Blir folk som bor alene litt ego?

[Gjest hos oss]

Selvsagt er det den som er vertinne for selskapet som bestemmer tidspunkt. (Når vertinnen har barn, er det greit at selskapet begynner etter barna har lagt seg, men når man er hos andre spiller det jo ingen rolle, man må jo ha noen hjemme for å være hos barna uansett, og da behøver jo ikke barna være i seng før mor går hjemmefra?)

Så jeg ville ringt henne, og sagt at dere gjerne ville at hun fortsatte. Og at hun kan bestemme tidspunkt for møtene som er hjemme hos henne (og evt gå litt tidligere på møtene som er hos andre, hvis hun føler det blir sent). Og gi henne mulighet til å komme tilbake til dere senere, hvis hun ønsket å ta en pause fra klubben nå som hun var i gang med livsstilsendring, og øsnket en regelmassig rytme for å få til treningen.

Jeg tror ofte det er vi med barn som setter dagsorden og tidsskjema for veldig mye, og de andre som må tilpasse seg. Så det er fint hun sier i fra.

Og vi bør være obs på at ikke samtalene dreier seg alt for mye om barnefamiliens temaer..

[Gjest allil]

Smart valg av henne. Det er ikke noe ok å være sammen med folk som ikke liker en.

[Mammantil3]

Du er ikke litt ego selv, da? Jeg skjønner at dere som har små barn vil ha klubbem kl 20 når den er hos dere, siden dere sikkert må legge barn før gjestene kommer.

Men hvorfor må du diktere hvilket tidspunkt det skal være hos henne? Dere må uansett ha barnevakt eller at barnefaren passer barna, så da kan dere godt dra tidligere.

Jeg hadde også vurdert å trekke meg, hvis jeg ikke selv fikk bestemme når det passet for meg at mine gjester kom.

Jeg syns du skal sende en SMS og beklage. Si at det selvsagt er opp til henne når dere skal komme. Og så overlater du til resten av syklubben å avgjlre om de får til å dra tidligere. Passer det ikke for deg, så er det synd, men ingen grunn til at ikke andre kan få det til.

Enig!

[Elis31]

Jeg kan skjønne at du stusser dere er enig om å ha fast syklubb til et gitt tidspunkt hver gang. Det er nok ikke så lett for den som kommer ny inn da og skal snu på ting, men hun kan jo selvfølgelig foreslå det. Jeg tror kanskje også at det de andre her oppfatter som en grei melding oppfatter du som kanskje et litt fornærmet svar?

Men jeg synes det er veldig bra at du inviterte henne. Det er veldig mange som savner å være med i en syklubb eller barselgruppe.

[tonie]

Slik som det blir beskrevet så virker det veldig ryddig og greit. Men, vi vet jo at det alltid er mye i menneskelige relasjoner som ikke kommer frem i en slik beskrivelse. Jeg undres derfor på hva som skaper usikkerheten her.

Ja, det lurer jeg også på. Overskriften her forteller sitt. Særingen er altså ego som ikke logrer og jubler når de vellykkede forbarmer seg over henne og aller nådigst slipper henne inn i kretsen sin. Det virker som innleggsforfatteren opplever det som en avvisning, men svaret fra egoisten er nå i grunnen veldig saklig og greit.

[laban]

''Hun er litt spesiell og ikke mange liker henne. Men jeg synes litt synd på henne

(...)

Jeg vet at hun sliter med vekten og er glad for at hun trener.''

Hvis hun ikke a) er veldig ensom eller har veldig dårlig utviklede antenner, har nok"utmeldingen" hennes helt andre årsaker enn det faktum at hun bor alene eller at dere starter kl. 20

tror

[Gjest vokser]

De trenger ikke bli ego akkuratt men de mangler ofte forståelse for hva det vil si å ha barn. Det gjør igjen at de kan virke egoistiske. Samme er det med mennesker som blir bortskjemte. De mangler også ofte forståelse fordi som aldri blir bortskjemte. De kan også virke egoistiske selv om de ikke er det.

Ofte må en erfare selv for å forstå andre som er i samme situasjon.

[laguna1]

De trenger ikke bli ego akkuratt men de mangler ofte forståelse for hva det vil si å ha barn. Det gjør igjen at de kan virke egoistiske. Samme er det med mennesker som blir bortskjemte. De mangler også ofte forståelse fordi som aldri blir bortskjemte. De kan også virke egoistiske selv om de ikke er det.

Ofte må en erfare selv for å forstå andre som er i samme situasjon.

"De trenger ikke bli ego akkuratt men de mangler ofte forståelse for hva det vil si å ha barn. Det gjør igjen at de kan virke egoistiske"

?

Hva med folk som bor sammen med andre som fortsatt ikke har barn? Virker de egoistiske også? Hva mener du egentlig? At folk som ikke har barn bør instille alt de driver med etter folk som HAR? Et på alle måter merkelig utspill, synes jeg.

Dessuten synes jeg ofte, om det skulle være noe i det hele tatt, at vi uten barn i høyere grad blir påkrevd forståelse, tålmodighet og lydhørhet ovenfor de som har barn enn motsatt.Også i de tilfellene jeg ikke kan forstå at det er helt nødvendig.

[Gjest vokser]

"De trenger ikke bli ego akkuratt men de mangler ofte forståelse for hva det vil si å ha barn. Det gjør igjen at de kan virke egoistiske"

?

Hva med folk som bor sammen med andre som fortsatt ikke har barn? Virker de egoistiske også? Hva mener du egentlig? At folk som ikke har barn bør instille alt de driver med etter folk som HAR? Et på alle måter merkelig utspill, synes jeg.

Dessuten synes jeg ofte, om det skulle være noe i det hele tatt, at vi uten barn i høyere grad blir påkrevd forståelse, tålmodighet og lydhørhet ovenfor de som har barn enn motsatt.Også i de tilfellene jeg ikke kan forstå at det er helt nødvendig.

Jeg mener det er veldig mye læring i å bo sammen med andre.

Folkehøyskole er for mange en veldig fin læring. Å dele rom med et mennske gjør at man lærer seg å ta hensyn, bli tålmodig osv.

Jeg tror man er nødt til å ha barn selv for å forstå hvordan det er. De fleste skjønner ikke det før de har barn selv.

Jeg tror du lærer mye om å ta hensyn og det med å leve med et annet mennske.

[Angustia]

"De trenger ikke bli ego akkuratt men de mangler ofte forståelse for hva det vil si å ha barn. Det gjør igjen at de kan virke egoistiske"

?

Hva med folk som bor sammen med andre som fortsatt ikke har barn? Virker de egoistiske også? Hva mener du egentlig? At folk som ikke har barn bør instille alt de driver med etter folk som HAR? Et på alle måter merkelig utspill, synes jeg.

Dessuten synes jeg ofte, om det skulle være noe i det hele tatt, at vi uten barn i høyere grad blir påkrevd forståelse, tålmodighet og lydhørhet ovenfor de som har barn enn motsatt.Også i de tilfellene jeg ikke kan forstå at det er helt nødvendig.

''Dessuten synes jeg ofte, om det skulle være noe i det hele tatt, at vi uten barn i høyere grad blir påkrevd forståelse, tålmodighet og lydhørhet ovenfor de som har barn enn motsatt.Også i de tilfellene jeg ikke kan forstå at det er helt nødvendig.''

Enig med deg laguna. Sjøl er jeg eneforsørger med fleire barn og har vært det i en årrekke, men forventer da ikke at diverse sammenkomster kun skal innrettes etter mine behov.

Man skal selvfølgelig etterstrebe fleksible løsninger, men slik som i trådstarters tilfelle må man skaffe barnepass eller melde avbud om ikke tidspunktet passer. Det samme må aksepteres av den enslige venninna.

Det samme ser jeg i jobbsammenheng. Når sommerferiekabalen skal legges, forventes det ofte at de barnløse / de med voksne barn skal justere ferien sin etter småbarnsforeldrenes behov.

For ikke å snakke om hvem som skal jobbe julaften og nyttårsaften... Jeg vil også gjerne ta en feriedag på julaften ikke minst pga av barna, men skjønner jo at de uten (små)barn kan ha et like stort behov. Slike ting bør rulleres på uten å påføre noen dårlig samvittighet.

[Gjest segunda]

Ja, det lurer jeg også på. Overskriften her forteller sitt. Særingen er altså ego som ikke logrer og jubler når de vellykkede forbarmer seg over henne og aller nådigst slipper henne inn i kretsen sin. Det virker som innleggsforfatteren opplever det som en avvisning, men svaret fra egoisten er nå i grunnen veldig saklig og greit.

Jeg tror ikke innleggsskriver er syndebukk her. Hun har gjort sitt beste og i hvert fall i beste mening. Jeg tror at vi må se på samfunnsrelasjoner og finne frem til hva som er sunt og ikke sunt. Hva forventer vi av andre osv.? Er vi rene egoister alle sammen?

[Mrs. Wallace]

"De trenger ikke bli ego akkuratt men de mangler ofte forståelse for hva det vil si å ha barn. Det gjør igjen at de kan virke egoistiske"

?

Hva med folk som bor sammen med andre som fortsatt ikke har barn? Virker de egoistiske også? Hva mener du egentlig? At folk som ikke har barn bør instille alt de driver med etter folk som HAR? Et på alle måter merkelig utspill, synes jeg.

Dessuten synes jeg ofte, om det skulle være noe i det hele tatt, at vi uten barn i høyere grad blir påkrevd forståelse, tålmodighet og lydhørhet ovenfor de som har barn enn motsatt.Også i de tilfellene jeg ikke kan forstå at det er helt nødvendig.

Jeg er helt enig med deg.

[laguna1]

Jeg mener det er veldig mye læring i å bo sammen med andre.

Folkehøyskole er for mange en veldig fin læring. Å dele rom med et mennske gjør at man lærer seg å ta hensyn, bli tålmodig osv.

Jeg tror man er nødt til å ha barn selv for å forstå hvordan det er. De fleste skjønner ikke det før de har barn selv.

Jeg tror du lærer mye om å ta hensyn og det med å leve med et annet mennske.

Det er klart man lærer mere om å bo med et annet menneske ved å bo med det..Men jeg tror ikke automatisk man lærer mer om _mennesker_!

[laguna1]

''Dessuten synes jeg ofte, om det skulle være noe i det hele tatt, at vi uten barn i høyere grad blir påkrevd forståelse, tålmodighet og lydhørhet ovenfor de som har barn enn motsatt.Også i de tilfellene jeg ikke kan forstå at det er helt nødvendig.''

Enig med deg laguna. Sjøl er jeg eneforsørger med fleire barn og har vært det i en årrekke, men forventer da ikke at diverse sammenkomster kun skal innrettes etter mine behov.

Man skal selvfølgelig etterstrebe fleksible løsninger, men slik som i trådstarters tilfelle må man skaffe barnepass eller melde avbud om ikke tidspunktet passer. Det samme må aksepteres av den enslige venninna.

Det samme ser jeg i jobbsammenheng. Når sommerferiekabalen skal legges, forventes det ofte at de barnløse / de med voksne barn skal justere ferien sin etter småbarnsforeldrenes behov.

For ikke å snakke om hvem som skal jobbe julaften og nyttårsaften... Jeg vil også gjerne ta en feriedag på julaften ikke minst pga av barna, men skjønner jo at de uten (små)barn kan ha et like stort behov. Slike ting bør rulleres på uten å påføre noen dårlig samvittighet.

Takk! Enig at en selvsagt bør være fleksibel, og få til løsninger som passer alle, og at folk med små barn har dårlig tid og konkrete tider som passer & ikke passer. Det har jeg ingen problemer med å forstå.

Men jeg legger merke til at det ofte automatiseres en holdning om krav på hensyn & tålmodighet & fortrinnsrett på tålmodighet, på grunnlag av ting som har skjedd urifra av helt egen valg, og også der hvor det er utenfor rimelighetens grenser (Sånn jeg bla oppfatter trådstarter)

Når det er sagt er de fleste jeg kjenner med familie & barn både forteffelige og fleksible mennesker, men jeg legger merke til at i de tilfellene det forekommer skjevheter er det IKKE i de barnløses favør, og at det sjelden også etterlyses og _kreves_ forståelse og omjusteringer fra andre i samme grad som i vice versa... Jeg synes det selvsagt at både å få barn og å la være er veldig egne valg, og en kan ikke _kreve_ omgivelsenes totale omlegging og tilrettelegging på bakgrunn av det.

[laguna1]

Jeg er helt enig med deg.

Kult! Takk for det!

[Mrs. Wallace]

Jeg mener det er veldig mye læring i å bo sammen med andre.

Folkehøyskole er for mange en veldig fin læring. Å dele rom med et mennske gjør at man lærer seg å ta hensyn, bli tålmodig osv.

Jeg tror man er nødt til å ha barn selv for å forstå hvordan det er. De fleste skjønner ikke det før de har barn selv.

Jeg tror du lærer mye om å ta hensyn og det med å leve med et annet mennske.

''Jeg tror man er nødt til å ha barn selv for å forstå hvordan det er. De fleste skjønner ikke det før de har barn selv.''

Det er et utrolig irriterende utsagn, nettopp fordi det liksom trumfer alt og fratar barnløse muligheten til å mene noe som helst om slike ting.

[Gjest vokser]

''Jeg tror man er nødt til å ha barn selv for å forstå hvordan det er. De fleste skjønner ikke det før de har barn selv.''

Det er et utrolig irriterende utsagn, nettopp fordi det liksom trumfer alt og fratar barnløse muligheten til å mene noe som helst om slike ting.

Selvsagt kan du ha dine meninger. Men når en person uten barn belærer f.eks en sliten småbarnsmor som ikke har sovet de siste nettene så kan det også virke irriterende. Det er utrolig fort gjort å være upedagogisk når man er trett og sliten og ikke får noe avlastning.

Teorien er enkel men praksisen er ikke alltid så enkel.

[laban]

Jeg mener det er veldig mye læring i å bo sammen med andre.

Folkehøyskole er for mange en veldig fin læring. Å dele rom med et mennske gjør at man lærer seg å ta hensyn, bli tålmodig osv.

Jeg tror man er nødt til å ha barn selv for å forstå hvordan det er. De fleste skjønner ikke det før de har barn selv.

Jeg tror du lærer mye om å ta hensyn og det med å leve med et annet mennske.

En jeg studerte sammen med, mente at alle burde bo på studentby (og være 4 som delte bad og kjøkken), for da lærte man å ta hensyn. Det sa hun bl.a. meget tydelig fra til meg om. Jeg bodde alene i et rom som ble utleid i hybelvertinnens rekkehus, hun var nesten aldri hjemme selv. pga. spesiell jobbsituasjon og pendling.

Det min venninne ikke tenkte på, var at jeg hadde vokst opp i en familie på fire i en 3-roms leilighet og ikke hadde hatt eget rom siden jeg var 5 år.

Generalisering skal man være forsiktig med.

[Gjest vokser]

En jeg studerte sammen med, mente at alle burde bo på studentby (og være 4 som delte bad og kjøkken), for da lærte man å ta hensyn. Det sa hun bl.a. meget tydelig fra til meg om. Jeg bodde alene i et rom som ble utleid i hybelvertinnens rekkehus, hun var nesten aldri hjemme selv. pga. spesiell jobbsituasjon og pendling.

Det min venninne ikke tenkte på, var at jeg hadde vokst opp i en familie på fire i en 3-roms leilighet og ikke hadde hatt eget rom siden jeg var 5 år.

Generalisering skal man være forsiktig med.

En skal ikke generalisere.

Men en kan ikke sammenligne helt det å bo trangt i en familie hvor alle er trygg på hverandre mot det å dele rom med et ukjent menneske utenfor. I en familie er det jo som oftest rom for å vise følelser og alt som er. Når du står der og skal dele rom på en folkhøyskole med et annet fremmed menneske er det ikke så lett men samtidig en utrolig læring i å dele og ta hensyn.

[Angustia]

Takk! Enig at en selvsagt bør være fleksibel, og få til løsninger som passer alle, og at folk med små barn har dårlig tid og konkrete tider som passer & ikke passer. Det har jeg ingen problemer med å forstå.

Men jeg legger merke til at det ofte automatiseres en holdning om krav på hensyn & tålmodighet & fortrinnsrett på tålmodighet, på grunnlag av ting som har skjedd urifra av helt egen valg, og også der hvor det er utenfor rimelighetens grenser (Sånn jeg bla oppfatter trådstarter)

Når det er sagt er de fleste jeg kjenner med familie & barn både forteffelige og fleksible mennesker, men jeg legger merke til at i de tilfellene det forekommer skjevheter er det IKKE i de barnløses favør, og at det sjelden også etterlyses og _kreves_ forståelse og omjusteringer fra andre i samme grad som i vice versa... Jeg synes det selvsagt at både å få barn og å la være er veldig egne valg, og en kan ikke _kreve_ omgivelsenes totale omlegging og tilrettelegging på bakgrunn av det.

Vel talt, signeres igjen :-)