Noen oppfinnerspirer her?

[tonie]

Kan dere vennligst finne opp en dings som lagrer utseendet og/ eller stemmen til mennesker jeg møter, og som minner meg om navn og anledning neste våre veier møtes?

Jeg og flere millioner andre trenger en sånn. På forhånd takk.

[ShitDiddelyDo]

Jeg trenger også en sånn en. Kjenner knapt igjen meg selv i speilet om morgenen.

Samtaler og ting jeg har lest husker jeg. Der er jeg elefant. Helt tilbake til barndommen. Navn er jeg også helt ok på. Ansikter er derimot et helvete. Jeg vet jeg har sett dem, men aner ikke hvor. Flere ganger har jeg møtt folk på gata, vi hilser, snakker, blabla, og så går jeg videre uten å vite hvem i helvete det var jeg snakket med der, eller hvor jeg hadde ham fra.

[tonie]

Jeg trenger også en sånn en. Kjenner knapt igjen meg selv i speilet om morgenen.

Samtaler og ting jeg har lest husker jeg. Der er jeg elefant. Helt tilbake til barndommen. Navn er jeg også helt ok på. Ansikter er derimot et helvete. Jeg vet jeg har sett dem, men aner ikke hvor. Flere ganger har jeg møtt folk på gata, vi hilser, snakker, blabla, og så går jeg videre uten å vite hvem i helvete det var jeg snakket med der, eller hvor jeg hadde ham fra.

Hehe, samme her. Det verste er når man er ekstra hyggelig med folk man tror man kanskje kjenner sånn for sikkerhets skyld, og så viser det seg at det er Rimi-Hagen eller noe:)

[Gjest togli]

Hehe, samme her. Det verste er når man er ekstra hyggelig med folk man tror man kanskje kjenner sånn for sikkerhets skyld, og så viser det seg at det er Rimi-Hagen eller noe:)

Haha )

Minner meg om en gang for hundre år siden når jeg og bestevenninna nettopp hadde flytta til Oslo. De første ukene noterte vi ned alle kjendiser vi så på gata, men vi kom raskt ut av tellinga - vel til poenget: Venninna mi så en eller annen kjendis på Karl Johan (det verste er at jeg ikke husker hvem det var engang..) - hun stoppa og sa "hei! bra med deg!" før hun kom på at han neppe kjente henne..... Vi var 16 og lo så vi skreik av tabben

[Angustia]

Haha )

Minner meg om en gang for hundre år siden når jeg og bestevenninna nettopp hadde flytta til Oslo. De første ukene noterte vi ned alle kjendiser vi så på gata, men vi kom raskt ut av tellinga - vel til poenget: Venninna mi så en eller annen kjendis på Karl Johan (det verste er at jeg ikke husker hvem det var engang..) - hun stoppa og sa "hei! bra med deg!" før hun kom på at han neppe kjente henne..... Vi var 16 og lo så vi skreik av tabben

LOL!

Har opplevd noe av det samme, man ser jo plutselig et kjent fjes og er vi er jo godt oppdratt :-)

For ei tid tilbake sto jeg i minibankkø i den vesle bygda mi. Da personen foran meg var ferdig og snudde seg, utbrøt jeg et spontant og overhyggelig "HEI!" - trodde et øyeblikk at jeg kjente vedkommende på ett eller annet vis. Fikk et surt blikk tilbake. Deretter innså jeg at det var en "kjendispolitiker" som jeg misliker sterkt i utgangspunktet....

Jaja, de er nok vant til det, men i dette tilfellet var det litt ergelig for min del ;-)

[Gjest togli]

LOL!

Har opplevd noe av det samme, man ser jo plutselig et kjent fjes og er vi er jo godt oppdratt :-)

For ei tid tilbake sto jeg i minibankkø i den vesle bygda mi. Da personen foran meg var ferdig og snudde seg, utbrøt jeg et spontant og overhyggelig "HEI!" - trodde et øyeblikk at jeg kjente vedkommende på ett eller annet vis. Fikk et surt blikk tilbake. Deretter innså jeg at det var en "kjendispolitiker" som jeg misliker sterkt i utgangspunktet....

Jaja, de er nok vant til det, men i dette tilfellet var det litt ergelig for min del ;-)

Hehe, pinlig!

[AneM1365380603]

Jeg trenger det også. Noen ansikter er umulig å kjenne igjen før jeg har fått personlighet til det. Et nabopar over veien vil jeg aldri kjenne igjen om jeg treffer dem, og her har jeg bodd i 7 år. Kjenner dem igjen kun om de står i egen hage.

[laban]

Haha )

Minner meg om en gang for hundre år siden når jeg og bestevenninna nettopp hadde flytta til Oslo. De første ukene noterte vi ned alle kjendiser vi så på gata, men vi kom raskt ut av tellinga - vel til poenget: Venninna mi så en eller annen kjendis på Karl Johan (det verste er at jeg ikke husker hvem det var engang..) - hun stoppa og sa "hei! bra med deg!" før hun kom på at han neppe kjente henne..... Vi var 16 og lo så vi skreik av tabben

Jeg kjenner en lærer som småpratet en lang stund med en mann hun antok var en far hun ikke kunne plassere helt nøyaktig der og da. Det finnes jo uhorvelig mange tidligere elever f.eks.

Etterpå kom hun på at han er et veldig kjent NRK-tryne...

[Lillemus]

Jeg kjenner en lærer som småpratet en lang stund med en mann hun antok var en far hun ikke kunne plassere helt nøyaktig der og da. Det finnes jo uhorvelig mange tidligere elever f.eks.

Etterpå kom hun på at han er et veldig kjent NRK-tryne...

''Etterpå kom hun på at han er et veldig kjent NRK-tryne...''

*hehe* Har en venninne som holdt på å hilse på Petter Nome en gang. ) Men de - altså kjendisene - er nok vant til det vil jeg tro.

[tonie]

Haha )

Minner meg om en gang for hundre år siden når jeg og bestevenninna nettopp hadde flytta til Oslo. De første ukene noterte vi ned alle kjendiser vi så på gata, men vi kom raskt ut av tellinga - vel til poenget: Venninna mi så en eller annen kjendis på Karl Johan (det verste er at jeg ikke husker hvem det var engang..) - hun stoppa og sa "hei! bra med deg!" før hun kom på at han neppe kjente henne..... Vi var 16 og lo så vi skreik av tabben

Hehe! Fort gjort;)

[tonie]

Jeg kjenner en lærer som småpratet en lang stund med en mann hun antok var en far hun ikke kunne plassere helt nøyaktig der og da. Det finnes jo uhorvelig mange tidligere elever f.eks.

Etterpå kom hun på at han er et veldig kjent NRK-tryne...

Jeg satt en hel kveld og snakket med en kjent filmregissør i den tro at jeg kjente ham litt. Var sikker på at han var en venn av min søster, og det var henne jeg skulle møte den kvelden. Han, som den kjendisen han var, sleit tydeligvis også med å huske hvorfra han hadde folk, for han gjorde akkurat det samme - lot som han husket meg. Det ble en meget hyggelig kveld, og vi holdt på å le oss ihjel da syrran endelig dukket opp, et par timer forsinket og med ærefrykt i stemmen spurte hvorfra jeg kjente ham. Vi husker hverandre nå, hehe!

[Gjest togli]

Jeg kjenner en lærer som småpratet en lang stund med en mann hun antok var en far hun ikke kunne plassere helt nøyaktig der og da. Det finnes jo uhorvelig mange tidligere elever f.eks.

Etterpå kom hun på at han er et veldig kjent NRK-tryne...

Hehe, flaut! )

[tonie]

Jeg trenger det også. Noen ansikter er umulig å kjenne igjen før jeg har fått personlighet til det. Et nabopar over veien vil jeg aldri kjenne igjen om jeg treffer dem, og her har jeg bodd i 7 år. Kjenner dem igjen kun om de står i egen hage.

Ja, ikke sant? Hvis de er der de skal være går det greit, men enkelte fester seg bare ikke mens andre gjør det etter to sekunder. Hva kommer det av???

[AneM1365380603]

Ja, ikke sant? Hvis de er der de skal være går det greit, men enkelte fester seg bare ikke mens andre gjør det etter to sekunder. Hva kommer det av???

De mangler særpreg...? Jeg sliter litt der, og prøver å lage huskelapper for de med ansikt uten spesielle trekk. Ofte er det litt småpinlig, for jeg greier rett og slett ikke å huske igjen foreldrene til noen av barnas venner.

Det verste er å treffe dem uten hagen eller barna sine, for da blir de enda mer fremmed. Har ikke sjanse til å huske dem igjen på f eks butikken.

Dumt når en blir tatt for å være overlegen, og tror det er sjeldent noen informerer om det

[tonie]

De mangler særpreg...? Jeg sliter litt der, og prøver å lage huskelapper for de med ansikt uten spesielle trekk. Ofte er det litt småpinlig, for jeg greier rett og slett ikke å huske igjen foreldrene til noen av barnas venner.

Det verste er å treffe dem uten hagen eller barna sine, for da blir de enda mer fremmed. Har ikke sjanse til å huske dem igjen på f eks butikken.

Dumt når en blir tatt for å være overlegen, og tror det er sjeldent noen informerer om det

Ja, jeg tror du er inne på noe. Jeg har også tenkt på at det har med mangel på særpreg å gjøre. Jeg gidder ikke å slå opp definisjonen av særpreg, men det må vel bety noe sånt som personlig preg? Men det må være over hele linja for at man ikke skal legge merke til folk. Har de masse personlighet men grått utseende ser man dem, og ser de bra ut men er dønn kjedelige husker man dem også. Folk med middels mye fra en av hovedkategoriene husker man kanskje, men man gjør det garantert hvis de har et ørlite snev av skandale over seg. Det trenger ikke å være den helt store, men...Ja.

[Caloni Makaroni]

''Kan dere vennligst finne opp en dings som lagrer utseendet og/ eller stemmen til mennesker jeg møter,''

Jeg tror det kalles videokamera

[hidi, the scorpion]

''Kan dere vennligst finne opp en dings som lagrer utseendet og/ eller stemmen til mennesker jeg møter,''

Jeg tror det kalles videokamera

''Jeg tror det kalles videokamera :p''

Absolutt;)))))