Tapper meg helt for energi

[nitty-gritty]

Nei, vi har ikke tenkt i noen baner. Men vi forsøker å snakke med henne, se om det er noe som påvirker, men klarer ikke å se noen forbindelser.

Grunnen til at jeg spør er fordi deler av det du beskriver er svært likt min venninne når hun var på den alderen og hun har GAD.

[Gjest prust]

Grunnen til at jeg spør er fordi deler av det du beskriver er svært likt min venninne når hun var på den alderen og hun har GAD.

Hva er GAD?

[Gjest 8 åringen min]

Vi har slitt med mye av det samme med vår jente, som nå er 9,5 år. Hun har det stort sett greit på skolen, og har venninner. Men her hjemme er det mye skriking og sinne, noe som går mye utover søsken og meg. Hun er ikke like sint mot sin far.

Vi var heldige og fikk følge et PMTO-opplegg på familiesenteret i fjor, var ferdige nå til jul. Mye har bedret seg ved at vi har fått hjelp, men det er ingen vidunderkur.

Noen hovedpunkter som har hjulpet oss:

*Hun liker ikke uforutsette ting. Vi prøver å si i fra hva som skal skje, og spesielt med sånne småting som når det er middag, når hun skal slå av TV'en, når hun skal ta på seg utetøyet osv, vi gir henne et varsel noen minutter før.

*Jeg har lest mye høyt for henne, i senga, bare vi to. Hun setter veldig pris på denne alene.tida med meg, og jeg liker også å lese for henne.

*Vi prøver å gi mye positiv oppmerksomhet til henne, men vi sier også fra når hun oppfører seg ufyselig.

*Vår jente hater også klær med klumper/som klør/med ekle sømmer osv. Vi hjelper henne innimellom, slik at hun ikke går i vranglås, men ofte må hun orden det selv.

*Hun har fått mer ansvar selv om morgenen, og jeg går som oftest først, slik at det er pappaen som får henne ut. Dette fungerer bedre enn at det er jeg som er igjen til sist.

Jeg kan absolutt anbefale familiesenteret. Jeg gikk til fastlegen min i fjor på denne tida, og det var hun som anbefalte dette. Jeg trodde mer at BUP var tingen, men legen mente familiaesenteret skulle prøves først.

Takk for gode råd.

Hun har ikke fått noen diagnose? Hun bare er sånn?

Jeg ser det foreslås asberger, og det ble det sist jeg tok det opp også. Men har ikke de litt vanskelig for å forholde seg til sosiale omstendigheter?

[Gjest 8 åringen min]

Grunnen til at jeg spør er fordi deler av det du beskriver er svært likt min venninne når hun var på den alderen og hun har GAD.

Hva er GAD?

[Mandolaika]

Hva er GAD?

http://en.wikipedia.org/wiki/Generalized_anxiety_disorder

[nitty-gritty]

Hva er GAD?

Generalized anxiety disorder - generalisert angstlidelse.

[Gjest 8 åringen min]

Hva er GAD?

LOL vi var to som lurte.

[Gjest 8 åringen min]

Jeg ville tatt dette opp med fastlegen; i første omgang uten at 8årigen er tilstede. Høres ut som om dere burde vært henvist til BUP slik at det kan bli gjort en vurdering i forhold til hva som kan være til hjelp. Slik jeg forstår deg, så er ikke problemene primært skolerelaterte, og i såfall ville jeg ha insistert på direkte henvisning til BUP uten først å gå veien om PPT.

Ja, da forsøker jeg det. Vet ikke om jeg vil nå frem hos fastlegen, men det er vel den eneste som kan henvise dit?

[Gjest prust]

Takk for gode råd.

Hun har ikke fått noen diagnose? Hun bare er sånn?

Jeg ser det foreslås asberger, og det ble det sist jeg tok det opp også. Men har ikke de litt vanskelig for å forholde seg til sosiale omstendigheter?

Nei, hun terapeuten vår på familiesenteret tror ikke jenta vår har noen diagnose. Men hun ser helt klart at hun har et temperament som krever en del ekstra fra oss i familien.

Vi har nok blitt mer fokusert på hva slags positive sider hun har gjennom dette året. Samtidig har vi blitt flinkere til å sette grenser og si i fra på en OK måte når hun trår over grenser. Jeg og pappaen ble oftere veldig sinna, og det var mer hyl og skrik både fra henne og fra oss... Vi har blitt flinkere til å si i fra til hverandre (vi voksne altså) når vi møter henne positivt, og også til å veilede hverandre når vi gjør noe dumt.

Terapeuten har også hatt velidg fokus på at vi to voksne må være på samme lag og ha det bra sammen. Det er veldig vanskelig å takle et litt vanskelig barn hvis vi voksne har det vanskelig sammen.

[frosken]

Takk for gode råd.

Hun har ikke fått noen diagnose? Hun bare er sånn?

Jeg ser det foreslås asberger, og det ble det sist jeg tok det opp også. Men har ikke de litt vanskelig for å forholde seg til sosiale omstendigheter?

En god del unger kan ha vansker som det du beskriver, uten at de nødvendigvis "feiler" noe. Når vanskene påvirker samspillet i familien såpass mye som hos dere - og har vart i lang tid - så bør dere oppsøke hjelp. Jeg har et annet sted i tråden foreslått BUP, men noen steder i landet tilbys veiledning av den typen prust foreslår gjennom andre instanser (som f.eks. familiesentre). Uansett så bør dere starte hos fastlegen og beskrive situasjonen og jenta deres nøye.

Tror jeg i den gamle tråden fortalte om en jente jeg kjenner som har hadde mange tilsvarende vansker som det du beskriver. Hun er nå tolv år gammel, og både fungerer godt og har det bra. Ser ut til tilogmed å ha vokst av seg den enorme aversjonen mot merkelapper, sømmer, vonde klær innen alle kategorier osv.

Når barn er født med et vanskeligere temperament enn gjennomsnittet, så kreves det mye mer av foreldrene enn ellers. Derfor mener jeg at foreldre med krevende barn bør tilbys veiledning - enten barnet kvalifiserer for en etablert diagnosekategori eller ikke.

[hidi, the scorpion]

Jeg ville definitivt kontaktet lege, for å få henvisning til BUP!

Denne lille jenta trenger hjelp, og det har dere heldigvis skjønt!

Lykke til!

[frosken]

Ja, da forsøker jeg det. Vet ikke om jeg vil nå frem hos fastlegen, men det er vel den eneste som kan henvise dit?

Dere kan evt. selv ta telefonisk kontakt med BUP og be om å få snakke med de som vurderer inntak. Mange BUP'er er villige til å drøfte hensiktsmessigheten av en henvisning direkte med foreldrene. Om fastlegen skulle være motvillig, så vil det nok hjelpe å si at BUP evt. har anbefalt en henvisning.

[Gjest prust]

En god del unger kan ha vansker som det du beskriver, uten at de nødvendigvis "feiler" noe. Når vanskene påvirker samspillet i familien såpass mye som hos dere - og har vart i lang tid - så bør dere oppsøke hjelp. Jeg har et annet sted i tråden foreslått BUP, men noen steder i landet tilbys veiledning av den typen prust foreslår gjennom andre instanser (som f.eks. familiesentre). Uansett så bør dere starte hos fastlegen og beskrive situasjonen og jenta deres nøye.

Tror jeg i den gamle tråden fortalte om en jente jeg kjenner som har hadde mange tilsvarende vansker som det du beskriver. Hun er nå tolv år gammel, og både fungerer godt og har det bra. Ser ut til tilogmed å ha vokst av seg den enorme aversjonen mot merkelapper, sømmer, vonde klær innen alle kategorier osv.

Når barn er født med et vanskeligere temperament enn gjennomsnittet, så kreves det mye mer av foreldrene enn ellers. Derfor mener jeg at foreldre med krevende barn bør tilbys veiledning - enten barnet kvalifiserer for en etablert diagnosekategori eller ikke.

''Når barn er født med et vanskeligere temperament enn gjennomsnittet, så kreves det mye mer av foreldrene enn ellers. Derfor mener jeg at foreldre med krevende barn bør tilbys veiledning - enten barnet kvalifiserer for en etablert diagnosekategori eller ikke.''

Veldig enig i dette, frosken! Vi har også fått tilbud om å fortsette på familiesenteret nå, med mer fokus på parterapi - og det har vi takket ja til. Terapeuten sier at det er veldig viktig å jobbe forebyggende med familier, og at en helst bør gjøre det enn å vente og vente til det oppstår en krise.

[frosken]

''Når barn er født med et vanskeligere temperament enn gjennomsnittet, så kreves det mye mer av foreldrene enn ellers. Derfor mener jeg at foreldre med krevende barn bør tilbys veiledning - enten barnet kvalifiserer for en etablert diagnosekategori eller ikke.''

Veldig enig i dette, frosken! Vi har også fått tilbud om å fortsette på familiesenteret nå, med mer fokus på parterapi - og det har vi takket ja til. Terapeuten sier at det er veldig viktig å jobbe forebyggende med familier, og at en helst bør gjøre det enn å vente og vente til det oppstår en krise.

Jeg ble så glad over å lese at dere er fornøyd med det tilbudet dere har fått. Jeg har jo alltid hatt en tendens til å ville forsvare jenta di mot kritikken...*s*

[Gjest prust]

Jeg ble så glad over å lese at dere er fornøyd med det tilbudet dere har fått. Jeg har jo alltid hatt en tendens til å ville forsvare jenta di mot kritikken...*s*

Ja, vi er fornøyde! Vi hadde evalueringsmøte i forrige uke, og da vi så tilbake på notatene på hvordan situasjonen var i vår og i sommer, så vi virkelig at vi har hatt fremgang.

Men - det er daglige frustrasjoner likevel, men det sitter ikke så hardt lenger. Og så har vi løst opp på bl.a. morgen-situasjonen ved at jeg går tidligere, og det er utrolig positivt å få en god morgen og god start på dagen :-)

[jubalong70]

Jeg ser at noe må gjøres. Vi har hele tiden håpet at det vil gå over, men det gjør ikke det. Men jeg vet ikke i hvor stor grad manglende grensesetting fra far har noe å si. Det påvirker henne nok en del, men kanskje ikke i forhold til perfeksjonismen.

Nei, det er vanskelig å si hva som er hva. Men jeg tror uansett at en prat med PPT kan være lurt. Om det er grensesetting som er problemet, så kan dere også få hjelp med det, tenker jeg

[Gjest 8 åringen min]

Nei, hun terapeuten vår på familiesenteret tror ikke jenta vår har noen diagnose. Men hun ser helt klart at hun har et temperament som krever en del ekstra fra oss i familien.

Vi har nok blitt mer fokusert på hva slags positive sider hun har gjennom dette året. Samtidig har vi blitt flinkere til å sette grenser og si i fra på en OK måte når hun trår over grenser. Jeg og pappaen ble oftere veldig sinna, og det var mer hyl og skrik både fra henne og fra oss... Vi har blitt flinkere til å si i fra til hverandre (vi voksne altså) når vi møter henne positivt, og også til å veilede hverandre når vi gjør noe dumt.

Terapeuten har også hatt velidg fokus på at vi to voksne må være på samme lag og ha det bra sammen. Det er veldig vanskelig å takle et litt vanskelig barn hvis vi voksne har det vanskelig sammen.

Alt dette høres så kjent ut, det er akkurat slik vi har det hjemme.

Vi voksne klarer ikke å beholde roen og positiviteten alltid og det blir til at alle blir sinte. Vi er heller ikke alltid enige, heller ingen fordel for noen.

Jeg tror jeg må gjøre som frosken foreslår, å gå gjennom fastlegen. Det finnes ikke noe familiesenter her, men jeg vet at BUP har en slik ordning der hele familien kan være. Men opplegget ellers kjenner jeg ikke til.

[Gjest 8 åringen min]

Jeg ville definitivt kontaktet lege, for å få henvisning til BUP!

Denne lille jenta trenger hjelp, og det har dere heldigvis skjønt!

Lykke til!

Tusen takk :-)

[Mandolaika]

Alt dette høres så kjent ut, det er akkurat slik vi har det hjemme.

Vi voksne klarer ikke å beholde roen og positiviteten alltid og det blir til at alle blir sinte. Vi er heller ikke alltid enige, heller ingen fordel for noen.

Jeg tror jeg må gjøre som frosken foreslår, å gå gjennom fastlegen. Det finnes ikke noe familiesenter her, men jeg vet at BUP har en slik ordning der hele familien kan være. Men opplegget ellers kjenner jeg ikke til.

"Jeg tror jeg må gjøre som frosken foreslår...."

Jeg leste dette litt fort, dro det sammen, og det ble froskelår, hehe.

[Gjest 8 åringen min]

Dere kan evt. selv ta telefonisk kontakt med BUP og be om å få snakke med de som vurderer inntak. Mange BUP'er er villige til å drøfte hensiktsmessigheten av en henvisning direkte med foreldrene. Om fastlegen skulle være motvillig, så vil det nok hjelpe å si at BUP evt. har anbefalt en henvisning.

Takk for gode råd :-)