Har du noen gang blitt dumpet

[Gjest kickstart_smoothie]

av en ambisiøs, høyt utdannet person, på grunn av nettopp manglende utdannelse, eller manglende kunnskap?

Eller følt at du har kommet til kort blant hans venner og familie, fordi du ikke er særlig oppdatert om verdensøkonomien og andre viktige saker?

[jubalong70]

Nei. Men jeg har vært sammen med en fyr der foreldrene mente jeg var for selvstendig...

[Dorthe]

Jeg ble dumpet etter 14 dager av en jeg var 19 år fordi jeg kom fra feil side av byen og faren hans var overlege på Radiumshospitalet og jeg var overhode ikke bra nok.

[laguna1]

Niks! Heldigvis ikke, men på den annen side er det enkelte akademikersnobber i familien som har vurdert å dumpe meg i en årrekke, har jeg nesten inntrykk av..

Men de er så virkelighetsfjerne at jeg egentlig ikke klarer å ta det alvorlig, langt mindre bli støtt. Sånne folk som står og forteller hvor herlig og fint ALT er, og som mener det "er interessant" & "fryktelig spennende" (Eufemismer for rart, sært, stygt, simpelt, udannet og slik vi helst ikke gjør ting i familien) og har eksotiske ideer om å bo (veldig tilgjengelige & uøstkantgjorte) Løkka(Selvom de aldri ville sett fot her, og mange andre steder), og som synes det er "sjarmant & deilig" at jeg skal gifte meg med noe så ukomplisert som en snekker! ;D

Der i gården har jeg alltid blitt ansett som en underlig plante, og jeg vet således litt om hvordan det er å bli betraktet nedover nesa. Men dette er jo familie, og verken de eller jeg kan jo for at vi er i slekt. Hadde en kjæreste sett ned på meg, og ikke funnet meg "bra nok", eller lyttet til snobbeforeldre på samme tingene, hadde jeg vært like glad med hele fyren, er jeg redd.

[Gjest segunda]

Jeg har vært dumpet av en høyt utdannet mann, men ikke pga. mangel på utdannelse.

Selv dumper jeg menn som jeg føler at jeg ikke kan snakke med, og da blir det gjerne de med utdannelse som er aktuelle. Jeg må føle noe felles med en mann, men ikke lommeboken hans eller familiebakgrunn.

[Gjest Melis35]

Nope.

[tonie]

Nei aldri, men jeg er velutdannet selv. Jeg har blitt dumpet av enkle menn som synes jeg er for smart:)

Men du, er det ikke like bra å bli kvitt en sånn fyr da? Mye bedre at det skjedde nå og ikke om et år, for da får du et helt ekstra år du kan bruke til å leve livet istedenfor å trippe rundt i et miljø du ikke føler deg hjemme i?

[Gjest togli]

Nei, det har jeg ikke, men så har jeg relativt høy utdanning selv også...

Men du... vet du at han dumpa deg pga dette da? Jeg tror muligens jeg ender opp med en akademiker siden jeg merker vi snakker "samme språk" - dvs at jeg føler jeg har mer til felles med en jeg kan diskutere saker som er innenfor mitt interessefelt med.... Jeg vil nok heller tro det var det som var grunnen til at han vraka deg? Har man totalt forskjellig bakgrunn, så er det vel ofte vanskeligere å få et forhold til å vare i lengden...

[Gjest kickstart_smoothie]

Nei aldri, men jeg er velutdannet selv. Jeg har blitt dumpet av enkle menn som synes jeg er for smart:)

Men du, er det ikke like bra å bli kvitt en sånn fyr da? Mye bedre at det skjedde nå og ikke om et år, for da får du et helt ekstra år du kan bruke til å leve livet istedenfor å trippe rundt i et miljø du ikke føler deg hjemme i?

Det har ikke skjedd, enda :-)

Men jeg er redd det skal skje hvis jeg går for noe seriøst med han.

- Han og søsteren har gått på hhv. Harvard og Columbia. De har jobbet hardt og tatt veloverveide, målrettede valg hele veien. De har nå alle muligheter åpne og en stimulerende, interessant hverdag...

JEG kan null og niks om internasjonal politikk, økonomi og entrepenørskap, og aner ikke hva et hedgefund er.

SKULLE gjerne ha visst, ja, og synes det er kjempeinteressant å snakke med kunnskapsrike mennesker, men så langt har livet mitt krevd sitt på andre områder, og jeg befinner meg i en blindgate ift. jobb/utdanning.

Kommer veldig godt over ens med de av vennene hans som har samme bakgrunn som han og ikke har blitt høy på pæra av det, men er redd for å bli veid og funnet for lett hvis foreldre og slikt skal inn i bildet... eller utkonkurrert av en eller annen velutdannet liten snelle.

[Gjest kickstart_smoothie]

Nei, det har jeg ikke, men så har jeg relativt høy utdanning selv også...

Men du... vet du at han dumpa deg pga dette da? Jeg tror muligens jeg ender opp med en akademiker siden jeg merker vi snakker "samme språk" - dvs at jeg føler jeg har mer til felles med en jeg kan diskutere saker som er innenfor mitt interessefelt med.... Jeg vil nok heller tro det var det som var grunnen til at han vraka deg? Har man totalt forskjellig bakgrunn, så er det vel ofte vanskeligere å få et forhold til å vare i lengden...

Se mitt svar til tonie :-)

[Gjest kickstart_smoothie]

Niks! Heldigvis ikke, men på den annen side er det enkelte akademikersnobber i familien som har vurdert å dumpe meg i en årrekke, har jeg nesten inntrykk av..

Men de er så virkelighetsfjerne at jeg egentlig ikke klarer å ta det alvorlig, langt mindre bli støtt. Sånne folk som står og forteller hvor herlig og fint ALT er, og som mener det "er interessant" & "fryktelig spennende" (Eufemismer for rart, sært, stygt, simpelt, udannet og slik vi helst ikke gjør ting i familien) og har eksotiske ideer om å bo (veldig tilgjengelige & uøstkantgjorte) Løkka(Selvom de aldri ville sett fot her, og mange andre steder), og som synes det er "sjarmant & deilig" at jeg skal gifte meg med noe så ukomplisert som en snekker! ;D

Der i gården har jeg alltid blitt ansett som en underlig plante, og jeg vet således litt om hvordan det er å bli betraktet nedover nesa. Men dette er jo familie, og verken de eller jeg kan jo for at vi er i slekt. Hadde en kjæreste sett ned på meg, og ikke funnet meg "bra nok", eller lyttet til snobbeforeldre på samme tingene, hadde jeg vært like glad med hele fyren, er jeg redd.

Ha ha, synes jeg hører dem, ja :-) Vi har også noen sånne i slekta.

Liker også å tro at jeg hadde gitt en lang en i om fyren ikke hadde funnet meg bra nok, men denne gangen er jeg redd for å satse og risikere at han finner ut at vi ikke har nok til felles..hvis sjansen er stor for det.

[Gjest kickstart_smoothie]

Jeg har vært dumpet av en høyt utdannet mann, men ikke pga. mangel på utdannelse.

Selv dumper jeg menn som jeg føler at jeg ikke kan snakke med, og da blir det gjerne de med utdannelse som er aktuelle. Jeg må føle noe felles med en mann, men ikke lommeboken hans eller familiebakgrunn.

Ja, jeg er redd for at det ender med at han dumper meg fordi vi ikke har nok å snakke om. Selv om jeg tror det i såfall må komme som en følge av kommentarer fra venner eller familie, for sånn som det er nå har vi mer enn nok å snakke om. Men da riktignok uten å bevege oss inn på politikk og internasjonal økonomi. Hva er sjansen for at det blir et savn for han å ha noen som utfordrer han på slike områder? Jeg er flink til å diskutere eller stille spørsmål ut fra det lille jeg vet, og synes det er veldig givende å lytte til han og lære, men hvor stor betydning vil det ha for et langt liv sammen, at jeg ikke har den samme faglige ballasten som han og dermed ikke kan lære han noe som er interessant for han, i retur?

Selv har jeg aldri endt opp med å velge eller vrake ut fra utdannelsesnivå, fordi jeg hittil ikke har sett på det som en faktor i hva som gjør mennesker interessante å prate med.

[Gjest kickstart_smoothie]

Nei. Men jeg har vært sammen med en fyr der foreldrene mente jeg var for selvstendig...

Den fikk jeg også da jeg var ung og ambisiøs ;-)

[Gjest kickstart_smoothie]

Jeg ble dumpet etter 14 dager av en jeg var 19 år fordi jeg kom fra feil side av byen og faren hans var overlege på Radiumshospitalet og jeg var overhode ikke bra nok.

Sjarmerende type ;-)

[laguna1]

Ha ha, synes jeg hører dem, ja :-) Vi har også noen sånne i slekta.

Liker også å tro at jeg hadde gitt en lang en i om fyren ikke hadde funnet meg bra nok, men denne gangen er jeg redd for å satse og risikere at han finner ut at vi ikke har nok til felles..hvis sjansen er stor for det.

Jeg tror egentlig det er verre, både for selvfølelse og forhold, om en slags følelse av underlegenhet, intelektuellt, statusmessig eller med hva som helst egentlig, får lov til å bite seg fast!

Det er jo litt kjedelig med en person som nedvurderer seg selv og/eller går i stadig frykt for å bli nedvurdert (enten frykten er berretiget eller ei)

Ikke gjør det mot deg selv.

Snakk med fyren din og si at akkurat nå sliter du litt med at dere kommer fra forskjellige miljøer og har forskjellige kunnskaper, og det får deg til å bli usikker, både på han, forhold og på egen verd i den sammenhengen. Reagerer han som folk, dvs tar bekymringene dine på alvor, selv om han liker deg absolutt like godt uansett hva du kan og ikke kan, og uansett hva venner & foreldre måtte mene, så heng på! Du kan jo til og med lære mye spennende underveis, om han er en kunnskapsrik fyr! (Og jeg er helt sikker på at du har MYE å lære ham også, og mye spennende å komme med, når du slutter å være under skoen på grunn av akademikerfrykt! )

Reagerer han derimot som at han ER bedre, kulere og smartere enn deg, og som om at du har gjort et scoop og ikke han, da anbefaler jeg deg på det sterkeste å stikke.

Uansett, masse lykke til!

[morsan]

''Har du noen gang blitt dumpet

av en ambisiøs, høyt utdannet person, på grunn av nettopp manglende utdannelse, eller manglende kunnskap? ''

Nei

''Eller følt at du har kommet til kort blant hans venner og familie, fordi du ikke er særlig oppdatert om verdensøkonomien og andre viktige saker?''

Nei, ikke på generelt plan. Men det er selvsagt helt naturlig at man ikke vet alt om allting, men jeg vil likevel ikke si at jeg av den grunn har følt at jeg har "kommet til kort".

[Gjest segunda]

Ja, jeg er redd for at det ender med at han dumper meg fordi vi ikke har nok å snakke om. Selv om jeg tror det i såfall må komme som en følge av kommentarer fra venner eller familie, for sånn som det er nå har vi mer enn nok å snakke om. Men da riktignok uten å bevege oss inn på politikk og internasjonal økonomi. Hva er sjansen for at det blir et savn for han å ha noen som utfordrer han på slike områder? Jeg er flink til å diskutere eller stille spørsmål ut fra det lille jeg vet, og synes det er veldig givende å lytte til han og lære, men hvor stor betydning vil det ha for et langt liv sammen, at jeg ikke har den samme faglige ballasten som han og dermed ikke kan lære han noe som er interessant for han, i retur?

Selv har jeg aldri endt opp med å velge eller vrake ut fra utdannelsesnivå, fordi jeg hittil ikke har sett på det som en faktor i hva som gjør mennesker interessante å prate med.

Sjansene for at han dumper deg fordi du ikke kan noe om internasjonal politikk og økonomi er nærmest null, og ikke noe du skal tenke på. Du skal heller tenke på om du vil satse på han og om han kan snakke med deg om dine interesser. Hvilken interesser har dere felles osv. Av en eller annen grunn så valgte han deg og han velger ikke en dame pga. internasjonal politikk alene.

Stol på deg selv, hev hodet og jobb med selvtilliten din. Ikke føle deg mindreverdig og ikke underkast deg han. Da blir dere likeverdige uavhengig av utdannelsesbakgrunn.

[Gjest kickstart_smoothie]

Jeg tror egentlig det er verre, både for selvfølelse og forhold, om en slags følelse av underlegenhet, intelektuellt, statusmessig eller med hva som helst egentlig, får lov til å bite seg fast!

Det er jo litt kjedelig med en person som nedvurderer seg selv og/eller går i stadig frykt for å bli nedvurdert (enten frykten er berretiget eller ei)

Ikke gjør det mot deg selv.

Snakk med fyren din og si at akkurat nå sliter du litt med at dere kommer fra forskjellige miljøer og har forskjellige kunnskaper, og det får deg til å bli usikker, både på han, forhold og på egen verd i den sammenhengen. Reagerer han som folk, dvs tar bekymringene dine på alvor, selv om han liker deg absolutt like godt uansett hva du kan og ikke kan, og uansett hva venner & foreldre måtte mene, så heng på! Du kan jo til og med lære mye spennende underveis, om han er en kunnskapsrik fyr! (Og jeg er helt sikker på at du har MYE å lære ham også, og mye spennende å komme med, når du slutter å være under skoen på grunn av akademikerfrykt! )

Reagerer han derimot som at han ER bedre, kulere og smartere enn deg, og som om at du har gjort et scoop og ikke han, da anbefaler jeg deg på det sterkeste å stikke.

Uansett, masse lykke til!

Tusen takk for kjempefint og nyttig svar :-) Der traff du godt...

Jeg skal snakke med han om det.... Håper bare ikke det gjør meg mindre attraktiv i hans øyne, da :-)

[Gjest kickstart_smoothie]

Sjansene for at han dumper deg fordi du ikke kan noe om internasjonal politikk og økonomi er nærmest null, og ikke noe du skal tenke på. Du skal heller tenke på om du vil satse på han og om han kan snakke med deg om dine interesser. Hvilken interesser har dere felles osv. Av en eller annen grunn så valgte han deg og han velger ikke en dame pga. internasjonal politikk alene.

Stol på deg selv, hev hodet og jobb med selvtilliten din. Ikke føle deg mindreverdig og ikke underkast deg han. Da blir dere likeverdige uavhengig av utdannelsesbakgrunn.

Godt råd, takk :-) Så får jeg håpe den likeverdigheten og interessen han har for meg vedvarer også når jeg sliter med å få meg interessante jobber mens han farter rundt i et internasjonalt miljø og kan velge og vrake i både jobber og annet :-)

[Dorthe]

Sjarmerende type ;-)

Jeg er nok ganske glad jeg ikke har han i livet mitt nå, det gikk ikke så bra med ham ;o)