Samværsordning og syke barn

[Gjest alenemamma]

Jeg er skilt og har to barn som jeg har hovedansvaret for. Barna er hos faren sin ca gjennomsnittlig hver 3. helg i tillegg en dag i uka, og samværet er tilpasset farens jobbturnus, slik at noen av helgene strekkes en dag eller to ekstra.

Jeg er klar over at det er meg som har formelt krav på alle sykt barn-dager, og slik praktiseres det også. Faren nekter imidlertid å ta imot barna dersom de har et snev av sykdom (vondt i magen, litt kvalme, ørlitegrann feber el.l.). Det har skjedd et par ganger at jeg har vært hjemme med dem på dagtid, for at han så nekter samvær med overnatting samme ettermiddag. Han har da stort sett en fridag dagen etter, slik at det ikke er snakk om at han må være hjemme fra jobb, eller så har ungene vært såpass friske at jeg hadde villet sende dem på skole og i barnehage dagen etter.

Hvordan praktiserer andre i samme situasjon? Er jeg urimelig når jeg synes han kan overta barna selv om de ikke er i toppslag?

[Mandolaika]

"Er jeg urimelig når jeg synes han kan overta barna selv om de ikke er i toppslag?"

Overhodet ikke! Jeg kan ikke fatte hvorfor han skal slippe unna å ha ansvar for syke barn av og til!

[Katt-ja]

Det hørtes jo sært ut. Nå ville jeg nok aldri sendt av gårde syke barn selv hvis de er så syke at de bør være i sengen, men "snev av syke" er jo milevidt fra det.

[Gjest Misja no 9]

Dette er bare helt typisk x-man gjør som han vil, mest for å vise at han kan gjøre som han vil.

Du kan jo prøve å snakke med han .

Har selv en slik x. Og det går ut over forholdet til barnet også. Det er utrolig sært at han ikke vil ha barnet når han har fri, og barnet ikke er veldig sykt.

[Lillemus]

Så lettvint for ham å slippe unna med det da. Her må du kreve at han skal ha samværet selv om ungene er litt småsyke - makan til ansvarsfraskrivende mann!

[Bookworm]

Huff, her tenker jeg en mann som ikke orker/gidder å ta noen ekstra utfordringer, som å måtte sitte inne med et sykt barn... Selvfølgelig skal han ta imot barna på sine dager selv om barnet ikke er helt i slag, det er da overhodet ikke for mye forlangt...

[Gjest Også en alenemamma]

Jeg forlanger at barna skal bli kjørt hjem hvis de blir syke. Da har de best av å være hjemme i sitt vante miljø og i kjente omgivelser og hos en omsorgsperson som søker lege om nødvendig. Snakker selvfølgelig ikke om forkjølelser eller sånne udefinerbare "småvondter" som litt vondt i hodet e.l , men alt jeg definerer som sykt barn (kjent for far) kvalifiserer for hjemkjøring. Den regelen oppsto da jeg en søndagskveld fikk hjem en nesten "dødssyk" unge med 40 i feber og dobbelsidig ørebetennelse, og mått reise på legevakta umiddelbart.