Barna og dine foreldre

[EnolaGay]

Har dine foreldre et selvstendig forhold til dine barn, altså sine barnebarn. Eller er den kontakten basert på den omsorgen DU har for dine foreldre? Altså at du konsekvent legger til rette for at det skal være kontakt. Fordi det ellers renner ut i sand da barna og dine foreldre har lite felles og lever i hver sin verden.

De kommer til dekket bord så og si. Er det slik det skal være muligens?

Ble det forståelig? Jeg har en "vaskefille som grubler fælt mens den jobber" nemlig. Har ikke kontakt med min mor lenger og barna var hennes siste kort mot meg. Det virker av og til enda, omtrent som når man tror fisken nå ligger helt stille, og så rykker den en gang til...

Jeg går og tenker på at det nok i neste omgang vil treffe barna, i form av ingen bursdag/julepresang også..fordi de er "utakknemlige" og ikke takker eller tar kontakt. Men de har aldri hatt kontakt slik, uten at jeg har sittet i midten som en annen Gahr Støre. Og de eldste er gamle nok til å se at dama ikke er god. De føler ubehag ved å måtte late som ikke noe, følgelig tar de ikke kontakt utenom meg heller.

Jeg forsøker å finne noen svar på sånne ting, fordi jeg kommer også til å bli både farmor og mormor. Jeg ser jo at jeg er annerledes enn min mor. Men jeg er så redd for å bli som henne uten å se det selv. *grøss*

[Sør]

Hei EnolaGay,

At du tenker på slikt, og at du (forståelig nok) er redd for det, tyder jo nettopp på at det ikke er noen fare! Tvert i mot. Du fremstår som reflektert.

Jeg har skrevet det før, og jeg repeterer det gjerne: dine barn har det langt bedre uten kontakt. Så lenge hun ikke tilfører noe positivt, hvorfor skulle man så ta ungene dit?

Stol på deg selv!

Med vennlig hilsen

[Rhea Silvia]

I kveld er 8-åringen på besøk hos mine foreldre. Et besøk hun tok initiativ til og ordnet selv, ikke fordi vi trengte barnevakt. Nei, hun hadde lyst til å være hos dem. De er 77 og 80 år gamle forresten. Både 11 åringen og 14 åringen tar kontakt med besteforeldrene og tilbringer frivillig tid med dem.

Mine foreldre er besteforeldre til 16 (og to til er ventende). Alle barnebarna har selvstendig forhold til dei, av ulike grad selvsagt, fordi de har hatt ulik geografisk avstand. Selv de som er voksne, har gjevnlig kontakt med dem.

Mine foreldre er ikke slike som kjøper gaver i hytt og pine. barnebarna får selvsagt litt ekstra når de er på besøk der, men ikke i mengder. Mine foreldre har alltid vert klare på at hos dem er det deres regler som gjelder, og barnebarna har godtatt dette. De eldste barnebarna hadde glede av svært spreke besteforeldre, de yngre har nok hatt besteforeldre som har tatt det roligere, men som fremdeles låner øyne, ører, fang og kinn. Gode samtaler, høytlesing, sang og musikk, læring og god mat... og litt oppdragelse i tillegg. Men først og fremst respekt og kjærlighet.

Mine foreldre er mennesker med feil og mangler, og vi kan være uenige om mye. Men ungene elsker dem! ( ja vi barna også :-))

[Gjest sjøstjerna]

Besteforeldre bor så langt borte fra oss. Barna har aldri vært på besøk uten oss foreldre også med.

Men bestemor har passet barna mens hun har vært på besøk hos oss.

Ingen direkte kontakt mellom barn og besteforeldre uten via oss.

[UlrikkeE]

Snuppa er bare 5, så det er jo begrenset hvor mye kontakt hun klarer å ha uten å ha hjelp til det, ihvertfall... Men hun spør gjerne om å få ringe mormor og morfar f.eks., og min mor spør gjerne om å få snakke med henne når hun prater med meg. Snuppa spør også gjerne om å få være der, og hun er hjertelig velkommen. Når hun er der, legger jeg meg ikke opp i hva som skjer, da er det de som har regler og kontroll.

Farmor og farfar (altså mine svigers) bor 50 mil unna, og derfor får hun ikke det samme "selvstendige" forholdet til dem. Hun er allikevel like glad i dem, og hun er gjerne alene med dem når vi er der eller de er her.

Jeg hadde et veldig "selvstendig" forhold særlig til min mormor. Dro på besøk til henne alene fra jeg kunne ta trikk og t-bane selv (vokste opp i Oslo). og jeg ser at særlig mamma (men også pappa, han gjør det bare på en litt mer stillferdig måte) ønsker å ha et minst like godt forhold til henne som jeg hadde til min mormor - og det er jeg glad for!

(Min mormor døde for 2,5 år siden, og jeg kan fortsatt ikke tenke på henne uten klump i halsen... ) De som har sånne besteforeldre er heldige! Men de som har besteforeldre som på INGEN måte tilfører noe som helst positivt, da skjønner jeg ikke poenget med å bestrebe kontakt, nei...

[ariadne]

I morfamilien har hun selvstendig kontakt, i farfamilien hadde hun ikke det (de er døde nå).

[Gjest prust]

mIne foreldre bor i samme kommune som oss, men et stykke fra oss. Siden våre barn ikke er vant til å ta buss, blir det aldri til at de besøker dem på egenhånd. Men det kan de jo kanskje gjøre når de blir litt større og mer vant til buss?

[Liliaceae]

Mine foreldre finner innimellom på ting med barna. De tar kanskje ett eller to barn av gangen, aldri alle tre. De vil gjerne få god kontakt og det blir gjerne dagsutflukter. Det hender barna tar initiativ også, og da avtaler vi med mormor/morfar.

Farmor/farfar spør aldri etter barnebarna, men de er alltid velkomne hos de hvis vi eller barna spør. Barna er ofte der alene uten oss.

Så, svaret er vel ja på spørsmålet.

[jubalong70]

Ja, jeg føler at mormor og farmor og farfar har "egen kontakt" med ungene mine. Morfar er i en litt spesiell situasjon, samt at han bor veldig langt unna. Vi treffer ham sjelden, men han snakker med og bryr seg om barnebarna. Han setter også pris på når de ringer ham. Han ringer sjelden til barna, men ringer gjerne for å snakke med meg. Da slenger gjerne 1-2-3 unger seg på

[EnolaGay]

Ja, jeg føler at mormor og farmor og farfar har "egen kontakt" med ungene mine. Morfar er i en litt spesiell situasjon, samt at han bor veldig langt unna. Vi treffer ham sjelden, men han snakker med og bryr seg om barnebarna. Han setter også pris på når de ringer ham. Han ringer sjelden til barna, men ringer gjerne for å snakke med meg. Da slenger gjerne 1-2-3 unger seg på

Takk for svar (alle sammen)

Jeg innser jo at vår situasjon er noe spesiell.. ;0)

[mariaflyfly]

''Har dine foreldre et selvstendig forhold til dine barn, altså sine barnebarn. ''

Nei.

''Eller er den kontakten basert på den omsorgen DU har for dine foreldre? Altså at du konsekvent legger til rette for at det skal være kontakt.''

Ja.

'' Fordi det ellers renner ut i sand da barna og dine foreldre har lite felles og lever i hver sin verden''

Jepp. Synes jeg det er ok? Nope. Jeg synes egentlig det er ganske leit at Fatter tilsynelatende ikke har noe genuint ønske om å tilbringe tid sammen med ungene. Og det er ekstra sårt fordi jeg innbiller meg at det hadde vært annerledes dersom moren min levde.