Blir folk som bor alene litt ego?

[tonie]

Jeg tror ikke innleggsskriver er syndebukk her. Hun har gjort sitt beste og i hvert fall i beste mening. Jeg tror at vi må se på samfunnsrelasjoner og finne frem til hva som er sunt og ikke sunt. Hva forventer vi av andre osv.? Er vi rene egoister alle sammen?

Jeg er ikke helt sikker på at hun har gjort alt i beste mening. For meg ser det ut som hun ser på kollegaen som en litt stakkarslig person som ikke er takknemlig nok. Du får starte en egen tråd hvis du vil diskutere samfunnsrelasjoner og menneskers egoisme. Her holder jeg meg til denne konkrete saken:)

[Mrs. Wallace]

Selvsagt kan du ha dine meninger. Men når en person uten barn belærer f.eks en sliten småbarnsmor som ikke har sovet de siste nettene så kan det også virke irriterende. Det er utrolig fort gjort å være upedagogisk når man er trett og sliten og ikke får noe avlastning.

Teorien er enkel men praksisen er ikke alltid så enkel.

Jeg har ikke opplevd en barnløs person belære en småbarnsmor som har vært søvnløs flere netter (når du bruker et ord som belære forutsetter jeg en nedlatenhet fra den barnløses side), og jeg tviler på at det er et veldig utbredt problem.

Det er klart at det finnes folk som ikke klarer å forstå eller sette seg inn i at mye forandrer seg når folk får barn.

Men det finnes saktens også mange som får barn og forvandles til selvsentrerte dilleforeldre som forlanger at hele verden skal stå på pinne for verdens selvsagte sentrum: Akkurat deres barn.

Og som bruker den der "det kan du aldri forstå før du får barn" som trumfesset i enhver samtale eller diskusjon.

For ordens skyld: Jeg har flere barn. Så du trenger ikke trekke trumfesset mot meg. ;p

[Gjest vokser]

Jeg har ikke opplevd en barnløs person belære en småbarnsmor som har vært søvnløs flere netter (når du bruker et ord som belære forutsetter jeg en nedlatenhet fra den barnløses side), og jeg tviler på at det er et veldig utbredt problem.

Det er klart at det finnes folk som ikke klarer å forstå eller sette seg inn i at mye forandrer seg når folk får barn.

Men det finnes saktens også mange som får barn og forvandles til selvsentrerte dilleforeldre som forlanger at hele verden skal stå på pinne for verdens selvsagte sentrum: Akkurat deres barn.

Og som bruker den der "det kan du aldri forstå før du får barn" som trumfesset i enhver samtale eller diskusjon.

For ordens skyld: Jeg har flere barn. Så du trenger ikke trekke trumfesset mot meg. ;p

Jeg vet ikke om noen som forlanger at alle andre skal stå på pinne for de som er blitt foreldre. De fleste ville veel da trekt seg ut av vennskapet om så var tilfelle.

Derimot har jge mange eksempler på barnløse som tror de kan lære foreldrene hvordan de skal oppdra sine barn. Det kan være veldig provoserende.

Det å ha barn og forstå hva det innebærer må en oppleve for å forst akkustatt som så mye annet.

[Gjest segunda]

Jeg er ikke helt sikker på at hun har gjort alt i beste mening. For meg ser det ut som hun ser på kollegaen som en litt stakkarslig person som ikke er takknemlig nok. Du får starte en egen tråd hvis du vil diskutere samfunnsrelasjoner og menneskers egoisme. Her holder jeg meg til denne konkrete saken:)

Nå har ikke trådstarter svart på noen av innleggene og antageligvis føler hun seg misforstått.

Det er greit å synes synd på andre innimellom. Vi trenger det alle sammen. Jeg ser ingenting om stakkarslighet.

[Gjest vokser]

Nå har ikke trådstarter svart på noen av innleggene og antageligvis føler hun seg misforstått.

Det er greit å synes synd på andre innimellom. Vi trenger det alle sammen. Jeg ser ingenting om stakkarslighet.

Enig!

Ofte så kan den som er empatisk og omsorgfull bli den som også får kritikk. Det er ofte vanskelig å skulle inkludere et menneske som alle vet ikke kan oppføre seg med normal høflighet og dannelse. Jeg sier ikke at det er tilfelle i dette tilfellet men ofte kan det jo være slik.På den ene siden kan desse menneskene være veldig irriterende, men på samme tid så synes man så synd på de fordi en vet de har opplevd så mye motgang. Motgangen som f.eks mobbing har også ofte vært årsaken til at de har blitt som de har blitt.

De som ikke gidder å inkludere mennesker med sosiale avvik ikke får høre noe. Det er vel heller de en burde kritisere?

[laguna1]

Jeg vet ikke om noen som forlanger at alle andre skal stå på pinne for de som er blitt foreldre. De fleste ville veel da trekt seg ut av vennskapet om så var tilfelle.

Derimot har jge mange eksempler på barnløse som tror de kan lære foreldrene hvordan de skal oppdra sine barn. Det kan være veldig provoserende.

Det å ha barn og forstå hva det innebærer må en oppleve for å forst akkustatt som så mye annet.

Jeg har aldri vært borte i at barnløse som _uprovosert_ legger seg opp i barneoppdragelse. Derimot har jeg vært borte i både barnløse & fornuftige folk med unger som har lagt seg i at direkte uoppdragne unger utfolder seg helt fritt på områder som ikke er primært bare er siktet på bare barn og deres foreldre. Som kino, kafe, park og andre offentlige møteplasser.

Mange ganger blir folk dritfornærma om noen ikke ønsker seg for eksempel et evig spørrende og kontaktsøkende barn som selskap ved kafebordet, en hylskrikendeen hele filmen igjennom etc..Og høflig anmoder om å huke inn, roe, eller fjerne nevnte barn.

Dette mener jeg IKKE er uhøflig/ lite forståelsesfult/egoistisk av innblander, men derimot fra opphavet til nevnte barn, som ikke skjønner at barnet kan være til sjenanse (Og som dessuten gjør barnet sitt en enorm bjørnetjeneste) og at det er flere mennesker på mange steder, som ikke nødvendigvis deler deres oppfatning av barnet deres som universets ubestridbare midte.

Utover slikt har jeg _meget_ sjelden sett at barnløse prøver å "belære" eller opptre betterwisseraktig ovenfor folk med barn. Men en mening om barn & barneoppdragelse synes jeg vitterlig vi barnløse har rett til å besitte også.

[Gjest Kayia]

Nå har ikke trådstarter svart på noen av innleggene og antageligvis føler hun seg misforstått.

Det er greit å synes synd på andre innimellom. Vi trenger det alle sammen. Jeg ser ingenting om stakkarslighet.

''Nå har ikke trådstarter svart på noen av innleggene og antageligvis føler hun seg misforstått'' Mulig hun har følt seg misforstått, men selv merker jeg at jeg lett tenker 'tulletråd' når trådstarter ikke svarer på noen innlegg (eller motsatt: er overaktiv og vrir saken underveis). Jaja, det skal ikke være enkelt... ;-)

[laban]

En skal ikke generalisere.

Men en kan ikke sammenligne helt det å bo trangt i en familie hvor alle er trygg på hverandre mot det å dele rom med et ukjent menneske utenfor. I en familie er det jo som oftest rom for å vise følelser og alt som er. Når du står der og skal dele rom på en folkhøyskole med et annet fremmed menneske er det ikke så lett men samtidig en utrolig læring i å dele og ta hensyn.

Det går helt fint an å sammenlikne det.

Sammenlikningen viser at alt ikke er likt, men at man absolutt lærer å "dele og ta hensyn" når man aldri har noe eget rom der man kan trekke seg tilbake alene, gjennom hele oppveksten.

[morsan]

''Dessuten synes jeg ofte, om det skulle være noe i det hele tatt, at vi uten barn i høyere grad blir påkrevd forståelse, tålmodighet og lydhørhet ovenfor de som har barn enn motsatt.Også i de tilfellene jeg ikke kan forstå at det er helt nødvendig.''

Enig med deg laguna. Sjøl er jeg eneforsørger med fleire barn og har vært det i en årrekke, men forventer da ikke at diverse sammenkomster kun skal innrettes etter mine behov.

Man skal selvfølgelig etterstrebe fleksible løsninger, men slik som i trådstarters tilfelle må man skaffe barnepass eller melde avbud om ikke tidspunktet passer. Det samme må aksepteres av den enslige venninna.

Det samme ser jeg i jobbsammenheng. Når sommerferiekabalen skal legges, forventes det ofte at de barnløse / de med voksne barn skal justere ferien sin etter småbarnsforeldrenes behov.

For ikke å snakke om hvem som skal jobbe julaften og nyttårsaften... Jeg vil også gjerne ta en feriedag på julaften ikke minst pga av barna, men skjønner jo at de uten (små)barn kan ha et like stort behov. Slike ting bør rulleres på uten å påføre noen dårlig samvittighet.

''For ikke å snakke om hvem som skal jobbe julaften og nyttårsaften... ''

Jeg har heldigvis bare hatt jobber der dette ikke har vært noe problem, jeg har alltid hatt fri - både som barnløs og nå.

Men jeg ville hatt desidert størst behov for fri på julaften de årene jeg fortsatt reiste "hjem til mor" for å feire jul, enn etter at jeg fikk egen familie og feiret hjemme. Jeg hadde blitt rimelig frustrert dersom jeg ikke kom meg hjem til jul som ung barnløs!

[morsan]

''Jeg tror man er nødt til å ha barn selv for å forstå hvordan det er. De fleste skjønner ikke det før de har barn selv.''

Det er et utrolig irriterende utsagn, nettopp fordi det liksom trumfer alt og fratar barnløse muligheten til å mene noe som helst om slike ting.

Enig

[morsan]

Du er ikke litt ego selv, da? Jeg skjønner at dere som har små barn vil ha klubbem kl 20 når den er hos dere, siden dere sikkert må legge barn før gjestene kommer.

Men hvorfor må du diktere hvilket tidspunkt det skal være hos henne? Dere må uansett ha barnevakt eller at barnefaren passer barna, så da kan dere godt dra tidligere.

Jeg hadde også vurdert å trekke meg, hvis jeg ikke selv fikk bestemme når det passet for meg at mine gjester kom.

Jeg syns du skal sende en SMS og beklage. Si at det selvsagt er opp til henne når dere skal komme. Og så overlater du til resten av syklubben å avgjlre om de får til å dra tidligere. Passer det ikke for deg, så er det synd, men ingen grunn til at ikke andre kan få det til.

Enig

[Gjest Hulderen]

De trenger ikke bli ego akkuratt men de mangler ofte forståelse for hva det vil si å ha barn. Det gjør igjen at de kan virke egoistiske. Samme er det med mennesker som blir bortskjemte. De mangler også ofte forståelse fordi som aldri blir bortskjemte. De kan også virke egoistiske selv om de ikke er det.

Ofte må en erfare selv for å forstå andre som er i samme situasjon.

Noe som har slått meg, er at det virker som om enkelte småbarnsmødre helt har glemt hvordan de hadde det og tenkte før de fikk barn.

Forståelsen og respekten må gå begge veier.