Endret du deg mye fra 18 år til 21 år?

[ekte nick]

På hvilke måter endret du deg fra 18 til 21 år? Hva skjedde i livet ditt de tre årene? Ble du merkbart mere moden, eller omtrent likt?

[Gjest Ikkeungmer]

Ja jeg forandret meg markant. Da jeg var 18 var jeg lykkelig og glad. Da jeg ble 20 gikk jeg inn i en dyp depresjon med mye alkohol, fordi jeg forsto at jeg var en taper.

[Gjest prust]

Hmmmmm - la meg tenke:

*Jeg drakk ikke alkohol i det hele tatt før jeg var 18. Prøvde litt da jeg var 18, og drakk mye en gang den sommeren jeg var 19 og noen ganger det påfølgende året. Etter det hadde jeg liksom prøvd det, og hadde mange år jeg omtrent ikke smakte alkohol

*Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19. Var veldig spennende å ikke bo hjemme, og bli kjent med seg selv på nye måter.

*Fikk kjæreste da jeg var 20, og vi har 20 års jubileum i år :-) En spennende prsess det å bli glad i noen på den måten og være så tett et annet mennske.

[Gjest Studentn]

Ja, de tre årene skjedde det mye. Jeg flyttet hjemmefra som 19 åring. Begynte å studere på en annen kant av landet der jeg ikke kjente noen. Som 18 åring hadde jeg bodd hjemme og fått lommepenger. Men fra jeg var 19 klarte jeg meg selv på studielån. Fikk ingen hjelp eller støtte hjemmefra, stod helt på egne ben. Det var før mobiltelefonen, så jeg hadde ingen kontakt med mine foreldre første årene. Jeg kunne ringe dem via telefonkiosk. Noe jeg ikke gjorde... Mens de ikke kunne nå meg.

Da hadde jeg også min seksuelle debut, så du kan vel si at jeg bråmodnet.

Det gikk veldig bra, men en mer gradvis overgang hadde vært bedre.

[Gjest Shira :o)]

Jeg ble vel gradvis mer moden.

Nå ble jeg ganske moden som 18-åring, ble mamma da og tok konsekvensen av det. )

Ble også syk som 18-åring, det ble gradvis verre og jeg måtte ta vare på familien min, samtidig som jeg måtte ta vare på kroppen, få behandling, ta avgjørelser som angikk kroppen. Lære meg å ta vare på psyken min. Lære meg at vi måtte gjøre ting annerledes, ikke bare annerledes enn jevnaldrene, men annerledes enn "vanlige" familier, siden jeg ikke var frisk. Modnes underveis tror jeg. Da jeg var 21 var jeg tryggere på at mine avgjørelser var rett for oss, enn hva jeg var som 18. (men igjen, jeg er tryggere nå som 28-åring, men allikevel kan jeg være usikker)

Når jeg var 21 så var vi i gang med husbygging, jeg var også i gang med intensiv behandling i Oslo, og vi bodde langt unna, ble mye reising.

Så det skjedde mye de tre årene. Kan ikke sette fingeren på at den og den dagen ble jeg mer moden, det skjedde vel gradvis.

Hadde jeg ikke fått guttungen så hadde jeg nok hatt andre prioriteringer, hadde nok hatt en helt annen bosituasjon, men mulig jeg hadde vært "moden" allikevel, eller kanskje ikke.

Jeg kom sent i gang med utdannelse, så jeg er jo ikke moden der. Langt fra ferdig er jeg også. Så kanskje jeg modnes på ett annet plan under utdannelse? Eller kanskje jeg blir ungdom igjen!? ;o)

[Gjest notenough]

Ja, jeg må si jeg endret meg mye. 18-års "meg" ville ikke likt 21-års "meg" som sin fremtid. Da jeg var 18 var jeg full av drømmer og håp, var på vei bort fra hjembygda og trodde jeg nå skulle finne min plass i verden og få det fint. Tre år senere hadde jeg skjønt at jeg er for dum for høyere utdanning, for stygg/anonym til å få gode jobber via trynefaktor/bekjentskaper, og at jeg ikke trivdes med meg selv uansett hvor i verden jeg var fordi jeg uansett bare var den samme stygge, feite jenta. 18-åringen gledet seg til fremtiden, 21-åringen trodde ikke på noen fremtid.

[Gjest Auroria]

Nei faktisk ikke. Bodde hjemme til jeg var 24 år og som student levde jeg i stor grad det samme livet. Som 24-åring derimot endret situasjonen seg drastisk mtp at jeg endelig flyttet for meg selv og var nyutdannet med min første ordentlige jobb. Siden fikk jeg meg kjæreste som jeg fortsatt er sammen med i dag. Livet blir bare bedre og bedre! Føler meg mye tryggere på meg selv i dag enn da jeg var 18-24 år.

[laguna1]

Ikke kjempemye, tror jeg. Jeg flyttet på hybel, fikk første kjæreste og alle de tingene der før jeg var 18..flytta til Oslo i 18 årsalderen..

Tror jeg forandret meg til noen som ligner mere på den jeg er nå en del senere. Som sen tenåring- begynnende tjueåring var jeg litt slitsom..;p veldig bestemt, veldig bombastiske sinna holdninger politisk, lite rund.. Likte folk som var "som meg" og trodde jeg var veldig openminded og enestående, selvom jeg egentlig fløy i veldig trange & uniformerte miljøer..;p

Tror jeg fant en humørkurve og en personlighet jeg trivdes med sånn rundt 23-24 års alderen. Før det var jeg nok litt kantete. Før 18 igjen var jeg bare en ubervanskelig og sinna tenåring. Men jeg var et snilt og behagelig barn! ;D

[Gjest Modern77]

Ikke så merkbart, men ble vel gradvis mer og mer selvstendig, flyttet hjemmenfra da jeg var ca. 19.

Trodde jo jeg var så moden da, ikke før 10 år senere jeg skjønte at hei, jeg var jo bare barnet

[Gjest - Ingoen -]

Tja, jeg vet ikke om _jeg_ endret meg så mye, men _livet_ mitt endret seg drastisk!

16 år: flyttet på hybel/internatskole

17: dro 1 år til USA

18 år: ble sammen med mannen min

19 år: ferdig med vgs, forlovet, gravid

20 år: giftet meg, ble mor, flyttet til større by for studier

Skjedde mye disse årene, var fantastisk kjekke år som jeg har utrolig mange gode minner fra :-)

[Sara Bernard]

Er nok ikke den perioden jeg forandret meg mest, men mye skjedde.

Ferdig på skolen og mistet kontakt med mange skolevenner, flyttet til en annen by for å studere, traff han som er mannen min i dag, flyttet sammen til nok en ny by og startet nytt studium pluss oppussing av leilighet...

Det var en ganske tøff periode for meg.

[jubalong70]

Hmmm, tror ikke modenheten endret seg så veldig mye. Men det er jo en periode i livet hvor det skjer mye. De fleste flytter hjemmefra i den perioden, starter studie kanskje og blir *voksen".

Jeg flyttet hjemmefra og til Oslo. Nøt friheten det ga, men følte også på ansvaret - særlig i forhold til økonomien.

Jeg traff en mann som jeg var sammen med i 3 år, og som medførte at jeg flyttet til utlandet som 21-åring.

Perioden er kanskje preget av at man kan og vet det meste. Man er udødelig og verden ligger for ens føtter

Etterhvert blir man faktisk mer moden, og innser at man nok ikke kunne og visste alt

[ekte nick]

Hmmm, tror ikke modenheten endret seg så veldig mye. Men det er jo en periode i livet hvor det skjer mye. De fleste flytter hjemmefra i den perioden, starter studie kanskje og blir *voksen".

Jeg flyttet hjemmefra og til Oslo. Nøt friheten det ga, men følte også på ansvaret - særlig i forhold til økonomien.

Jeg traff en mann som jeg var sammen med i 3 år, og som medførte at jeg flyttet til utlandet som 21-åring.

Perioden er kanskje preget av at man kan og vet det meste. Man er udødelig og verden ligger for ens føtter

Etterhvert blir man faktisk mer moden, og innser at man nok ikke kunne og visste alt

"Perioden er kanskje preget av at man kan og vet det meste. Man er udødelig og verden ligger for ens føtter - Etterhvert blir man faktisk mer moden, og innser at man nok ikke kunne og visste alt "

Godt sagt!

[jubalong70]

"Perioden er kanskje preget av at man kan og vet det meste. Man er udødelig og verden ligger for ens føtter - Etterhvert blir man faktisk mer moden, og innser at man nok ikke kunne og visste alt "

Godt sagt!