Sykebarndager

[PieLill]

Blindeforbundet og andre organisasjoner hadde fått problemer med å få inn penger. Og ukeblader og aviser hadde fått vansker med å selge sine produkter.

Om du støtter veldedige organisasjoner gjennom telefonsalg forsvinner det meste av pengene til selgeren. Veldedige organisasjoner kan skaffe penger på andre måter. Etikken i telefontiggingen er for øvre ofte ganske slett.

Om man ikke kan selge tidskrifter mv. uten å prakke det på folk per telefon, har ikke produktet livets rett.

mvh

[PieLill]

Interessant.

Og da mener du alle som selger noe via telefon?

Alt som selges over telefon kan selges på andre måter. Produkter man må prakke på folk ved telefonterror har som regel ikke livets rett.

mvh

[Gjest Beena]

Om du støtter veldedige organisasjoner gjennom telefonsalg forsvinner det meste av pengene til selgeren. Veldedige organisasjoner kan skaffe penger på andre måter. Etikken i telefontiggingen er for øvre ofte ganske slett.

Om man ikke kan selge tidskrifter mv. uten å prakke det på folk per telefon, har ikke produktet livets rett.

mvh

Det er nok dessverre sånn at det går bort en del administrasjonskostnader både på å få solgt "produktet" sitt og å drive det. Likevel får kanskje 50 telefonselgere inn så mye at det er verdt det.

Dette sier jeg etter min 14. dagers lange karriere som telefonselger for blindeforbundet i min ungdom, jeg syntes det var pyton. Jeg fikk nok ikke inn så mye, så det var nok bra at jeg sluttet

[PieLill]

Det er nok dessverre sånn at det går bort en del administrasjonskostnader både på å få solgt "produktet" sitt og å drive det. Likevel får kanskje 50 telefonselgere inn så mye at det er verdt det.

Dette sier jeg etter min 14. dagers lange karriere som telefonselger for blindeforbundet i min ungdom, jeg syntes det var pyton. Jeg fikk nok ikke inn så mye, så det var nok bra at jeg sluttet

Det er nok en grunn til at telefonselgere ikke blir særlig gamle i jobben.

Om jeg gir 100 kroner til en veldedig organisasjon kan jeg regne med at 70-90 kroner går til salgsapparatet og de siste slantene til det jeg ønsker å støtte. Setter jeg derimot penge direkte på kontoen til f.eks. Blindeforbundet, får blindeforbundet hver krone.

Det er vel fortsatt en del organisasjoner som driver uten telefontigging. F.eks. Frelsesarmeen? Så noen klarer å skaffe penger på andre måter.

Jeg står fast på at samfunnet ville klart seg fint uten telefonselgere. Enkelte bedrifter hadde kanskje gått dukken. Men er produktet så dårlig at det kun kan selges per telefonterror, har det uansett ikke livets rett.

mvh

[AAA]

Alt som selges over telefon kan selges på andre måter. Produkter man må prakke på folk ved telefonterror har som regel ikke livets rett.

mvh

Du generaliserer noe voldsomt her.

Det er mye som selges over telefon, rett og slett fordi kunden ønsker det slik.

Du mener nok oppsøkende telefonsalg, men telefonsalg er da vitterlig mye mer enn det.

[PieLill]

Du generaliserer noe voldsomt her.

Det er mye som selges over telefon, rett og slett fordi kunden ønsker det slik.

Du mener nok oppsøkende telefonsalg, men telefonsalg er da vitterlig mye mer enn det.

I dagligtale er en telefonselger en som ringer personer som ikke har bedt om å bli oppringt for å prakke på dem et eller annet mer eller mindre nyttig produkt. I media brukes også dette som betegnelse på telefonsalg.

De som mottar telefoner fra (potensielle) kunder kalles kunderådgivere, selgere, salgsmedarbeidere etc. Det samme gjør de som kontakter kuner som har bedt om å bli oppringt. Kaller du noen fra denne gruppen telefonselgere, vil de nok snart korrigere deg.

Men for all del. Samfunnet vil klare seg helt utmerket godt uten _oppsøkende_ telefonselgere. Kanskje bedre til og med.

mvh

[Gjest bortsett fra]

På hvilken måte bidrar telefonsalg til at hjulene i AS Norge sviver rundt?

Forestill deg en streik blant telefonselgerne. De skulle holdt på i ganske mange år før det ble tvungen lønnsnemd, om det noen gang ble det.

Jeg har problemer med å komme på én negativ samfunnsmessig konsekvens av at telefonselgerne fant noe annet å gjøre.

Kan hende er det andre jobber som også er ganske unyttige. Men telefonselgere kommer øverst på min liste.

mvh

Vel, de som står utenfor butikkene er verre etter min mening hvis man skal se sånn på det. Telefonen kan jeg glatt la være å ta dersom det ikke er et kjent nummer, de som står utenfor butikken slipper man overhodet ikke unna.

[Lillemus]

Vel, de som står utenfor butikkene er verre etter min mening hvis man skal se sånn på det. Telefonen kan jeg glatt la være å ta dersom det ikke er et kjent nummer, de som står utenfor butikken slipper man overhodet ikke unna.

''Telefonen kan jeg glatt la være å ta dersom det ikke er et kjent nummer, de som står utenfor butikken slipper man overhodet ikke unna.''

Gjør man vel, det er bare å gå forbi. Ikke noe problem. )

[PieLill]

Vel, de som står utenfor butikkene er verre etter min mening hvis man skal se sånn på det. Telefonen kan jeg glatt la være å ta dersom det ikke er et kjent nummer, de som står utenfor butikken slipper man overhodet ikke unna.

Du har et poeng.

Jeg kan fint klare meg uten de som nesten kaster seg over meg ved inngangen til butikker. Er så heldig at jeg faktisk ikke kan huske sist jeg støtte på noen slike.

mvh

[jonia]

Jeg har en kollega med lignende innstilling.

Han kunne fortelle at kona hans hadde overtid innbakt i sin lønn, og hun ville tape bonus hvis hun hadde for mye fravær.

Saken er at han er svært mye borte, både på grunn av egen sykdom, barns sykdom, videreutdanning og udefinerbare møter.

Altså må hans kolleger hele tiden ta svært mye av hans oppgaver. At han i tillegg er dårlig på å planlegge fravær han vet om på forhånd gjør ikke saken bedre.

Dette har vært tatt opp med vår leder uten noe særlig forståelse.

Kollegers goodwill er i ferd med å bli brukt opp av hans stadige fravær, både planlagte og uplanlagte.

Jeg har en mann som er administrerende direktør. Jeg selv er en "vanlig offentlig ansatt". Jeg har av og til avtaler som det er svært vanskelig å avlyse/utsette. Det samme har min mann. Vi deler ofte sykedager ved at en går før lunsj og en etter. Er barnet friskt nok, tar en av oss barnet med på jobb og har en kort dag. Ellers deler vi dager så godt det lar seg gjøre. Vi diskuterer aldri hvem som har den "viktigste" jobben, men hvem som lettest kan unnværes på jobb akkurat den dagen det gjelder.

I prinsippet synes jeg at begge foreldres arbeidssteder skal dele belastningen ved barns sykdom, men ser at det er enkelte jobber på enkelte dager det ikke går an å ta uplanlagt fri.

[tzatziki1365380058]

Klart noen jobber er viktigere enn andre. Og i noen jobber er det enklere å skaffe vikarer enn andre, osv.

Min jobb er sånn at det aldri er noen som dekker inn for meg hvis jeg er borte, må ta det igjen etterpå uansett. Manns jobb, er sånn at det må settes inn vikarer eller at noen må jobbe livet av seg fordi han er borte. Med andre ord enklere for meg å være borte enn det er for ham, siden det bare går utover meg når jeg er borte, mens det går utover en drøss andre, hvis han er det.

[MHC]

Noen jobber er vanskeligere å erstatte enn andre- sånn er det bare.

Det som irriterer meg mer er at en halv dag hjemme med syke barn teller som hel dag.

Min mann og jeg ordnet ofte slik at jeg gikk på jobb fra 0700- 1130, så avløste jeg han slik at han kunne være på sin jobb fra lunsj og utover med litt overtaid. Da klarte vi begge å få unna det meste av det prekærende arbeidet. Mye måtte gjøres mens kunder/ kollegaer var på jobb, mens noe kunne gjøres før/ etter ordinær arbeidstid. Resten kunne taes igjen senere.

Men vi ble alltid begge trukket en hel dag "sykt barn". Idiotisk.