Når er man ung,middelaldrende osv.?

[morsan]

Har ikke lest tråden ennå, men et problem med "middelaldrende" er at det neppe bare ses på som angivelse av en alder/et aldersspenn, men at det ofte legges noe "mer" i begrepet: Man er "avleggs" på et vis.

Derfor vil mange vegre seg mot å bruke betegnelsen på dem det kanskje med rette burde brukes om, sånn rent aldersmessig.

For å si som en bekjent som er i 50-årene: "Noen på min alder er livredde for å se på seg selv som middelaldrende, mens de egentlig burde være redde for at de er på full fart UT av alderskategorien i "feil ende"!" ;-)

Rent aldersmesssig burde den vel brukes om personer sånn midtveis i livet, altså fra slutten av 30-årene til slutten av 50-årene?

[morsan]

Det tror jeg forandrer seg etterhvert som man blir eldre. Jeg ser ikke på meg selv som middelaldrende, men det er kanskje fordi akkurat det ordet har jeg ikke noe forhold til. Jeg tror jeg foretrekker å si at jeg er godt voksen. Ung er man til man er 30 og så er man voksen og gammel blir man rundt 75.

De store ungene mine på 28 og 25 er ikke voksne enda, de synes det sjøl men erfaringene mangler.

''De store ungene mine på 28 og 25 er ikke voksne enda''

Er ikke det slik noen mødre kan tenke av frykt for å føle seg som gammel?

Min svigermor omtalte seg selv og svigerfar som "oss voksne", selv da sønnen hennes var 35 år og hadde vært gift og i jobb i flere år... Litt komisk, men jeg antok hun ville føle seg for gammel hvis det var sønnen som først og fremst skulle omtales som "voksen"...;-)

[morsan]

De tror jeg er springende og uten fast mal, avhengig av individ - og ikke minst hvor gammel den som uttaler seg er selv!

Når jeg var 18-19 synes jeg folk som var på min alder var middelaldrende på grensen til gamle, (Jeg er 37) Det synes jeg jo åpenbart ikke nå..,

Det KAN ha noe med at jeg kommer fra et lite sted der folk _faktisk_ ter seg (og dermed blir seende) ganske gamle ut, med en gang de blir "voksne, dvs i 20-åra et sted. Folk ser bare ikke så gamle ut på samme alder i Oslo altså...;p Men mere avhenger det garantert av at selvbildet følger med på alderstigningen..

Ut i fra mitt stådsted nå synes jeg folk under 20-21-22 er purunge sånn 22 -noen og tredve-nesten førr unge, 45-55-60 middelaldrende, over 70 gammel, og over 80 hauggammel. Men individavhengig. Veldig.

For eksempel, mamma er snart 60, men hun virker veldig ung. jeg blir overasket når jeg tenker over alderen hennes.

Enig med at det er litt teit å omtale seg som jente/gutt når man er voksen. Unntak: det hender jeg kaller kjæresten "gutten min" og sånn (når vi er utenfor hørevidde, og fordi "mannen" i sånne sammenhenger høres fjærnt ut;)) samt at jeg innimellom skal gjøre jentegreier eller handle jenteting. Fordi skulle jeg gjøre damegreier eller handle dameting høres det ut som jeg skal handle tupperware eller strikke, og det skal jeg jo sjelden.

Ellerrs er jeg konsekvent dame når jeg omtaler meg selv - og har vært det en god stund

''Unntak: det hender jeg kaller kjæresten "gutten min" og sånn (når vi er utenfor hørevidde, og fordi "mannen" i sånne sammenhenger høres fjærnt ut;)) ''

Jeg gjorde det samme - helt til jeg fikk en babygutt! Da ble det plustelig litt rart å skulle kalle den store mannen for "gutt"! *he he* Men det hender seg jeg kaller dem for "guttene mine", da :-)

[Dorthe]

''De store ungene mine på 28 og 25 er ikke voksne enda''

Er ikke det slik noen mødre kan tenke av frykt for å føle seg som gammel?

Min svigermor omtalte seg selv og svigerfar som "oss voksne", selv da sønnen hennes var 35 år og hadde vært gift og i jobb i flere år... Litt komisk, men jeg antok hun ville føle seg for gammel hvis det var sønnen som først og fremst skulle omtales som "voksen"...;-)

Nei, det har ikke noe med det å gjøre, jeg har jo en fjortenåring også så det tenker jeg aldri på.

[morsan]

''Når jeg var 18-19 synes jeg folk som var på min alder var middelaldrende på grensen til gamle, (Jeg er 37) Det synes jeg jo åpenbart ikke nå..,;)''

Det der er litt morsomt. ) Min mor var like gammel da jeg ble født som jeg var da min eldste ble født. Vi var altså 36 og 37 år da vi hadde førsteklassinger begge to og det er en himmelvid forskjell på bildet som ble tatt første skoledag! Min mor hadde mørkeblå poplinsfrakk og permanentkrøller (sånne korte, gammeldamekrøller altså!). Det hadde _ikke_ jeg... Og når jeg ser på de andre mødrene på bildet så har de noe tilsvarende de også. Mulig dette var moten for kvinner på den alderen midt på 70-tallet?

Jeg er nå 42 og føler meg ung som bare det! :-D For en del år siden overhørte jeg to gutter i 16-årsalderen på bussen, de snakket om en tredje guttunge og "Han er gammel assa! Sikkert 19!" *hehehehehe* De to var også skjønt enige om at å investere i bolig, det var bare tull, det var bil man skulle legge penger i... Jadda... ;o)

'' (sånne korte, gammeldamekrøller altså!)''

En gang i tiden var nok det også rasende ungdommelig og fräscht! ;-)

Min mormor var 21 år yngre enn sin svigerinne, og mens min mormor kjørte en "ungdommelig stil" med permanentkrøller og påfølgende opprulling på hårruller, samt terrylensbukser med innesydd press og Kjell Bekkelund-briller, var grandtante av en helt annen stil: Hun hadde aldri brukt bukser i hele sitt liv, men brukte enkle kjoler, nesten alltid forkle, grått langt hår i knute og med hårnett og briller ala Bestemor Duck! ;-)

[laguna1]

'' (sånne korte, gammeldamekrøller altså!)''

En gang i tiden var nok det også rasende ungdommelig og fräscht! ;-)

Min mormor var 21 år yngre enn sin svigerinne, og mens min mormor kjørte en "ungdommelig stil" med permanentkrøller og påfølgende opprulling på hårruller, samt terrylensbukser med innesydd press og Kjell Bekkelund-briller, var grandtante av en helt annen stil: Hun hadde aldri brukt bukser i hele sitt liv, men brukte enkle kjoler, nesten alltid forkle, grått langt hår i knute og med hårnett og briller ala Bestemor Duck! ;-)

*lol* Utrolige bra beskrivelser!

[siddisen]

Min mormors tante, som var godt over 100 år gammel, akket seg alltid da 80-åringer i familen døde. Hun likte nemlig ikke at barn døde! :-)

Med vennlig hilsen

Og min mormor som ble bortimot 100 trivdes ikke så godt på sykehjemmet fordi det bare var "gamle folk der".

[laguna1]

Og min mormor som ble bortimot 100 trivdes ikke så godt på sykehjemmet fordi det bare var "gamle folk der".

Mormoren min hadde også sånne ideer. Og nektet å bruke brodder, eller så mye som en stokk å støtte seg på på blåholka, da det bare var "gamlinger" som brukte slikt, og da var hun dårlig til beins og ca 85..;p Nå har hun gitt seg med _det_, men det er fortsatt stusselig det der med gamlinger på gamlehjemmet. ,