massasje noen ganger pr mnd (10-15 min på rygg og nakke mens vi ser på tv + litt i pannen)

- vi starter av og til bilen for hverandre og fjerner snø viss den andre skal avgårde

- har hver vår sovedag (jeg sover lørdag, han sover søndag). Men max til kl 10.

- ser en god film sammen og spiser smågodt ( ikke sunt, da!)

- jeg lager en kopp te til ham på kvelden innimellom, det liker han godt

- av og til setter vi av god tid til sex etter at barna har sovnet, ofte "på freddan" eller lørddan .. innimellom på sofaen i stua.. *iiikk... nå sa jeg det også! rødme*

Vi har det egentlig veldig fint sammen og er verdens beste venner. Den o store kriblingen i magen er det sjeldene jeg kjenner nå etter 10 år sammen og 3 små barn, men du og du som jeg elsker den gode mannen min likevel. Syns vi har det enda bedre sammen nå når vi er ordentlig godt kjent og har en historie sammen..

Lykke til, flott at du ser at samlivet må prioriteres!

Å så koselig dere har det! Dere ser hverandres ønsker og behov, og det er de små tingene som skal til for å få en triveligere hverdag.

Det er så fort gjort å ta hverandre for gitt, og jeg ser at for han har det blitt en selvfølge at jeg vasker huset, og for meg en selvfølge at han order bilen min.

Her må det endringer til, altså i tankegangen.

[Gjest I en hektisk hverdag]

Vi har så og si aldri barnevakt, så det må vi klare oss uten. Siste "helaften på byen" var den natten vår yngste ble unnfanget

Det enkle er ofte det beste, synes vi, og spiser god mat mens vi ser en film sammen. Eventuelt legger vi oss tidlig og får et par timer i senga før vi slukner.

Jeg står for matlagingen og han setter stor pris på at jeg lager favorittrettene hans. Jeg skriver også små romantiske lapper eller hyggelige tekstmeldinger.

Han gir lange massasjer til slitne mamma-skuldre og gjør stille aktiviteter med barna mens jeg får lese en bok i fred noen timer hver lørdag eller søndag.

Ellers er det alle de andre små tingene; plukke med seg favorittsjokoladen/-brusen til den andre når man er på butikken, lage en kopp te eller kaffe, klemme og kysse hver eneste dag og gi masse skryt/oppmuntring.

Og mest av alt: Tåle at noen ganger er det traurig og kjedelig og man titter bort på den vante og ønsker de dit pepperen gror. Men så komme på hva som var så flott med den andre til å begynne med. Skriv det ned, om du må

Det var en god ide, jeg skal skrive det ned. Ikke lett å huske på å ta vare på hverandre når unga maser og skriker, snørr og tårer renner og bleier skal skiftes. ;-)

Men ser generelt her at det er de små tingene alle setter pris på, det gjelder bare å se dem og at man ikke tar de for gitt.

[Mammantil3]

Må nok innrømme at det ikke alltid er slik her, føler meg oversett til tider. Når man har andre problemer i tillegg, er det ikke helt enkelt å ta vare på forholdet.

Mulig det gjelder menn generelt, men jeg vet ikke for som min svigerinne sa: Jeg og min mann har vært sammen i snart 25 år, men han skjønner fortsatt ikke at jeg er sint når jeg er lei meg.

Noe å tenke over det også, at vi tenker meget forskjellig vi kvinner og menn.

''Noe å tenke over det også, at vi tenker meget forskjellig vi kvinner og menn.''

Ja, og husk også at verken kvinner eller menn er tankelesere... Ønsker man endring, ønsker man åf å gjort noe, må man si det - ikke bare tenke eller hinte.

Samtidig skal man jo ikke tro at alt kan bli gull. Noen ganger velger man rett og slett feil partner, sånn er det bare. Jeg har vært heldig som tok de feil valgene før jeg møtte min mann, og oppdaget det i tide. Det kaller jeg mer flaks enn dyktighet.

[Gjest I en hektisk hverdag]

''Noe å tenke over det også, at vi tenker meget forskjellig vi kvinner og menn.''

Ja, og husk også at verken kvinner eller menn er tankelesere... Ønsker man endring, ønsker man åf å gjort noe, må man si det - ikke bare tenke eller hinte.

Samtidig skal man jo ikke tro at alt kan bli gull. Noen ganger velger man rett og slett feil partner, sånn er det bare. Jeg har vært heldig som tok de feil valgene før jeg møtte min mann, og oppdaget det i tide. Det kaller jeg mer flaks enn dyktighet.

Jeg innrømmer at jeg har en tendens til å ville være så effektiv at jeg tenker gjennom løsninger som jeg ikke har snakket med min samboer om, men allikvel tror at han skal skjønne. Ler.

Jeg forventer nærmest at han skal forstå meg så godt etter så mange år sammen, men da må han jo være tankeleser!

Men det overrasker meg likevel at han oppdager at jeg har endret meninger, det liker han ikke, for han trodde han kjente meg. Kan bli litt forvirret av det annet kjønn ja, men det gjelder i høyeste grad begge veier.

[jubalong70]

For meg er de små øyeblikkene viktige. At han gir meg et kyss i nakken når jeg lager mat. At jeg masserer skuldrene hans mens han jobber hjemmefra. En kyss når vi går forbi hverandre. En kjappis på badet mens ungene er opptatt med noe annet osv.

I tillegg prøver vi å snakke litt sammen på kvelden når ungene har lagt seg. (Siden han pendler, dreier dette seg bare om 2-3 kvelder i uka.) Vi har sjelden de "dype" samtalene, men prøver å få til noen minutter der vi gir hverandre oppmerksomhet, før vi blir oppslukt av TV'n

I løpet av uka sender vi hverandre flere SMS der vi sier at vi er glade i hverandre.

Det er vel omtrent det, tror jeg Ja, i tillegg til litt koseprat i senga, ligge på armen og så litt sex innimellom da :

[trollemor;o)]

Vi sitter i hver vår sofa og surfer på nettet... vi kommer liksom ikke noe lenger.

[Gjest prust]

Vi sitter i hver vår sofa og surfer på nettet... vi kommer liksom ikke noe lenger.

''Vi sitter i hver vår sofa og surfer på nettet... vi kommer liksom ikke noe lenger.''

Det gjør vi også. Jeg er verst. Det hender han vinker til meg fra sin lap-top...

Nå skal jeg ta et bad.