agressiv adferd

[mimmima]

Heia,

vi har en datter på tre år som har fått en ny venn via våre nye venner. Han er fire år, og har en adferd som begymrer meg litt. Jeg vet ikke hvordan man skal reagere, eller om jeg skal ta det opp med foreldrene. Han er veldig aggresiv mot vår datter, han furter, sutrer, vil ikke dele og tar ofte i fra henne lekene. Dette føler jeg ofte er normal adferd hos mange barn, men av og til så er det som det klikker litt for han. Han får da et ondskapsfullt utttrykk i ansiktet og prøver faktisk å skade henne. Han vet jo ikke konsekvensene stakkar, men foreldrene velger å ikke gjøre noe med det. Skylder på at han er trøtt osv. Han kan dytte henne, slå med hendene, med spisse ting, og en gang såg jeg at han hadde hendene rundt halsen hennes ( med et uttrykk i ansiktet som skremte meg veldig). . Denne episoden gjorde at vi har tatt litt avstand, fordi jeg begynner å bli redd for hva som kan skje. Vi kan ikke la de være alene lengre, og vi har avverget flere episoder som vi tror kan ha gått ille.

hvordan går vi frem? Vi prøver å være strenge med han, sier at han sånn kan man ikke gjøre osv. Men det er litt vanskelig å "oppdra" en annen unge, når foreldrene ikke tar tak i det selv. Men jeg klarer ikke å si til dem at vi ikke vil besøke dem lengre pga dette... Og dette er jo trist for han også...

Håper på svar, for dette er vanskelig for oss.

[Gjest mallet]

Jeg ser bare to utveier her: Enten trekker dere dere unna uten å si hvorfor, eller så er dere nødt å ta det opp med dem. For guttens egen skyld kan det være bra om dere tør å ta den siste løsningen. Det verste som kan skje er vel at de bryter kontakten med dere, men da er dere jo ikke noe verre stilt enn om dere trekker dere unna i utgangspunktet.

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Jeg ser bare to utveier her: Enten trekker dere dere unna uten å si hvorfor, eller så er dere nødt å ta det opp med dem. For guttens egen skyld kan det være bra om dere tør å ta den siste løsningen. Det verste som kan skje er vel at de bryter kontakten med dere, men da er dere jo ikke noe verre stilt enn om dere trekker dere unna i utgangspunktet.

Den eneste måten dere kan hjelpe gutten på er å være åpne i forhold til hans foreldre. Fortelle at dere er bekymret og komme med eksempler. Trolig trenger gutten hjelp.

[PieLill]

Om noe slikt skjedde hjemme hos meg, eller på 'nøytral' grunn, ville jeg kunnet finne på å gi gutten så hatten passer uavhengig av foreldrene. I den verbale overhøvlingen ville jeg innkludert ting som 'i mitt hus' og 'Det er ingen unnskyldning at du er trøtt, slik gjør man bare ikke. Og det vet du utmerket godt.'

For guttens del er det best at dere tar det opp med foreldrene. Tar dere det ikke opp med dem, blir dere uansett nødt til å trekke dere unna dem. Så i forhold til vennskapet har dere ikke så mye å tape.

Litt på siden:

''Han får da et ondskapsfullt utttrykk i ansiktet og prøver faktisk å skade henne. Han vet jo ikke konsekvensene stakkar, men foreldrene velger å ikke gjøre noe med det.''

At en fireåring ikke forstår konsekvensene av slike handlinger er en sannhet med modifikasjoner. H*n forstår ikke alt om alvorlige konsekvenser, varige skader etc.

Men h*n vet utmerket godt at dette kommer til å gjøre den andre vondt, fysisk og psykisk, selv om barn ikke definerer det med slike ord. Det er en bevisst valgt handling for å skaffe seg makt og domminans ved å såre og ydmyke en annen.

Fireåringer er fullt ut i stand til å bedrive mobbing.

Etter mitt syn skal man ikke forklare at andre blir lei seg når et barn utviser slik infamsk oppførsel. Man skal holde dem ansvarlige fordi de velger å gjøre noe de vet sårer/skader. Er det de gjør i tillegg ekstra farlig, får man på en konfronterende måte gjøre dem klar over hvor vanvittig det de holder på med er.

I min personlige statistikk er denne typen habituell infamsk adferd oftest ledsaget av foreldre som unnskylder og kanskje til og med forsvarer barnets handlinger. Jeg har sett barn som holder seg i skinnet så lenge foreldrene er fraværende. Når foreldrene dukker opp stirre barnet skadefor og triumferende på den voksne som har holdt det i tøylene...

mvh

[Sara Bernard]

Her ville jeg vært mer direkte mot foreldrene, fortelle at hun ble veldig redd da han holdt hendene rundt halsen hans, og at hun derfor ikke har så lyst til å leke sammen.

Dette høres jo ikke bra ut. Foreldrene unnskylder gutten med at han er trøtt osv, det kan jo likevel hende at de har sine alvorsprater med gutten når dere ikke er tilstede. At de synes det er plagsomt/flaut/vanskelig å skulle ta dette med dere der.